mandag 12. september 2011

Whatever, liksom

En del bøker jeg leser, synes jeg det er vanskelig å skrive så mye om i ettertid. De var ikke spesielt bra, de bar ikke spesielt dårlige, de gjorde ikke inntrykk på hverken den ene eller andre måten. Det var en bok, jeg leste den, nå er jeg ferdig.

Jane Smileys At Paradise Gate var en sånn bok. En gammel mann ligger for døden; han kone, tre døtre og et barnebarn sitter i stua og/eller på kjøkkenet og minnes og snakker om livet som var, er og ble, det gode og det dårlige. Ikke akkurat nyskapende utgangspunkt, og ikke originalt og engasjerende innhold. Samtidig er det jo ikke dårlig skrevet, det blir bare litt... vanilje.

2 kommentarer:

det lange hvite huset sa...

Og hva er galt med vanilje, liksom?

Hehe, hvor er uttrykket fra, egentlig? Jeg klarer ikke å komme på det.

HildeSol sa...

Vanilje er jo litt kjedelig -vanlijeis er jo i praksis is uten smak, mest en unskyldning for syltetøy eller sjokoladesaus...

Aner ikke hvor uttrykket kommer fra eller om man egentlig bruker det på norsk -Urban Dictionary hadde ikke så mye nyttig å komme med.