fredag 2. september 2011

Yrkesbeskrivelse -eller -krav...

Det er ikke til å komme utenom at bibliotekar er en yrkestittel det er knyttet enkelte fordommer og stereotyper til -eller som en venninne sa da jeg i 3. gym annonserte mine studieplaner: "Du vet det, Hilde -bibliotekarer er litt rare...". Vetle Lid Larssen var innom en god del av dem i sin petit Final fantasy i A-magasinet i desember i fjor (dessverre ikke tilgjengelig på nett med mindre man har tilgang til atekst) og jeg siterer i fleng:

-Bibliotekarer har én oppgave: holde kjeft og se interessante ut

-bibliotekarer er intelligente, klartskuende, beleste på en diskret måte, vennlige og underbetalte.

-Bibliotekarer skal være idealister, de siste dagers hellige, ubestikkelige og klippestø som fjell, upåvirket av Gelius-syndromet, uten spisse albuer og drøm om å delta i "Skal vi danse".

-Bibliotekarer skal være overbevist om én ting, like til de ligger i sine enkle furutres­kister, at ikke noe, ikke engang "Super Mario 2313" kommer opp mot en litterær tekst, sakprosa eller skjønn, så lenge det er et snev av talent hos opphavsmannen, litt mot -- og en bibliotekar i nærheten med ulljumper og hjerne.

Ikke overraskende vakte innlegget (og da ikke bare det jeg har sitert her) en del debatt i bibliotek-kretser. Noen ble sinte og provoserte, noen ble fornærmet, noen mente at han hadde et (om enn ikke helt velformulert) poeng, men atter andre (les: meg) lo så de holdt på å falle av sin ergonomisk korrekte men å så ubehagelige kontorstol og hang det sporenstreks over pulten for å være sikret en god latter på dårlige dager.

Grunnen til at jeg kom på dette igjen i dag, var en mail som dumpet ned i innboksen, med utdrag fra en gammel lærebok:

”Referansebibliotekarens ytre fremtreden.



For å begynne med det utvendige: Hun skal ha et noenlunde utseende, men viktigere er det at hun er, skal vi si inntagende, har sjarme, er søt, pen, hyggelig, elskværdig, høflig, dannet og gjerne med et dash i cocktailen av det ubestemmelige som kalles ”it”. Tilsvarende for ”han”.Er dette så viktig? Det er ikke bare viktig, det er en forutsetning” (s.43).

Anker, Øyvind (1968). Referansetjenesten. Oslo: Statens bibliotekskole.

Om jeg er alt dette? Selvfølgelig...

(Dog uten ulljumper -så kaldt er det tross alt ikke. Ennå...)

Ingen kommentarer: