onsdag 2. desember 2009

Agota Kristof: Tvilling-trilogien

Jeg hadde en plan om å ha bloggjulekalender med et bok- og/eller filmtips (vurdering er ekanskje heller et bedre ord -det er jo ikke garantert at det er en anbefaling involvert) om dagen, men jeg kom visst aldri så langt i går. En god start, med andre ord... Men det er aldri for sent å begynne, så for å kompansere for gårsdagens mangel starter jeg med en hel trilogi...

Agota Kristof: Tvillingenes dagbok

Boka handler om to tvillinggutter i uspesifisert alder (sannsynlivis 10-11 år) som under krigen (hvilken krig er heller ikke spesifisert) blir plassert hos bestemor på landet. Bestemor er en hard gammel dame i en hard tilværelse, og for å takle sitt nye liv lærer guttene seg å takle sult, smerte, kulde og mishandling, og de utvikler sin helt egen moral, som innebærer at de hjelper den fattige nabojenta det ene øyeblikket og tar livet av et menneske det neste. Det er guttene som har fortellerstemmen i boka og de sier hele tiden "vi", de gjør alt sammen og er aldri fra hverandre, de er nærmest en person delt i to. Boka er full av grusomme og groteske episoder, men alt beskrives på samme nøkterne måte, enten det dreier seg om drap, voldtekt eller en utflukt til skomakeren. Først og fremst er den et fascinerende bilde på krig og moral, selv om guttene tidvis er brutale kan man på en måte skjønne hvorfor, særlig sett i forhold til alt rundt dem.


Agota Kristof: Beviset og Den tredje løgnen

Dette er altså oppfølgerne til "Tvillingenes dagbok". "Beviset" begynner der dagboken sluttet. Krigen er over, og tvillingene er spilttet. Vi følger den ene tvillingen i størstedelen av boka, i de første 7-8 årene etter krigen. Livet er fortsatt hardt, men litt mindre brutalt, selv om det også her er enkelte scener som gjør at man bråstopper. Språket er fortsatt enkelt og usentmentalt, den største språklige forskjellen er at alle har fått navn, det hadde ingen i første bok, og at tvillingen omtaker seg som "jeg", det skjedde aldri i første bok. Akkurat det gjør at jeg sitter og har vondt av ham fordi han er blitt alene, i første bok var de nærmest en person, og nå er de delt... I "Den tredje løgnen" dukker den andre tvillingen opp og forteller sin historie, og forvirringen kan begynne... Hans historie om barndom og oppvekst er nemlig fundamentalt forskjellig fra den vi har fått høre i de to andre bøkene. Etterhvert kommer også den første tvillingen til orde, og han forteller en tredje historie, som innimellom sammenfaller med den andre historien, men sjelden med den første. Hva er sannhet og hva er løgn, hva er fakta og hva er fiksjon? Boka gir ingen svar, det blir opp til leseren å avgjøre...

Jeg ble mer og mer forvirra jo lenger jeg kom ut i siste bok, og føler meg egentlig litt snytt over at det ikke kom noen "løsning". Det er godt skrevet, og en spennende lek med sannhet og fiksjon, men jeg vil jo vite hvordan det egentlig var... Ikke minst fordi den første boka var såpass gripende og er det som legger grunnlaget for hvordan jeg oppfatter personer og hendelser i de to neste, da blir det nesten som en fornærmelse at det plutselig antydes at historien egentlig var en helt annen. Definitivt verdt å lese, men to dager etter at jeg er ferdig, føler jeg meg fortsatt som et spørsmålstegn og lurer på hva som egentlig skjedde...

Ingen kommentarer: