tirsdag 7. juni 2011

Lys i tunnelen

Det har gått trått med lesingen i år. Ikke på grunn av mangel på fristelser, men det har bare ikke... fristet. Bøker har blitt påbegynt og plitskyldigst vært med på togturer og reiser, men stort sett har de ligget urørt på bordet og samlet støv og dårlig samvittighet. For en uke siden fant jeg diagnosen på Litterær puls -jeg lider av MLD -midlertidig lesedepresjon. Men redningen er nær, visshet om hva som er i veien og at vi er flere som har det sånn, hjelper alltid.

Forrige helg tok jeg grep og hentet en gammel favoritt ned fra hylla. Anne Karin Elstads Innhaugsfolket -fire bøker i ett hendig (?) bind på rundt 800 sider. Lesekos som ikke krever så mye hjerneaktivitet (den har jo blitt lest noen ganger før...), og i løpet av helga var hele boka fortært nok en gang. Lesegleden begynte så smått å våkne igjen...

Så ble Mitt liv med Saddam (Parisoula Lampso) med hjem fra jobb og fullført på noen dager, og denne helgen slukte jeg Jo Nesbøs Panserhjerte på under et døgn, for å ha alle detaljene klart i minne før den nye boka hans kommer på torsdag.

Jeg er definitivt på bedringens vei, et par bøker til og fullstendig friskmelding burde være innen rekkevidde...

1 kommentar:

Beatelill sa...

Hehe, ja god bedring! Ingenting bedre enn at du har funnet kuren og er på bedringens vei :) Når jeg har det slik så bruker det å hjelpe meg å lese tynne bøker som i tillegg er lettlest, eller spennende page-turnere. Da Vinci-koden hjalp meg ut av min langvarige lesedepresjon.