fredag 22. oktober 2010

Vaskeseddelen

Vaskeseddelen -for de uinvidde den nokså ulogiske betegnelsen på baksideteksten -er i mine øyne det viktigste på omslaget -ofte er det den som avgjør om boka blir kjøpt/lånt eller ikke. Den bør gi et visst innsikt i hva boka handler om, uten å avsløre for mye. På en bok jeg leste nylig, inntraff katastrofen som ble nevnt først i siste kapittel, og var heller ikke så betydningsfull som det hørtes ut som.

For meg er vaskeseddelen også et viktig arbeidsredskap. Er jeg heldig, kan det å lese vaskeseddelen på en ny bok være nok til at jeg kan kjenne den igjen ut fra andres beskrivelser (alle bibliotekarer kjenner jo til låneren som er ute etter en bok h*n hverken husker tittel eller forfatter på, men har en vag anelse om hva den handler om), formidle den i passende situasjoner og plassere den i en nyttig særemne-kategori (og jada, jeg vet at det ikke heter særemne lenger...).

Midt i bunken av kulturfondsbøker til katalogisering fant jeg Audun Mortensens  Roman (Ja, bokas tittel er Roman). Omslagsbildet av en hårete mann med badebukse og bok vekket ikke min interesse, ei heller vaskeseddel -før siste setning:

Øynene - la meg nå se. Høy fothvelving. Ingen tilstopninger i nese og svelg. Håret luftig, mørkebrunt, glansfullt. Har sine egne, pivate vitser, bytter for eksempel om på forbokstavene i navnene på sine lærere. Er litt drømmende. Kniser ganske ofte. behagelig stemme. Behandler bøkene sine aldeles nydelig.

At forholdet til bøker anses så viktig i beskrivelsen av en person, er jo særdeles lovende. Den ene setningen kan være nok til å overbevise meg om å lese den boka -litteratur om litteratur, enten det er sakprosa eller skjønnlitteratur står høyt i kurs.

(Den skuffende enden på historien er at jeg, under leting etter bildet, også fant forlagets omtale av boka og innså at jeg har hørt om boka før. Det er en slags formlek med Nabokovs Lolita, som jeg holder på å lese og neppe har noe ønske om å lese flere versjoner av. Hvilket forsåvidt bringer meg tilbake til føste avsnitt -jeg vil ha vaskesedler som sier litt om innholdet i boka og hvordan bok det er...)

2 kommentarer:

kristin sa...

Vaskesedler har vel egentlig betydd følgebrevet, "pressemeldingen", forlaget sender med en ny utgivelse. Mange baksidetekster kan likevel fungere som vaskesedler, fordi de gjør rede for hva boken handler om, men mange har jo bare utdrag eller sitater om boken.

Verste som finnes er jo baksidetekster som avslører for mye. "Hun kommer til å dø til slutt..."

Kasiopeiia sa...

Haha, nei den boken fristet jammen meg ikke. Men, når det kommer til vaskesedler generelt er det vanskelig. Noen velger jo å ikke skrive noe, jeg vil nok heller ikke si det er veien å gå. Men hva? Jeg vet ikke!