onsdag 18. mai 2016

Lesemåned april 2016

Jeg er åpenbart periodeleser i år... 10 bøker i mars og bare tre i april, mens mai så langt ser lovende ut. Kan ikke engang skryte på meg å ha lest variert i april - alle var norske romaner. En klassiker og en krimbok, to kvinner og en mann, to nye og en gammel.

Knut Hamsun - Mysterier
I kategorien lesestoff påvirket av teaterbesøkMysterier er nok min favoritt av de Hamsun-bøkene jeg har lest. Nagel, aka mannen i den gule dressen er usympatisk og manipulerende, men en veldig interessant karakter det er vanskelig å få helt taket på. Lange indre monologer og ytre skildringer, det krever litt konsentrasjon å henge med på hvorvidt ting faktisk skjer eller bare er tankespinn i Nagels hode, hva som er sannhet og hva som er løgn og ikke minst hvem Nagel egentlig er. Om mysteriet Nagel får noen løsning? Ikke egentlig... (lånt på biblioteket)

Liv Køltzow - Melding til alle reisende
Morgenbladets anmelder Bernhard Ellefsen snakker begeistret om denne på bokgildet og trakk paralleller til Vigdis Hjorths Hjulskift. Jeg likte Hjulskift, jeg liker konseptet kulturdame møter harrymann (som kulturdame har jeg jo godt av å få pirket litt i egne fordommer av og til. Den litterære karakterer jeg identifiserer meg mest med er Desiré i Grabben i graven brevid, som har et liknende utgangspunkt.), ergo måtte jeg lese denne også. Helt grei bok, men jeg blir aldri så veldig engasjert i den aldrende forfatteren og hennes håndverker fra Toten - jeg deler nok ikke Ellefsens store begeistring. Fniser litt over en bisetning hvor bokas mannlige hovedperson kjører trailer og skal levere en traktor til skolen hvor jeg jobber - vi har tross alt arbeidsmaskin-linje og mek, så traktorer har vi en del av. Lærerne ville sikkert satt pris på en til... (lånt på biblioteket)

Kjell Ola Dahl - Kureren
Tro det eller ei - en krim som styrer unna både krimheltklisjéene (det er ingen helt der, hverken politi, privatdetektiv eller journalist), organisert internasjonal kriminalitet og unødvendig blod, gørr og vold. I stedet nøstes det opp i ting som skjedde i Oslo og Stockholm i 1942 og 1967, med et par små avstikkere til 2015. Det er et drap der som blir oppklart, men med et litt annet omslag og baksidetekst kunne den fint passert som vanlig roman. Krigen er selvfølgelig et framtredende stikkord. Det mest typiske krimtrekket den har er hvordan alle involverte tilfeldigvis har så mange gode forbindelser som kan finne ut av og ordne det meste, og hvordan ting kommer for en dag på de mest passende tidspunkt - helt tilfeldig... Språket irriterer meg til tider- det er funksjonelt og konsist med veldig korte setninger. Jeg får lyst til å bytte punktum med komma og sette inn tekstbindingsord - min vgs-norsklærers store kampsak. At jeg leste den så tett på Johan Harstad fantastiske formuleringer og sidelange setninger hjalp sikkert ikke... Derimot elsker jeg de detaljerte og historiske Oslo-skildringene. (lånt på biblioteket)

Ingen kommentarer: