fredag 12. november 2010

Et lydbokspørsmål

Jeg sitter her med lydbokutgaven av Erlend Loes Muleum. For de som ikke kjenner til boka, er den skrevet i dagboksform, og jeg-personen er en tenåringsjente. Det er Loe selv som leser, og det første som slår meg er at det må da være veldig distraherende og forstyrrende? Jeg liker generalt ikke lydbøker (rent personlig, altså, prinsipielt synes jeg det er strålende), blant annet fordi jeg så lett henger meg opp i og blir irritert av oppleserens tonefall, uttale osv (i tillegg til at jeg leser så mye raskere selv og derfor blir veldig utålmodig veldig fort) -det kommer rett og slett i veien for bokopplevelsen. Å høre en mann lese en jentefortellerstemme hadde drevet meg til vanvidd nokså umiddelbart, og jeg ville slitt med å se for meg hovedpersonen som noe annet enn mannlig. Men det er kanskje bare jeg som er rar?

3 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg skjønner problemet - særlig med Loe! Har prøvd å høre en bok han leste selv en gang, jeg var ikke kommet i gang med andre kapittel en gang før jeg gav opp...

Kasiopeiia sa...

Jeg skjønner problemet - særlig med Loe! Har prøvd å høre en bok han leste selv en gang, jeg var ikke kommet i gang med andre kapittel en gang før jeg gav opp...

Sulvis sa...

Lydboken jeg hører på nå (eller begynte høre på, rettere sagt, er ikke kommet lenger enn til CD 2) er Doppler av samme forfatter, og der leser Loe selv. Det passer perfekt - det er virkelig ikke derfor jeg har kommet så kort i lydboken. Men, at en mann skal lese en bok der jeg-personen er en jente? Feilfeilfeil! Det bør være et visst samsvar mellom oppleser og hovedperson (all den tid det er skrevet i førsteperson). Mannen som elsket Yngve, f.eks. Lest av Rolf Kristian Larsen som også spiller i filmen. Perfekt!