tirsdag 22. oktober 2013

Helena Thorfinn - Innan floden tar oss


Sofia og Janne flytter med sine to små barn til Dhaka, Bangladesh, hvor Sofia skal jobbe som bistandssjef ved den svenske ambassaden. En stor karrieremulighet for henne, men også en mulighet for dem til å jobbe med et forhold i krise.

Søstrene Mukhta, Nazrin og Mina bor i et fattig område på landsbygda. Når Mukhta blir brent til døde av en svigermor som ikke er fornøyd med medgiften, innser Nazrin og Mina at for å ikke lide samme skjebne må de rømme før de også blir giftet bort.

Dette er en veldig bredt anlagt roman med mange personer og mange konflikter og problemområder. I tillegg til alle problemene for Bangladesh generelt og Nazrin og Mina spesielt - stadige oversvømmelser, fattigdom, kvinnesyn, ekstremisme, medgift-problematikken - og utfordringene Sofia og de andre bistandsarbeiderne sliter med - økonomi, korrupsjon, samarbeid med lokalbefolkningen og forskjellige organisasjoner med motsridende interesser - bugner det av kompliserte og konfliktfylte relasjoner både på den personlige og det profesjonelle planet. Jeg blir rett og slett litt matt til slutt - kan ikke i det minste noen ha et noenlunde positivt og ukomplisert forhold? Deler av boka sliter jeg meg gjennom mens jeg føler at jeg drukner i tilsynelatende uviktige konflikter.

Stikkordet er "tilsynelatende" -alt faller imponerende og elegant på plass mot slutten. Jeg hadde likevel ønsket meg en litt mindre konfliktfylt historie - den bærer litt preg av at forfatteren har veldig mye på hjertet og ikke helt klarer å prioritere. Selv om verden er så komplisert og problemfylt (og sannsynligvis enda verre) blir det litt mye for én bok.

Helena Thorfinn har selv jobbet ved den svenske ambassaden i Dhaka og har åpenbart god kjennskap til det hun skriver om (selv om jeg for hennes del håper at arbeidsmiljøet der er litt mindre konfliktfylt i virkeligheten). Skildringene av forholdene i Bangladesh er gripende, og innføringene i bistandsarbeid og diplomati er interessante, om enn litt desillusjonerende til tider. Hun klarer også å kombinere god fagkunnskap med god litterær skriving, en gripende historie og troverdige karakterer. Som nevnt litt deprimerende til tider, men det finnes heldigvis glimt av håp også - for romanens karakterer og for verden forøvrig.

Ingen kommentarer: