mandag 4. desember 2017

Lesemåned november 2017

Fire leste bøker i november er ikke akkurat imponerende (selv om det skal sies at jeg leste de siste sidene i en 400-siders bok 1. desember, den burde egentlig stått på novemberlisten...). Tror jeg leser litt for mange bøker på en gang og kommer meg ikke helt i mål med noen. Tre norske og en svensk, tre romaner og en sakprosa, tre menn og en kvinne.

Toni Morrison - Sangen om Salomon
Endelig fikk jeg lest boken jeg liker å understreke at var en gave fra forfatteren. Om Mjælkemanns oppvekst som priviligert afroamerikaner på 50-tallet, hans leting etter røtter, opphav og familiehemmeligheter, og om segregering og rasebevissthet. Fengende, interessant og uforutsigbart, og hederlig omtale til oversetteren, som har jobbet hardt for å få på plass en noenlunde troverdig sosiolekt. Å lese om USAs rasepolitiske historie er litt som å lese om holocaust - jeg tror jeg har lest nok til å vite hvor grusomt det var, men jeg blir stadig sjokkert likevel. (egen bokhylle)

Eddie Persson - Opera : död, dårar och doktorer
En over middels operainteressert lege som skriver om sykdom og død i kjente operaer. Første kapittel inneholder bl.a. tabeller med oversikt over dødsårsaker, hvem som dør og hvem som forårsaker andres død, fordelt på stemmer. Det er en risikosport å være sopran... Kjente og mindre kjente operagestalter får sin fysiske og mentale helbred (eller mangel på...) analysert og diagnostisert, operaleger gås nærmere etter i sømmene og innflytelsen ekte leger og medisinfagets historiske utvikling har hatt på operalitteraturen redegjøres for. En underholdende og opplysende bok - veldig subjektiv, med mer enn en anelse sarkasmer spredt utover (jeg er alltid tilhenger av sarkasmer). Det blir litt mye leger og medisinsk historie for meg innimellom - jeg er mer interessert i opera-delen. (Egen bokhylle)


Med Carmen og resten av operahistorien i Slottsparken (men ikke i november - tror leseutesesongen må anses som over nå...)

Jan Guillou - 1968
Ingen bokhøst uten et nytt bind i Brobygger-serien til Jan Guillou. Jeg hatt fått familietreet jeg etterlyste i forrige bok, det takker jeg for... Slekten går videre, nå i det opprørske 1968 og prinsipper og pragmatisme er ikke alltid like lett å forene. Særlig ikke når man gjerne vil være progressiv, men er belemret med overklasseoppdragelse og gode manérer og vinkunnskaper og sånne ting. Stort sett ganske underholdende - en av de bedre bøkene i serien, egentlig. I tillegg til det evige dameproblemet (han har fortsatt ikke lært seg å skrive om kvinner og/eller følelsesliv.) irriterer jeg meg litt over småting som at boka er skrevet i tredjeperson entall, men innimellom dukker det opp vi-setninger. Det er stort sett åpenbart hvem "vi" er, men det er jo feil... Lurer på om det kan ligge litt oversettelsesproblemer her, svenskene har jo tidvis en litt annen pronomenbruk enn vi har på norsk. Dessuten stusser jeg på enkelte anakronismer, som når det snakkes om utskrifter. Og det var vel ikke så vanlig at privatpersoner hadde oppvaskmaskin (særlig ikke på hytta) at det må kommenteres og forklares med politiske prinsipper...? (lånt på biblioteket)


På hotellseminar med Guillou og medbrakt teutstyr.

Villy Solheim - Alle dine brenninger
Om generasjonskonflikter og fiske, predikanter, bedehus, gudstro og opprør i et lite fiskevær nordpå, fra slutten av 40-tallet og framover. Språket er så godt at den nesten overvinner all min motstand mot altfor radikalt bokmål, og replikkene smeller på kav nordlandsk. Underholdningsromanene kunne lære mye her om antydningens kunst - her fortelles egentlig bare utvalgte deler av begynnelsen og slutten på historien. Resten får leseren bare hint om og må fylle ut resten selv, uten at det føles som en ufullstendig bok på noen måte. Det florerer med usjarmerende mannfolk - #metoo forteller ikke akkurat noe nytt... (lånt på biblioteket - den kom i 2009 og vår eksemplar har nok vært uberørt av menneskehender siden...)



Årstidsrelevant lesing av mer praktisk art...

Ingen kommentarer: