lørdag 5. desember 2009

Arto Paasilinna: Harens år

Harens år åpner med at en journalist -Vatanen -og en fotograf kjører på en hareunge mens de er på oppdrag i de finske skoger. Vatanen går ut for å sjekke hvordan det gikk, og når han har spjelket harens brukne bakbein, virker det som den mest naturlige ting i verden å putte haren i lommen og vandre videre ut i skogen, uten et ord til farvel. Sammen med haren, som etterhvert hopper hengivent rundt bena hans, reiser han nordover i Finland og har de mest absurde oplevelser underveis. Han treffer en mann som har viet sitt liv til å bevise at president Kekkonen egentlig er erstattet med en dobbeltgjenger, hjelper til under en skogbrann, dumper borti en diplomatmiddag under militærøvelse og jager en bjørn langt inn i Sovjet, for å nevne noe.

Dette er en vanvittig absurd og veldig morsom bok -jeg satt og lo for meg mens jeg leste den (også på bussen -dere er herved advart). Den er full av merkelige personer, sauna, brennevin og endeløse skoger, og lever på mange måter opp til mange av fordommene mine om Finland, uten at jeg er helt sikker på om det er satire eller ikke. I siste kapittel -eller etterordet, som han har kalt det -kommer forfatteren til syne og gjør sitt beste for å overbevise om at historien faktisk er sann. Jeg tror ham ikke et øyeblikk, men det er egentlig ikke så nøye -dette er det festligste jeg har lest på lenge.

Ingen kommentarer: