onsdag 4. juni 2008

Litteratur møter jus -og jeg blir forvirret...

Jeg må ærlig innrømme at jeg sliter med å henge med i oppstyret rundt Bokhandleren i Kabul. Siste nytt nå er jo at bokhandlerens andre kone -på vegne av hele familien, antar jeg -saksøker Åsne Seierstad og Cappelen forlag for alt de har tjent på boka. Jeg vet ikke nok om hverken jus eller forholdene i Afghanistan (eller hvordan det oppleves å bli brettet ut på den måten i litteraturform, for den saks skyld) til å mene så mye om sakens kjerne, men som menigkvinne er det et par ting jeg stusser på. Det klages på at familien ikke er godt nok anonymisert -samtidig som det klages på at mange detaljer i fortellingen er feil. Jeg trodde at det å forandre sånne ting var et vanlig grep nettopp for å anonymisere? Dessuten har jeg helt fra denne saken startet for flere år siden, undet meg over dette fenomenet med å stå fram i pressen for å klage over at man har blitt for eksponert. Jeg var neppe den eneste som ikke visste noe som helst om den virkelige bokhandleren før han sto fram i media. Som sagt vet jeg ikke nok om forholdene i Afghanistan, det er godt mulig Kabul er såpass gjennomsiktig, boken så dårlig anonymisert og både boken og bokhandleres så kjente der at det har gjort livet farlig for dem. Men å stå fram i alle landsdekkende medier og si at "Jeg har blitt for kjent, dette er farlig for meg" virker unektelig litt rart. Det blir litt som kjendiser som lar seg intervjue i Se & Hør om hvor lei de er av oppmerksomhet...

Det mest interessante i denne foreløbige siste episoden er -selv for meg uten juridisk innsikt utover det jeg har lært av Harry Hole -kravet om at en rettsak i Norge angående en bok utgitt av et norsk forfatter på et norsk forlag, skal føres etter afghansk lov. I følge advokat Per Danielsen er dette blandt annet fordi afghansk lov, i motsetning til den norske, "gir grunnlag til å kreve hele bokas fortjeneste". Kort sagt, vi velger den loven som kan gi mest penger. Sikkert et godt juridisk prinsipp... Danielsen er i det hele tatt en festlig og sjarmnerende mann. I Klassekampen kommer han med følgende utsagn: "Et sted skriver hun [Seierstad] også at burkaen er et skittent plagg, at hun aldri klarer å få den rein. Men en burka kan jo vaskes den, på lik linje med alle andre kjoler, sier Danielsen." Jeg antar at Danielsen, som en konservativ mann med dress som arbeidsantrekk, neppe har særlig erfaring med hverken lange kjoler eller andre plagg som sleper i bakken. Som innehaver av korte bein og lange skjørt, kan jeg opplyse om at et plagg som sleper i bakken hele dagen -selv på asfalt -blir askillig mer skitne enn andre plagg og er ikke nødvendigvis enkle å få helt rene. Det får da være grenser for å tolke alt i verste mening...

Ingen kommentarer: