onsdag 3. januar 2018

Lesemåned desember 2017

Årets siste lesemåned. Seks leste, nesten alle med form for tilknytning til teater og/eller kulturmenn, samt et biografisk element. Fire menn, en roman, ett drama, fire på norsk og to på engelsk.
.

Dessuten - en ny lesekrok! Pianoen flyttet opp til søster, som har nytt hus, bedre plass og færre naboer å plage, og lenestolen som sto i en krok på soverommet fikk flytte ut i stuen sammen med et gammel tv-bord. Mange lesetimer har blitt tilbragt her allerede...


Nick Payne - Incognito
Skuespill, jeg så en oppsetning av det på Det Norske Teatret i fjor høst. Om hjerner generelt og Albert Einsteins hjerne (rent fysisk - patologen som obduserte Einstein tok med seg hjernen hans) spesielt. Mange korte scener som langsomt viser seg å få en sammenheng. Interessant nok var det faktisk hakket enklere å holde styr på alle personene på scenen enn i teksten, til tross for at de bare var fire skuespillere som spilte mange personer samtidig. (egen bokhylle)

Colum McCann - Danseren
En roman løst basert på livet til ballettdanseren Rudolf Nurejev. Historien fortelles med mange stemmer - noen i første person, noen i tredje, noen gjengangere og noen som bare dukker opp en gang - det krever litt konsentrasjon å henge med, men den er vel verdt innsatsen. Nå som jeg er ferdig har jeg selvfølgelig googlet både Nurejev og flere av de andre personene som nevnes i boka for å finne ut litt mer og hva som er (relativt) sant og ikke, jeg visste ikke så mye om ham fra før av. (egen bokhylle)

Colum McCann og besøkende hund.


Anwyn Molye - Her Ladyship's girl
Selvbiografisk om et liv som tjenestepike, forfatteren startet som scullery maid i et herskapshus i London som 16-åring i 1934. Strengt tatt er det en litt misvisende tittel - Moyle jobber vel så mye som kjøkkenhjelp og barpike som hun gjør som lady's maid, men jeg skal ikke pirke, det er uansett underholdende lesning. Fra en fattigslig oppvekst i en liten gruvelandsby i Wales til overklasse-Londons husholdninger av ymse slag (sett fra downstairs) på 30-tallet og East End-puber og bomber under krigen - her ligger det mye historie og samfunnsutvikling og vaker mellom linjene. Og du vet jo at det ikke er en romantisk kjærlighetshistorie som venter når hun allerede i kapittel to, i forbindelse med en lokal legende (forfatterens forkjærlighet for litteratur og folklore gjennomsyrer boken) om en kvinne som døde av ulykkelig kjærlighet kommenterer When I was a young girl, I couldn't understand why any woman would want to pine herself to death over a man - and when I grew up and got married myself, I couldn't understand why every woman didn't want to kill her husband. Ingen sentimentalitet her...  Boka ble skrevet da forfatteren var over 90 - hun avslutter epilogen med at hun alltid har elsket bøker - And now I've written one of my own. I hope you like it. Det er aldri for sent... (egen bokhylle - kjøpt på ferie i Edinburgh)


Madeleine Bingham - Earls and girls : Dramas in high society
Om forhold mellom teaterjenter og adelige menn i England på slutten av 1800-tallet. Sladder blir som kjent kulturhistorie og får en mer intellektuell aura når den blir gammel nok... Med tanke på høstens rojale forlovelsesnyheter flirte jeg jo litt da jeg kom over denne setningen på første side (boka er fra 1980): Today it is difficult to imagine a time when an actresswould throw her career to the winds for the sake of marrying a title. Vel, altså... Et morsomt tidsbilde, men voldsomt spennende ble det aldri, til tross for rettsaker og skandaler er det bare gammelt sositetssladder. En del av de omtalte (både av teaterdamene og nobiliteten) er nok relativt kjente navn i England, det gjør det sikkert mer interessant. Fin britisk snert i formuleringene. (egen bokhylle - bruktkupp fra sommerferien)

Toralv Maurstad - For et liv
Det skal Toralv Maurstad ha, memoarene hans er den relativt saftige varianten. Her skjønnmales ingen i utide, heller ikke han selv. Damehistorier, krangler og konflikter, oppturer og nedturer. Fullstendig etter innfallsmetoden, kronologi og tidsangivelser er visst oppskrytt. Sammenhenger og de store linjer og sånt er heller ikke så viktig, men underholdende er det absolutt. Han har sikkert ikke vært så enkel å ha med å gjøre alltid, men han har selvinnsikt nok til å være klar over det av og til:. Kunstens vei er strødd med torner, sies det, og jeg har nok vært med på å strø. Mange morsomme historier, jeg sitter og ler høyt for meg selv. (lånt på biblioteket, etter å ha hørt Maurstad fortelle om livet sitt på Det Norske tidligere i høst)

Francis Bull - Tradisjoner og minner
Ny kulturmann-memoar - skjønt, det er vel mer en "mennesker jeg (eller faren min) har møtt, ispedd et utvalg familiehistorie"-bok. Jeg faller litt av i de lange utgreiingene om kjennskap, slektskap og familieforhold, men det er mange morsomme anekdoter. Både Bjørnson og Ibsen har fått egne kapitler, Bulls far var huslege for begge og dette med taushetsplikt og konfidensialitet sto visst ikke like sterkt i legeetikken da som det gjør nå (i tillegg til at begrepene huslege og omgangsvenn nok gikk litt i hverandre. Uansett er jeg litt usikker på om jeg egentlig trengte å få vite om Bjørnsons hemoroider...). I det hele tatt understreker boka igjen mitt inntrykk av at alle kjente hverandre (hvertfall i visse samfunnslag) i Kristiania rundt forrige århundreskifte. Mange av personene som omtales er ukjente for meg (eventuelt bare kjent som gatenavn eller hus på Blindern), men da boka kom ut i 1945 var de sikkert velkjente for mange. Bull skrev boka mens han satt fengslet under krigen og trengte noe å fordrive tiden med - det er sjelden jeg blir så andektig av å lese et forord... (egen bokhylle, nyarvet)

Forord med historisk sus.


Grønne bøker om Russland lå under juletreet i år: Grensen av Erika Fatland og Simon Sebag Montefiores murstein om tsarene. Samt litt engelsk kostymedrama-te... 

Ingen kommentarer: