mandag 24. januar 2011

David Levithan - Love is the higher law

Claire, Peter og Jasper er tenåringer i New York når flyene treffer World Trade Center, og hverken verden, dem selv eller forholdet mellom dem blir noen gang helt den samme igjen. Synsvinkelen og fortellerstemmen skifter mellom de tre mens tårnene faller og i dagene, ukene og månedene etterpå.

Jeg var litt redd for at dette skulle være en veldig patriotisk, flaggviftende, tåredryppende, amerikansk bok, om dere skjønner. Det er den på ingen måte, hovedpersonene er altfor reflekterte til det. Derimot er det gripende, troverdig og overbevisende om hvordan det kan ha vært å stå midt oppe i det. Enkelte scener er så vare og så flott skrevet at jeg måtte blunke ganske intenst for å ikke gråte på toget, men uten at det tipper over i sentimentalitet. Levithan har også et godt språk -noen formuleringer er så lekre at jeg måtte lese dem et par ganger ekstra (og prise meg lykelig over at jeg ikke trenger å oversette dem):

I think about the posters, how they went in a matter of days from posters of the missing to posters of the missed.

Love is the higher law er en ungdomsbok, og til å begynne med lurte jeg litt på om den egentlig ville appelere til målgruppem, rett og slett fordi de som er tenåringer i dag, knapt husker 11. september (hvor mange følte seg veldig gamle nå..?). Men så kom jeg på den gangen jeg som 13-åring fant William Bells Forbudt by, som handler om student-massakren på Den Himmelske Freds Plass i 1989. Jeg husket ikke hendelsen (jeg var 9 da det skjedde), men jeg gråt og var sint og engasjert og gikk på biblioteket for å finne ut mer (jada, jeg var et lite nerdebarn) -kort sagt, kjennskap til historien var ikke nødvendig for å få utbytte av boken. Dessuten, selv om de ikke husker det selv, går det vel knapt an å ha nådd tenårene uten å ha hørt om hva som skjedde den dagen. Bare i dag tidlig ble det i to saker på morgennyhetene referert til "Da tårnene falt".

Denne boken har også det jeg tror er den mest naturlige skildringen av homofili jeg har sett i en ungdomsbok. Det har vært en del homofilie hovedpersoner de siste årene, men veldig ofte er det da et hovedpoeng i boken, noe som må diskuteres og problematiseres. Her er det ikke noe som fremheves, det er like selvfølgelig at Peter og Jasper er homofile som at Claire er heterofil -og det er jo sånn det bør være.

I det hele tatt -mange grunner til å lese denne. Den er nokså tynn og lettlest, og overkommelig også fr de som ikke er så vente til å lese engelsk. Det spørs om jeg ikke bør finne en anledning til å introdusere engelsklærerne for denne...

Ingen kommentarer: