tag:blogger.com,1999:blog-16996737737503191502024-03-17T13:49:14.059+01:00Bøker, bibliotek og annet babbelHøyst subjektivt. Dårlig humor og ordspill vil forekomme.HildeSolhttp://www.blogger.com/profile/03440947434263313331noreply@blogger.comBlogger547125tag:blogger.com,1999:blog-1699673773750319150.post-4999148826298614792024-03-05T13:40:00.004+01:002024-03-05T14:06:36.442+01:00Lesemåned februar 2024<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">I løpet av februars 13 bøker avla jeg besøk i flere lukkede miljøer - et nonnekloster, DDR, etterretning og motstandskamp. Religon, psykologi, krig og sorg har stått på menyen, i ymse genre og former, og jeg har vært i Berlin og København, Finnmark og Frankrike, 1100-tall og regency-perioden, krigstid, fredstid og nåtid. Åtte skjønnlitterære, inkludert en diktsamling, og fem sakprosa; åtte kvinner, fem menn (som sto for fire bøker) og en artikkelsamling med forfattere av begge kjønn, og en svært språkmektig måned: Ni bokmål og en hver på både nynorsk, engelsk, dansk og svensk. </div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><b>Kjartan Fløgstad - Grense Jakobselv</b></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">Denne romanen (min første Fløgstad...) er en komplisert affære. Den har to jeg-fortellere - en tysk jurist med nazistbakgrunn og en norsk etterkrigsjurist - og historien spenner svært ukronologisk over 80 år, strekker seg fra Kirkenes til Madrid og har et utall karakterer med til dels minneverdige navn som Henny Onstad (fra Blommenholm...), Jan Mayen og August Glahn (og firmaet Alwing & Manders), samt intriger som forkuserer på både annen verdenskrig og den påfølgende kalde krigen, med særlig vekt på utviklingen i Tyskland og Stay behind-organisasjonen, og som (viser det seg når jeg googler) har hentet overraskende mye fra virkeligheten. Det blir i overkant komplisert innimellom, og slutten trekker ned, men det er en fascinerende historie. (lånt på biblioteket) </div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjVXM186p3R4Xu1kE90gQm28pBGb_4Prl2K0JEOsX5k1-5s6vWIikY5GOHgCIkjiH1v8yf6eySB-kXr1cWdj1bizsxt4MSpjNxUM1khMdQUSd9T57jAAaWP-eXCHSBZF0vkn9NlcQnquFmsSlCcT_iBAy8eiB4BbalXXDze_9_nBro2idJyrHGii_qZD0uu/s3000/IMG_20240201_122100_558.webp" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3000" data-original-width="2400" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjVXM186p3R4Xu1kE90gQm28pBGb_4Prl2K0JEOsX5k1-5s6vWIikY5GOHgCIkjiH1v8yf6eySB-kXr1cWdj1bizsxt4MSpjNxUM1khMdQUSd9T57jAAaWP-eXCHSBZF0vkn9NlcQnquFmsSlCcT_iBAy8eiB4BbalXXDze_9_nBro2idJyrHGii_qZD0uu/s320/IMG_20240201_122100_558.webp" width="256" /></a><br /><span style="font-size: x-small;">En vanlig vinterettermiddag i heimen - krig med Kjartan Fløgstad, litt psykologihistorie (se <a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2024/02/lesemaned-januar-2024.html?q=Rory">januar</a>) og en tur til Coney Island (reiserapport kommer i mars-oppsummeringen), samt te, pledd og puter,</span></div><p><b>Helge Waal - Nic Waal : Det urolige hjerte<br /></b>En biografi om barnepsykiater Nic Waal, skrevet av hennes sønn. Hun var et av de menneskene som rekker mer på ett liv enn de fleste andre ville gjort på tre - og hennes ble relativt kort, hun var bare 55 da hun døde. Hun var utdannet lege, som eneste kvinne i sitt kull, på 1920-tallet, frontet arbeiden med seksual- og prevensjonsopplysing for kvinner, fordypet seg i psykoanalyse og var sentral i framveksten av psykologifaget og i det kulturradikale miljøet (det overlappet en del...) i mellomkrigstiden, drev motstandsarbeid under krigen, var gift tre ganger, deriblant med forfatteren Sigurd Hoel, og satte store og varige spor etter seg i norsk psykiatri, ikke minst med Nic Waals Istitutt. For å nevne noe... Det er nærliggende å tenke at hun nok ble ansett som et brysomt kvinnemenneske ved en del anledninger - et sted står det at en akademisk kollega minnes henne med irritasjon - sånn er det å være foregangskvinne... Sønnen Helge er også psykiater og har dermed innsikt i morens liv både privat og faglig, han siterer brev og artikler og har snakket med mange av morens samtidige (boka er fra 1991), og klarer å gi et bilde både av fagmennesket og privatpersonen. (lånt på biblioteket)</p><p><b>Amanda Svensson - Själens telegraf<br /></b>I 1992 i Somerset opplever 13 år gamle Iris at hele hennes verden går i oppløsning, med dramatiske følger. I Glasgow seks år senere prøver hun å finne fotfeste som voksen, og blir litt tilfeldig med i et band med ambisjoner (ja, dette er en svensk bok hvor alt bortsett fra språket og forfatteren i praksis er britisk. Det burde ikke ha noe å si, men det føles litt merkelig innimellom). Jeg er litt delt her - på den ene siden er det absoutt en god bok med en kompleks og interessant historie, samtidig er det en historie hvor man ikke skal stille for mange spørsmål om logikk og sammenheng - jeg har en del hvorfor og hvordan jeg aldri får svar på. Dessuten føles nåtidsepilogen unødvendig. (lånt på biblioteket)</p><p><b>Anna-Eva Bergman - Erindringer fra mellomkrigstiden</b><br />En relativt selvforklarende tittel... Erindringene er skrevet og illustrert av billedkunstneren Anna-Eva Bergman (som jeg må tilstå at jeg aldri hadde hørt om) og omhandler kunststudier i Wien og Paris, rekonalesensopphold på Rivieraen og i Italia, samt ekteskap med en tysker, førkrigsdager i Berlin og på Menorca, spionanklager og flukt. Egentlig var det nok tidvis en både vanskelig og dramatisk tilværelse, men alt er skildret så tilsynelatende bekymringsløst og overfladisk at det føles mest som en underholdningsroman fra perioden - hvorfor skal jeg ta det alvorlig når hun ikke virker å gjøre det selv? En sjarmerende og lettglemt bagatell. (lånt på biblioteket)</p><p><b>Harald Schjeldrup; Kristian Schjeldrup - Religion og psykologi<br /></b>Brødrene Schjeldrups religionsanalyse (først utgitt i 1932, på tysk) må vel sies å være noe av det særere jeg har lest på psykologifronten. Den består av utdrag fra 11 psykoanalyser, brukt til å illustrere forfatternes (den ene en erfaren analytiker, den andre en teolog (som jeg tror også gikk i læreanayse en periode)) teorier om forskjellige religiøse opplevelsestyper. Jeg leste denne mest av nysgjerrig fordi det framgikk av biografien om Nic Hoel at hun er den som analyseres mest omfattende i boka (og hennes sønn var ikke nødvedigvis helt enig i konklusjonene..). Det må vel sies at den bærer litt preg av tiden og alderen (her er både penismisunnelse og ødipuskompleks), og ikke minst er det fra et moderne synspunkt påfallende at det, med unntak av Hoel, handler veldig om menn og det mannlig - barnet hos Freud er alltid mannlig, helt uten nyansering og forbehold. Mer historisk enn faglig interessant (og det var jo greit at den ikke var så lang...). (lånt på biblioteket)</p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiJopzdIudaIFwkZT_b1wSM0FGilIplC-i6kTcpIJ3uxzeHPbtwzqd2muIx2z09pSEnOyiA4zhQN8n9zKCEwJY44wa8bom6m3rfm92WulmJhfy2ABXsVBMp5g5ffeylamddXmYXE9xiDXpNiOLYEaIRiK_xogP9wkugCkeSWTdFPWYGglvCdOCTFenDh0Rs/s4000/20240212_191758.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="3000" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiJopzdIudaIFwkZT_b1wSM0FGilIplC-i6kTcpIJ3uxzeHPbtwzqd2muIx2z09pSEnOyiA4zhQN8n9zKCEwJY44wa8bom6m3rfm92WulmJhfy2ABXsVBMp5g5ffeylamddXmYXE9xiDXpNiOLYEaIRiK_xogP9wkugCkeSWTdFPWYGglvCdOCTFenDh0Rs/s320/20240212_191758.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Det er jo viktig å holde blodsukkeret oppe under lange leseøkter...</span></div><p><b>Kirsten Thorup - Mørket bak dig<br /></b>Dette er en fortsettelse av <i><a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2022/04/lesemaned-mars-2022.html?q=kirsten">Intild vanvid, indtil døden</a></i>. Året er 1943 og krigsenken Harriet, hvis mann falt på Østfronten, er tilbake i København og prøver å stable et hverdagsliv på beina sammen med sine to små barn. Samtidig skal hun finne balansen mellom venner på begge sider og sitt eget ståsted - kan man egentlig holde seg nøytral i en krig, særlig med hennes bakgrunn? Boka er skrevet i annenperson - fortellerstemmen forholder seg til Harriet som <i>du</i> - et grep som i andre bøker har irritert vettet av meg og fått meg til å avbryte lesingen, men her fungerer det overraskende godt. Jeg lærer en hel del om krigen i København, ikke minst om hvor lite jeg egentlig vet... (lånt på biblioteket)</p><p><b>Meri Valkama - Din, Margot<br /></b>Etter farens død finner Vilja en bunke gamle brev fra det som tydeligvis er en tidligere elskerinne - men hvem er hun, og hva skjedde egentlig? Din, Margot har unektelig et utgangspunkt som lukter av dameroman, men den er mer enn det. Ikke minst på grunn av settingen - mesteparten av historien foregår i Øst-Berlin på 80-tallet, hvor Viljas far er korrespondent for en finsk avis, med et positivt syn på regimet og kommunismen. Historien er interessant og fengende (jeg slukte 460 sier på et drøyt døgn) og mindre forutsigbar enn ventet, selv om det skurrer litt her og der og ting innimellom løser seg litt for lett. Min største innvending er at den (et annet dameromantrekk) blir litt for beskrivende og orddrik, her kan man ikke overlate til leseren å se for seg den minste detalj på egen hånd, samt en undring - når man leter etter en navngitt person i disse dager, er det ikke naturlig å starte med et google-søk...? (lånt på biblioteket)</p><p><b>Francoise Sagan - Bonjour, Tristesse</b><br />I avdelingen for hovedpersoner jeg mest av alt har lyst til å fiilleriste, kan jeg i dag presentere Cécile. 17 år, bortskjemt og selvoptatt (selv til å være 17...) og ubekymret, helt til hennes like lettlivede enkemann-far får seg en uvant voksen og fornuftig kjæreste. Cécile bestemmer seg for å ordne opp, uten tanke for følger eller andres følelser, og konsekvensene blir deretter. Boka er fra 1954, og Sagan var så vidt jeg husker knapt ute av tenårene selv da den kom. Det tatt i betraktning er den imponerende godt skrevet og fortellerstemen svært autentisk, men altså en hovedperson jeg aldri får særlig sympati for. (lånt på biblioteket) </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi15SAv05bMS_LV7dHbX6wKr6GAU579YgOrG-0AS5YDLpNRy7ZB2FoSPIfZZT1j5LyFSblbTIyunBtWIrMiBAAul4LVured1MRkzt20tddFv09wDyn3KejZIH6W1Qk2KZatyIXi5n5f5IAeMZELa0J2yxkKUWPQksOq01S_HOBesnIoi5lC_SjKNFNmEn4U/s4000/20240128_124422.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="3000" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi15SAv05bMS_LV7dHbX6wKr6GAU579YgOrG-0AS5YDLpNRy7ZB2FoSPIfZZT1j5LyFSblbTIyunBtWIrMiBAAul4LVured1MRkzt20tddFv09wDyn3KejZIH6W1Qk2KZatyIXi5n5f5IAeMZELa0J2yxkKUWPQksOq01S_HOBesnIoi5lC_SjKNFNmEn4U/s320/20240128_124422.jpg" width="240" /></a><br /><span style="font-size: x-small;">Jane Austen-kveld (nei, jeg leser og broderer ikke samtidig) .</span></div><p><b>Rory Muir - Gentlemen of uncertain fortune<br /></b>Denne historieboka har undertittelen <i>How younger sons made their way in Jane Austen's England </i>og tar for seg yrkesmulighetene som var tilgjengelige for unge menn av god familie i Regency-perioden - tilgjengelighet, krav, muligheter og attraktivitet, både økonomisk og sosialt. Som undertittelen antyder, bruker han Jane Austen, hennes familie og hennes romankarakterer, som en slag rød tråd gjennom boka (hvordan appellere til alle Austen-entusiaster som ønsker mer bakgrunnsskunnskap...). Det funker, men jeg ønsker meg mer av det, det blir ikke gjennomført nok. Hvordan kan han ha et helt kapittel om hæren uten å nevne hverken Wickham eller col. Brandon...? Boka er ellers full av sitater fra samtidige kilder - brev, dagboksnotater, memoarer - og demonstrerer også hvor fullstendig avhengig man var av kontakter og penger. I dag ville vi kalt det nepotisme og korrupsjon, da var det en helt selvfølgelig og åpenlys ting som gjennomsyret hele samfunnet. (<a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2023/05/en-boksamlings-vekst-og-innimellom-fall.html?q=Rory">egen bokhylle</a>)</p><p><b>Psykoterapi og psykpterapiveiledning : Teori, empiri og praksis</b><br />Som mange artikkelsamlinger var dette en ganske variabel leseopplevelse. Først og fremst med tanke på min interesse og engasjement, men det ble også demonstrert at man ikke nødvendigvis skriver godt selv om man kan faget sitt. Nye lange ord ble lagt til samlingen (det lengste på 12 stavelser), samt den mest akademiske beskrivelsen av en (terapi)samtale: Å bringe intrapsykiske tanker og følelser inn i det intersubjektive rom... (lånt på biblioteket)</p><p><b>Gøril Emilie Hellen - Hundreogtretten</b><br />Irene er gift med Peder og bosatt i hans barndomshjem. De har et felles barn i tillegg til hans to fra tidligere, med alt det medfører av små gnissninger, og Peder er lege, engasjert i Leger uten grenser og opptatt av å redde verden, både globalt og lokalt - den typen man beundrer, men som også kan bli litt mye for sine omgivelser... Så mister de et barn, organdonasjon blir et tema og det meste blir satt på prøve. Jeg synes deler av slutten ble litt klissete (men det var også da jeg gråt...), men det er en historie jeg tror på, som berører og føles ekte. Det slo meg også underveis i lesningen hvor stor pris jeg setter på bøker som dette - samtidslitteratur om "vanlige" mennesker og "vanlige" liv, uten store, konstruerte intriger. (lånt på biblioteket)</p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiezR_tP0wQXW4CRljJ2Oykoy7eRi37LOPDVkoDbUr0QeSEElLvkOSNaA_VarrB0xmTEp6XKpBaonrps5EtmL_3AFy-V99Eo6YD8wiSjSMPHMKIZeUQhqQZoVRQ8I7vEa9fKXCJsGj9dq_AT5dbXZbbsZc2z2ooLjM1oJb32spAU7izfMnoXlJ0oNtvvs-H/s4000/20240229_112719.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="3000" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiezR_tP0wQXW4CRljJ2Oykoy7eRi37LOPDVkoDbUr0QeSEElLvkOSNaA_VarrB0xmTEp6XKpBaonrps5EtmL_3AFy-V99Eo6YD8wiSjSMPHMKIZeUQhqQZoVRQ8I7vEa9fKXCJsGj9dq_AT5dbXZbbsZc2z2ooLjM1oJb32spAU7izfMnoXlJ0oNtvvs-H/s320/20240229_112719.jpg" width="240" /></a><br /><span style="font-size: x-small;">Sorg i to svært forskjellige versjoner.</span></div><p><b>Iben Sandemose - Da du forsvant</b><br />En liten diktsamling om sorg. Dikter-jeg'et mistet sin elskede for et år siden og prøver å finne igjen livet og hverdagen, mens jakken hans fortsatt henger på knaggen, navnet hans står på døra og vinflaskene han kjøpte står urørt (og han selv står i et hørne på soverommet). Og er det egentlig greit å se på en kjekk mann i banken nå...? Det er sårt og vondt, men også med håp og humor - det siste ikke minst i form av Sandemoses uforlignelige illustrasjoner. (lånt påbiblioteket)</p><p><b>Lauren Geoff - Matrix<br /></b>Et nonnekloster i England på 1100-tallet må jo sies å være et rekativt originalt utgangspunkt for en roman... Lauren Geoffs Matrix forteller om Marie, en uekte fransk-engelsk kongedatter som blir sendt til et klloster som 17-åring for å bli priorinne og etter hvert abbedisse. Hun lykkes i å bygge et beskyttet kvinnefellesskap, men det er nok av oppgaver og maktkamper å bryne seg på, både utenfor og innenfor murene, særlig for en kvinne som tillater seg å ta plass. En mye mer fascinerende og moderne fortelling enn utgangspuntet kan få det til å høres ut, og veldig vagt basert på en faktisk historisk person. (lånt på biblioteket)</p><p><b>Kjøpt</b><br />En måned uten bokkjøp - mammutsalget er ikke lenger det høydepunktet det en gang var...</p>HildeSolhttp://www.blogger.com/profile/03440947434263313331noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1699673773750319150.post-91846853014373454262024-02-04T17:52:00.004+01:002024-02-04T17:52:40.824+01:00Lesemåned januar 2024Det hender det dukker opp uventede og uplanlagte temaer og sammenfall i lesingen min. Noen ganger er det naturlige følger og inspirasjon, mer eller mindre bevisst, andre ganger rene tilfeldigheter. Det er likevel sjelden sammentreffene er så konkrete ogsmale som denne månenden, hvor jeg leste to romaner med handing fra viktoriatiden, hvor hovedpersonene viste seg å ha lesbiske tendenser uten at det egentlig var så sentralt i handlingen. Andre gjengangere i månedens 12 bøker var selvbiografiske innslag, forfattere og skribenter i både fiktive og faktiske varianter, samt Europas tyskspråklige områder før og nå. Syv skjønnlitterære, inkludert en novellesamling, og fem sakprosa; åtte kvinner, tre menn og en antologi; fem bokmål, seks engelsk og en svensk. <br /><br /><b> Agneta Pleijel - Sniglar och snö</b><br />Siste bind i en selvbiografisk romantrilogi. Jeg er i utgangspunktet ikke så glad i autofiksjon og selvbiografier i romanform, men disse liker jeg veldig godt. Det handler en hel del om litterær kvalitet, men nok også om alders visdom, erfaring og avstand - forskjellen på å skrive om livet sitt mens det pågår og mange år etterpå. Pleijel, som nå er over 80 og har vært et navn i svensk kulturliv siden 70-tallet, skriver om fortid, om det som har vært for flere tiår siden, om <i>hon som inte er jag men som jag delar minnen med.</i> I teksten er <i>hon</i> kvinnen som lever i romanen, <i>jag</i> er forfatteren som skriver den og som kommenterer, funderer og analyserer, og det fungerer strålende. Pleijel klarer å løfte historien ut av sin egen navle, her er fullt av referanser til litteratur, filosofi, psykologi og annet som gjør det både mer interessant og mer allmenngyldig. (lånt på biblioteket)<br /><br /><div style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHfEMymovTbC9nWxMhYHKpeaOGqWsrY6reNuTjVXxdkWlR8zB_Dd1xRcw7N_NSTycZBico1urxLqoSgZK3vwL8DXFEeGdclzSNksXeuvEG8GxxWf0Vwb_xhHt5EbU0wcWpBGwQut2Ng_M_wHHKoaCwHjQ0hVb-XvaFziWAZgm780nYX6dTZxH9TsWkA3bF/s4000/20240105_130607.jpg"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHfEMymovTbC9nWxMhYHKpeaOGqWsrY6reNuTjVXxdkWlR8zB_Dd1xRcw7N_NSTycZBico1urxLqoSgZK3vwL8DXFEeGdclzSNksXeuvEG8GxxWf0Vwb_xhHt5EbU0wcWpBGwQut2Ng_M_wHHKoaCwHjQ0hVb-XvaFziWAZgm780nYX6dTZxH9TsWkA3bF/s320/20240105_130607.jpg" /></a></div><div style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Innevær - man tager en sjeselong og et pledd, to bøker og en haug puter...</span></div><br /><b>Anna Bache-Wiig - Til våren</b><br />Jeg skulle bare begynne på en ny bok en kveld, og så skulle jeg bare lese et kapittel til, og et til, og så var midnatt passert og boka lest ut. Fort gjort... Ingrid blir gift den store fredssommeren, og dermed forsvinner alle drømmer om videre utdanning og å komme seg ut i verden. I stedet blir der hus og mann og barn og den trange kvinnerollen småbylivet hadde å by på i etterkrigs-Norge. I kontrast til Ingrids konvensjonelle liv står faren som er krigsseileren som aldri kom hjem, venninnen Tove som reiste bort i en flom av rykter under krigen og mannens tante som lever en utradisjonell enketilværelse i Oslo - og drømmen om Amerika. Boken balanserer fint, som gode bøker gjør, det å fortelle mye uten å si det rett ut - vi aner en hel, men får ikke så mange klare svar. Jeg liker at det er sånn, men ønsker meg likevel at tante Lulle skal få en egen bok hvor hennes historie kommer fram... (lånt på biblioteket)<br /><br /><b>Anne Enright - The wren, the wren</b><br />Dette holdt på å bli årets første avbrutte forsøk, til tross for alt det gode jeg har lest om den (og delvis misoppfattet, tydeligvis, jeg fikk en litt annen historie enn jeg trodde). Etter 50 sider var jeg så lei av <i>millennial</i> Nell, som levde som en forvokst tenåring, skyggeskrev for influensere og hadde et halvveis forhold til en åpenbart ubrukelig mann, at jeg vurderte å gi opp. Heldigvis skiftet synsvinkel og fokus til Carmel, Nells mor, og alt ble så meget bedre (selv om jeg aldri helt sluttet å irritere meg over Nell). Det handler om familieforhold i tre generasjoner, hvor den tredje viktige karakteren er Phil, far og bestefar og stort sett avdød halvkjent poet. Lyrikk er også et viktig stikkord, både direkte i form av gjengivelser av Phils dikt og indirekte, sammen med Irland og irskhet og fugler (hvilket uunngåelig medfører googling når jeg leser på engelsk (irskengelsk, for å være nøyaktig, det er jo en forskjell)). Tittelens <i>wren</i> er en gjerdesmett, men henspiller også et dikt Phil en gang skrev til Carmel. (lånt på biblioteket)<br /><br /><b>Erik Fosnes Hansen - Tyskland på 200 sider</b><br />Om jeg skulle lest en historiebok om Tyskland av ren interesse for emnet, ville jeg nok gått for noe litt mer omfattende enn et 200 siders sammendrag, det sier seg selv at det ikke vil være dekkende for noe som helst. Men så var det dette med forfatteren, da... Han sier selv i forordet at det er altfor lite, at masse vil mangle og at han har valgt å fokusere på de siste 500 årene. I praksis handler det mest om det siste hundreåret, første verdenskrig bryter ut på side 95, og selv om det er vanskelig å argumentere mot at det var et viktig århundre i Tysklands historie, er det jo også det mest velkjente og bredest dekkede. Men det er hva det er, og det er godt og underholdende skrevet - ikke minst skal Fosnes Hansen ha ros for å tenke bredere enn krig og politikk og gitt plass også til kulturhistorie. (Nyinnkjøpt)<br /><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijlMst025-yi13TlJL0ryeoWp25po4kn8Tv3NHHcDGdo0k3fct5ZJx68VfdN10zs8J2K2acR75P8DJvOHDtw8J0EXkZd_IbrFSH2dr9U1c4YLokx9IMCZFC315M5_-r9N6XWubf8YHToIoDZuJv7VeXjgY1jpY_EPBI1cpQTkVKiY8wVnD3BGJaqabBxmJ/s4000/20240119_091342.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="3000" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijlMst025-yi13TlJL0ryeoWp25po4kn8Tv3NHHcDGdo0k3fct5ZJx68VfdN10zs8J2K2acR75P8DJvOHDtw8J0EXkZd_IbrFSH2dr9U1c4YLokx9IMCZFC315M5_-r9N6XWubf8YHToIoDZuJv7VeXjgY1jpY_EPBI1cpQTkVKiY8wVnD3BGJaqabBxmJ/s320/20240119_091342.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Kafélesing I (Det er bare én scone på den asjetten, jeg har bare brutt den i mer håndterlige biter... Det viktigste krav for bakverk til lesing er at de skal kunne spises med én hånd og ikke være klissete.)</span></div><br /><b>Thomas Karlsen - Hoppuka : en reiseskildring</b><div>Det handler mye om skihopping, men også om Richard Strauss og Michael Ende, kirker og gjøkur og mat og annet som Karlsen kommer over mens han følger hoppuka en sesong (da Kamil Stoch vant alle fire renn). Boka taper seg litt mot slutten (av grunner som er åpenbare når man leser og ikke bare er Karlsens feil) og det er litt i overkant mange fotnoter, men stort sett er det morsomt og informativt, særlig for oss som tar de fleste navn og referanser, har tilbragt et anselig antall timer med å se hoppukerenn gjennom flere tiår og reagerer med <i>Oi, det visste jeg ikke!</i> heller enn <i>Og hva så?</i> på den åpenbart relevante opplysningen om at Østerrikes tidligere storhopper Gregor Schlierenzauer er døv på det ene øret... (lånt på biblioteket)</div><div><br /><b>Eline Lund Fjæren - Forbruk i september</b><div>Det skal innrømmes at hovedgrunnen til at jeg fullførte denne var at den var så kort... Espen og Emilie ligger sammen etter sommerfesten på avisen hvor de begge jobber. Den er så åpenbart Morgenbladet, som Fjæren har skrevet for, og Espens bokanmelderkollega Erik minner såpass mye om avisas faktiske bokansvarlige Bernhard Ellefsen at jeg begynner å lure på hvor mye mer som er basert på virkeligheten og tar meg i å sjekke om noen, og i så fall hvem, anmeldte Houellebecq i Morgenbladet i den aktuelle perioden... Vi kommer på innsiden av hodet til begge i tiden etterpå - Espen er en enkel sjel, Emilie så komplisert at jeg heller ville anbefalt denne til en særemneoppgave om psykisk helse enn om forhold og dating. Jeg blir aldri veldig engasjert i hverken karakterene eller historien, og tid og kronologi henger heller ikke helt på greip, uten at jeg helt skjønner om det er et bevisst grep for å demonstrere Emilies virkelighetsoppfatning eller noe som burde vært fanget opp i korrekturen... (lånt på biblioteket)</div><div><br /><b>Catrine Clay - Labyrinths : Emma Jung, her marriage to Carl and the early years of psychoanalysis</b><div>Det er jo litt fristende å antyde at forfatterem har forvekslet begrepene undertittel og synopsis her... Boka er også en litt uklar blanding - dels biografi (vel så mye av Carl som av Emma, selv om hun nevnes først), dels fagbok og historiebok, med tidvis rotete kronologi og framstilling, veldig mange personer og et sitat- og notesystem som er ganske uoversiktlig, det er ikke så lett alltids å skjønne hvem som har sagt hva når i hvilken sammenhengen eller hva som er forfatterens egne meninger og konklusjoner. Utgangspunktet er jo spennende, men resultatet blir sprikende. Jeg snublet tilfeldig over denne på biblioteket og plukket den opp delvis på grunn av Pleijel-boka jeg nettopp hadde lest - hun refererer flere ganger til Jung-ekteparet når hun reflekterer over uike forhold, de hadde et noe spesiet trekantforhold med en av hans studenter/medarbeidere. (lånt på biblioteket)</div><div><br /><b>Sarah Waters - Fingersmith</b><div>En av de bøkene "alle" har lest før meg. Det hele foregår i viktoriatiden, i London og omegn, med et komplisert plot som involverer svindel og bedrag i ymse varianter og stadig flere lag. Historien tar flere ganger nye og uventede vendinger som jeg ikke så komme, og til slutt er jeg usikker på om jeg egentlig helt har oversikten oger hvem som vet hva og tror hva og hva som er sannheten - om det er en. God og fengende bok, men nesten litt for mye av det gode - det er ikke sikkert den hadde tapt seg på å være litt kortere enn 550 sider. Favorittreplikken var unngåelig doktoren på galehuset som forteller en kvinne han mener er syk på grunn av for mye lesing at hun har <i>inflamed your organs of fancy</i>. Jeg er litt usikker på hvor de organene sitter, men mine er nok velutviklet... (egen bokhylle) </div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjAZCIvYWVyz7njm6Was2N49Oqh1tuLEmUA4qjew-Sn1jyLD2NoNv7EaexAvULtOmYca57S6WTFUZII1so_GFVronB6ZQ7hoyswXSqJnYCBQosX8sGLcL1XVqLZtrJ9lE2_d78YNdezr8zQLM7DJoCdVHV_QYBg2BqkZQH1yH28Z1L2PDlorKnsv7jze8_w/s4000/20240109_093202.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="3000" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjAZCIvYWVyz7njm6Was2N49Oqh1tuLEmUA4qjew-Sn1jyLD2NoNv7EaexAvULtOmYca57S6WTFUZII1so_GFVronB6ZQ7hoyswXSqJnYCBQosX8sGLcL1XVqLZtrJ9lE2_d78YNdezr8zQLM7DJoCdVHV_QYBg2BqkZQH1yH28Z1L2PDlorKnsv7jze8_w/s320/20240109_093202.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Kafélesing II.</span></div><div><br /><b>Hua Hsu - Stay true</b><div>En selvbiografisk bok (som Hsu ikke gjøre noe forsøk på å gjøre til en roman, jeg takker ham for det...), først om fremst om hans collegeår på Berkeley og en nær venn som ble drept, om vennskap og musikk og om identitet, både når det gjelder å finne seg selv i overgangen til voksenlivet og å ha minoritetsbakgrunn - Hsus foreldre innvandret fra Taiwan på 60-tallet. I utgangspunktet har Hsu og jeg hatt svært forkjellige ungdomstider, ut over at vi er såpass jevngamle at mange av referansene hans er kjente foe meg, men samtidig får jeg likevel en sterk følese av gjenkjennelse i dette - mye av det man går gjenom akkurat i de årene fra barn til voksen er nok ganske universelt både følelsesmessig og sosialt, selv om det ytre sett tar ulike former. (lånt på biblioteket)</div><div><br /><b>Zadie Smith - The Fraud</b><div>Månedens andre besøk i London og England i dronning Victorias dager. Smiths roman er basert på faktiske personer og hendelser - en (nå) obskur romanforfatter, hans husholderske/slektning, slaveriet på Jamaica og en komplisert sak om påstått identitet er kjernen. Det hele er et overraskende morsomt puslespill som stadig skifter tid og sted, det gjelder å følge med på hvor man er i historien, men jeg liker jo sånt. (lånt på biblioteket)</div><div><br /><b>Tessa Hadley - After the funeral</b></div><div>En samling noveller om mennesker, primært kvinner i alle aldre, som opplever en livsendring eller overgang av noe slag - dødsfall, bryllup, begravelser, barn, relasjoner i endring. Spredt i tid og sted i Storbritannia og gjerne i litt bohem-kretser. Jeg ønsker meg litt mer kjøtt på beina i et par av dem, men stort sett er jeg begeistret (og litt forvirret når jeg begynner på tittelnovellen og innser at jeg har lest den før - den har stått på trykk i et blad jeg leser og tydeligvis festet seg et sted...). (lånt på biblioteket)<div><br /><b>Klinikk og laboratorium : Psykologi i hundre år</b><div>Ikke overraskende en bok om psykologihistorie. De hundre årene regnes fra opprettelsen av Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo, og både artiklene og forfatterme er i all hovedsak knyttet til instuttets fortid og nåtid. Fordelen med at jeg etterhvert har lest en delpsykologi i ymse varianter er at jeg i større grad kjenner igjen navn og temaer og dermed har et bedre utgangspunkt både for å forstå og for å finne det interessant. (lånt på biblioteket)</div></div></div></div></div></div></div><div><br /></div><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjbGfQjHXP-_K1dDB77beWfYmyjY0LKxTHlUMMgTzD58P9n3GfwChYR4eAps5kN7BlJBIUiiZu1g8BD1FuyzuVCXvxykxg-VYpWCn_65sYCklQsyY2Ys9u2_Pwdg0T0-dfkjc16hKd9fjj5vetIE-tiQPmfGbOWCN4vGLX-SDyFVUBTwXdFkZ46Ue7yqro4/s4000/20240115_125143.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="3000" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjbGfQjHXP-_K1dDB77beWfYmyjY0LKxTHlUMMgTzD58P9n3GfwChYR4eAps5kN7BlJBIUiiZu1g8BD1FuyzuVCXvxykxg-VYpWCn_65sYCklQsyY2Ys9u2_Pwdg0T0-dfkjc16hKd9fjj5vetIE-tiQPmfGbOWCN4vGLX-SDyFVUBTwXdFkZ46Ue7yqro4/s320/20240115_125143.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Innbringende dag: En Zadie Smith-roman (og et lilla ullskjørt) fra Fretex, en Amitav Ghosh-bok jeg ike hadde hørt om fra lesekiosken i Majorstukrysset. </span></div></div><div><br /></div><div><b>Kjøpt</b></div><div>To bøker kjøpt i januar, en ny og en brukt. Teknisk sett kjøpte jeg ikke den ene, jeg bare byttet den, men ettersom jeg hadde kjøpt boka jeg byttet også (en planlagt julegave som utgikk fordi jeg fant noe bedre), har jeg jo trukket kortet i en bokhandel og endt opp med en ny bok i hylla, det skjedde bare over litt tid... </div><div><br /></div><div><b>Jeanette Walls - Hang the moon </b>(roman) - Om en sterk kvinne i sørstatene for et århundre siden (i følge baksideteksten; både forfatter og tittel var ukjent for meg). (bokhandel)</div><div><b>Zadie Smith - Swing time (</b>roman) - Jeg har stadig tenkt at jeg skal lese denne en gang - å ha den i pocketutgave i bokhylla øker sannsynligheten for at det vil skje... (Fretex)</div></div>HildeSolhttp://www.blogger.com/profile/03440947434263313331noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1699673773750319150.post-4410792182742625682024-01-08T18:19:00.005+01:002024-01-08T18:20:45.258+01:00Steder jeg har lest (2023)<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Jeg fortsetter mine lese-der-jeg-kan-vaner, ute og inne, og som regel med tekopp i umiddelbar nærhet. Med noen få unntak, er alle bildene tatt i et par kilometers radius hjemmefra, og stort sett i gangavstand. Min aksjonsradius har krympet de siste årene, men jeg sprer meg hvertfall der jeg kan,..</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><b>Vinter og sne</b></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Det må ikke være sommer for at jeg skal sitte ute og lese, men i vintermånedene er sol et krav. Et par plussgrader hjelper også, så jeg ikke fryser fingrene av meg når jeg skal bla om...</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh66brDpcGMWEB1qDQtTObii56cPWpv2mSHRsmcHTHM9ZaAaAPBZqc-rrqMQxexH4_kKU9tGkJYlgKKsiUs-bmS65K2Yt5adwKbc8pLJBvpYXliEf0OApvllWkxcYCdKtGIuVbTJF_d99alpyupEQDex9nCkqX4WIxE1o9yPKYk4kkWFo3sjK2pSbGkl56r/s4032/20230126_122341.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh66brDpcGMWEB1qDQtTObii56cPWpv2mSHRsmcHTHM9ZaAaAPBZqc-rrqMQxexH4_kKU9tGkJYlgKKsiUs-bmS65K2Yt5adwKbc8pLJBvpYXliEf0OApvllWkxcYCdKtGIuVbTJF_d99alpyupEQDex9nCkqX4WIxE1o9yPKYk4kkWFo3sjK2pSbGkl56r/s320/20230126_122341.jpg" width="240" /></a></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">De siste årene har dette vært åstedet for sesongens første utelesing - en liten grønn (i de rette årstider...) lunge et par kvartaler hjemmefra. Fritt og åpent øverst på en bakketopp og dermed med benker sola finner også når den er på det laveste. (Madeleine Albright - <i>Hell and other destinations</i>)</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjTjWc4hY-FippxNeEmz1kDU0qlbXbIxzedhPvKRlydA16x0iEN66Qyttt3NMvufyN-l969vwzoa5JQ1xnCJnv8h4hYqAl-FSe802igZKwqTo28sM_dblxi4qHGuNUyUrWdqb3rBZ2R4Qjt1VVf9gySwry3TQcCBoLTphHvfK5sKthlV5Tc0WeSudvRdR_U/s4032/20230213_112445.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjTjWc4hY-FippxNeEmz1kDU0qlbXbIxzedhPvKRlydA16x0iEN66Qyttt3NMvufyN-l969vwzoa5JQ1xnCJnv8h4hYqAl-FSe802igZKwqTo28sM_dblxi4qHGuNUyUrWdqb3rBZ2R4Qjt1VVf9gySwry3TQcCBoLTphHvfK5sKthlV5Tc0WeSudvRdR_U/s320/20230213_112445.jpg" width="240" /></a></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">På Riddervolds plass, etter en time hos psykomotorisk fysio, som holder til i nærheten. Sannsynligvis så jeg den solfylte benken på min vei til bussen og lot meg friste... (Madeleine Albright - <i>Hell and other destinations</i>)</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgWyhyiW2brVI-L_-VqzQCGrR54diIiPTDtXxJKTh-EemAypu4JnPKRDp5DY6boqyiwrB1f8geJtDYYstIvpTESV4eG9cqcmp2ui8VD7WBqi11xBtM38cxJuD28m_jf-m1MBT9bvdK2n8quNUFj1aCiOICKOTMbXJXhfUYQvw847vPoOymQx9GGP2HBhhy8/s4032/20230301_123014.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgWyhyiW2brVI-L_-VqzQCGrR54diIiPTDtXxJKTh-EemAypu4JnPKRDp5DY6boqyiwrB1f8geJtDYYstIvpTESV4eG9cqcmp2ui8VD7WBqi11xBtM38cxJuD28m_jf-m1MBT9bvdK2n8quNUFj1aCiOICKOTMbXJXhfUYQvw847vPoOymQx9GGP2HBhhy8/s320/20230301_123014.jpg" width="240" /></a></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Mange av benkene i Slottsparken tas inn om vinteren, men ved dammen (som også i og for seg tas inn om vinteren...) bak slottet er det både benker og sol året rundt. Legg merke til snømannen - det pleier å være mange av dem der når snøen har vært kram... (Katharine McMahon - <i>The Rose of Sebastopol</i>)</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><b>Mens vi venter</b></div><div style="text-align: center;">Etter et par år med mye helsevesenlesing både i senger og på venterom, har jeg det siste året holdt meg til rutineavtaler, stort sett med faste behandlere hvor det sjelden blir lesetid, enten fordi jeg bare kan begynne når jeg kommer (hos fysio) eller vet hvor jeg skal og når jeg kommer inn og ikke møter før jeg må. Dessuten gjør den økende avhengigheten av lesebriller det mindre attraktivt å plukke opp boka så snart jeg har noen minutter til overs - men av og til (og oftere enn jeg dokumenterer) forekommer fortsatt venteromslesing.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihjnzvW7dDht0PZjQHOGXVWCHd9sOQdEu0KXSb8k5B0JJ4CmA25AstMrQZYoBwWT3P18bS79Ci66Y_QIwsyf1PjBgmQjPXP5_E5zF_m6bs3eSXff_idovCDbQQSHSrvFbqMKamUo9KRdPSySc5HVqLGs6SUnhVjpLX9DEZxNssO9VcYPfEQ5WFij7GTY9x/s4032/20230105_104758.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihjnzvW7dDht0PZjQHOGXVWCHd9sOQdEu0KXSb8k5B0JJ4CmA25AstMrQZYoBwWT3P18bS79Ci66Y_QIwsyf1PjBgmQjPXP5_E5zF_m6bs3eSXff_idovCDbQQSHSrvFbqMKamUo9KRdPSySc5HVqLGs6SUnhVjpLX9DEZxNssO9VcYPfEQ5WFij7GTY9x/s320/20230105_104758.jpg" width="240" /></a></div><br /><div style="text-align: center;">Utenfor psykologens kontor, med utsikt til det mest fantastiske 1890-tallsgulvet. Det er relativt sjelden jeg har både tid og sjelefred nok til at det er verdt å ta fram lesestoff, men det hender - og da er han alltid nysgjerrig på hva jeg leser. (Madeleine Albright - <i>Hell and other destinations</i>)</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiwKKcSyGDFVRAu3ceIicGqxe38y7jGKVpwcHnrBg_2mdMmrfSEdBGeVRCHtmBDixPXnvnlpjfbt80qOST9y9c3QHJhWgT1bJKJmKXrbzbHpCkAjnyHRb4MY8FkMj7tlnY16HHay5xOMfkNqlf0ACECIc2wMkWS-USatnmNNKCD5DnHeAExz0Vk-9hF0gTj/s4000/20231207_095257.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="3000" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiwKKcSyGDFVRAu3ceIicGqxe38y7jGKVpwcHnrBg_2mdMmrfSEdBGeVRCHtmBDixPXnvnlpjfbt80qOST9y9c3QHJhWgT1bJKJmKXrbzbHpCkAjnyHRb4MY8FkMj7tlnY16HHay5xOMfkNqlf0ACECIc2wMkWS-USatnmNNKCD5DnHeAExz0Vk-9hF0gTj/s320/20231207_095257.jpg" width="240" /></a></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Venteromslesing hos krystallspesialisten (ikke hennes egentlige tittel, hun er ØNH-lege...) - det eneste venterommet hvor jeg i særlig grad har både tid og ro til å lese. (Jon McGregor - <i>Lean stand fall</i>)</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><b>Stambord og andre bord</b></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Jeg kaféleser mye og ofte, gjerne etter ymse behandlingstimer, men også ellers når lyst, behov og/eller anledning byr seg. Standardbestillingen er som regel earl grey og et bakverk som ikke er for klissete og bare krever en hånd - den andre trenger jeg jo til boka...</div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhTGpkivSOExapkNRLi1jolWAvnsUhWPpqUrAeCTWHjf2jiPAQezEmWGHQ1wR2xupVTn5fzqlA2_caDNAJA8O9HgU7eRmRDwnd-62NZDr1m1exWoft-srlVN-ajaSyrSQFHjFoeO3t1V_1Wqy5_A7lBZtX8XTJ-B2FvnqwLS61zGcnmqxtn3mEvWhTRcicY/s4032/20230223_105646.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhTGpkivSOExapkNRLi1jolWAvnsUhWPpqUrAeCTWHjf2jiPAQezEmWGHQ1wR2xupVTn5fzqlA2_caDNAJA8O9HgU7eRmRDwnd-62NZDr1m1exWoft-srlVN-ajaSyrSQFHjFoeO3t1V_1Wqy5_A7lBZtX8XTJ-B2FvnqwLS61zGcnmqxtn3mEvWhTRcicY/s320/20230223_105646.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Halvorsens er hakket over resten, her servers teen i kanne og kaken med bestikk (men hvem spiser shortbread med gaffel...?). Det var også her hun bak disken en gang sa <i>Jeg kommer til bordet med teen</i> - jeg vet ikke om hun bare var i det serviceinnstilte hjørnet eller om hun så stavene da jeg kom inn og tenkte at det var tryggest... (Maya Angelou - <i>I know why the caged bird sings</i>)</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhF284rjuiFbStT3XYAKeM8e7ck6KvRLg2aa2-ncG0cmTx1wcwQTUpsWlA6P9dDiYmrXvyh0qZo47kT1apAA7bjuXnYWjePF0PWY_HbJW6siR82fGQfqQTX2EC4kAgOjpKk7WyHpLRtE_yXjo7UNf-XnbV23zsArBMnWb4GMA5MZFUisK20XZDckRCRqkDH/s4032/20230428_103024.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhF284rjuiFbStT3XYAKeM8e7ck6KvRLg2aa2-ncG0cmTx1wcwQTUpsWlA6P9dDiYmrXvyh0qZo47kT1apAA7bjuXnYWjePF0PWY_HbJW6siR82fGQfqQTX2EC4kAgOjpKk7WyHpLRtE_yXjo7UNf-XnbV23zsArBMnWb4GMA5MZFUisK20XZDckRCRqkDH/s320/20230428_103024.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Stambordet (lesestol i vinduskroken) på Espresso House ved fysio - her er jeg oftest, året igjennom, og som regel ganske tidlig. Følelsen av å synke ned i stolen med bok og te, se på folk og vite at dagens hovedmål allerede er gjennomfør før klokka er ni, kan være ganske god. (Georgina Harding - <i>Harvest</i>)<br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhz1kDzr80bHMUlCYqi0BTZgxCutMQhT3aQxMfsAcNF1LKnSPxAy5xgF52OWromy518HIOvCTc85UAELthxy8797KlDX4qjcpmffR6_GTPbIa4dzwYHLSXPMhbb_loDiSqyVzapGt5M-KnRFP77bXJg42XK5r9P7ueVnAarP8rluS2vVrSpU1-2E33pgSNc/s4032/20230613_085822.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhz1kDzr80bHMUlCYqi0BTZgxCutMQhT3aQxMfsAcNF1LKnSPxAy5xgF52OWromy518HIOvCTc85UAELthxy8797KlDX4qjcpmffR6_GTPbIa4dzwYHLSXPMhbb_loDiSqyVzapGt5M-KnRFP77bXJg42XK5r9P7ueVnAarP8rluS2vVrSpU1-2E33pgSNc/s320/20230613_085822.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Når jeg har virkelig perverst tidlige fysiotimer, har ikke Espresso House åpnet når jeg er ferdig - men det har bakeren rundt hjørnet... (Michael Ball - <i>The Empire</i>)</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhpZw7FhIvnHRTh9AyKpd5ZeHI60oZWPfIlLYh3bvLmkTU1AC9gxY-76-KTLg905O-n3UsnXB6XL1qcQ9jO4gqihFxp6x0PQdz6SWBrIMtsy8PFR7iD6gHHMsst2X5dOpZ69JLww_J4QwjM5LkXRMDK9W_thGuFLGzLDhtfyfVacABMLWW4RDUOY6hPVv7K/s4032/20230719_121733.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhpZw7FhIvnHRTh9AyKpd5ZeHI60oZWPfIlLYh3bvLmkTU1AC9gxY-76-KTLg905O-n3UsnXB6XL1qcQ9jO4gqihFxp6x0PQdz6SWBrIMtsy8PFR7iD6gHHMsst2X5dOpZ69JLww_J4QwjM5LkXRMDK9W_thGuFLGzLDhtfyfVacABMLWW4RDUOY6hPVv7K/s320/20230719_121733.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">En av mine faste lesekaféer fikk en ansiktsløftning, og innerst i vinduskroken satte de et lite bord akkurat passe for meg. Dessverre gikk en omfangsrik temeny med i dragsuget, men de har fortsatt et godt utvalg - og stillhet.. (Majgull Axelsson - <i>Långt borta från Nifelheim</i>)</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1stynEOu89y2Loen-hohAW-ihyphenhyphenDiZc1xsJIxrpaEBHfoGANdb20SXbHi60x2OQm5sc-64ygmkTYOwvnsfKloiGt5TQ1K5U4AdfY9zRqbpD2vgLE0ExKOCOXNtalndW5hw81YHoVN5OHm88sD86wB2vP8K-c1gZ1Qx8SLKcBxXJXjanUEYTSsM5cN_r4B7/s4032/20230822_093851.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1stynEOu89y2Loen-hohAW-ihyphenhyphenDiZc1xsJIxrpaEBHfoGANdb20SXbHi60x2OQm5sc-64ygmkTYOwvnsfKloiGt5TQ1K5U4AdfY9zRqbpD2vgLE0ExKOCOXNtalndW5hw81YHoVN5OHm88sD86wB2vP8K-c1gZ1Qx8SLKcBxXJXjanUEYTSsM5cN_r4B7/s320/20230822_093851.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Kaféen i Frognerparken, for anledningen på uteserveringen og med utsikt til hordene av studenter og vgs-elever som tydeligvis hadde semesterstart-arrangementer der den dagen. (Norah Hoult - <i>There Were No Windows</i>)<br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhhl4BG6uz7na791qr9ea-jtep7osN4aTS3mE7paL492QlmnsCOf45mo3CpVTDwqSTDax-n4t2TJTnI7ro1qP_g9mfdwdZuRR01iFO1cbT415PqQ8MZaXJRmkHfmBMtHH0CNMiwkf2sbkrCBZyWNFo9l6e2rbukgCCgY1l1RO0pwSrVTwpCApbM1nP_hOu6/s4000/20230918_132748.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="3000" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhhl4BG6uz7na791qr9ea-jtep7osN4aTS3mE7paL492QlmnsCOf45mo3CpVTDwqSTDax-n4t2TJTnI7ro1qP_g9mfdwdZuRR01iFO1cbT415PqQ8MZaXJRmkHfmBMtHH0CNMiwkf2sbkrCBZyWNFo9l6e2rbukgCCgY1l1RO0pwSrVTwpCApbM1nP_hOu6/s320/20230918_132748.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Pascal er ikke det stedet det faller meg naturlig å oppsøke for å sitte og lese, men når jeg skulle møte en venninne der, jeg var tidlig ute og hun var forsinket... De har gode makroner og te i kanne, så egentlig har det jo potensiale til å bli et godt lesested. Mer testing vil nok bli nødvendig... (James Runcie - <i>The great passion</i>)</div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><b>Parkliv</b></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Definisjonen av park er i denne sammenhengen nærvær av gress og minst en benk. Trær og andre buskvekster er en bonus, men ikke et krav, og det er ikke størrelsen det kommer an på.</div><div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2OkSBWHH9S4cJlZeVnlEfan8za30BEusfYwVli7pyUJ__GEMdZhaK5322qISFcd7ao9ymLEiTdEzN70Mub8-43r8WrL1LtrRVE5D0udmQfk9y9pPA7Nhh-IjtQP1jRnpWQkgS1_-HU3tdL262hvInt04uYpxR03-V0Ngktdvh-k7N3kizwMjlka1_Aezq/s4032/20230419_121940.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2OkSBWHH9S4cJlZeVnlEfan8za30BEusfYwVli7pyUJ__GEMdZhaK5322qISFcd7ao9ymLEiTdEzN70Mub8-43r8WrL1LtrRVE5D0udmQfk9y9pPA7Nhh-IjtQP1jRnpWQkgS1_-HU3tdL262hvInt04uYpxR03-V0Ngktdvh-k7N3kizwMjlka1_Aezq/s320/20230419_121940.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Det var en gang en privat hage, nå er det en liten bydelspark hvor scilla og syriner avløser hverandre om våren, og hvor et blåmeispar hadde rede i et av trærne rett foran benken og overhodet ikke lot seg affisere av mitt nærvær. (Georgina Harding - <i>Harvest</i>)</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjfmJvs6FhwCXWcnq3cnx5nBNmK3Gyy5hIHkrB8ZvuZmyTI1zzZKt7zZG4zIq2CnOwaY23mxHulLTK0rSejJlfWXlnHV9bbomlCiaLwOGjT4kPKx6TjLvGgsCyTP26Z64Mns4WB_rMuSHbz32OBuPHADIpSKtGLZmHWdOMP1PEr79Alta8QxyTR05MoMQVh/s4032/20230507_123141.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjfmJvs6FhwCXWcnq3cnx5nBNmK3Gyy5hIHkrB8ZvuZmyTI1zzZKt7zZG4zIq2CnOwaY23mxHulLTK0rSejJlfWXlnHV9bbomlCiaLwOGjT4kPKx6TjLvGgsCyTP26Z64Mns4WB_rMuSHbz32OBuPHADIpSKtGLZmHWdOMP1PEr79Alta8QxyTR05MoMQVh/s320/20230507_123141.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Under magnoliatreet i Hydroparken - jeg må minst en tur dit i blomstringstiden, bare for å kunne sitte og lese mens det daler store, hvite blomsterblad over meg. (Georgina Harding - <i>The gun room</i>)</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgRKv48uFv6mLH6ng4hT4hGUbEp9xQGZ0NtfdAkV744pijnjQiSlOYHGj1UksYpwvEOq9Yjux2kFSaJfOCvatNDPIwWcd4OvYxz0WM0prJITzvVlL2-MSA5q5jbJjnGv_V82A_LFl5tv5X4iW_HqFdXBqqIQvOi1YBAYuEgn8NfgB-QTBHhSACEV1AC5MB0/s4032/20230518_131656.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgRKv48uFv6mLH6ng4hT4hGUbEp9xQGZ0NtfdAkV744pijnjQiSlOYHGj1UksYpwvEOq9Yjux2kFSaJfOCvatNDPIwWcd4OvYxz0WM0prJITzvVlL2-MSA5q5jbJjnGv_V82A_LFl5tv5X4iW_HqFdXBqqIQvOi1YBAYuEgn8NfgB-QTBHhSACEV1AC5MB0/s320/20230518_131656.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Fortsatt Hydroparken, et par uker senere, med utsyn mot kastanjeblomstringen i Bygdø Allé. (Anne Sebba - <i>Ethel Rosenberg</i>)</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgd4pSZ3R_2AtaFYnJTXJJQdFxsN1uo60P-XkZioW74J9cLqZuXETvtsgVxChQNw1yLgWfBsEGrH1fRQnwM4MeeTnD969EmVt7r8BIjlVQumHRxhamq2A6yFLUHJnl5w2z9gX7u7SMGPukavoz5I6AvBm_BGHxJWiJXgzpAh2fYE5hnoPlLJ50JNktEH3q3/s4032/20230603_122238.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgd4pSZ3R_2AtaFYnJTXJJQdFxsN1uo60P-XkZioW74J9cLqZuXETvtsgVxChQNw1yLgWfBsEGrH1fRQnwM4MeeTnD969EmVt7r8BIjlVQumHRxhamq2A6yFLUHJnl5w2z9gX7u7SMGPukavoz5I6AvBm_BGHxJWiJXgzpAh2fYE5hnoPlLJ50JNktEH3q3/s320/20230603_122238.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Når det ikke er ledige benker, gjelder det å være så lokalkjent at man vet hvilke av trærne i Dronningparken som er best å sitte under. (Walter Kempowski - <i>All for nothing</i>)</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1HCmnmlx4-Rki4uvPIsrcv22T8qUk5ETZ26oi0kWvo4sqxEnLKIKkMmNKbJN-OJyVlNcOIrjMTpn_H5SYx-ydwrnkSSghnauWv6Cdb7nVnrDrS2HE2dzaXu6_Du3gS0EqybRtjJhZOQnbv_mh8jgm14IaWrW-JNKDBWpFAuhpJGeO7ytLLMp065sIh2Z8/s4032/20230709_115118.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1HCmnmlx4-Rki4uvPIsrcv22T8qUk5ETZ26oi0kWvo4sqxEnLKIKkMmNKbJN-OJyVlNcOIrjMTpn_H5SYx-ydwrnkSSghnauWv6Cdb7nVnrDrS2HE2dzaXu6_Du3gS0EqybRtjJhZOQnbv_mh8jgm14IaWrW-JNKDBWpFAuhpJGeO7ytLLMp065sIh2Z8/s320/20230709_115118.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Min nærmeste parklesebenk - et bittelite grønt hjørne hvor det som regel er deilig stille og passe skyggefullt på varme dager. (Jamaica Kincaid - <i>Annie John</i>)</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7-2gYOJBTdUK4FnKEOnwpOOwdQAUbWzhZTLymet9gWQ5M26_44Frz6sgF_nNQxxkw6xYHUNNYNhiJtJSV-P71dsmb-S3iMa6xEcl3bnyzZcqpS2LVHq14qJxwFLDANCALY2r7JbaH8VqfL9_YGM5-nq8VOjL3Nzqm-G54yFSubJvW5VbJiot_4PAtukHq/s4000/20231004_130226.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="3000" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7-2gYOJBTdUK4FnKEOnwpOOwdQAUbWzhZTLymet9gWQ5M26_44Frz6sgF_nNQxxkw6xYHUNNYNhiJtJSV-P71dsmb-S3iMa6xEcl3bnyzZcqpS2LVHq14qJxwFLDANCALY2r7JbaH8VqfL9_YGM5-nq8VOjL3Nzqm-G54yFSubJvW5VbJiot_4PAtukHq/s320/20231004_130226.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Jeg har funnet fetningens fredeligste lesebenk - selv når det kryr av turister eller jeg uforvarende kommer i det et gigantisk krigsskip kommer inn fjorden og dette tydeligvis noe er folk flokker til ethvert sted med sjøutsikt for å få se, kan jeg regne med stillhet og benkeplass her. (James Runcie -<i> The great passion</i>)<br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhqHTLXXvkxSw27qGpCybY5PMcCyd-2q1JsOhLIGq9i2w08ABwo9epzqQZjZNnl5p9x0FvbXGT0iRASULfs93gfFKS9zhSW6tlVQ8QYLxwaHzN81t3QFlHfWzUIlYNB7MVgZ8Fv6GixC7pTubsZdtFO3HdDwNtSxNS2F_h9Dz7fo90EQp8hw1wXY9vNt8IM/s4000/20231016_120959.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="3000" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhqHTLXXvkxSw27qGpCybY5PMcCyd-2q1JsOhLIGq9i2w08ABwo9epzqQZjZNnl5p9x0FvbXGT0iRASULfs93gfFKS9zhSW6tlVQ8QYLxwaHzN81t3QFlHfWzUIlYNB7MVgZ8Fv6GixC7pTubsZdtFO3HdDwNtSxNS2F_h9Dz7fo90EQp8hw1wXY9vNt8IM/s320/20231016_120959.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">På toppen av Abelhaugen, med slottet bak meg og byen brettet ut foran meg. (Shirley Hazzard - <i>The transit of Venus</i>)</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><b>Hendelser ved vann</b></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">-<i>Så deilig å se sjøen</i>, var min vestlending-psykologs umiddelbare reksjon da jeg sa at jeg gjerne går ned på festningen og sitter der og leser etter timene hos ham, og det gjør noe for sjelefreden å sitte ved vann. Sjøen er best, men dammer og fontener er heller ikke så dumt. Jeg var overrasket over hvor mye jeg savnet det da byens fontener var avskrudd tørkesommeren for to år siden.</div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjoU08fRjrYZ8rSi5h_0nm_8IlDwYXcKgB8b-wmBnCZ-eiaOV0KVJDDITMmP8b9bStuGtw_I_2j6HYDxQm37HRaYcFkwzPgNsxjPzr-fIFIbnNfaFeTXbGlErX7Wlu0yMfq92am5cG3Al_WunZjoml3tPkfjActDxN0Lyji8Ty9XQYA53Yi_kpgaH4Y2rtu/s4032/20230522_112153.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjoU08fRjrYZ8rSi5h_0nm_8IlDwYXcKgB8b-wmBnCZ-eiaOV0KVJDDITMmP8b9bStuGtw_I_2j6HYDxQm37HRaYcFkwzPgNsxjPzr-fIFIbnNfaFeTXbGlErX7Wlu0yMfq92am5cG3Al_WunZjoml3tPkfjActDxN0Lyji8Ty9XQYA53Yi_kpgaH4Y2rtu/s320/20230522_112153.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Ved dammen i Dronningparken i kastanjeblomstringstiden - og med en hel barnehage rett bak meg. Jeg tenkte egentlig å finne meg en roligere benk relativt raskt, men jeg kom rett fra fysio og trengte å sette meg. Noen sider inn i boka, og alle lyder forsvant... (Anne Sebba - <i>Ethel Rosenberg</i>)</div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEje2F01VWSIlL74tKqU2SH5-elSsu-61hyPddEoXp87oJZeiVU79X8PGmRunoUkKkD7EmJtD1y_pJ6poxzeaX9PrMrhvGJ6teBZPk2BSMJe_yC-uHjEME7ldpsV-wRpcZ082TV2Ql5e-iaJ0R7QK1Jt6MIcI6l_WCYeQxvya4KGxz8FwaDkvcFIRs0dj-7s/s4032/20230816_123806.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEje2F01VWSIlL74tKqU2SH5-elSsu-61hyPddEoXp87oJZeiVU79X8PGmRunoUkKkD7EmJtD1y_pJ6poxzeaX9PrMrhvGJ6teBZPk2BSMJe_yC-uHjEME7ldpsV-wRpcZ082TV2Ql5e-iaJ0R7QK1Jt6MIcI6l_WCYeQxvya4KGxz8FwaDkvcFIRs0dj-7s/s320/20230816_123806.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Palmekysten på Filipstad. Gjør seg best når det ikke ligger cruiseskip til kai... (Barbara Trapido - <i>Temples of delight</i>)</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEip-75ZHyx7xSiMx6qbWLbgdiiZfIEBoxEe2V_Zro0OIPiIvzhOEWBXxRUSSKcoytAFbqPxJt7X3kwDmY9I6X57SO-3CAaCOo_dNiL-jFac6x5OdDv7_bP4rNotM8N_01OiAGBymToQGff3DGWxcVOpDoIwMDtiRIQviqgqiIInAKOl5hUDkRAa44oVCgZN/s4032/20230821_145903.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEip-75ZHyx7xSiMx6qbWLbgdiiZfIEBoxEe2V_Zro0OIPiIvzhOEWBXxRUSSKcoytAFbqPxJt7X3kwDmY9I6X57SO-3CAaCOo_dNiL-jFac6x5OdDv7_bP4rNotM8N_01OiAGBymToQGff3DGWxcVOpDoIwMDtiRIQviqgqiIInAKOl5hUDkRAa44oVCgZN/s320/20230821_145903.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Slottsparken. Samme benk som på vinterbildet, men nå med dam... (Norah Hoult - <i>There Were No Windows</i>)</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5MDE4kGtcwZru3rUBg3bhqhOvFPOeG0Gn8F9MxzQqseGbSBQW-0GVAg_dHa7zKxibxuRsGn7GMc2JO_FI79XmkLQiS_ytSTCtyPpIfCJINgeSL5RDFUhFOqBAfY-3NPc4gpBPe0cGRrfs-hISizzJc3ZzmsQK0hNeb9YV0fJjTjDFaZhnFdn5X_7MS0HC/s4000/20230902_085719.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="3000" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5MDE4kGtcwZru3rUBg3bhqhOvFPOeG0Gn8F9MxzQqseGbSBQW-0GVAg_dHa7zKxibxuRsGn7GMc2JO_FI79XmkLQiS_ytSTCtyPpIfCJINgeSL5RDFUhFOqBAfY-3NPc4gpBPe0cGRrfs-hISizzJc3ZzmsQK0hNeb9YV0fJjTjDFaZhnFdn5X_7MS0HC/s320/20230902_085719.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Lesing på vann - på tur med Kielferga. (Norah Hoult - <i>There Were No Windows</i>)</div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhiJdSv-hWKfaNixJLQZHa151-TSFhaGBnDplu38_Q4A7eGRzAs-fU-u6pevvhRpNcukH5bwAje4KVJhmpGs0XwTesmAQO69oFXywTbDCWhaKB-th-Q1-NHiyHidJTtWZv4PPr3UagT5qN4UKkOXxP_1yDzlt3i83iySGy_TQDuhwjz99Z7bEZeOPBFBulh/s4000/20230908_123733.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="3000" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhiJdSv-hWKfaNixJLQZHa151-TSFhaGBnDplu38_Q4A7eGRzAs-fU-u6pevvhRpNcukH5bwAje4KVJhmpGs0XwTesmAQO69oFXywTbDCWhaKB-th-Q1-NHiyHidJTtWZv4PPr3UagT5qN4UKkOXxP_1yDzlt3i83iySGy_TQDuhwjz99Z7bEZeOPBFBulh/s320/20230908_123733.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Det lokale springvannet, i det som før var ansett som en park, men nå går under navnet Olaf Bulls plass. En lokal dikter jeg ikke har lest, men hvis samlede verker står i en fin gammel arvet utgave i bokskapet mitt (<a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2018/12/et-bokskap-til-begjr.html">også fin, gammel og arvet utgave...</a>). Jeg har ambisjoner... (Barbara Trapido - <i>Juggling</i>)</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgj4dHXf5Sd3w7Ulix0J77gTX6VZJxG6_SjgFn-HGWhxx9NvVxbv5E2GAjz17VH2wz0iUQy29zRM5Q2L9dcl3sM1S9s5HARLtRSbk1klAtdjS3ktjW-ReC7avX4paoS3TNpwn4Vg4ChuPEcWV4ACtuwRk256LMXfPV2UHczZ4_xinrG3-mwIE7XJlg-snBg/s4000/20231012_131630.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="3000" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgj4dHXf5Sd3w7Ulix0J77gTX6VZJxG6_SjgFn-HGWhxx9NvVxbv5E2GAjz17VH2wz0iUQy29zRM5Q2L9dcl3sM1S9s5HARLtRSbk1klAtdjS3ktjW-ReC7avX4paoS3TNpwn4Vg4ChuPEcWV4ACtuwRk256LMXfPV2UHczZ4_xinrG3-mwIE7XJlg-snBg/s320/20231012_131630.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Cruiseskipet og jeg, på Tjuvholmens skjermede solside. (Shirley Hazzard - <i>The transit of Venus</i>)</div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhscxOrO8jouEdx7LVa_Lpa6zvfcwXWdDpI0iY84XOgiWPjrWCWkINbb79rj7m8pHQOyiZMRL6Dh9AEeY8AEVeUM0PpKcqA8bAN914eHKD3KAnfde9F7dSuFis9Cs92JlDm3_ansEPMRHaeSK1KlS752lT5qNrvqZrTi9Nj5cpEfjTduxpEp-nticDXJAve/s4000/20231018_142852.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="3000" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhscxOrO8jouEdx7LVa_Lpa6zvfcwXWdDpI0iY84XOgiWPjrWCWkINbb79rj7m8pHQOyiZMRL6Dh9AEeY8AEVeUM0PpKcqA8bAN914eHKD3KAnfde9F7dSuFis9Cs92JlDm3_ansEPMRHaeSK1KlS752lT5qNrvqZrTi9Nj5cpEfjTduxpEp-nticDXJAve/s320/20231018_142852.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">På festningsvollen i høstlys. (Shirley Hazzard - <i>The transit of Venus</i>)</div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjiwu0CY75JSx_TJnq9jM1Yrsagm3oZ9FSITeDEG8rO0-E_uwUid3M6tiEVHk_9xHu0WFYUYkfyrLXEryJM3oWP3xyMR3auQQMV2jLw2G95kwUfRO7T9wRoJTVPzQAvSjMNBVA2BkA8x36cshZnPUte1cscw13wZj3W2xF4OiFukG3HVufQ-gx0UhtheuUm/s4000/20231118_115516.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="3000" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjiwu0CY75JSx_TJnq9jM1Yrsagm3oZ9FSITeDEG8rO0-E_uwUid3M6tiEVHk_9xHu0WFYUYkfyrLXEryJM3oWP3xyMR3auQQMV2jLw2G95kwUfRO7T9wRoJTVPzQAvSjMNBVA2BkA8x36cshZnPUte1cscw13wZj3W2xF4OiFukG3HVufQ-gx0UhtheuUm/s320/20231118_115516.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Sjø, sol og skip - og årets første rimlag og siste utelesing... (Tara M. Stringfellow - <i>Memphis</i>)</div><p></p></div>HildeSolhttp://www.blogger.com/profile/03440947434263313331noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1699673773750319150.post-89023022900784946572024-01-04T16:50:00.004+01:002024-01-04T16:50:22.735+01:00Leseåret 2023 i navn og tall Lesetallene mine fortsetter å stige år for år, uten at jeg egentlig gjør så mye for det - i år endte jeg på 165 leste bøker, mot fjorårets 151. Som vanlig leser jeg primært etter lyst og innfall, uten lesemål eller --utfordringer (jeg prøvde å henge med på 1001 bøker i år også, men falt av omtrent halvveis) av noe slag - jeg leser relativt bredt og variert og mangler aldri lesestoff (jeg har lister i konstant vekst og utvikling hos både Deichman og Bokklubben) og synes ofte bevisste forsøk på å styre det virker mot sin hensikt. Bokanmeldelser og -omtaler, bokblogger og gressing på biblioteket (jeg har en tendens til å se enhver utstilling som en utfordring - har jeg lest minst en av bøkene der...?) er mine primærkilder til inspirasjon og oppdagelser <div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEizxJ_Wj3SRYZQ_zo7bVZwYxdqvvz144O3F0FRgNyugPsCzCHqmkQzrKvCzjx9zYaX3aSuQSyyS86Z2pkFEMOR_sMpXGrIWXgTpqsRxNaQhqylXAmqS_mRRl57GRefv5W3mbUwcBztRjuLWLPpzmJ40FyEW5Bi8YnYFgUR4qBcKQj15lF02d7N2ECeyr0md/s4000/20231009_135930.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="3000" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEizxJ_Wj3SRYZQ_zo7bVZwYxdqvvz144O3F0FRgNyugPsCzCHqmkQzrKvCzjx9zYaX3aSuQSyyS86Z2pkFEMOR_sMpXGrIWXgTpqsRxNaQhqylXAmqS_mRRl57GRefv5W3mbUwcBztRjuLWLPpzmJ40FyEW5Bi8YnYFgUR4qBcKQj15lF02d7N2ECeyr0md/s320/20231009_135930.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Et helt rimelig utvalg for en ettermiddag...</span></div><div><br /><div>Årets påfallende trend er lyrikk - 16 diktsamlinger mot fjorårets to, både gamle klassikere og nye favoritter. Et eksempel på at lesing avler lesing, plutselig hadde jeg fått for vane å svinge bortom dikthyllene på biblioteket, se etter nye forfattere jeg har lest om og se på utstillingen/utfordringen, og sånt blir det jo flere lån og mer lesing av. På sakprosafronten har jeg fortsatt å lese psykologibøker jeg ikke er kvalifisert for, i tillegg til de vanlige variasjonene over historie, biografier og kvinner. Jeg har vært en del i Tyskland og Norden, men også i Vietnam, Australia, India, Albania og Antigua, i tillegg til en rundtur i Europas Lilleput-stater. </div><div><br /></div><div>Bokmål er det mest leste språket med god margin, foran engelsk, men antall nynorskbøker er fordoblet (en fjerdedel av det er Fosse...) og jeg har lest flere bøker både på dansk og svensk. Jeg leser fortsatt flere kvinner enn menn, men det nærmer seg dødt løp. 22 av de leste er kjøpt i år (det totale kjøpstallet er 34), ytterlige 17 er hentet fra egen bokhylle og resten er stort sett lånt på biblioteket.</div><div><br /></div><div style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg6XrpAGFqHkLQCgKc73zlvIp-BxUbhn9fHdCyOfbCq3LTo75qBJ37NMssdITpqd83ewSVuB7CgJ7sXxteQ4EhRwjqEtaa8rVYB2y8_pyxs6NmfgWn6xJjWouzJuwOKuIEMxqQsoOSeAc3tgHgQlZsHjsIhbHxzQcnzgyh9cpKXUuV5l3JK3hhrHnCqIlUK/s4032/20230518_151546.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg6XrpAGFqHkLQCgKc73zlvIp-BxUbhn9fHdCyOfbCq3LTo75qBJ37NMssdITpqd83ewSVuB7CgJ7sXxteQ4EhRwjqEtaa8rVYB2y8_pyxs6NmfgWn6xJjWouzJuwOKuIEMxqQsoOSeAc3tgHgQlZsHjsIhbHxzQcnzgyh9cpKXUuV5l3JK3hhrHnCqIlUK/s320/20230518_151546.jpg" width="240" /></a></div><div style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Multitasking. Legg merke til papiret, det kalles selvinnsikt og erfaring. Ikke helt urelatert kan jeg også forsikre om at det ikke er en biblioteksbok...</span></div><div><br /></div><div><b>Tallenes tale</b></div><div><br /></div><div>107 skjønnlitterære</div><div><br /></div><div> 16 dikt<br />5 noveller</div><div>3 dramatikk</div><div><br /></div><div>56 sakprosa</div><div><br /></div><div>17 psykologi/helse</div><div>17 biografi</div><div>10 historie</div><div>6 kvinnesak/-historie</div><div>6 litteratur</div><div> (noen bøker er tatt med i flere kategorier, og listen er ikke komplett - det har også vært religion, essays, reise...)</div><div><br /></div><div>81 bøker/74 kvinner (Korn 3: Otsuka 2;Kincaid 2; Tusvik 2; Harding 2;Trapido 2)</div><div>76 bøker/56 menn (Fosse 5; Brekstad 3; Rem 3; Coetzee 2; McGregor 2; Wildenvey 2; Hoem 2; Myskja 2)</div><div><br /></div><div>85 bokmål</div><div>49 engelsk</div><div>20 nynorsk</div><div>5 svensk</div><div>4 dansk</div><div><br /></div><div>Noen bøker har flere forfattere, eller ingen forfattere, eller flere målformer, derfor går ikke tallene helt opp (regnefeil kan også ha skjedd...) - jeg er ikke statistiker (eller perfeksjonist) nok til å bry meg...</div><div><br /></div><div style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhg2a5hDBNnZe1TXDXbD745ZMvyjx7LF25ZdyV3Kfs4isawefDV5_kRuXp_eCYNOkfjA7CloGp9_fIITOH1KWdqvUe0HduHKU8iZLqPz4Av8otUfcV5OWcOzhZvVFjNMhQ5n_unsbS_ZIE4NfUbEFkvKvc64rVRBfwcfPWk_sbomMUkwTRzIszUxUOkOHdr/s2592/20230709_122205.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2592" data-original-width="1944" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhg2a5hDBNnZe1TXDXbD745ZMvyjx7LF25ZdyV3Kfs4isawefDV5_kRuXp_eCYNOkfjA7CloGp9_fIITOH1KWdqvUe0HduHKU8iZLqPz4Av8otUfcV5OWcOzhZvVFjNMhQ5n_unsbS_ZIE4NfUbEFkvKvc64rVRBfwcfPWk_sbomMUkwTRzIszUxUOkOHdr/s320/20230709_122205.jpg" width="240" /></a><br /><span style="font-size: x-small;">Lese-selfie i motlys og solhatt.</span></div><div><br /><b>Fullstendig liste</b></div><div><br /> Alf Kjetil Walgermo - Bibelens kvinner<br />Marit Tusvik - 26 små romaner<br />Sigurd Hoel - Jeg har blitt glad i en annen<br />Benjamin Koppel - Annas sang<br />Ulrik Farestad - Sangen og katastrofen<br />Harald Schjelderup - Innføring i psykologi<br />Tore Rem - Olav V : den fremmede : 1903-1940<br />Jamaica Kincaid - Lucy<br />Mary McCarthy - The writing on the wall and other literary essays<br />Thor Magnus Tangerås - Ø<br />Marit Tusvik - Tsaren<br />J.M. Coetzee; Arabella Kurtz - Den gode historien : samtaler om sannhet, fiksjon og psykoterapi<br />Johanne Fronth-Nygren - Vannverk : hymner<br />Tore Rem - Olav V : krigeren 1940-1945<br />Annie Ernaux - Årene<br />Sigrid Merethe Hanssen - Kom ei jente gåande<br />William Shakespeare - Når trollet skal temmast</div><div><br />Line Baugstø - Regntid<br />Jevhenija Bjelorusets - Lykkefall<br />Mari Ann Augestad - Tre kvinner<br />Sathnam Sanghera - Empireland : how imperialism has shaped modern Britain<br />Tore Rem - Olav V : ensom majestet 1946-1991<br />Ketil Bjørnstad - Tesman<br />Madeleine Albright - Hell and other destinations<br />Maria Horvei - Gratulerer med dagen<br />Erik Niva - Rosenborg 1996 : sesongen da alt var mulig<br />Sissel Solbjørg Bjugn - Sjonglering og bjugnlering : dikt og tekstar i samling 1972-1999<br />Maria B. Bokneberg - Vindu mot skogen<br />Maya Angelou - I know why the caged bird sings<br />Berit Heir Bunkan - Kropp, respirasjon og kroppsbilde : teori og helsefremmende behandling<br />Julie Otsuka - When the emperor was divine<br />Jan Olav Gatland - Ord og orgasme : ein biografi om Ola Raknes</div><div><br />Jon Fosse - Kvitleik<br />Alan Rickman - Madly, deeply : the Alan Rickman diaries<br />Katharine McMahon - The Rose of Sebastopol<br />Jane Robinson - Bluestockings : the remarkable story of the first women to fight for an education<br />Anders Malkomsen - Hva er poenget? : om meningsløshetens psykologi og eksistensielle samtaler<br />J.M. Coetzee - Foe<br />Lea Ypi - Fri : en oppvekst ved historiens ende<br />John Boyne - All the broken places<br />Kolbjørn Brekstad - Heroisme og svik<br />Kolbjørn Brekstad - Folkefrelseren<br />Muriel Spark - Memento mori<br />Gyles Brandreth - Charles & Camilla : portrait of a love affair<br />Kolbjørn Brekstad - Ragnarok<br /><br /></div><div>Trine Vollan - Tider skal komme<br />Karoline Brændjord - Jeg vil våkne til verden<br />Jakob Arvola - Det går ikke over<br />Karoline Hjorth - Mormormonologene<br />Karsten Alnæs - Sabina<br />Carol Gilligan - Med en annen stemme : psykologisk teori og kvinners utvikling<br />Lars Saabye Christensen - Under en sort paraply : Dikt i utvalg<br />Vigdis Hjorth - Femten år. Den revolusjonære våren<br />Thuan - Chinatown<br />Håkon Øvreås - Kjærlighet er den Ting<br />Peter Englund - Onda nätters drömmar : november 1942 och andra världskrigets vändpunkt i 360 korta kapitel<br />Elin Brodin - Unaturlig<br />Miep Gies - Anne Frank : Slik jeg kjente henne<br />Claire Messud - The woman upstairs<br />Daniel Mendhelson - En odyssé<br />Hernán Diaz - Tillit<br />Georgina Harding - Harvest</div><div><br />Taylor Jenkins Reid - Daisy Jones & the Six<br />Carolly Erickson - Alexandra : The last tsarina<br />Carmen Korn - Døtre av en ny tid<br />Kennair/Bendixen/Grøntvedt - En kort introduksjon til evolusjonspsykologi<br />Giuseppe Catozzella - Ikke si at du er redd<br />Dorthe Nors - En linje i verden<br />Håkon Øvreås - Grevlingvariasjonene<br />Georgina Harding - The gun room<br />Eskil Skjeldal - Byrået<br />Carmen Korn - Oppbruddstid<br />Anne Sebba - Ethel Rosenberg<br />Djuna Barnes - Nightwood<br />Tone Selboe - Litterære vaganter : byens betydning hos seks kvinnelige forfattere<br />Jon McGregor - The reservoir tapes<br />Karen Harper - American duchess</div><div><br />Walter Kempowski - All for nothing<br />Lena Andersson - Koryfeene<br />Haldis Hjort - Idéer i norsk psykoterapi : utviklingslinjer og brytninger 1970-2000<br />Camilla Collett - Amtmannens døtre<br />Natalie Livingstone - The Mistresses of Cliveden<br />E. L. Doctorow - Daniels bok<br />Ulf Nygaard - Inn og bombe frøken Ur<br />Helen Rappaport - The race to save the Romanovs<br />Kolbein Falkeid - De store strenders samtale : Dikt i utvalg<br />Anne Kristine Bergem (red.) - Kroppen i psykoterapi<br />Michael Ball - The Empire<br />Don DeLillo - Vekten<br />Alfred Fidjestøl - Nesten menneske : Biografien om Julius<br />Louise Kennedy - Trespasses<br />Natalie Fergie - The sewing machine</div><div><br />Jo Eggen - Reisedikt 2007-2017<br />Herman Wildenvey - Samlede dikt 1<br />Kiran Desai - Tapets barn<br />Jamaica Kincaid - Annie John<br />Julie Otsuka - The swimmers<br />Tone Normann-Eide - Følelser : kjennetegn, funksjon og vrangsider<br />Lars Amund Vaage - Den framande byen<br />Ia Genberg - Detaljerne<br />Majgull Axelsson - Långt borta från Nifelheim<br />Audun Myskja - Kunsten å finne ro<br />Claire Tomalin - Samuel Pepys: The Unequalled Self<br />Dorrit Willumsen - Bang</div><div><br />Edvard Hoem - Ute, langt der ute<br />Ulrik Farestad - Støv, stjerner, piksler<br />Last lion : the fall and rise of Ted Kennedy<br />Ram Dass; Mirabai Bush - Walking each other home<br />Nina Wähä - Babetta<br />Riikka Pulkkinen - The limit<br />Jonas Eika Rasmussen - Lageret, huset, Marie<br />Barbara Trapido - Temples of delight<br />Tom Lotherington - Wildenvey : Et dikterliv<br />Truman Capote - Sommeroverfart<br />Therese Bakkevoll - Tallboy<br />Erling Simon - Narsissisten<br />Hakon Mielche - Reisen til Lilleputt : historien om de fem små</div><div><br />Norah Hoult - There Were No Windows<br />Eivind Hofstad Evjemo - Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet<br />Gwendoline Riley - Opposed positions<br />David Mitchell - Thinking about it only makes it worse<br />Iselin Theien - Damene i Fiolveien : en historie om norske husmødre<br />Christopher Isherwood - En mann alene<br />Barbara Trapido - Juggling<br />Hannah Pick-Goslar - My friend Anne Frank<br />Tom Egil Hverven - Å lese etter troen<br />Anders Ågmo - Biologisk psykologi<br />Monika Fagerholm - Vidunderlige kvinner ved vann<br />Alice Winn - In memoriam<br />Thornton Wilder - Our town</div><div><br />James Runcie - The great passion<br />Hans-Ulrich Treichel - Tristanakkord<br />Carmen Korn - Tideverv<br />Audun Myskja - Pust<br />Jon Fosse - Det andre namnet<br />Kjell Westö - Skymning 41<br />Shirley Hazzard - The transit of Venus</div><div><br />Bjørn Hatterud - Blokka på Bjerke : tretten år i tredje etasje<br />Ann Pratchett - Tom Lake<br />James Nestor - Pust : den nye vitenskapen om en glemt kunst<br />Ellen Løvhaug Harrison - Søv berre når du søv<br />Steve Richards - Prime Ministers We Never Had<br />Herman Wildenvey - Ildorkesteret<br />Hilde Hagerup - En annen barndom<br />Tara M. Stringfellow - Memphis<br />Bibelsk<br />Psykoterapi : tilnærminger og metoder<br />Helle Helle - Hafni forteller<br />Tone Myklebust - Rutine ved varsling<br />Jon Fosse - Eg er ein annan<br />Hayden Herrera - Frida</div><div><br />Eva Lis Bjurman - Catrines intressanta blekhet : unga kvinnors möten med de nya kärlekskraven<br />Ninni Nyhus - Et bitte lite hjerte<br />Anne M. Helgesen - Anne-Cath. Vestly : mye mer enn Mormor<br />Jon Fosse - Eit nytt namn<br />Julia Phillips - Alt som ble borte<br />Magnus Helgerud - 16 dager på Lillehammer<br />Jon McGregor - Lean stand fall<br />Lore Segal - Shakespeare's kitchen<br />Vilde Fastvold - Felt<br />Jon Fosse - Morgon og kveld<br />Edvard Hoem - Husjomfru<br />Lucy Caldwell - These days<br />Blant mennesker<br />Irvin D. Yalom - Eksistensiell psykoterapi</div></div>HildeSolhttp://www.blogger.com/profile/03440947434263313331noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1699673773750319150.post-11246937015054452092023-12-31T14:56:00.004+01:002023-12-31T15:04:27.313+01:00Lesemåned desember 2023Årets siste måned endte med 14 leste - nokså representativt for året... Nær og fjernere historie, med varierende grad av selvopplevdhet og nostalgi; kvinneliv i mange varianter; Sørpolen, Karibia og Russland, Bergen, Bjørgvin og Belfast. Ni skjønnlitterære, inkludert både dikt og noveller, og fire sakprosa; syv kvinner og fem menn (Fosse sto for to av månedens romaner); seks bokmål, tre nynorsk, tre engelsk og en svensk; samt en antologi som dekker alle de nevnte kategorier...<div class="separator"><br /></div><div class="separator" style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgYkT84BHlpedLKpvYTvezV3bM9u7c-AEw6Mab1hG-UQfnPtib6VjXVeZiiJrVDwKK-G4ERbQGUwLcdZ5iRWMDk6HFZoeR6JpwWLBonHkcSD5DqaN5CQfUPhtlWhbvM1tkSQ2HX-VGE83QnCsA8BsS5bN6M4LeSf7yK2VebOMQzz-2jViKIAABOJ9JIfPi1/s4000/20231207_095302.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="3000" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgYkT84BHlpedLKpvYTvezV3bM9u7c-AEw6Mab1hG-UQfnPtib6VjXVeZiiJrVDwKK-G4ERbQGUwLcdZ5iRWMDk6HFZoeR6JpwWLBonHkcSD5DqaN5CQfUPhtlWhbvM1tkSQ2HX-VGE83QnCsA8BsS5bN6M4LeSf7yK2VebOMQzz-2jViKIAABOJ9JIfPi1/s320/20231207_095302.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Venteromslesing. Det var først da jeg så bildet at jeg innså at lampene holder øye med meg...</span></div><br /><b>Eva Lis Bjurman - Catrines intressanta blekhet : unga kvinnors möten med de nya kärlekskraven</b><br />Denne viste seg å være noe hakk mer akademisk enn jeg trodde da jeg plukket den med meg i en bruktbutikk i Stockholm for noen år siden. Den tar for seg overgangen fra fornuftsekteskap til kjærlighetsekteskap i tiårene rundt 1800 og betydningen det, og den samtidige framveksten av utdannelse (i den relativt vage betydningen) for jenter, hadde for unge kvinner, eksemplifisert gjennom samtidige dagbøker og brev. Interessant nok, men jeg mistenker at jeg ikke er den eneste leseren som lot meg villede av henvisningen til Jane Austen på omslaget... (egen bokhylle, <a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2017/08/bruktbokbonanza.html">bruktkjøp</a>)<br /><div><b><span color="rgba(0, 0, 0, 0.87)" face="open sans, -apple-system, BlinkMacSystemFont, segoe ui, Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, apple color emoji, segoe ui emoji, segoe ui symbol"><span style="font-size: 14px;"><br /></span></span>Ninni Nyhus - Et bitte lite hjerte</b><br />En diktsamling om barneønske, graviditet og spontanaborter. Den balanserer på grensen mellom det nært personlige og det litt klamt private og bikker innimellom over - i hvert fall for meg som ikke deler de erfaringene det skrives om. <a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2022/05/lesemaned-april-2022.html">Den forrige boka hennes</a> hadde et veldig frodig billedspråk, det er tøylet litt mer her, på godt og vondt, men treffer innimellom blink. (lånt på biblioteket)<br /><br /></div><div><b>Anne M. Helgesen - Anne-Cath. Vestly : mye mer enn Mormor</b><br />Det var jo åpenbart at jeg måtte lese denne nye biografi om Vestly - <a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2020/02/morn-morn-hundre-ar-med-anne-cath.html">hun har vært en viktig forfatter i hele barndommen</a>, fra <i>Barnetimen for de minste</i> fra tidlig på 80-tallet og til jeg skrev særemne om henne på videregående, og alle bokbunkene jeg lånte på biblioteket i årene imellom. Jeg har lest alle bøkene - inkludert de siste som kom etter at jeg ble voksen og som nok burde vært stoppet av forlaget - og jeg fanger derfor også opp hver eneste lille feil i navn og detaljer (jeg vet ikke hva som irriterer meg mest - at de innimellom skriver Karl Oscar i stedet for Karl Oskar (Kaos) eller at de ikke er konsekvente - dobbel klask på lanken til korrekturleseren). Mine to hovedinnvendinger er de gangene forfatteren skriver inn seg selv, og at Sonja Hagemann nærmest brukes gjennomgående som en nemesis, begge deler føles unødvendig. Bortsett fra det storkoser jeg meg, det er godt skrevet og glir lett. (lånt på biblioteket)</div><div><br /></div><div><b>Jon Fosse - Eit nytt namn</b><br />Siste bind i <i>Septologien</i>, ferdiglest akkurat i tide til Nobel-høytidelighetene. Det stunder mot jul og Asle kjører igjen til Bjørgvin med malerier (som i Fosses språkdrakt kalles <i>målarstykke </i>- et fantastisk ord) samtidig som han gjenopplever tidligere tider, forelskelse og omvendelse, liv og død, det som var og kanskje i et annet liv kunne vært - det var igjen dette med at realisme og tid og rom og sånne ubetydelige detaljer ikke er så viktig, de går i hverandre og krysser hverandre. Mest av alt er det dypt fascinerende - jeg trenger ikke forstå sammenhengene, det holder å se at de er der... (nyinnkjøpt)</div><div><span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;"><br /></span></div><b>Julia Phillips - Alt som ble borte</b><br />To småjenter blir borte i en by på Kamtsjatka-halvøya helt øst i Russland. Forsvinningen går som en rød tråd gjennom boka, som strekker seg gjennom et år og forteller historier om kvinner i området. Historiene er tilsynelatende nesten frittstående, de berører hverandre bare så vidt, før det ender i et klimaks som gjør at jeg leser de siste sidene med stigende puls. Underveis plukker jeg også opp masse ny kunnskap, ikke minst om urbefolkningen på Kamtsjatka. (lånt på biblioteket) <div><span face="open sans, -apple-system, BlinkMacSystemFont, segoe ui, Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, apple color emoji, segoe ui emoji, segoe ui symbol" style="color: #242424;"><span style="font-size: 14px;"><br /></span></span><b>Magnus Helgerud - 16 dager på Lillehammer</b><br />Det kommer vel ikke veldig overraskende på noen at det handler om OL i 94 (straks 30 år siden - la oss ikke dvele ved akkurat det...). Et kapittel for hver dag - litt om det sportslige, litt bak kulissene og litt historie - og et minneverdig og nostalgivekkende bildemateriale. Sannsynligvis mest for oss som fikk det mest oss da det skjedde og er i mimrehumør - jeg koser meg, dette er underholdning mer enn kritikk og avsløringer. (lånt på biblioteket)</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnS1EZOjLtHsz-y6OBZyzIfsZNNAyGRxjh4zHAY7DnkBxGhK8CFtTvcEf6nDphiROaeCDLnzPnm6gThyphenhyphenhkb78P3XGsVTfnLSA1QQCgsefMSO5M6HVbJP3gAuWcPCb1eKSgKwH-Rz4Q1BTB2-tP7hWNpVyarcqjkUAB2wFXnvbYh71v4AbVOQ8QS5QuctPq/s4000/20231122_102934.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="3000" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnS1EZOjLtHsz-y6OBZyzIfsZNNAyGRxjh4zHAY7DnkBxGhK8CFtTvcEf6nDphiROaeCDLnzPnm6gThyphenhyphenhkb78P3XGsVTfnLSA1QQCgsefMSO5M6HVbJP3gAuWcPCb1eKSgKwH-Rz4Q1BTB2-tP7hWNpVyarcqjkUAB2wFXnvbYh71v4AbVOQ8QS5QuctPq/s320/20231122_102934.jpg" width="240" /></a><br /><span style="font-size: x-small;">Førjul på Halvorsens Conditori, med stjerne, shortbread og en snartur til Sørpolen.</span></div><div><br /></div><div><b>Jon McGregor - Lean stand fall</b><br />McGregor har blitt en av de forfatterne jeg kjøper og leser bare på navn og gamle meritter - ergo vet jeg egentlig ikke hva denne handler om da jeg begynner å lese og befinner meg umiddelbart og noe overraskende i en storm på Sydpolen. Boka har tre adskilte - både i sted og synsvinkler - deler som forteller en sammenhengende og kronologisk historie om en mann som får slag og følgene det får. McGregors styrke, i tillegg til de mange fortellermåtene, er evnen til å si store ting med små ord, nærmest i forbifarten - her får man ingenting med teskje, leseren må pent følge med og tenke selv. (kjøpt i år)</div><div><span color="rgba(0, 0, 0, 0.87)" face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; box-sizing: border-box; font-size: 14px;"><br /></span></div><b>Lore Segal - Shakespeare's kitchen</b><br />Denne bok (som ikke handler om Williams kjøkken...) har <i>Stories </i>som undertittel, men er i praksis en hybrid - en roman i novelleform, sentrert rundt en kvinne på et universitet i Connecticut. Historien(e) viser seg å strekke seg over mange år, og det tar en stund før jeg klarer å tidfeste når det begynner - det er antydningene om krigens relative nærhet som etter hvert plasserer det tidligere enn jeg først tror. Det er en bok som ikke kan tematiseres med et annet ord enn livet - her er alle de store følelsene, tankene og hendelsene, om enn i et nokså lite format. Tidvis gripende, ofte ganske <i>understated</i> morsomt. (lånt på biblioteket)<br /><div><br /><b>Vilde Fastvold - Felt</b><br />Fam er på Martinique for å gjøre feltarbeid til masteroppgaven i sosialantropologi. Hun bedriver tidvis svært inngående studier av utvalgte innfødte, eller det kjæresten hennes hjemme kaller<i> klisjémessig selvdestruktivitet</i>. Hovedproblemet mitt er nettopp det- det blir litt klisjé, litt for mye naiv hvit pike på tur uten at det i stor nok grad oppleves som kritikk og satire, som jeg antar at det er ment som. Dessuten er jeg såpass prippen at det er begrenset hvor mye og detaljert jeg trenger å høre om andres sexliv, selv når de involverte er fiktive. Språket er godt, da, med noen veldig fine formuleringer. (lånt på biblioteket)<br /><b><br /></b></div><div><b>Jon Fosse - Morgon og kveld</b><br />Det har vel sjelden vært mer dekkende å si at en bok handler om liv og død.. En tynn bok i to deler, hvor den første dekker Johannes' fødsel og den andre hans død rundt 80 år senere. Veldig metafysisk og Fosses'sk, hvor realisme er underordnet og synsvinkler og tider glir over i hverandre. Jeg har sett denne nevnt mye som en godt sted å begynne med Fosse, jeg holder en knapp på <i>Trilogien</i> som en litt mykere start - den er litt mer tradisjonell både i struktur og tegnsetting (jeg fant ett punktum i hele boka og mistenker at det er en forlagsglipp...). (lånt på biblioteket)</div><div><br /></div><div style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEigGjlMHVxjgVEiR9dK3075mwucpkqCvvg0hiu5daRH78C9gD-GHJH6HN_rrusnVK-ilbBl-chPljUrEXfkZ73y69Gszg4UORrYeDVSbn5a5kWYPrmZncwL-jzriDGJrw8BltQrK8533nq5-u_lpQdENS0q7KUh0-MRWvgJrFp2HDPg9EjeOqPPrlQ2eyhJ/s4000/20231220_113125.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="3000" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEigGjlMHVxjgVEiR9dK3075mwucpkqCvvg0hiu5daRH78C9gD-GHJH6HN_rrusnVK-ilbBl-chPljUrEXfkZ73y69Gszg4UORrYeDVSbn5a5kWYPrmZncwL-jzriDGJrw8BltQrK8533nq5-u_lpQdENS0q7KUh0-MRWvgJrFp2HDPg9EjeOqPPrlQ2eyhJ/s320/20231220_113125.jpg" width="240" /></a><br /><span style="font-size: x-small;">Pepperk<span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424;">a</span>kemåned...</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><b><br /></b></div><b>Edvard Hoem - Husjomfru</b><br />Den (foreløbig) siste i rekken av Hoems bøker om slekten. Julie er felemakerens datter og jobber mesteparten av livet i Bergens finere husholdninger. Jeg har litt den samme innvendingen her som jeg har hatt til flere av de andre bøkene - han dikter ikke nok og påpeker fra tid til annen i teksten hva han vet og hva han dikter. Jeg bryr meg ikke, jeg leser en roman... Derimot skulle jeg gjerne brydd meg litt mer om Julie, men vi kommer ikke nok på innsiden av henne. Det blir litt for refererende og upersonlig - historien er interessant, men den engasjerer hodet mer enn følelsene. (lånt på biblioteket) <br /><br /><b>Lucy Caldwell - These days</b><br />Belfast våren 1941, primært de dagene, for ikke å si nettene, da tyskerne bombet byen. I sentrum står søstrene Audrey og Emma og deres svært forskjellige kjærlighetshistorier, men fortellingen blir etter hver mer dyp, kompleks og omfattende enn jeg forventet. En nytt forfatterbekjentskap jeg ser for meg å utdype... (kjøpt i år)<div><br /></div><div><b>Blant mennesker</b><br />En antologi med nyskrevne tekster inspirert av Juleevangeliet . noveller, dikt og selvbiografiske tekster av forfattere som Olaug Nilssen, Johnny Hallberg, Knut Nærum og Nina Lykke, fra det triste og rørende til det humoristiske og nostalgiske. Her er mye fint; den jeg legger aller mest merke til er Knut Ødegaards <i>Tranene dro forbi </i>- Juleevangeliet i en samisk nåtidsfabel-variant. Dette blir nok en jule-lesetradisjon. (julegave)<br /><div><br /></div><div><div style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhrJAokzVu6ZoVrCn14URPLNAtLumSPIffNILvUPvhpaJD37MXYPi_vVdBAdJ37aMT6TUo7-3xzXordaFD_0UlTQtaQHAkUR-YsWjmu-DHvQAkbvxeWQseHwcoK-Q759g3xCOB2BJmKzU09cdnHfc8HNVs5vl1X6BcZ-hcwmNpABdjPgRilhRaJqY_e-WWl/s4000/20231226_151337.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="3000" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhrJAokzVu6ZoVrCn14URPLNAtLumSPIffNILvUPvhpaJD37MXYPi_vVdBAdJ37aMT6TUo7-3xzXordaFD_0UlTQtaQHAkUR-YsWjmu-DHvQAkbvxeWQseHwcoK-Q759g3xCOB2BJmKzU09cdnHfc8HNVs5vl1X6BcZ-hcwmNpABdjPgRilhRaJqY_e-WWl/s320/20231226_151337.jpg" width="240" /></a></div><div style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Litt lett og stemningsfull romjulslesing...</span></div></div><div><br /></div><b>Irvin D. Yalom - Eksistensiell psykoterapi</b><br />Det begynner med dødsangst og slutter 560 sider senere med meningsløshet; en psykologiklassiker i <i>for terapeuter av terapeuter</i>-kategorien (min ter<span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;">a</span>peut h<span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;">a</span>r den i hyll<span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;">a</span> og h<span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;">a</span>r referert til den - der<span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;">a</span>v min nysgjerrighet). Interessant, opplysende, avansert og innimellom litt provoserende, og den bærer unektelig litt preg av å være 40 år gammel og amerikansk (særlig i de mange kliniske eksemplene), selv om mye av det fortsatt er relevant og aktuelt. Den norske utgaven ville hatt godt av en runde til med korrekturlesing og språkvask. (lånt på biblioteket)<div><br /></div><div><b>Kjøpt.</b></div><div>Ingen kjøpt i desember - hvertf<span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;">a</span>ll ikke som teller på st<span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;">a</span>tistikken. De to som <span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;">an</span>kom fr<span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;">a</span> Bookis (det blir nok ingen v<span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;">a</span>ne...) i romjul<span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;">a</span> ble jo kjøpt med g<span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;">a</span>vekort jeg fikk til jul og regner dermed som g<span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;">a</span>ver... (Bok<span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;">a</span> jeg kjøpte for å gi bort, men hvor jeg endte med å gi noe <span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;">a</span>nnet vil telle på st<span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;">a</span>tistikken i j<span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;">a</span>nu<span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;">a</span>r, når jeg får byttet den...)</div><div><div><div><br /></div></div></div></div>HildeSolhttp://www.blogger.com/profile/03440947434263313331noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1699673773750319150.post-20405763932881405502023-12-01T17:59:00.007+01:002023-12-01T18:04:28.232+01:00Lesemåned november 2023<div class="separator" style="text-align: left;">Tilbake til mer normale tilstander i november, med 14 leste totalt. Måneden for de mange p-ord: Pust, psykologi, politikk, pandemi og poesi. En høyblokk i Oslo, et sommerhus i Østfold, en generasjonsbolig i Memphis og en kunstnerbolig i Mexico; bilkjøring i Danmark og på Vestlandet; kunstmalere i både fiktive og faktiske utgaver. Åtte skjønnlitterære, som inkluderer både romaner, noveller og dikt, fem sakprosa og en antologi som dekker det meste; fem bokmål, fire nynorsk, en på begge målformer, to engelsk og en dansk; fem kvinner, fem menn og to bøker med forfattere av begge kjønn.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br /></div><b>Bjørn Hatterud - Blokka på Bjerke : tretten år i tredje etasje</b><br />Jeg blir aldri helt sikker på hva Hatterud egentlig vil med denne boka. Det handler litt om noen av naboene hans (bokas mest interessante og lesverdige deler), litt om ham og hans liv (mye av det før undertittelens tretten år) og flytteplaner, litt tanker om by- og samfunnsutvikling og trygdesystemet (ikke veldig nytt og radikalt) - ikke noe går veldig i dybden og den røde tråden er mildt sagt flisete til tider. Det slår meg underveis i lesingen at de stort sett korte og usammenhengende kapitlene kunne funket bedre som innlegg i en blogg, og når jeg leser i etterordet at en del av boka er mer eller mindre omarbeidete tekster opprinnelig skrevet i andre sammenhenger forklarer det mye. Gode anslag som ikke samles i den høyere enheten jeg forventer av en bok. (lånt på biblioteket)<div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiK0QIVlcXlm9fHbDTjsE-av_I6fGu9cFAm50wcobIQWQhwS6FZ5fHCAEXoKUiOcOPi3ksIaQRt_rrBrhanY9IzUxvWJXksUx_ilOHYKRt84yjWInBRKwWHcDdbYKn79Fpcpwme0Y7DotXq5bt3otqi97uY7THP67uKJigqDD3fqOp3-nqVsHMEGlziQH-2/s4000/20231024_180113.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="3000" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiK0QIVlcXlm9fHbDTjsE-av_I6fGu9cFAm50wcobIQWQhwS6FZ5fHCAEXoKUiOcOPi3ksIaQRt_rrBrhanY9IzUxvWJXksUx_ilOHYKRt84yjWInBRKwWHcDdbYKn79Fpcpwme0Y7DotXq5bt3otqi97uY7THP67uKJigqDD3fqOp3-nqVsHMEGlziQH-2/s320/20231024_180113.jpg" width="240" /></a><br /><span style="font-size: x-small;">Nattbordsstilleben i orange. Bildet er ikke arrangert (bortsett fra at jeg snudde litt på koppen for at teksten skulle synes...).</span></div><div><div><span face="open sans, -apple-system, BlinkMacSystemFont, segoe ui, Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, apple color emoji, segoe ui emoji, segoe ui symbol" style="color: #242424;"><span style="font-size: 14px;"><br /></span></span><b>Ann Pratchett - Tom Lake</b><br />Av den relativt nye genren pandemiroman, selv om den primært er bakteppet. På en kirsebærfarm i Michigan har familiens tre døtre i 20-årene kommet hjem, fordi studier og muligheter er covid-stengt og for å hjelpe til med innhøstingen. For å få tiden til å gå forteller mor om sin fortid som lovende skuespiller, først og fremst om sommeren hun spilte teater ved Tom Lake sammen med en senere filmstjerne. Fortid og nåtid knyttes gradvis sammen, jeg har flere <i>Åh!</i>-øyeblikk underveis når ting faller på plass. Skuespillet <a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2023/10/lesemaned-september-2023.html"><i>Our town </i>av Thornton Wilder </a>- en amerikansk klassiker og pensumgjenganger - er sentral i boka, og jeg er evig takknemlig til bloggeren som anbefalte å lese det først, jeg tror jeg fikk mye mer ut av boka av å følge det rådet. (lånt på biblioteket)<br /><div><span face="open sans, -apple-system, BlinkMacSystemFont, segoe ui, Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, apple color emoji, segoe ui emoji, segoe ui symbol" style="color: #242424;"><span style="font-size: 14px;"><br /></span></span><b>James Nestor - Pust : den nye vitenskapen om en glemt kunst<br /></b>Det handler - ikke overraskende - om pusting. Hovedbudskapet kan oppsummeres med pust gjennom nesen, men her er historie og evolusjon og yogier og vitenskapsmenn av varierende bakgrunn og troverdighet. For meg drukner en del av det nyttige og interessante innholdet i litt for mange bastante påstander, misforståtte genier, ekstremhistorier (inkludert en illegal piknik i Paris' katakomber for å studere hodeskaller) og anekdoter - det kommer en del forbehold og modereringer i epilogen, de kunne med fordel være bedre integrert i den løpende teksten - og til en del av det er min umiddelbare reksjon i retning <i>Jaha, og så? </i>Jeg sammenlikner uunngåelig med <a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2023/11/lesemaned-oktober-2023.html">Audun Myskjas bok om samme tema,</a> og forskjellen på norsk lege og amerikansk journalist er påfallende og ikke særlig overraskende - Myskja er mye mer edruelig, jordnær og ikke minst opptatt av hva som er realistisk, oppnåelig og nyttig for hverdagsmennesket. (lånt på biblioteket)</div><div><br /></div><b>Ellen Løvhaug Harrison - Søv berre når du søv</b><br />En diktsamling hvor en nå voksen datter minnes sin avdøde far, godt hjulpet av gamle hjemmevideoer. Faren var amerikansk, så det hele foregår på nynorsk med innslag av engelsk og har visstnok en del selvbiografiske trekk, mener jeg å ha lest et sted. Jeg har på generelt grunnlag litt problemer med dikt/fortelling-hybridgenren (som Ruth Lillegraven har perfeksjonert), det har en tendens til å ende med at hverken enkeltdiktene eller historien står helt på egne ben. (lånt på biblioteket) </div><div><br /></div><b>Steve Richards - Prime Ministers We Never Had</b><br />Jeg er litt usikker på hvorfor jeg egentlig var så umiddelbart overbevist om at denne tittelen -<i> we </i>er i dette tilfellet britene - måtte på handle- og leselista. Riktignok leser jeg jo mye britisk historie, men det har en tendens til å handle om kongehus, sosietet og spennende kvinner heller enn politiske analyser. Fokuset her er politikerne (med ett unntak menn) som ikke nådde helt til topps og hvorfor det gikk som det gikk. Det blir mer interessant når vi nærmer oss tider og navn som er kjent for meg, men jeg er fortsatt litt usikker på hva jeg egentlig hadde sett for meg. Jeg hadde et litt forvirret øyeblikk da jeg hadde lest de siste sidene, hvor David Camerons Brexit-nederlag var omtalt, og det første jeg så på twitter etterpå var relatert til Cameron - som utenriksminister. Jeg måtte sjekke nettavisene for å få den utviklingen på plass... (egen bokhylle, kjøpt i år)</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhF4G2p4T8WczUly74N6mbhQKsheFPx-yodQzY0ue0_scKc0wOYd1Eo2LoYlCJt9NXHlq8BdPNGfSiVaKIKVoMUv7rCSUSJyK0i7cJbVpsHaqp-blDxwkN7PI3sG28b1aCAkI5MzWHhAfuwEkd57Lia-HO2qywnKFWR31iq59W0A6iYfw6RN7CasAs4lprA/s4032/20220925_115705.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhF4G2p4T8WczUly74N6mbhQKsheFPx-yodQzY0ue0_scKc0wOYd1Eo2LoYlCJt9NXHlq8BdPNGfSiVaKIKVoMUv7rCSUSJyK0i7cJbVpsHaqp-blDxwkN7PI3sG28b1aCAkI5MzWHhAfuwEkd57Lia-HO2qywnKFWR31iq59W0A6iYfw6RN7CasAs4lprA/s320/20220925_115705.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;"> Wildenvey har et dikt til Christian Skredsvik - og siden jeg fant denne statuen i Vikersund i fjor og googlet ham da, kunne jeg føle meg kunnskapsrik nå... </span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div><div><b>Herman Wildenvey - Ildorkesteret</b><br />Denne diktsamlingen av min kjære Wildenvey er 100 år i år; min Fretex-kjøpte utgave er annet opplag, men samme utgivelsesår. Det store høydepunktet er et langt dikt om Maria Magdalena, men også et dikt til en ung beundrerinne som sendte ham et brev mens hun egentlig skulle lese til eksamen artium. Jeg kjøpte min første Wildenvey-samling i russetiden... (egen bokhylle, bruktfunn)<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><b>Hilde Hagerup - En annen barndom</b><br />Sentralt i denne fortellingen står en litt eksentrisk bestemor som er glad i det sterke - og er en kjent poet. Det er jo vanskelig å ikke tenke at her er det hentet inspirasjon fra eget liv, selv om boka ikke er selvbiografisk. Det handler om to søstre og et sommerhus, som nå skal selges og som har vært ramme for barndommens somre. Men at man har tilbragt de samme somrene på det samme stedet, til og med på samme soverom, med de samme menneskene, betyr ikke at man har de samme minnene og har opplevd den samme virkeligheten - eller at det man tror man husker, er den riktige virkeligheten. Et interessant utgangspunkt, ikke minst for meg som er oppvokst med søster og sommerhus, med et litt ujevnt resultat. Fortelleren Lillens innsikter og betraktninger fra voksenlivet er ofte ganske enkle og selvfølgelige, og det blir mye som forblir vagt og uavklart - og sånn er det jo ofte i den virkelige verden, men jeg har litt andre forventninger til en roman... (lånt på biblioteket)</div></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_RHEu-QywWbG84tVqEp9n782inkZ41dPHpNh1kC-Aw6zsoYGlz-N3M3yQfCbrZNVsd65AKWh6yE-CvzhEzO5HUn1HqA-NhHttIM70mSrU2j0zHkuJX2h8g6PXFDiDkNDrCwczE_a5xVBbEzE4Q73aIf4O6CyYi3DUYwUEhzGR8NsimjsDHli5DqjwKPCa/s4000/20231118_115518.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="3000" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_RHEu-QywWbG84tVqEp9n782inkZ41dPHpNh1kC-Aw6zsoYGlz-N3M3yQfCbrZNVsd65AKWh6yE-CvzhEzO5HUn1HqA-NhHttIM70mSrU2j0zHkuJX2h8g6PXFDiDkNDrCwczE_a5xVBbEzE4Q73aIf4O6CyYi3DUYwUEhzGR8NsimjsDHli5DqjwKPCa/s320/20231118_115518.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Utelesing i novembersol - en sjelden mulighet man må benytte seg av når den byr seg.</span></div><div><b><br /></b></div><b>Tara M. Stringfellow - Memphis</b><br />En roman om tre generasjoner svarte sørstatskvinner, samt om hår, musikk og et fantastisk hus. Mennene, enten det handler om fedre, ektemenn eller sønner, er stort sett døde, fraværende og/eller trøbbel, men søsterskapet (med og uten slektsbånd) står sterkt. Det er varmt og tidvis både morsomt og rørende, men også sterkt - til tross for at det bugner av magnolia og syriner, er livet som svart kvinne ingen dans på roser, hverken før eller nå. Jeg vet ikke om filmrettighetene til boka er solgt ennå, men jeg er ganske sikker på at de vil bli det... (nyinnkjøpt)<div> <br /><b>Bibelsk</b><br />En antologi med bidrag fra forfattere som var involvert i arbeidet med oversettelsen av den nye Bibelen. Noen av dem skriver mer eller mindre personlig om selve arbeidet, med varierende grad av detaljert språknerding og teologiske refleksjoner, andre skjønnlitterært (Knausgaard lever opp til alle mine fordommer med det lengste og mest navlesentrerte bidraget...). Ikke veldig overraskende er det språknerdingen som appellerer mest til meg... (lånt på biblioteket)</div><div><br /><b>Psykoterapi : tilnærminger og metoder</b><br />Akkurat det som står på omslaget - en innføring i de mest utbredte metodene og tilnærmingene innen psykoterapi, skrevet av terapeuter som praktiserer dem (og igjen rettet mot en målgruppe jeg egentlig ikke er en del av). Hvert kapittel tar for seg historisk bakgrunn, teknikker og metoder, kasuseksempler og forskning - noe kjent, mye nytt og med varierende interesse- og vanskelighetsgrad... (lånt på biblioteket)<div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjY-ftsfLU5qDS7YnBqNiMJqJr-g1fVlSIgHQu3419EjKke2zieJVOkJm_7qcEhX_q2Ie3aD84V9ZWai0OHES9pakUL3EpShc-yIWMZ-yLRK5KzHxYyRqKhbnyIU2UY-sx88pN6_38uurOoQDtPhjpnKuIhnm7YiLChHmDOuVJZQUv6qWzvHoTqpytdepG4/s4000/20231114_192105.jpg" style="font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="3000" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjY-ftsfLU5qDS7YnBqNiMJqJr-g1fVlSIgHQu3419EjKke2zieJVOkJm_7qcEhX_q2Ie3aD84V9ZWai0OHES9pakUL3EpShc-yIWMZ-yLRK5KzHxYyRqKhbnyIU2UY-sx88pN6_38uurOoQDtPhjpnKuIhnm7YiLChHmDOuVJZQUv6qWzvHoTqpytdepG4/s320/20231114_192105.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Fagkveld (med nødvendige forsyninger og variasjonsmuligheter - i bakgrunnen ligger både Wildenvey, Hagerup og bibelske betraktninger).</span></div><p style="background-color: white; box-sizing: border-box; color: #242424; font-family: "open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"; font-size: 14px;"></p><b>Helle Helle - Hafni forteller</b><br />Jeg leste på forhånd at denne hadde en tilknytning til de foregående <i><a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2022/03/lesemaned-februar-2022.html">de</a></i> og <i><a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2022/05/lesemaned-april-2022.html">Bob</a></i>, men den koblingen er så liten at jeg helt fint kunne og ville oversett den, uten at det ville hatt noen betydning for lesningen. Hafni skal skilles og er på road trip gjennom Danmark, noe hun forteller om i en telefonsamtale som utgjør hoveddelen av boka. Hun treffer mer eller mindre rare mennesker og gjør ditto ting, hun bor på hoteller og spiser (det er mye mat i Helles bøker) og hun kjører seg bort her og der. Helle er en sånn forfatter jeg føler det er forventet at jeg skal være begeistret for, men jeg er fortsatt ikke helt frelst. (lånt på biblioteket)<br /></div></div><div><br /></div><b>Tone Myklebust - Rutine ved varsling</b><div>En novellesamling som tidvis gir meg følelsen av å være på et godt vorspiel, men ikke bli invitert med på selve festen. Gode anslag, jeg begynner å engasjere meg i historien og personene - og så er det slutt og jeg føler meg litt snytt. Jammen, og så da...? Interessant nok synes jeg den korteste - både i sideantall og tidsrom - er den beste og den som føles mest avsluttet. (lånt på biblioteket)</div><div><br /></div><b>Jon Fosse - Eg er ein annan</b><br />Annet bind (del 3-5) av <i>Septologien</i>. Vi glir fortsatt sømløst mellom den aldrende kunstmaleren Asles nåtid og fortid - i dette bindet primært tenårene, men både kronologi, realisme og sammenheng er nokså relative størrelser her. Fraværet av punktum og de stadige gjentakelsene gjør at de første sidene alltid føles litt heseblesende, men så blir jeg sugd inn i det og sliter med å legge den fra meg før neste del begynner. (nyinnkjøpt)<div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVqF4T4ZO_97IyHjvNUszewktCRr145oryzYeYpwu_wrp0th1xkQLUb3eBwCTLEUvI4FYdK0w1WBo_2pFVyxNt-Rs0WSup_eTyeqceV1srDuJQzEYdeO3iLgd5gEFVrWVNaTgu49AvJytKUAnb2vt4-t_QjAqSRaCORaWf8Zxp_RJbylzsoevqJSeKTmIm/s4000/20231130_192552.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="3000" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVqF4T4ZO_97IyHjvNUszewktCRr145oryzYeYpwu_wrp0th1xkQLUb3eBwCTLEUvI4FYdK0w1WBo_2pFVyxNt-Rs0WSup_eTyeqceV1srDuJQzEYdeO3iLgd5gEFVrWVNaTgu49AvJytKUAnb2vt4-t_QjAqSRaCORaWf8Zxp_RJbylzsoevqJSeKTmIm/s320/20231130_192552.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Lesing under pledd, med utsikt til blomstrende kaktus.</span></div><div><br /><div><b>Hayden Herrera - Frida</b><br />Frida Kahlos liv må kunne sies å være en biografers drøm - her er det nok å ta av. Denne er utgitt tidlig på 90-tallet, og Herrera har hatt god tilgang på kilder som sto Kahlo nær i alle stadier av livet, samt personlige brev. Innimellom føles det nesten litt for nært og intimt - trenger jeg egentlig så mange detaljer fra et fremmed menneskes mest private følelser og øyeblikk? Jeg irriterer meg etter hvert også stadig mer over Herreras svært bastante og konkluderende tolkninger av bildene (men alle de omtalte er gjengitt i boka, de fleste i farger -pluss for det). At bildene hennes i stor grad var selvbiografiske er velkjent, men det er ikke måte på hvor mange av detaljene i dem som åpenbart eller uten tvil avslører hennes innerste tanker og følelser. Riktignok er forfatteren kunsthistoriker og kan sikkert sitt fag, men synsk er han neppe likevel... (egen bokhylle) <div><div><b><br /></b></div><div><b>Kjøpt</b></div><div>Jeg hadde på et tidspunkt tre bøker i handlekurven på Ark i anledning black friday (Språkrådet foreslo <i>svartefredag</i> som norsk betegnelse, man burde jo egentlig ta i bruk det), men mønstret alt jeg hadde av viljestyrke og lot det være - en måned helt uten bokkjøp.</div></div></div></div>HildeSolhttp://www.blogger.com/profile/03440947434263313331noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1699673773750319150.post-75026048628801300962023-11-22T20:32:00.007+01:002023-11-22T20:32:56.609+01:00Tanker om sakprosa <p>Jeg driver i svært liten grad med leseutfordringer, prosjekter og andre former for strukturert og planlagt lesing (den i overkant observante leser vil kanskje ha lagt merke til at <a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/search/label/1001b%C3%B8ker">årets 1001 bøker-utfordring</a> gikk veldig i rykk og napp og har ligget brakk en god stund. I teorien kan jeg fortsatt komme i mål med alle 12 før nyttår, men jeg ville ikke satt penger på det...) - jeg foretrekker å lese etter lyst, humør og innfall og mangler sjelden leseinspirasjon eller bøker å ta av. Litt blogginspirasjon kan derimot trenges av og til, så i anledning<i> Nonfiction November</i> bruker jeg spørsmålene fra de to første ukesutfordringene (hos hhv <a href="https://www.spiritblog.net/my-year-in-nonfiction-2023-2/" target="_blank">Based On A True Story</a> og <a href="https://volatilerune.blog/2023/11/06/nonfiction-november-nonficnov23-week-two-choosing-nonfiction/" target="_blank">Volative Rune</a> ) til å fundere litt rundt min lesing av sakprosa.</p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg9dGgP-lMKSNOwhBEP4Tn1jttUmUi7y8cKSC6M26xvmkQLXbB11LZ3GXlAwUAa00YnmH1GKwEhVnUGoX5zV3m4Rq_CQej9u5NAYAtyD6cGiz2u58hCOkUfBtyHl9_NQNX9gMr8Yz1SqNsZfS_A0lqYAA-kJ63lDuExkmvB8wPYhz5AmcsRIOP1SInm2s4D/s4032/20230103_093518.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg9dGgP-lMKSNOwhBEP4Tn1jttUmUi7y8cKSC6M26xvmkQLXbB11LZ3GXlAwUAa00YnmH1GKwEhVnUGoX5zV3m4Rq_CQej9u5NAYAtyD6cGiz2u58hCOkUfBtyHl9_NQNX9gMr8Yz1SqNsZfS_A0lqYAA-kJ63lDuExkmvB8wPYhz5AmcsRIOP1SInm2s4D/s320/20230103_093518.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Man kan ha verre kafé-selskap enn Madeleine Albright.</span></div><p></p><b><span style="font-size: medium;">Celebrate your year of nonfiction.</span></b><div><b>What books have you read? </b></div><div>I årets 10 første måneder var 47 av 137 leste bøker sakprosa, hvilket ut fra tidligere års tall ikke er så langt unna normalfordelingen. Jeg velger stort sett sakprosa på samme måte som jeg velger skjønnlitteratur - det vil si etter innfallsmetoden. Det hender jeg oppsøker spesielle bøker eller temaer jeg har hørt/lest om, men det er lite konsekvent eller bevisst tankegang bak valgene. </div><div> </div><div><b>What were your favorites?</b></div><div><a href="Miep Gies - Anne Frank : Slik jeg kjente henne">Miep Gies - <i>Anne Frank : Slik jeg kjente henne</i></a><b style="background-color: #fafafa; color: #333333; font-family: "Helvetica Neue Light", HelveticaNeue-Light, "Helvetica Neue", Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; text-align: justify;"> </b>var spennende lesing fordi jeg har lest <i>Anne Franks dagbok</i> så mange ganger som barn og her fikk en ny vinkling på og innsikt i en kjent historie (noe som for så vidt også gjelder for <a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2023/10/lesemaned-september-2023.html">Hannah Pick-Goslar - <i>My friend Anne Frank</i></a> selv om den historien sto støtt på egne bein).</div><div><a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2023/04/lesemaned-mars-2023.html">Lea Ypi - Fri : en oppvekst ved historiens ende</a><b style="background-color: #fafafa; color: #333333; font-family: "Helvetica Neue Light", HelveticaNeue-Light, "Helvetica Neue", Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; text-align: justify;"> </b>åpnet en ny verden - Ypi er jevngammel med meg og vokste opp i Albania - jeg var ikke engang klar over at det hadde vært borgerkrig der i min levetid.</div><div><a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2023/03/lesemaned-februar-2023.html">Madeleine Albright - Hell and other destinations</a> er verdt å lese for de skarpe formuleringene alene, men innsikten og observasjonene er minst like skarpe og interessante. Det er få politiske memoarer jeg ler mer av enn Albrights.</div><div><a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2023/09/lesemaned-august-2023.html">Hakon Mielche - Reisen til Lilleputt : historien om de fem små</a><b style="background-color: #fafafa; color: #333333; font-family: "Helvetica Neue Light", HelveticaNeue-Light, "Helvetica Neue", Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; text-align: justify;"> </b>er en reiseskildring fra 1947 - i dag er den mest spennende som historisk dokument over et Europa under gjenreising.</div><div><span style="background-color: #fafafa; color: #333333; font-family: "Helvetica Neue Light", HelveticaNeue-Light, "Helvetica Neue", Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; text-align: justify;"><br /></span></div><div><b>Have you had a favorite topic? </b></div><div>Det går som alltid mye i historiske og biografiske varianter, gjerne med litterært, feministisk eller kongelig tilsnitt, og de siste par årene har det også blitt mye psykologirelatert.</div><div><br /></div><div><b>Is there a topic you want to read about more?</b></div><div>Da er vi tilbake til dette at jeg i liten grad planlegger lesingen min - med unntak av psykologi- og helsebøkene som jeg til en viss gard har oppsøkt bevisst (og delvis på oppfordring) handler det mest om hva jeg snubler over, det er sjelden jeg veldig målrettet søker meg mot et tema. Men hvis jeg først finner noe nytt og interessant, medfører det gjerne følge-lesing.</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjFFibObZJ4ZdNzNiIZB4AlSt9v4BpL5lwpr-GlyoUAJiq-37Yy4KNsqlWl9sMbs0YUgAvvc1zWO8Lo6EpHFfcCOfCrn3LizKkGizGexd9TEhLpdW-Ji5C3_9umPhYLYFrBk0vTv3IDrikm3-XNcNQRSdMzqwqOCORE1LAai9pommIA5wj2QdsWhbuLwNR8/s4032/20230624_135306.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjFFibObZJ4ZdNzNiIZB4AlSt9v4BpL5lwpr-GlyoUAJiq-37Yy4KNsqlWl9sMbs0YUgAvvc1zWO8Lo6EpHFfcCOfCrn3LizKkGizGexd9TEhLpdW-Ji5C3_9umPhYLYFrBk0vTv3IDrikm3-XNcNQRSdMzqwqOCORE1LAai9pommIA5wj2QdsWhbuLwNR8/s320/20230624_135306.jpg" width="240" /></a><br /><span style="font-size: x-small;">En av de mer særegne biografiene jeg har lest i år...</span></div><div></div><div><br /></div><div><b><span style="font-size: medium;">Choosing Nonfiction</span></b></div><div><b>What are you looking for when you pick up a nonfiction book? </b></div><div>Hva som helst som fanger interessen, egentlig. Det kan være et tema jeg allerede vet mye om, noe som er relatert til eksisterende interesseområder i større eller mindre grad, eller noe helt nytt og ukjent som høres spennende ut.</div><div><br /></div><div><b>Do you have a particu</b><b>lar topic you’re attracted to? </b></div><div>Jeg har en relativt omfangsrik samling britisk historie, med særlig vekt på rojale temaer... Feminisme og kvinnesak og-historie og litteratur om litteratur er også dominerende temaer i bokhylla, og de siste par årene har jeg altså oppdaget psykologifagets fascinerende verden.</div><div><br /></div><div><b>Do you have a particular writing style that works best? </b></div><div>Jeg vet hvertfall hva jeg ikke liker - forfattere som tar for stor plass og skygger for temaet. Det finnes unntak, i noen genre (som reiseskildringer - selvfølgelig er Erika Fatland veldig til stede i bøkene sine) har det en naturlig plass, og noen forfattere klarer balansegangen (som Gyles Brandreth i sine kongelige biografier), men generelt er <i>jeg</i> et ord sakprosaforfattere skal bruke med varsomhet. Og ikke skriv om skriveprosessen, det er ikke det boka handler om. Forfattere med tydelig stemme er en helt annen sak -her er Alfred Fidjestøl et glitrende eksempel på hvordan det kan gjøres.</div><div><br /></div><div><b>When you look at a nonfiction book, does the title or cover influence you? If so, share a title or cover which you find striking.</b></div><div>Tittel eller forside kan absolutt fange oppmerksomheten og bidra til at jeg plukker opp boka i utgangspunktet, selv om det krever mer hvis jeg ikke interesserer meg for temaet i utgangspunktet. Det første eksempelet (strengt tatt ikke fra årets leseliste) som slår meg er <a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2021/08/lesemaned-juli-2021.html">Frances Welch - The imperial tea party</a> - selv om temaet (Europas kongehus i forbindelse med første verdenskrig) er helt i min gate, var det tittelen som umiddelbart vekket min oppmerksomhet. <a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2022/10/lesemaned-september-2022.html">Steven B. Sandler - Tea with Freud</a> er et annet eksempel - og likheten er vel ikke helt tilfeldig...</div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjSFA25geZakORl0eYA_F7yVa8vWrxAH3BCArOgBfppZwfwimxibmMSKAb7nU6WMFErWHkcdfN2IwDcjlmmhpPjEq6yucRdiAj0rI80cX4LrS0qMxuLqya0NJvEaH5PAmc6gNKH9sWA5vy_7c127FGxjydOvH1-dikWfhcaGmLrgo178zbKcdfRjs3NlHid/s3780/IMG_20220923_172434_753.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3780" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjSFA25geZakORl0eYA_F7yVa8vWrxAH3BCArOgBfppZwfwimxibmMSKAb7nU6WMFErWHkcdfN2IwDcjlmmhpPjEq6yucRdiAj0rI80cX4LrS0qMxuLqya0NJvEaH5PAmc6gNKH9sWA5vy_7c127FGxjydOvH1-dikWfhcaGmLrgo178zbKcdfRjs3NlHid/s320/IMG_20220923_172434_753.jpg" width="256" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">En skikkelig tekopp og en gammel bok på omslaget og Freud og te i tittelen - det var jo et lovende utgangspunkt...</span></div>HildeSolhttp://www.blogger.com/profile/03440947434263313331noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1699673773750319150.post-31796286901358648902023-11-02T12:59:00.000+01:002023-11-02T12:59:06.634+01:00Lesemåned oktober 2023<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">Jeg er litt usikker på hvordan det egentlig skjedde, men jeg endte på stusslige 7 leste bøker i oktober. Årets første med ensifret antall, og hele fem under nest dårligste måned. Litt av forklaringen handler om lesetimer brukt på bøker jeg brukte tid på å finne ut at jeg ikke var interessert i å fullføre og litt om at jeg etter en dårlig periode med mye fatigue igjen har hatt overskudd til å gjøre andre ting (min store lykke i alt det kjipe helsemessige jeg har stått i de siste årene er at jeg stort sett uansett form klarer å konsentrere meg om en bok), men jeg sitter fortsatt og lurer på om jeg har lest noe jeg har glemt å notere... Av det som faktisk ble lest, har det handlet mye om kunstnere - to komponister, en kunstmaler og en skuespiller har vært hovedpersoner i fire forskjellige romaner. Jeg har vært mye i Tyskland, både i innhold og opphav, et sjeldent besøk i Australia og et vakkert gjensyn med Helsinki. Seks av de leste er romaner og den siste en sakprosabok lest på oppfordring; mennene har dominert fem mot to og språkvariasjonen har vært stor - tre på bokmål, to på engelsk, en på nynorsk og en på finlandssvensk (som er litt annerledes enn rikssvensk, uten at jeg kan forklare akkurat hva og hvorfor). Men først og sist og for alltid vil oktober 2023 være måneden<a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2023/10/antligen.html"> Jon Fosse fikk Nobelprisen.</a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjEyPKcgGlFe4LC6Ux3CDuF7ZrV9Mz6F0bRckjQV9ENSYnyRNVLyju0GRe08ybXivKWlKlm5n8ZkUr9muM-ZapvmTiiAA6vAvPkihfMFWF900_0vi9RDv3EqAeePQ2TBDQwXQLhTk3dWI3oJdP5lf9RSJ0Aq0fwxBv6IbcRtuaceTUKywC0r7auzr-BWCtq/s4000/20231004_131502.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="3000" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjEyPKcgGlFe4LC6Ux3CDuF7ZrV9Mz6F0bRckjQV9ENSYnyRNVLyju0GRe08ybXivKWlKlm5n8ZkUr9muM-ZapvmTiiAA6vAvPkihfMFWF900_0vi9RDv3EqAeePQ2TBDQwXQLhTk3dWI3oJdP5lf9RSJ0Aq0fwxBv6IbcRtuaceTUKywC0r7auzr-BWCtq/s320/20231004_131502.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Oktober bød på mye utelesingsvær.</span></div><p></p><b>James Runcie - The great passion</b><br />11 år gamle Stefan blir sendt på skole i Leipzig for å synge i kor. Skolens kantor tar ham under sine vinger, rent musikalsk, og inkluderer ham også i familiens dagligliv. Året er 1726 og kantoren heter Johann Sebastian Bach... Boken kulminerer med komponeringen og urframførelsen av Matteuspasjonen, derav tittelen, med Stefan som en av solistene. Det er Stefan, hans opplevelser og hans vennskap med Bachs eldste datter som er hovedhistorien, og en svært lesverdig sådan, men i praksis blir det jo også en historie om Bach, om Matteuspasjonen og ikke minst om musikkens betydning. (nyinnkjøpt)<div><br /><b>Hans-Ulrich Treichel - Tristanakkord</b><br />Komponisten i denne tyske romanen heter Bergmann og er fiktiv, og også her er det en av de rundt ham som står i fokus. Studenten Georg har litt tilfeldig fått jobben med å korrekturlese Bergmanns memoarer og ender med å følge ham både til Hebridene, Sicilia og på en urframføring i New York. Jeg tror dette er ment å være satire, men den blir aldri hverken særlig morsomt eller interessant. (lånt på biblioteket)</div><div><b><br /></b></div><div><b>Carmen Korn - Tideverv</b><br />Siste bind i trilogien om fire venninner i Hamburg gjennom 1900-tallet - jeg har tidligere i år kost meg med<i> </i><a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2023/06/lesemaned-mai-2023.html"><i>Døtre av en ny tid</i> og <i>Oppbruddstid</i></a>. Det har blitt 1970, barnebarna har begynt å komme og verden endrer seg stadig fortere. Her er RAF og Berlinmuren, Vietnamkrig og aids, fødsel og død. Dette er ren koselesing - ett tidsplan, kronologisk og oversiktlig og akkurat passe omfattende, dramatisk og uforutsigbart. (lånt på biblioteket)</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEipRZPvyy2lpphydzxuEjWX8o4DEd2D8d2j6FWYVcvjqgYvsT7xWNNBFIggEL-di7oARX_vA0ChTzT5hyphenhyphenpE2JsgcBbfOa063NFfunZJQZFHiZc9GMte2Yq_t4LyhUTNyFrO49VY5frnxbGqulogDurfM5yg8Ql7Vu3o3ktgybhguLvw43FvaqlEQ-dIMYk_/s4000/20231009_135930.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="3000" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEipRZPvyy2lpphydzxuEjWX8o4DEd2D8d2j6FWYVcvjqgYvsT7xWNNBFIggEL-di7oARX_vA0ChTzT5hyphenhyphenpE2JsgcBbfOa063NFfunZJQZFHiZc9GMte2Yq_t4LyhUTNyFrO49VY5frnxbGqulogDurfM5yg8Ql7Vu3o3ktgybhguLvw43FvaqlEQ-dIMYk_/s320/20231009_135930.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Jeg skal ikke påstå at jeg leste i alle bøkene i løpet av dagen, men det er jo viktig å ha et godt utvalg lett tilgjengelig...</span></div><div><div><span style="color: #242424;"><span style="font-size: 14px;"><br /></span></span></div><b>Audun Myskja - Pust</b><br />-<i>Du burde lese litt om pusten, det kan være nyttig for deg</i>, sa psykologen, og man er jo lydig... Dette er ganske grunnleggende og lett tilgjengelig om pusten funksjon og hvordan bevissthet rundt hvordan vi bruker den kan være nyttig i hverdagen. Han klarer stort sett å unngå i falle de store selvhjelpsfellene og halleluja-panegyrikken, men det høres innimellom litt for enkelt og fantastisk ut. Det er en bruksbok med mye øvelser, ideelt sett en bok man burde ha i hylla heller enn å bare låne og lese. (lånt på biblioteket)</div><div><br /></div><div><b>Jon Fosse - Det andre namnet</b><br />Første bind (del I og II) i <i>Septologien</i>. Å lese Fosse er litt som å se moderne ballett - det gjelder å legge fra seg forventningene om narrativ og logikk og bare la seg suge inn i det som foregår. Akkurat hva som er virkelighet og alternativ virkelighet og minner og tankespinn i historien om kunstmaleren Asle og den andre kunstmaleren Asle er egentlig irrelevant, det er så suggererende og selvfølgelig at jeg hverken savner punktum eller realisme. (egen bokhylle)<br /><br /><b>Kjell Westö - Skymning 41</b><br />Westö er tilbake i den nære, krigsbefengte fortiden, etter at <a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2021/06/lesemaned-mai-2021.html">forrige bok </a>holdt seg i nåtiden (og ikke var min favoritt). Her begynner det med vinterkrigen i 1939 og varer til Finland er fullt involvert i annen verdenskrig høsten 1941. Synsvinkelen veksler mellom skuespilleren Molly og journalisten Henry og deres forhold til krigen og ikke minst til hverandre, og deres respektive fortid som avsløres litt her og litt der. I kjent Westö-stil dukker også gamle kjenninger opp, her er både Lucie Lilliehjelm fra <i><a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2014/05/lesemaned-februar-2014.html">Där vi engang gått</a></i> og advokat Thune fra <i>Hägring 39</i>, og ikke minst er alt gjennomsyret av Helsinki (google maps har vært i bruk) - jeg hørte nylig Lars Saabye Christensen omtalt som heimstaddikter, og det samme kan egentlig sies om Westö, som her er i storform. (lånt på biblioteket)<br /><div><span face="open sans, -apple-system, BlinkMacSystemFont, segoe ui, Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, apple color emoji, segoe ui emoji, segoe ui symbol" style="color: #242424;"><span style="font-size: 14px;"><br /></span></span></div><div><span face="open sans, -apple-system, BlinkMacSystemFont, segoe ui, Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, apple color emoji, segoe ui emoji, segoe ui symbol" style="color: #242424;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2FO5rwxqi5LVI8CpiYel3m1zHKL0ChZINtRoG5yWB-rH1Sju5WdGrUts3TTv6soTUbwSzWEB0txxZhSByO95HJXlz8KG4ZlY2vSTp_ImbsGYaqGz7Kc7CcedfNYo17XCI_L6f-a-IybiHKdeoLPIhkx7-jsYLy6jzKthmJoSYOxSYzoMBvBe0lOys5WBC/s4000/20231016_120959.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="3000" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2FO5rwxqi5LVI8CpiYel3m1zHKL0ChZINtRoG5yWB-rH1Sju5WdGrUts3TTv6soTUbwSzWEB0txxZhSByO95HJXlz8KG4ZlY2vSTp_ImbsGYaqGz7Kc7CcedfNYo17XCI_L6f-a-IybiHKdeoLPIhkx7-jsYLy6jzKthmJoSYOxSYzoMBvBe0lOys5WBC/s320/20231016_120959.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Byen for mine føtter.</span></div><br /></span><b>Shirley Hazzard - The transit of Venus</b><br />Denne boka frustrerer meg sånn - den er så godt skrevet på alle måter, både språk og komposisjon er så elegant, og så blir jeg aldri særlig engasjert hverken i historien eller karakterene, det føles så bortkastet... To unge australske søstre emigrerer til Storbritannia etter annen verdenskrig, og romanen følger dem fram til 80-tallet - etablering og kjærlighet i ulike varianter, store og små livshendelser, skuffelser og triumfer, og en slutt jeg mener veldig mye om, men som det blir for avslørende å kommentere her... (lånt på biblioteket)</div><div><br /></div><div><b>Kjøpt</b></div>Måneden jeg leste lite og kjøpte mye (relativt sett...). Fem kjøpte, inkludert to i Nobelrus og en ikke-avbestilling...<div><b>Tara M. Stringfellow - Memphis</b> (roman) - Tre generasjoner afroamerikanske kvinner, fra 30-tallet til 2000-tallet. Lesing pågår. (nettbokhandel)</div><div><b>Alice Ozma - Reading Promise</b> (bibliomemoir) - Nok en bidrag til bokhyllens slunkne og mangelfulle samling av bøker om bøker og lesing... (nettbokhandel)<br /><b>Jon Fosse - Eg er ein annan </b>og <b>Eit nytt namn </b>(roman) - Jeg feiret Nobelpristildelingen med å bestille de to bindene av Spetologien jeg ikke hadde... (nettbokhandel)</div><div><b>Erik Fosnes Hansen, - Tyskland på 200 sider</b> (sakprosa) - Jeg kan jo ikke avbestille månedens bok når det er en ny av Erik Fosnes Hansen, selv om det er en faktabok om Tysklands historie. For så vidt et område hvor jeg har mer hull enn jeg har kunnskap, så sånn sett er det jo ikke så dumt... (Bokklubben)<br /><p> <br /></p></div></div>HildeSolhttp://www.blogger.com/profile/03440947434263313331noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1699673773750319150.post-22180931277632492982023-10-05T14:08:00.005+02:002023-10-05T17:21:55.538+02:00Äntligen!<p> Vi har en norsk Nobelprisvinner i litteratur igjen - og den første på nynorsk! Jeg har håpet på Jon Fosse i flere år, og ikke ansett det som helt usannsynlig, men det var nesten litt uvirkelig da jeg hørte det bli annonsert likevel. Ikke minst er det fantastisk at han får den mens han fortsatt er relativt sett ung og aktiv, man har jo innimellom følelsen av at noen får prisen for sent, nærmest som en ettertanke.</p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgzBHqqPMjEVOL7WP_gBZrzyaqus5O9vZp6ShdZFGmLv4c1WPyS-us0yq_VdXJHNjkTfShWIkjzMxRvugPoAGtZQ_0ziiEOoo81_YylcfQ4CyY8A9JTqaEL5kyQdJuXRzPd_WyW_cYRXP65Inf1DOQ70erKWtEQqpXVGPNSQJDqmiG4pg_GEw2vCK09k0wZ/s4032/20200518_195934.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgzBHqqPMjEVOL7WP_gBZrzyaqus5O9vZp6ShdZFGmLv4c1WPyS-us0yq_VdXJHNjkTfShWIkjzMxRvugPoAGtZQ_0ziiEOoo81_YylcfQ4CyY8A9JTqaEL5kyQdJuXRzPd_WyW_cYRXP65Inf1DOQ70erKWtEQqpXVGPNSQJDqmiG4pg_GEw2vCK09k0wZ/s320/20200518_195934.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Det er mulig Fosse selv ikke har hatt en høstdrøm om dette, men vi er mange som har hatt det på hans vegne.</span></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div style="text-align: left;">Mitt aller første møte med Jon Fosse tror jeg var <i>Andvake,</i> i en monologversjon framført av Svein Tindberg med musikk av felespiller Benedicte Maurseth, på scene 3 på Det Norske Teatret i 2009. Siden da er han vel en av de forfatterne jeg har opplevd i flest forskjellige former - som monolog, som dramatisert lesing, som fullskala teateroppsetninger, som diktopplesning og radioteater og ikke minst selvfølgelig som papirbok lest selv, både romaner, dramatikk, dikt og essays.<br /><br /></div></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhZ3Yqs09JvQI3H1ktayF5c0Xkgl-RFDQUSIpHx8jWOdZJvJLu0mdVcVwgnZCnrf1z95Yi0iZXiu4HQfWZONqKQ9uspiEwpTk1QFV-9UdcschYRlhzoIw_hpzf7FmjKUNJHynVEfHwPZov3D1RWLuNqyDIId7ZW-It6baWtzdt6KIJ1v0QFsixoCmKrhKrs/s4032/20210813_175016.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhZ3Yqs09JvQI3H1ktayF5c0Xkgl-RFDQUSIpHx8jWOdZJvJLu0mdVcVwgnZCnrf1z95Yi0iZXiu4HQfWZONqKQ9uspiEwpTk1QFV-9UdcschYRlhzoIw_hpzf7FmjKUNJHynVEfHwPZov3D1RWLuNqyDIId7ZW-It6baWtzdt6KIJ1v0QFsixoCmKrhKrs/s320/20210813_175016.jpg" width="240" /></a><br /><span style="font-size: x-small;">500 sider Fosse-essays - et pågående langtidsprosjekt.</span></div><p></p><p>I skrivende stund er forlagsrepresentanten rørt til tårer på tv (hun er ikke den eneste...) og NRKs kritiker Knut Hoem er <i>månebedotten</i> - og Fosse selv er overrasket, men ikke helt uforberedt, han har som han sier vært med i diskusjonen i mange år. Han sier han er glad og høres for så vidt ut som om han mener det, men han er jo heller ikke typen man forventer at skal ta av, eller for den saks skyld typen man forventer at blir veldig påvirket av det, produksjonsmessig. Selv om han ikke er så glad i all oppmerksomheten, er han nok likevel mer vant til den enn en del av de andre vinnerne har vært.</p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjmRRuZBYCH9Ok9rUugdaIUNyO1vCzpWp-5SZD6WYbAFocYmpTVozTVK6M8msvv0R9SLPI7wykRoBwMRyw46Hmsgb5jj5KWSKNibD-qZXX3pKnUI0Wu4ILdJye4xkMJ2QlAq_Ti1UtaRyZoYW3KEpU7nHjOWTz2L4LRKnRthJqIZK_jne0-PLYsVHUOz6hg/s4032/20200204_184900.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjmRRuZBYCH9Ok9rUugdaIUNyO1vCzpWp-5SZD6WYbAFocYmpTVozTVK6M8msvv0R9SLPI7wykRoBwMRyw46Hmsgb5jj5KWSKNibD-qZXX3pKnUI0Wu4ILdJye4xkMJ2QlAq_Ti1UtaRyZoYW3KEpU7nHjOWTz2L4LRKnRthJqIZK_jne0-PLYsVHUOz6hg/s320/20200204_184900.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Scenebilde fra oppsetningen av <i>Trilogien.</i></span></div><p></p><p><i>Trilogien</i> er vanskelig å komme utenom når man snakker om Fosse - jeg har i tillegg til overnevnte monolog selvfølgelig lest den selv, hørt den som <a href="http://hildesol.blogspot.com/2016/03/kulturmaned-januar-2016.html" target="_blank">dramatisk lesning over tre dager </a>og sett Det Norske Teatrets flotte <a href="http://hildesol.blogspot.com/2020/03/kulturaret-2020-februar.html" target="_blank">helaftens oppsetning</a> flere ganger. Aldri har drap blitt begått mer diskret i norsk litteratur... Hans versjon av <i><a href="http://hildesol.blogspot.com/2017/05/kulturmaned-2017-mars.html" target="_blank">Edda</a></i> - igjen både som bok, teaterstykke og opplesning - var også minneverdig (og glitrende - helt bokstavelig). <i>Septologien</i>, som ble framhevet i begrunnelsen, har jeg ikke fått lest ennå, men jeg har den første stående i hylla - og burde sikkert sørge for å skaffe meg de neste to før det blir utsolgt overalt...</p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4CXpbKOPpStmY1q0epxFqCwfg0Fzc70qlNxTch6hAHT1eRs3QGu2T-YofXB2fjLtHndqJb-6uQ-afjGUSdxPeAWZUw2HVT4eQPvnd8tW4VOhOaLI-wZfEgJ7vKnnBkXDpdnt0CxprslqtK204ppAwdi3akVrGVkPBjp7bK79o5tvjyAog3iru2DNXrBGN/s320/edda.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="320" data-original-width="180" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4CXpbKOPpStmY1q0epxFqCwfg0Fzc70qlNxTch6hAHT1eRs3QGu2T-YofXB2fjLtHndqJb-6uQ-afjGUSdxPeAWZUw2HVT4eQPvnd8tW4VOhOaLI-wZfEgJ7vKnnBkXDpdnt0CxprslqtK204ppAwdi3akVrGVkPBjp7bK79o5tvjyAog3iru2DNXrBGN/s1600/edda.jpg" width="180" /></a><br /><span style="font-size: x-small;">Noen bøker er det så naturlig å kjøpe på teateret...</span></div><p>Jon Fosse er vel en av de lettest gjenkjennelige stemmene i norsk litteratur - man er aldri i tvil om at det er Fosse man leser eller ser. Det er en tilsynelatende enkel, men samtidig veldig suggererende stil - <i>det er fascinerende å være i Fosses tekster</i>, sier Siss Vik på NRK mens jeg skriver dette, og jeg skjønner akkurat hva hun mener. Jeg har veldig sansen for dette og blir stort sett sugd inn i dette litterære universet veldig fort. Jeg vet at ikke alle deler den fascinasjonen og kan se at han kan være en <i>aquired taste</i> som kan kreve litt innsats for å bli kjent med - men han er så verdt der!</p><p>(Og innen jeg hadde skrevet dette innlegget ferdig, var de to siste bindene i <i>Septologien</i> bestilt. Jeg vil nok komme tilbake til dette i løpet av høsten.). </p>HildeSolhttp://www.blogger.com/profile/03440947434263313331noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1699673773750319150.post-79638275423155571372023-10-01T14:23:00.000+02:002023-10-13T17:50:03.838+02:00Lesemåned september 2023Septembers 13 leste inkluderte både essays, historie, skuespill og biografisk stoff i flere varianter, i tillegg til romaner spredt ut over de siste 80 årene. Det har vært kriger og sykdom, homofil og kommunal kjærlighet, sommer i Finland og vinter i Trøndelag og litterærere referanser både her og der. Åtte skjønnlitterære og fem sakprosa; syv kvinner og seks menn; seks bokmål og åtte engelsk.<div><b><br /></b></div><b>Norah Hoult - There Were No Windows</b><br />Denne romanen er originalt utgitt i 1944 og handler om den aldrende forfatteren Claires siste år med det som omtales som <i>memory loss</i>, men som i dag nok ville vært sett som en form av demens. Det er hjerteskjærende, men samtidig ikke uten en ganske mørk humor. Bokas første del er tett på Claires egen opplevelse, før synsvinkelen blir mer utenfra - fra kokken, selskapsdamen, gamle venner - og alt mot et bakteppe av et London i krig, (egen bokhylle).<br /><div><span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;"><br /></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjJ4g_jlBcF2BtomF7uQBM3SFk6TBwAq0wVnPCaQql40bCrbtyznQ1Kz7VNJyqlaeiVdqBv0gNUdjuy91I9QvvfnXx6Qs-eMb9uFawrCJfBOf71cKPF9TLlPFAYF0nMQxevkRVPnKauiCAJYaXgGUXzKhv10BN5m9dkjuawdmK_fufBkQMISCTX6EotNXLJ/s4000/20230902_085719.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="3000" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjJ4g_jlBcF2BtomF7uQBM3SFk6TBwAq0wVnPCaQql40bCrbtyznQ1Kz7VNJyqlaeiVdqBv0gNUdjuy91I9QvvfnXx6Qs-eMb9uFawrCJfBOf71cKPF9TLlPFAYF0nMQxevkRVPnKauiCAJYaXgGUXzKhv10BN5m9dkjuawdmK_fufBkQMISCTX6EotNXLJ/s320/20230902_085719.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;"><a href="http://hildesol.blogspot.com/2023/09/vindu-mot-verden.html" target="_blank">Ut-på-tur-lesing på Kielferga</a>. Jeg måtte jo ta bilde av en bok med tittelen <i>There were no windows </i>i et vindu...</span></div><div></div><div><span face="open sans, -apple-system, BlinkMacSystemFont, segoe ui, Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, apple color emoji, segoe ui emoji, segoe ui symbol" style="color: #242424;"><span style="font-size: 14px;"><br /></span></span><b>Eivind Hofstad Evjemo - Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet</b><br />En kollektivroman om kollektivet - kommunen. Det er rett og slett en roman - et kjærlighetsbrev - om en vanlig norsk kommune og et utvalg av menneskene som bor der. Ungdomsskolen er et viktig nav - her jobber Kjersti som primærkontakt for funksjonshemmede Siri i spesialklassen, her går Aksel som i likhet med Siri elsker bassenget, her er rektoren med gode intensjoner og en flaske gjemt i skapet, og hit skal selveste kronprinsen komme. Familiefaren Roy, sykehjemmet hvor Roys mor ligger på det siste, asylmottaket hvor det stadig er småkonflikter, Morgan som kjører taxi, den nyskilte kultursjefen, kjøpesenteret og rådhuset med den store kantina. Det kryr av primære og sekundære karakterer som lever helt vanlige liv - lite drama, mye hverdag og overraskende fint. (lånt på biblioteket)<br /><div><span face="open sans, -apple-system, BlinkMacSystemFont, segoe ui, Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, apple color emoji, segoe ui emoji, segoe ui symbol" style="color: #242424;"><span style="font-size: 14px;"><br /></span></span><b>Gwendoline Riley - Opposed positions</b><br />Jeg har samlet på meg lange leselister både hos Deichman (dvs biblioteket, fos ikke-oslofolk. Jeg har det med å glemme at det ikke er åpenbart for alle...) og bokklubbens nettbutikk - når jeg leser eller hører om bøker jeg tenker at jeg har lyst til å lese havner de på en av dem og blir kanskje lest før eller senere, når jeg ikke nødvendigvis husker noe om hvorfor den havnet der... Dette er en av dem, og etter å ha lest det har jeg fortsatt ingen idé om hvor og når jeg hørte om den, eller hvorfor den hørtes fristende ut. Det handler om Aislinn, nå forfatter, og hennes noe traumatiske oppvekst, morsforhold og de mange mer eller mindre dysfunksjonelle vennskapene hun har hatt. En helt grei bok, men ikke en jeg følte ga meg så mye på noe nivå. (lånt på biblioteket)<br /><div><span face="open sans, -apple-system, BlinkMacSystemFont, segoe ui, Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, apple color emoji, segoe ui emoji, segoe ui symbol" style="color: #242424;"><span style="font-size: 14px;"><br /></span></span><b>David Mitchell - Thinking about it only makes it worse</b><br />Å utgi avisspalter, i utgangspunktet en øyeblikksgenre, i bokform er alltid en risiko; det kan veldig fort oppleves som utdatert. Denne samlingen er utgitt i 2015 og de eldste bidragene er fra 2009 - det begynner å bli lenge siden. Når jeg i tillegg mangler en del av referansene til personer, hendelser og populærkultur i Storbritannina på den tiden, føles mye ganske uinteressant. Jeg er generelt begeistret for David Mitchells velformulerte intelligente humor og <i>angry logic</i>, og innimellom ler jeg høyt, men det er ikke nok. (lånt på biblioteket)</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiC84uCQaIQ6wvLtnEP5EaiLzlSMZOHGyra7HdJ9cy-LQz7Oe3bh9FjJ_vpFq2qSR3ctNtF0ID59_GK8b3oIc9dleOB5nSdsg2A8c6vKddfUc9oknLtL2f3PHGtE9dBSdaFmduBk5P4zcoj-N4JXqR2vDmwhEqRzJk9L33-BZxQruDUqTdRkgWx6_1VU68N/s4000/20230908_131109.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="3000" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiC84uCQaIQ6wvLtnEP5EaiLzlSMZOHGyra7HdJ9cy-LQz7Oe3bh9FjJ_vpFq2qSR3ctNtF0ID59_GK8b3oIc9dleOB5nSdsg2A8c6vKddfUc9oknLtL2f3PHGtE9dBSdaFmduBk5P4zcoj-N4JXqR2vDmwhEqRzJk9L33-BZxQruDUqTdRkgWx6_1VU68N/s320/20230908_131109.jpg" width="240" /></a><br /><span style="font-size: x-small;">Lesing med måke (som nok var mer interessert i kjeksen enn i boka).</span></div><div><br /><div><b>Iselin Theien - Damene i Fiolveien</b><br />Historien om Simensbråten kvinneforening og forsamlingshuset de fikk bygget seg i Fiolveien, og samtidig en historie om husmødrene plass i og betydning for samfunnet, ikke minst lokalt, gjennom 1900-tallet. Den store historien fortalt gjennom den lille - det fantes mange kvinneforeninger av ulikt slag (og finnes vel fortsatt, om ikke i like stort utstrekning), og denne var neppe så veldig annerledes enn flertallet. Interessant, for de av oss med sånne interesser... (lånt på biblioteket)<br /><div><span color="rgba(0, 0, 0, 0.87)" face="open sans, -apple-system, BlinkMacSystemFont, segoe ui, Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, apple color emoji, segoe ui emoji, segoe ui symbol"><span style="font-size: 14px;"><br /></span></span><b>Christopher Isherwood - En mann alene</b><br />På knapt 150 sider dekkes en enkelt dag i livet til universitetsprofessoren George, men også en hel rekke temaer. George er en mann i sorg, hans mangeårige samboeren Jim har nylig dødd brått. Vi er i Los Angeles i 1962, så homofilt samliv er offisielt ikke-eksisterende og dermed også Georges rolle som nærmeste etterlatte. I løpet av dagen holder George en forelesning, besøker en dødssyk bekjent, spiser middag med en nær venn og drikker med en student, og gjennom disse møtene får vi vite mye mer om George og hans syn på sitt eget liv, forholdet til Jim, samfunnsutviklingen, fortid og framtid enn de få sidene skulle tilsi - kunsten å si ting elegant, kortfattet og mellom linjene utført til perfeksjon. En bok hvis storhet først blir åpenbar når den er ferdiglest. (lånt på biblioteket)</div><div><br /><b>Barbara Trapido - Juggling</b><br />Oppfølgeren til <i>Temples of delight</i>. Jentene som i slutten av den boka var hhv nyfødt og en bulk på sin mors mage, har blitt tenåringer, og dramaet har heller ikke blitt mindre. I likhet med forrige bok har denne i overkant mye av alt, særlig av sammentreff og tilfeldigheter, men jeg kjøper det likevel og koser meg. Ikke minst på grunn av alle Shakespeare-referansene, både direkte og indirekte, som både kommenterer og underbygger intrigene. Min største innvending er knyttet til tidsfølelsen - det har gått 13 år mellom siste side i første bok og første side i neste, men de er utgitt med få års mellomrom. Det lille som er av tidsmarkører sier tidlig 90-tall (som stemmer med bokas utgivelsesår), og det skurrer veldig kontinuitetsmessig... (nyinnkjøpt)<div><p></p><b>Hannah Pick-Goslar - My friend Anne Frank</b><br />Pick-Goslar var en jødisk kvinne, født i Berlin og oppvokst i Amsterdam, og som tittelen på memoarboken hennes antyder - barndomsvenninne av Anne Frank. Hun havnet i Bergen-Belsen under krigen, men i motsetning til Frank overlevde hun, og bosatte seg i Israel som 18-åring i 1947. Frank er ikke en så stor del av boka som tittelen antyder, og det er helt greit; Pick-Goslars historien er verdt å fortelle for sin egen del. Tidlige krigsår i Amsterdam, hvordan hun tok seg av lillesøsteren i konsentrasjonsleiren og om livet i den helt ferske staten Israel, her er både motgang og lyspunkter. Enhver Holocaust-skildring inneholder mye grusomhet, men det er likevel skildringene av godhet, samhold og menneskelighet som kaller på tårene mine her. (lånt på biblioteket)</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgtliJzKB0FimM52omOj0erqiDBZS4D2sBGBrmHSNggL7ELlPHFG1n_1bxuWRn3GBa9EPX_V1SNHKCZsnJDj8yCkKgYPX5frUoby9bp02bnyF-_coewvvAkl54KVqdzfgMP6-MiHbzCLl97zPOBdSUY0_kM3p60FzFeF_3T9XzBTyGjUdBU37m5rF8nhk_w/s4000/20230924_165512.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="3000" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgtliJzKB0FimM52omOj0erqiDBZS4D2sBGBrmHSNggL7ELlPHFG1n_1bxuWRn3GBa9EPX_V1SNHKCZsnJDj8yCkKgYPX5frUoby9bp02bnyF-_coewvvAkl54KVqdzfgMP6-MiHbzCLl97zPOBdSUY0_kM3p60FzFeF_3T9XzBTyGjUdBU37m5rF8nhk_w/s320/20230924_165512.jpg" width="240" /></a><br /><span style="font-size: x-small;">Nok et tilfelle av uplanlagt bok-matching.</span></div><div><br /></div><b>Tom Egil Hverven - Å lese etter troen<br /></b>En bibliomemoir-variant med undertittelen <i>Forsøk om norsk litteratur på 2000-tallet </i>- det er litt fristende å spørre om hvor kapittelet om Paulus' brev passer inn der... Men bortsett fra det er dette en personlig bok om religion i utvalgte verker i nyere norsk litteratur, plukket ut på grunnlag av forfatterens forhold til dem og vevd sammen med utdrag fra han egen livshistorie. Sånne bøker er ofte en litt varierende opplevelse, avhengig av hvor godt forfatteren klarer å gjøre det private relevant og av hvor godt jeg kjenner til bøkene han skriver om. Jeg leser kapitlene om Jon Fosse (<i>Septologien</i> har klatret på den potensielle leselisten) og Svein Ellingsen med større interesse enn de om Karl Ove Knausgård (som fortsatt ikke er i nærheten av nevnte leseliste) og Dag Solstad. Sistnevnte kapittel er bokas klart lengste og tyngste (det blir litt mye filosofisk-teologisk teori for meg) og dekker adskillig mer enn 2000-tallet... (lånt på biblioteket).</div><div><br /></div><div><b>Anders Ågmo - Biologisk psykologi</b><br />Dette er noe av det tyngste jeg har begitt meg ut på fra psykologihylla, og det sier litt... Her er mye biologi - celler, hormoner, signalstoffer og detaljerte beskrivelser av biologiske funksjoner - med enda mer avansert fagspråk enn psykologien, og hakket mindre intuitivt. En del er interessant, ikke minst synes jeg med min sykdomsbakgrunn at det å få litt mer forståelse av hvordan nervesystemet fungerer er nyttig, en større del går så langt over hodet på meg at jeg bare skummer lange avsnitt. Men litt har jeg lært og skjønt, noen nye og festlige ord er lagt til vokabularet (som <i>dendrodendrittiske synapser</i> og <i>psykonevroimmunologi</i>) og grunnlaget er lagt for å skjønne litt mer, eller i det minste gjenkjenne et og annet, neste gang fagområdet krysser min vei... Det hjalp strengt tatt ikke på lesingen at forfatteren, som er ganske tilstedeværende i teksten, i stadig større grad minnet meg om en foreleser jeg hadde, som hadde i overkant stor tro på egen fortreffelighet på de fleste områder og derfor fort framsto som både nedlatende og arrogant. (lånt på biblioteket)<br /><div><span face="open sans, -apple-system, BlinkMacSystemFont, segoe ui, Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, apple color emoji, segoe ui emoji, segoe ui symbol" style="color: #242424;"><span style="font-size: 14px;"><br /></span></span></div><div><span face="open sans, -apple-system, BlinkMacSystemFont, segoe ui, Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, apple color emoji, segoe ui emoji, segoe ui symbol" style="color: #242424;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEghE-fKjS4GB3CtyKvf9cKneYbImESs9_Kg7Csg9yq0NG7wl6kO4hCe2Jzy5YztWUu8AHY7YD2iqPl3uVZX1ePreitNmY8LmH54DUwmpBh4PnOARyKR_HbvxyNK_3IHezFeY7nc3YmuWWdmRVyydD7SYCeQIvOunFpxUbI8FwkxK_hm-KDUpj3Zb-XqVAGy/s4000/20230912_171524.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="3000" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEghE-fKjS4GB3CtyKvf9cKneYbImESs9_Kg7Csg9yq0NG7wl6kO4hCe2Jzy5YztWUu8AHY7YD2iqPl3uVZX1ePreitNmY8LmH54DUwmpBh4PnOARyKR_HbvxyNK_3IHezFeY7nc3YmuWWdmRVyydD7SYCeQIvOunFpxUbI8FwkxK_hm-KDUpj3Zb-XqVAGy/s320/20230912_171524.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Noen bøker krever ekstra energi og et kaldt hode...</span></div></span></div><div><span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;"><br /></span></div><b>Monika Fagerholm - Vidunderlige kvinner ved vann</b><br />Historien foregår i et sommerparadis i Finland noen somre tidlig på 60-tallet. Tre ganske forskjellige familier ferierer ved samme strand, inntil alt rakner og verden - både den store og den lille - aldri helt blir den samme igjen. De vidunderlige kvinnene, som også er de som forårsaker de store omveltningene, er Rosa og Bella, men historien følger først og fremst Bellas sønn Thomas og ser det meste fra hans synsvinkel - som forteller leseren mer enn han forstår selv. Jeg blir ikke helt enig med meg selv om hva jeg synes, særlig om siste del - den blir litt oppsummerende og uventet mørk, men hever samtidig boka fra det som ellers ville vært en nokså velkjent historie. (lånt på biblioteket)<div><br /></div><b>Alice Winn - In memoriam</b><br />Jeg hadde hørt så mye bra om denne og det er en glede å kunne konstatere at den levde opp til forventningene. Det er en bok av det slaget man forsvinner inn i - plutselig har det gått 100 sider, tekoppen er for lengst tom og jeg har ingen anelse om hva klokka er. Definisjonen av de beste leseopplevelsene, og jeg kan aldri helt sette fingeren på akkurat hva som gjør det. Stikkordene her er første verdenskrig, kostskole og homoseksualitet - og poesi. Boka følger en guttegjeng fra en bedre britisk kostskole før og under krigen, med særlig fokus på to av dem. Det er hjerteskjærende grusomt - vi er i skyttergravene og slagene ved Ypres, Loos og Somme - det er spennende og dramatisk og gripende og innimellom overraskende morsomt, og veldig britisk.</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjoSuOmI2SsFRix0fVRfnBr39oV8sgVuP_PpiWLuoIVf8ZVA0y91C8KQrj-0S0wcIWf2hz9mAeeoNiCGbyIhU6IIM8LK_nEWAsMDHy2io2_ZtkF8iKNLFWTxcNnYD-9Z32OTc8wM1PPVHef6HEgYgpLogGgjlaGhFxTU00DSgEKY4qapwe66NEgwg72royz/s4000/20230928_141742.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="3000" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjoSuOmI2SsFRix0fVRfnBr39oV8sgVuP_PpiWLuoIVf8ZVA0y91C8KQrj-0S0wcIWf2hz9mAeeoNiCGbyIhU6IIM8LK_nEWAsMDHy2io2_ZtkF8iKNLFWTxcNnYD-9Z32OTc8wM1PPVHef6HEgYgpLogGgjlaGhFxTU00DSgEKY4qapwe66NEgwg72royz/s320/20230928_141742.jpg" width="240" /></a><br /><span style="font-size: x-small;">Lese-under-pledd-sesongen er offisielt i gang.</span></div><div></div><div><br /></div><div><b>Thornton Wilder - Our town</b><br />Dette er et klassisk skuespill som "alle" amerikasnek skoleelever må lese på et tidspunkt. Grunnen til at jeg har lest det, er at det stadig refereres til det i den nyeste roman til Ann Pratchett, <i>Tom Lake</i>, som snart kommer min vei, og en bokblogger anbefalte sterkt å ha lest skuespillet først. Det ble først utgitt på 30-tallet og foregår ved århundrets start, i en småby i New Hampshire. Det handler om livet og døden - så stort og så banalt - og jeg kan se at det var nyskapende i sin tid, i form mer enn i innhold, men i dag føles det ganske utdatert og uspennende. (lånt på biblioteket)<div><p><b>Kjøpt</b><br />Månedens fire kjøp var usedvanlig varierte - en kokebok, en roman, en diktsamling og en bok om skikk og bruk. Alt kjøpt på nett.</p><b>Margaret Li; Irene Li - Perfectly good food </b>(kokebok) - En av mine planer for høsten er å ta mer i bruk og/eller kvitte meg med alle kokebøkene som samler støv på kjøkkenet. Første steg: Kjøpe en til... Men den har den geniale undertittelen <i>A Totally Achievable Zero Waste Approach to Home Cooking</i> og handler om å få mest mulig ut av rester og minimere matavfall, utren å bli veldig moraliserende og misjonerende, og det virket som en god idé og et område hvor jeg har potensiale. Her er både generelle tips og råd om det meste fra oppbevaring til innkjøp og fleksible oppskrifter, ordnet etter mattype og hvert kapittel ender med <i>Use it up-ideas</i>. Nå gjelder det bare å ta det i bruk... (nettbokhandel)<br /><b>Barbara Trapido - Juggling</b> (roman) - en slags oppfølger til <i>Temple of delight</i>, som jeg leste og var begeistret for i august. Allerede lest. (nettbokhandel)<br /><b>Lars Saabye Christensen - Byens bokstaver </b>(dikt) - Denne er <a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2021/09/lesemaned-august-2021.html">lest for lengst</a> - for et par år siden, for å være nøyaktig. En nydelig liten samling Oslo-dikt det ikke holder å ha lest, jeg trenger å ha den tilgjengelig i hylla. (nettbokhandel)</div></div></div></div></div></div><b>Irma Gram - Litt om skikk og bruk før og nu </b>(sakprosa) - <i>Nu </i>er i dette tilfellet 1929, og det sier vel egentlig det meste... (antikvariat)HildeSolhttp://www.blogger.com/profile/03440947434263313331noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1699673773750319150.post-62739065634725741462023-09-15T12:41:00.005+02:002023-09-15T12:41:34.065+02:00Det står skrevet - politikk<p></p><div class="separator" style="clear: both;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Valgkamp og valg er unnagjort, det slikkes sår her og gledes der, og man kan igjen driste seg til å åpne en avis eller se en nyhetssending. (Misforstå meg rett, jeg bryr meg - nok til å ha mangeårig partimedlemsskap å vise til, det blir bare litt mye. Mitt eneste bidrag til årets valgkamp (i tillegg til å stemme, selvfølgelig) var å komme med en kommentar til Høyre-standen som sto og sperret tilgangen til den lokale lesekiosken. Jeg mente at det sa jo litt om deres fokus på kultur, og fikk svaret <i>Det var jo ikke bevisst</i>. Jeg sier ikke mer...). Jeg leser vel så mye om politikk med en historisk/biografisk vinkling - etterpåklokskap har sine fordeler, ikke minst blir det ofte mer sitatvennlig...</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEipiyJqszCt1BINO0Uno-tnQY-b1PFcuPqjgIz1-IrPD4tp83HhXYRVkUDtcayQQT_95ekkZdQjvNsybQQNM-mb4zXX4TKIM4vsIEkK2GievnT7P-9D5u_mdqEK8Vr3RSLohsflEUtjqbaxCnc9syv3o9g162c9480RBdYgQ2WuRlQYvPBtVfLQ7JOevu8K/s4032/20210812_190835.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEipiyJqszCt1BINO0Uno-tnQY-b1PFcuPqjgIz1-IrPD4tp83HhXYRVkUDtcayQQT_95ekkZdQjvNsybQQNM-mb4zXX4TKIM4vsIEkK2GievnT7P-9D5u_mdqEK8Vr3RSLohsflEUtjqbaxCnc9syv3o9g162c9480RBdYgQ2WuRlQYvPBtVfLQ7JOevu8K/s320/20210812_190835.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><i>Sist men ikke minst skal alt bli bedre<br />for alle hele tiden</i><br />(Lars Saabye Christensen - <i>Byens bokstaver</i>)</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Dette burde jo være utgangspunktet for alle politikere - og jeg tror jo i rettferdighetens navn at for mange av dem er det egentlig det. Vi er bare litt uenige om hva bedre (og alle) innebærer... Som bosatt i nabolaget kunne jeg for så vidt også godt tenkt meg å få tilbake det engelske kvarteret.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6hwOPFsuk_HbF0VZYyMbDINNx0EXxB3E0c6QHR4tLUlV0ItI-sRKWp4lnlgk7KVB6dCzokfWnTT8tLUIghUwMUqPI_ZL6KI1rjrGA0sTPqKBXlfFn4zYXuJaC7MkgMLKUNpf_p4sLQ_p6BgAqQTq7SQ8WGp74lIfXCZ41yEo6y04_LqCWwF9Euag0qWcR/s4032/20221011_205354.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6hwOPFsuk_HbF0VZYyMbDINNx0EXxB3E0c6QHR4tLUlV0ItI-sRKWp4lnlgk7KVB6dCzokfWnTT8tLUIghUwMUqPI_ZL6KI1rjrGA0sTPqKBXlfFn4zYXuJaC7MkgMLKUNpf_p4sLQ_p6BgAqQTq7SQ8WGp74lIfXCZ41yEo6y04_LqCWwF9Euag0qWcR/s320/20221011_205354.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><i><br /></i></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><i>"Margaret, I'm worried that we'll just sit there and look stupid if the resolution isn't ready", I said.<br />"I can look stupid in London, or I can look stupid in New York", she replied. "I guess I'd just as soon look stupid in the UN.</i></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">(Condoleezza Rice -<i> No higher honour</i>)</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"> </div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Margaret som i Beckett, britisk utenriksminister og åpenbart en realistisk og pragmatisk anlagt kvinne som ikke ga seg før hun måtte. Gode egenskaper i en politiker.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhHWe55KhMttiTxsSvp1SOBhEf1R7p4Gfu6qQOfC70TAQNuQ-1R7mH66rhs4rfMnLfSjm5cJcpVDRoG5Ks5g13U7u99iWxBKg-F1wRRAYiV_D_ptzyHdDQOyghagakU1028AeRB-pI03Rg_zn_5XbdGsGpoXpVqlRV_A8y1aEP5TpKm9VMn4BEEoS07KcM6/s4032/20221012_151445.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhHWe55KhMttiTxsSvp1SOBhEf1R7p4Gfu6qQOfC70TAQNuQ-1R7mH66rhs4rfMnLfSjm5cJcpVDRoG5Ks5g13U7u99iWxBKg-F1wRRAYiV_D_ptzyHdDQOyghagakU1028AeRB-pI03Rg_zn_5XbdGsGpoXpVqlRV_A8y1aEP5TpKm9VMn4BEEoS07KcM6/s320/20221012_151445.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><i><br /></i></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><i>You know that times are rough when the Palestinian-Israeli issue is the bright spot in a trip tp the Middle East.</i> </div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Condoleezza Rice - <i>No higher honour</i>)</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Auda...</div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg7xz86CSaP-VxBlc0XXRhXXqctHR-FjZbjV3vmYkF4lN8wzX9PBwvyQFyi4HXkbR94HDk_ZQrSslnuRZRkgt5zkFKxU0IeOhSgvwTOO0JZT1-9KNxy3r15ZDao7nL0pMEW4r1n-R48CSbd0n5llIJBpRTlBnsK6Tc3sthHtkiibLmvHx-gLjiuU-K_PLD9/s4032/20230211_141700.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg7xz86CSaP-VxBlc0XXRhXXqctHR-FjZbjV3vmYkF4lN8wzX9PBwvyQFyi4HXkbR94HDk_ZQrSslnuRZRkgt5zkFKxU0IeOhSgvwTOO0JZT1-9KNxy3r15ZDao7nL0pMEW4r1n-R48CSbd0n5llIJBpRTlBnsK6Tc3sthHtkiibLmvHx-gLjiuU-K_PLD9/s320/20230211_141700.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><i><br /></i></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><i>As for a career in foreign policy, that was beyond my imagination. In those days, the sole way a woman could have an international impact was to host a diplomatic reception and pour tea on an unfriendly ambassador's lap.</i></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">(Madeleine Albright - <i>Hell and other destinations</i>) </div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Etter å ha lest flere av Albrights bøker, tviler jeg ikke på at hun kunne vært tilbøyelig til å finne på noe sånt...</div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiYAWjSsOQ0XtSGMvUfahENKSXGLzKWlWe6d4i30l2_uGbe94eN6KViv_v3Bd8Jp3Y8-g6dRRI648m1YZbDXUooCrrhgUsrrC0KSsBnixmpdG6UUzNrOuUenRrt9CeLgsURW91rTKB5qQ98lfrkR3JfPHMg2u5TMt0b60Qq87WiceIgIzsGig6zJ7XdZwQC/s4032/20220201_155001.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiYAWjSsOQ0XtSGMvUfahENKSXGLzKWlWe6d4i30l2_uGbe94eN6KViv_v3Bd8Jp3Y8-g6dRRI648m1YZbDXUooCrrhgUsrrC0KSsBnixmpdG6UUzNrOuUenRrt9CeLgsURW91rTKB5qQ98lfrkR3JfPHMg2u5TMt0b60Qq87WiceIgIzsGig6zJ7XdZwQC/s320/20220201_155001.jpg" width="240" /></a></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><i>Etter hvert som de oppskremte statsrådene innfant seg, tikket det også inn meldinger fra hele kysten, der skip og festninger var blitt overrumplet av tyske krigsskip. "Vi forsto nå at vi var i krig", konstaterte forsyningsminister Trygve Lie, som var en av ministeriets kjappeste hjerner.</i></div><div style="text-align: center;">(Tor Bomann-Larsen - <i>Æresordet</i>)</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Evnen til å raskt kunne oppfatte og forstå en situasjon er også en fordel hos en politiker - kanskje aller helst før invasjonen er et faktum... </div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7Sn0Y0RCNi_igGPa1oQnS-CzP-gOeV9rBvWTOIORsSBe_urrl7y_AGFgqyR0s8_A-NFk3a4dNWv6uyrx_mYxi2EgeUkm-d89-BIRj9EoXm2CS2HuzM1VD-AaaWG7IKKRY4Hl0W0sxNjOcO6t51xQVyvAXzyNnNF99CbzBDbvrO3p8B6LRt_mMeLEAgOnL/s4032/20221014_134825.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7Sn0Y0RCNi_igGPa1oQnS-CzP-gOeV9rBvWTOIORsSBe_urrl7y_AGFgqyR0s8_A-NFk3a4dNWv6uyrx_mYxi2EgeUkm-d89-BIRj9EoXm2CS2HuzM1VD-AaaWG7IKKRY4Hl0W0sxNjOcO6t51xQVyvAXzyNnNF99CbzBDbvrO3p8B6LRt_mMeLEAgOnL/s320/20221014_134825.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><i>In an instant Putin stood up peering over me. [...] It was a physical posture clearly meant to imtimidate. So I stood up too and, in my heels, rose to five feet eleven over the five-foot-eight or so Putin. I repeated the President's message. For a distended moment we stood there face to face - well, almost.</i></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">(Madeleine Albright - <i>Hell and other destinations</i>) </div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Det skal mer til enn en sint russisk president for å vippe Madeleine Albrigt av pinnen. Det beste argumentet jeg har sett for høye hæler noensinne.</div></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjN5wGL-YSTyG_VAQUGSYZHFx3ZR2Uaf1gGOVptFEOMJDvMSk9t5nSVMnBxcwLMAj57ZS7v9qjZn5yqT1e6u_fDtQsnhIx-n1eldYBAyHxYHX8wI4-YWB4WdHEMLWtDWAE3rxS5ayaNxE22b2uF2xWFP-Kbx3VEnN80TbfZlCuXrJx4JamjrVu6mYI9dTc5/s4000/20230905_163539.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="3000" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjN5wGL-YSTyG_VAQUGSYZHFx3ZR2Uaf1gGOVptFEOMJDvMSk9t5nSVMnBxcwLMAj57ZS7v9qjZn5yqT1e6u_fDtQsnhIx-n1eldYBAyHxYHX8wI4-YWB4WdHEMLWtDWAE3rxS5ayaNxE22b2uF2xWFP-Kbx3VEnN80TbfZlCuXrJx4JamjrVu6mYI9dTc5/s320/20230905_163539.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><i>James Callaghan sacked Castle as Social Services Secretary when he became prime minister in 1976. He told her it was time for her to make way for younger people. True to form, she contemplated telling him that he should therefore leave office too.</i></div><div style="text-align: center;">(Steve Richards - Prime Ministers We Never Had)</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Mangeårig regjeringsmedlem Barbara Castle var tross alt hele to år eldre enn sin statsminister (de var på overnevnte tidspunkt hhv 66 og 64 år gamle)...</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjrPt5waJjDlxAwXeDwqTAjmepPZEOCaXdOof59ORdfRhfBq5h7X1p-a8uM85gm8XYyGFfaUg9kTfsS4IzDRkWseLaHq5Bx4BUJ0myDfGQKgXps9cYXeBkLsB5MH1SPV97mtU8rXdPBRqU71eSEcjdEvNSqgk4PIoiSz0lf1AQeccna-f8zy14CSM0-KI6N/s4000/20230907_132451.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4000" data-original-width="3000" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjrPt5waJjDlxAwXeDwqTAjmepPZEOCaXdOof59ORdfRhfBq5h7X1p-a8uM85gm8XYyGFfaUg9kTfsS4IzDRkWseLaHq5Bx4BUJ0myDfGQKgXps9cYXeBkLsB5MH1SPV97mtU8rXdPBRqU71eSEcjdEvNSqgk4PIoiSz0lf1AQeccna-f8zy14CSM0-KI6N/s320/20230907_132451.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><i>The monarchy's not perfect, but it's also not harmful, powerful or, and this is the clincher, our fault. The inevitable imperfections og anyrhing we replace it with would be.</i></div><div style="text-align: center;">(David Mitchell - <i>Thinking about it only makes it worse</i>)</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">David Mitchell med det beste argumentet for fortsatt monarki. Et passende sted å avslutte her jeg sitter med svenskekongens 50-årsjubileumsfeiring i bakgrunnen...</div><p></p>HildeSolhttp://www.blogger.com/profile/03440947434263313331noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1699673773750319150.post-42011331208447407292023-09-03T12:08:00.009+02:002023-10-13T17:50:03.837+02:00Lesemåned august 2023<p> August endte på 13 leste bøker (og minimalt med blogging...). Jeg har vært i Finland, Danmark og Europas Lilleputtstater: det har vært dikt og diktere, politikk, død, vennskap og et par i overkant ubehagelige seksuelle forhold. Ni skjønnlitterære, inkludert to diktsamlinger, og fire sakprosa, hvorav to biografier; ni menn (en av dem redaktør for en journalistgruppe) og fem kvinner (en av bøkene har to forfattere); seks bokmål, fire engelsk, to nynorsk og en dansk.</p><div class="separator" style="clear: both;"><b>Edvard Hoem - Ute, langt der ute</b></div><div>Et utvalg av Hoems dikt gjennom et langt forfatterskap. Noen er utgitt i tidligere samtaler, noen står i salmeboka og en del er tidligere upublisert - ros til forlaget som har inkludert en liste over både når, hvor og hvorfor, flere er skrevet til spesielle anledninger. Det handler mye om de store, klassiske temaene - livet og døden, kjærlighet og Gud og ikke minst naturen, særlig den romsdalske. Den lange, poetiske skildringen av årstidene på en gammel gård burde bli pensum på ungdomsskolen - litteratur, historie og naturfag i skjønn forening. (egen bokhylle, julegave)</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh8y_rXITLz2lmCDa2CRciv1OAV3Gzy-SwKFa_PflTgcUbdl57lYR5Ikew1hFC0oA_s5wC4olzUliy_xT24x9uQF2Y14ROO4bNl4vD4siJWEDTbVSTYDOYmOFhO36yHgXj6ghU5Mn-xnaM4-S9E3G7uJPVTX-uDMGXe-FG1AA8Gtr7L-JZ_AgaSscHN3l57/s4032/20230823_125247.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh8y_rXITLz2lmCDa2CRciv1OAV3Gzy-SwKFa_PflTgcUbdl57lYR5Ikew1hFC0oA_s5wC4olzUliy_xT24x9uQF2Y14ROO4bNl4vD4siJWEDTbVSTYDOYmOFhO36yHgXj6ghU5Mn-xnaM4-S9E3G7uJPVTX-uDMGXe-FG1AA8Gtr7L-JZ_AgaSscHN3l57/s320/20230823_125247.jpg" width="240" /></a><br /><span style="font-size: x-small;">Ute, (ikke så) langt der ute ligge Hovedøya...</span></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><b>Ulrik Farestad - Støv, stjerner, piksler</b></div><div>Lyrikk av det slaget hvor hvert ord føles håndplukket og spesielt utvalgt (i motsetning til enkelte andre som tror at enhver setning blir poesi av et par ekstra linjeskift...) og som føles klassisk og moderne på samme tid. Her er referanser til alt fra kunst og arkitektur til mobiltelefoner og hverdagslivets detaljer, med og uten enderim og sonetteform. Jeg har nå lest alle diktsamlingene til Farestad og håper det kommer flere snart... (lånt på biblioteket)<br /><br /><b>Peter S. Canellos (red.) - Last lion : the fall and rise of Ted Kennedy</b><br />Jeg har lest romaner og samlebiografier (og sett en ikke ubetydelig mengde dokumentarer) om Kennedy-familien, samt lest Rose Kennedys selvbiografi (som strengt tatt heller burde kalles autofiksjon, der kom livsløgnene tett) og biografier om både John (to), Robert og Kathleen (nysgjerrige henvises til bloggens søkefunksjon...). Det er jo åpenbart at jeg også trengte en om Ted, broren som overlevde... Denne er skrevet av et team av journalister fra Boston Globe, men det føles likevel som om den har én fortellerstemme. Med relativt korte kapitler og en samlet lengde på 400 sider, ikke altfor mange politiske detaljer, men heller ikke fråtsing i skandaler (det var jo noen av dem) og gode kilder er den av de mer lesevennlige politiske biografiene jeg har vært borti. (lånt på biblioteket)</div><div></div><div><span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;"><br /></span></div><b>Ram Dass; Mirabai Bush - Walking each other home : Conversastions on love and dying</b><br />Vi er omtrent så langt ute i den alternative litteraturen som det høres ut her... Ram Dass var en amerikansk psykolog som eksperimenterte med LSD sammen med Timothy Leary på Harvard på 60-tallet, for så å dra til India, finne seg en guru (og bytte navn) og bli en kjent spirituell rådgiver. Han og Bush har samme indiske guru og har kjent hverandre i mange år, og det hun som har ført samtalene i pennen. De trigger kynismen og bullshit-filteret mitt adskillig mindre enn jeg forventet - om ikke sjelevandring er en del av mitt livssyn, kommer man ikke unna at mange tanker og følelser rundt dette er ganske allmenngyldige. Det hjelper jo også at Bush har litt humor og selvironi, som når hun betrakter sitt aldrende ansikt i speilet og minner seg selv om at det kun er kroppen som aldres, ikke sjelen, og at hun godt kan tenke på det litt oftere - før hun legger til at litt fuktighetskrem heller ikke ville skade... (lånt på biblioteket)<br /><div><br /></div><b>Nina Wähä - Babetta</b><br />Katja blir invitert av sin gamle venninne Lou til å tilbringe sommeren på et gods i Sør-Frankrike, eid av Lous mye eldre kjæreste. På dramalinjen på videregående for 15 år siden var de bestevenninner, men siden har Lou gjort internasjonal filmkarriere, mens Katja er evig student hjemme i Sverige. Her er det mye som ikke er helt som det ser ut til, både i vennskapet og i Lous liv, og som leseren tidvis ser bedre enn Katja, som fører ordet. Fullt av filmreferanser, og etter hvert ganske mørkt, samt en slutt jeg er veldig usikker på hva jeg egentlig mener om... (lånt på biblioteket)<div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi2f7os_UD3g6lza_AD3HtwUlaOvBs_EbdLj-BaAKn8xHwVSg5JZNBYACcud8A_m9xUSvDgYehx9mvWPOtZVHndNLKxGJTwE6nRvFTlzDnoGS8gBy1W7Yv5PCCMGXf9xzTWaOm8upx-pRSOHCiJYZk3Iszc4VjItVgFiO-sg9-0a9q2zqatv1KIuAP3S2PC/s4032/20230729_132028.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi2f7os_UD3g6lza_AD3HtwUlaOvBs_EbdLj-BaAKn8xHwVSg5JZNBYACcud8A_m9xUSvDgYehx9mvWPOtZVHndNLKxGJTwE6nRvFTlzDnoGS8gBy1W7Yv5PCCMGXf9xzTWaOm8upx-pRSOHCiJYZk3Iszc4VjItVgFiO-sg9-0a9q2zqatv1KIuAP3S2PC/s320/20230729_132028.jpg" width="240" /></a><br /><span style="font-size: x-small;">Finsk sommer møter norsk sommer.</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><b>Riikka Pulkkinen - The limit</b></div>Finsk roman betyr gjerne sex og sauna, og dette er intet unntak. Problemet er at en del av denne ganske eksplisitte sexen foregår mellom 16 år gamle Mari og hennes voksne, gifte lærer - det blir rett og slett ganske ubehagelig å lese, særlig når det skildres fra hans synsvinkel. Jeg sliter i det hele tatt med den delen av historien, det skurrer litt også litterært. Den andre delen handler om Maris tanke Anja, hvis demente mann er på sykehjem og hun har lovet ham noe hun ikke vet om hun kan holde. Livet og døden er overordnede temaer her, og det veksler mellom det vellykkede og det overtydelige. Jeg er litt skuffet, jeg har vært så begeistret for Pulkkinens øvrige og forventet mer. Det er også litt rart å lese nordisk på engelsk (jeg fant den ikke hverken på svensk eller norsk), jeg mistenker at det heller ikke hjelper. (nyinnkjøpt)<div><span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;"><br /></span></div><b>Jonas Eika Rasmussen - Lageret, huset, Marie</b><br />Tittelen dekker hele hovedpersonens liv - lageret hvor han jobber natt med å pakke netthandel-varer, det nedslitte huset han deler med noen kamerater (fuktflekker i stua, hasjplanter på badet) og kjæresten Marie, som han treffer på nyttårsaften. En bok som er språklig god og litterært interessant på mange måter, men som aldri berører meg i særlig grad likevel. (lånt på biblioteket)<div><span face="open sans, -apple-system, BlinkMacSystemFont, segoe ui, Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, apple color emoji, segoe ui emoji, segoe ui symbol" style="color: #242424;"><span style="font-size: 14px;"><br /></span></span><b>Barbara Trapido - Temples of delight</b><br />Et plott av det overdådige slaget når det gjelder både hendelser, vendinger og karakterer, her spares det ikke på eksentrisiteten. Det krever sin forfatter å likevel få det til å bli en troverdig historie (litterært sett, det er noe helt annet enn å være faktisk virkelighetstroverdig...), og Trapido, som var helt ukjent for meg, viste seg å være en sånn forfatter. Jeg sluker dette med stor glede, offentlige latterutbrudd og få motforestillinger. Vi befinner oss på 80-tallet (boka er fra 1990) og i Alices klasse dukker Jem opp. Hun er særdeles veltalende og trollbinder Alice med de mest fantastiske historier om familien sin, som skurrer ørlite hos den voksne leseren , før hun forsvinner sporløst ut av Alices liv igjen. Så går det fire år, Alice er i Oxford og historien tar nye vendinger... Forbrukertips: Ikke les forordet før boka, med mindre du setter pris på å vite alt som skjer på forhånd (et tips som gjelder de fleste forord - jeg har lært...).(nyinnkjøpt)<br /><div><span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;"><br /></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDIGJ0rbudiY8VyPcn8po99nFgJhF7PuLbhqc-tyBk6RgYllD6t2rgyl9OE3dfy_q18Cwp4xeHx31TqUYpRIrETT13FdjbandxGzc4Cz3i8oEGZRPoE0t9M8dmIO2QpU2aPt8LJ3ALlWa4knQsbacv9y3bbgcOeurHPNK21c3mZ-8t0rXktqnG881PuJYb/s4032/20230816_123815.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDIGJ0rbudiY8VyPcn8po99nFgJhF7PuLbhqc-tyBk6RgYllD6t2rgyl9OE3dfy_q18Cwp4xeHx31TqUYpRIrETT13FdjbandxGzc4Cz3i8oEGZRPoE0t9M8dmIO2QpU2aPt8LJ3ALlWa4knQsbacv9y3bbgcOeurHPNK21c3mZ-8t0rXktqnG881PuJYb/s320/20230816_123815.jpg" width="240" /></a><br /><span style="font-size: x-small;">Palme ved regnets slutt.</span></div><div></div><div><span face="open sans, -apple-system, BlinkMacSystemFont, segoe ui, Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, apple color emoji, segoe ui emoji, segoe ui symbol" style="color: #242424;"><span style="font-size: 14px;"><br /></span></span><b>Tom Lotherington - Wildenvey : Et dikterliv</b><br />Dette er - kanskje ikke så overraskende - en biografi om dikteren Herman Wildenveys liv og virke. Her er dikt og damehistorier (han og hans Gisken var gift i 50 år, trofastheten var variabel på begge sider...), suksesser og sykdom, forlis (helt bokstavelig), fiendeskap og forsoning. Lotherington har et godt kildetilfang og en velformulert og avslappet stil som kler hans objekt.(egen bokhylle, kassert bibliotekseksemplar)</div><div><b><br />Truman Capote - Sommeroverfart<br /></b>En liten roman som foregår noen varme sommeruker i New York, sannsynligvis på 30-tallet (manuset ble funnet etter Capotes død og er uten tidsangivelse...). 17 år gamle Grady, bemidlet sosietetspike, er alene i byen for første gang mens foreldrene tilbringer sommeren i Europa. At et upassende kjærlighetsforhold uten en lykkelig slutt er en sentral del av historien er vel ingen stor overraskelse...(lånt på biblioteket)</div></div><div><span color="rgba(0, 0, 0, 0.87)" face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; font-size: 14px;"><br /></span></div><div><b>Therese Bakkevoll - Tallboy</b><br />Jeg lånte denne etter å ha lest flere gode anmeldelser, men min begeistring er ikke like stor. Historien om T som jobber på psykiatrisk avdeling, har en over middels interesse for krigsskipet Tirpliz (<i>Tallboy</i> er navet på bombene som ble brukt til å senke det) og får et så på alle måter upassende forhold til en pasient at jeg er tilbøyelig til å kalle det et overgrep, vekker mest irritasjon - jeg klarer ikke helt å tro på historien som går både litt langt og litt raskt, og i tillegg inneholder mer drømmer og fantasier (og overgangene er tidvis litt uklare) enn jeg setter pris på. Skildringene av livet og pasientene på psykiatrisk er fine, da, selv om jeg i stadig større grad tenker at T er i ferd med å krysse linjen fra ansatt til potensiell pasient - og det er godt mulig at det er mye av poenget, å vise hvor liten og gliende forskjellen kan være. (lånt på biblioteket)<br /><br /></div><div><b>Erling Simon - Narsissisten</b><br />En annen ny norsk roman som anmelderne likte bedre enn meg... Det handler om en kunstnerfar som lager utstilling av bilder av sine barn, om brødre, om å være et talent og miste motivasjonen. Det er en del gode anslag, ikke minst er problemstillingene rundt utstillingen interessante, men det blir så mange ting på en gang, de drukner hverandre litt. Dessuten er det litt for mange småting som skurrer og irriterer, som når hovedpersonen sier at <i>Jeg hadde dårlig tid til flyplassen, toget til Gardemoen gikk bare annenhver time.</i> Eh, nei... For ikke å snakke om når fortelleren i tilbakeblikk stadig legger til <i>...men det visste jeg ikke da.</i> Jeg tror man trygt kan anta at leserne vet hvordan konseptet tid fungerer... (lånt på biblioteket)<div><br /><b>Hakon Mielche - Reisen til Lilleputt : historien om de fem små</b><br />Den danske journalisten Hakon Mielche reiser til Europas fem småstater - Liechtenstein, San Marino, Vatikanet, Monaco og Andorra. Denne reisen finner sted med tog vinteren 1947, på et gjennomfrossent og krigsherjet kontinent. Det som da var en fersk reiseskildring, er nå et historisk tidsbilde - hvilket ikke gjør den mindre interessant, snarere tvert imot. Mielche har en lett og underholdende tone, uten å underslå tingenes tilstand, og skildrer samfunn som virket anakronistiske da, men som i varierende grad har gjennomgått store endringer siden (Andorra hadde 5000 innbyggere i 1947 - nå har det nesten 80 000. Jeg måtte dobbeltsjekke at 1947-tallene var riktige - jeg hadde nemlig tatt Michele i faktafeil angående den monegaskiske fyrstefamilien (fordi jeg var nysgjerrig og googlet mer info, ikke fordi jeg visste)). Spådommene hans har dog ikke slått til - alle er fortsatt selvstendige stater (og jeg har vært i tre av dem). (lånt på biblioteket)</div><div><b><br /></b></div><div><b>Kjøpt</b><br />Tre bøker, én nettbestilling - same procedure...<br /><div><b>Jon McGregor - Lean stand fall </b>(roman) - jeg innså da den kom at jeg ikke aner hva det handler om, den er kjøpt på forfatternavn og gode erfaringer (netthandel)</div><b>Lucy Caldwell - These days</b> (roman) - om to søstre i Belfast under krigen<br /><b>James Runcie - The great passion</b> (roman) - historisk roman med utgangspunkt i et av verkene til Johann Sebastian Bach (netthandel) </div></div>HildeSolhttp://www.blogger.com/profile/03440947434263313331noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1699673773750319150.post-17429764593579998512023-08-03T14:26:00.001+02:002023-10-13T17:50:03.836+02:00Lesemåned juli 2023<div class="separator">Julis 12 leste er årets laveste antall - mye av skylden for det skal nok legges på Tour de France, og litt på været som ikke akkurat innbød til utelesingen jeg hadde sett for meg å bruke sommeren til. Poesi og postkolonialisme, diplomati og terapi, relasjoner og reiser. En måned av det språkmektige slaget - fem bokmål, tre engelsk, to svensk, en nynorsk og en dansk. Åtte kvinner og fire menn; syv romaner, to diktsamlinger og tre sakprosabøker.</div><div class="separator"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1AHVIiq5QAt_-OR1cteZELoJ7tJ10OkJ3g6f1f-Pnv2Ud4vmLDVTZfsJVTJoNZKDbKUNGMUQIAG7g50IH6TQNGN9Wj9nEKUrRkMxzIbrI8tDZ15Z4mLpx9-0hYTfA_bJ748g7gqCLxS9ZMRz9YI3-_hsTlOBFwLqpygnxtb3ep7W2O33a4-GpirAYm1TP/s4032/20230719_121731.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1AHVIiq5QAt_-OR1cteZELoJ7tJ10OkJ3g6f1f-Pnv2Ud4vmLDVTZfsJVTJoNZKDbKUNGMUQIAG7g50IH6TQNGN9Wj9nEKUrRkMxzIbrI8tDZ15Z4mLpx9-0hYTfA_bJ748g7gqCLxS9ZMRz9YI3-_hsTlOBFwLqpygnxtb3ep7W2O33a4-GpirAYm1TP/s320/20230719_121731.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Lesing på nyoppusset kafé - og den dårlige bloggeren glemte igjen å ta bilde før hun massakrerte muffinen...</span></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><b>Jo Eggen - Reisedikt 2007-2017</b></div>En samleutgave med tre av Eggens diktsamlinger - <i>Stavkirkedikt</i>, <i>Øydikt</i> og <i>Ruindikt</i>. Det er sånne dikt som bringer en diktanalyserende elev til frustrasjon, her er fine bilder og mye mening, men den må graves etter - det er ikke den lettest tilgjengelige poesien jeg har vært borti. Samtidig er den veldig konkret forankret i tid og sted, alle diktene kommer med stedsbestemmelse, og jeg får mer ut av de diktene hvor jeg har egne referanser å knytte det til. (lånt på biblioteket)<br /><div><span face="open sans, -apple-system, BlinkMacSystemFont, segoe ui, Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, apple color emoji, segoe ui emoji, segoe ui symbol" style="color: #242424;"><span style="font-size: 14px;"><br /></span></span><b>Herman Wildenvey - Samlede dikt 1</b><br />Et langtidsprosjekt som har pågått i rykk og napp over flere år. Utgitt i 1957 (et kassert bibliotekseksemplar) og redigert av dikteren selv, <i>slik som jeg vil at de først og fremst skal bevare</i>s. En del er kjent stoff - jeg har vært begeistret for Wildenvey siden jeg var tenåring - men også mye jeg ikke har vært borti før, som at vårens og sommerens dikter også har skrevet mye vakkert om høsten. Deilig gammeldags og tradisjonelt i form og vokabular - rim og rytme i dikt er undervurdert... (egen bokhylle).<br /><div><span face="open sans, -apple-system, BlinkMacSystemFont, segoe ui, Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, apple color emoji, segoe ui emoji, segoe ui symbol" style="color: #242424;"><span style="font-size: 14px;"><br /></span></span><b><a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2023/07/1001-bker-desai-og-kincaid.html">Kiran Desai - Tapets barn</a></b><br />I Darjeeling-distriktet i India midt på 80-tallet kjemper gorkhaene kjemper for sin egen stat, mens Sai, hennes pensjonerte dommer-bestefar og naboene lever i relativ velstand i restene av kolonial fornemhet og sønnen til dommerens kokk prøver å kjempe seg fram som illegal innvandrer i New York. Det ligger jo i kortene at her vil illusjoner briste og verdener møtes, med dramatiske resultater. Kronologien er innimellom litt uklar, men språket er glimrende. (lånt på biblioteket)</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg66GJeJbTKe73XhZ18UUrMc8wTO5rCt-cuKlGg-Gy8cz0tKfR9JXkzTXeIEIDfwoyjZvIbmnKVg1FrY5Dv-ikhuYh9Hh3XWLiSWrw55TmKiTSlmsU_p5klojSLloNYUVrKaUkMXE8BPJDOV5Ji45OYS0D4kANOMt-_f5rXX7MTL7wr5Gw8yHqlm9npNAHJ/s2592/20230709_122223.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2592" data-original-width="1944" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg66GJeJbTKe73XhZ18UUrMc8wTO5rCt-cuKlGg-Gy8cz0tKfR9JXkzTXeIEIDfwoyjZvIbmnKVg1FrY5Dv-ikhuYh9Hh3XWLiSWrw55TmKiTSlmsU_p5klojSLloNYUVrKaUkMXE8BPJDOV5Ji45OYS0D4kANOMt-_f5rXX7MTL7wr5Gw8yHqlm9npNAHJ/s320/20230709_122223.jpg" width="240" /></a><br /><span style="font-size: x-small;">Utelesing i ny solhatt, som jeg ikke fikk så mye bruk for...</span></div><br /><b><a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2023/07/1001-bker-desai-og-kincaid.html">Jamaica Kincaid - Annie John</a></b><br />En liten bok om oppvekst, løsrivelse og morsforhold. Annie vokser opp på Antigua, enebarn og skoleflink og med et svært nært forhold til sin mor - helt til hun kommer i puberteten og alt endrer seg. Boka fortelles av Annie selv i enkeltstående episoder fra hun er 12 til hun er 17, og om hun ikke alltid framstår like sympatisk, er det ikke vanskelig å leve seg inn i tenåringens finne-seg-selv-prosess. (lånt på biblioteket)<div><b><br /></b></div><b>Julie Otsuka - The swimmers</b><br />Otsuka har en spesiell skrivestil, med et distansert og utenfra, gjerne kollektivt, blikk. Her veksler hun med hell mellom flere synsvinkler, i en roman som åpner med en gruppe mennesker som er faste brukere av dem samme svømmebassenget og etter hvert snevrer inn til å handle om en kvinne på vei inn i en demenssykdom og hennes datter. Usentimentalt og samtidig hjerteskjærende, og det meste ligger mellom linjene - her fortelles mye mer enn de knapt 180 små sidene skulle tilsi. Særlig minneverdig på alle måter er kapitlet som introduserer demensinstitusjonen. (lånt på biblioteket)</div><div><br /></div><div style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhbDcQrX9Cd1MBvTbRtkmt_65nrWX_ESBBuF-dldhhdbPWa64Rv8LcgntGQs6-xJmpswZKpoW4fJ5mfXJLCqxgbBjpRj7Pdm6dBMVrmoLXruFHrmp5I_V_8XzLopCNA832MSCuyAmkFUmD3nWp5sAey-XRX4A99Hs9Yu5Y4kZQsZ_U1HMAL-xqZCciqV97X/s4032/20230715_194927.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhbDcQrX9Cd1MBvTbRtkmt_65nrWX_ESBBuF-dldhhdbPWa64Rv8LcgntGQs6-xJmpswZKpoW4fJ5mfXJLCqxgbBjpRj7Pdm6dBMVrmoLXruFHrmp5I_V_8XzLopCNA832MSCuyAmkFUmD3nWp5sAey-XRX4A99Hs9Yu5Y4kZQsZ_U1HMAL-xqZCciqV97X/s320/20230715_194927.jpg" width="240" /></a></div><div style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Lørdagskveld i akvarell (Jeg vil komme tilbake til Hoem neste måned...).</span></div><br /><b>Tone Normann-Eide - Følelser : kjennetegn, funksjon og vrangsider</b><br />Denne er (kanskje ikke så overraskende) hentet fra psykologihylla og er en fagbok særlig beregnet på psykologistudenter, ergo hakket mer tilgjengelig enn enkelte av de andre jeg har prøvd meg på. En innføring i følelser generelt og med egne kapitler om mange av de vanligste følelsene, fra glede og interesse til sinne, angst og forakt. Innsikt både på det teoretiske og det personlige planet, men jeg savner et sluttkapittel (og litt språkvask - blant annet rettet jeg flere og/å-feil underveis. Med kulepenn. I en biblioteksbok!). (lånt på biblioteket)<br /><b><br /></b><div><b>Lars Amund Vaage - Den framande byen</b><br />En biografisk roman om Wilhelm Reich, psykoanalytikeren som bodde noen år i Norge i mellomkrigstiden og hadde stor innvirkning på fagfeltet i de årene. Den har Reichs første måneder i Oslo som nåtidshandling og rød tråd, men glir sømløst og plutselig mellom tid og sted, fortid, nåtid og fremtid, drøm, tankespinn og minner, i et ganske krevende litterære grep. <a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2023/01/lesemaned-desember-2022.html">Jeg leste en biografi om Reich</a> i vinter og var glad for å ha den bakgrunnskunnskapen å støtte meg på underveis, både når det gjaldt hva som egentlig skjedde og hvem alle de involverte var. (lånt på biblioteket)<div><br /></div><div><b>Ia Genberg - Detaljerna</b><br />En febersyk kvinne mimrer om fire mennesker som i forskjellige perioder har vært viktige i livet hennes på ulikt vis. I praksis forteller hun vel så mye om seg selv og sitt eget liv - 150 velformulerte sider fortellerkunst, man trenger ikke nødvendigvis så mye plass for å få sagt en hel del. (lånt på biblioteket)<div><span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;"><br /></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEifgBIcz670GtfvuZZEi3uSKd95mHR8W3IFry3g2FHNnJHzliHv_QVPkFcKIDMNuwqDWBMJKvsUqn5bDXDmX0xFBClRHFhlwVXhC1nEsuXIJnDvdGRSfJZWHEI9C-lZlS66fpJV6Wii0zPGt8ju_VOxTdGRjTGXgpbT5KoBAyUMq-NdrH8TvTUshSeEn4Vv/s4032/20230718_125356.jpg" style="font-size: medium; margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEifgBIcz670GtfvuZZEi3uSKd95mHR8W3IFry3g2FHNnJHzliHv_QVPkFcKIDMNuwqDWBMJKvsUqn5bDXDmX0xFBClRHFhlwVXhC1nEsuXIJnDvdGRSfJZWHEI9C-lZlS66fpJV6Wii0zPGt8ju_VOxTdGRjTGXgpbT5KoBAyUMq-NdrH8TvTUshSeEn4Vv/s320/20230718_125356.jpg" width="240" /></a><br /><span style="font-size: x-small;">Lesing i det grønne (om det ikke var sol, var det i det minste opphold - og når boka handler om et vulkanutbrudd på Filippinene, føles kjølig norsk sommer plutselig mer innbydende...)</span></div><div><span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;"></span></div><div><br /></div><b>Majgull Axelsson - Långt borta från Nifelheim</b><br />Her foregår historien på tre plan. Nåtid, hvor diplomaten Cecilia steller sin dødssyke mor, hennes dramatiske opplevelser i nær fortid under et vulkanutbrudd på Filippinene (Pinatubo-utbruddet, som tidfester det til 1991) og oppveksten og tilhørende klassereise i en svensk småby. Alt henger (selvfølgelig) sammen, det er store linjer og alvorlige temaer og Axelsson syr det som vanlig godt og gripende sammen. (fra lesekiosken)</div><div><br /></div><div><b>Audun Myskja - Kunsten å finne ro</b><br />Denne har snev av både selvhjelp og mindfullness og har havnet på leselisten på oppfordring - psykomotorisk fysio var involvert... Det handler om å skape seg ro, både ytre og indre, i hverdagen, med tankekontroll, pusteøvelser, meditasjonsteknikker og andre verktøy. Myskja er lege og har en ganske realistisk og jordnær tilnærming (samt erfaring på mange områder), og det, kombinert med et oppsett som plasserer øvelsene i et eget tillegg bakerst heller enn i den løpende teksten, gjør det mer lesbart og tilgjengelig også for en litt mer avventende leser som meg. Noe er velkjent, noe nytt og nyttig tar jeg til meg og noe er mindre aktuelt, og sånn vil det jo være. (lånt på biblioteket)<div><span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;"><br /></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSzq0IkrSf_s1Zu0IOlH8eKv_UStdb5oEODglvaI3HiIA7ExO-Dzb-rOaVMRQdxP1vyEgGzsE2kE_e0en6d94LCFdep7LHB_eVLntdC9Hz4OnDcYfd1QfDkhwGEdj19iVvxouGlGCEMo-RiCsnXIaIbZtmlcL3utE1XxSaLuEmtun_YFZSH3j9f7vjnfXj/s4032/20230624_181954.jpg" style="font-size: medium; margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSzq0IkrSf_s1Zu0IOlH8eKv_UStdb5oEODglvaI3HiIA7ExO-Dzb-rOaVMRQdxP1vyEgGzsE2kE_e0en6d94LCFdep7LHB_eVLntdC9Hz4OnDcYfd1QfDkhwGEdj19iVvxouGlGCEMo-RiCsnXIaIbZtmlcL3utE1XxSaLuEmtun_YFZSH3j9f7vjnfXj/s320/20230624_181954.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">På balkongen med Samuel Pepys.</span></div><div><span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;"></span></div><b><br />Claire Tomalin - Samuel Pepys: The Unequalled Self</b><br />En biografi over en av historiens mest kjente dagbokskrivere. Samuel Pepys levde i England på 1600-tallet og dokumenterte både de turbulente tidene han levde i og sitt eget privatliv, nyresteiner og bardamer inkludert... Han jobbet seg opp fra et ganske fatterslig utgangspunkt til å jobbe tett på flere konger - etter å ha jublet ved henrettelsen av Charles I og vært tilhenger av Oliver Cromwell - og er særlig kjent for sine øyenvitneskildringer av den store brannen i London, ikke minst at han ved den anledning gravde ned parmesanosten sin i bakgården... Adskillig mer fargerikt enn jeg var forberedt på, og et interessant innblikk i dagliglivet i en tid hvor jeg primært har kjennskap til hoff og aristokrati fra tidligere. For øvrig <a href="http://hildesol.blogspot.com/2018/03/kulturaret-2018-februar.html" target="_blank">en bok Ian McEwan snakket varmt om da han var på Litteraturhuset</a> for noen år siden, og jeg kunne glede meg over å allerede ha den i bokhylla (jeg hadde snublet over den på et loppemarked og tenkt at den skal jeg sikkert lese en gang. Det tok noen år før jeg kom så langt...).(egen bokhylle)</div><div><br /><b>Dorrit Willumsen - Bang</b><br />En dokumentarroman om den danske forfatteren Herman Bang, som jeg vel ikke har lest noe av, <a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2014/01/lesemaneder-oktober-desember-2013.html">men litt om</a> - primært indirekte som biperson i andres liv. Han var aktiv rundt forrige århundreskifte og omgikkes, kranglet og korresponderte med både danske og morske kulturpersonligheter, og ble kjent for sine til dels skandaløse romaner og noveller basert på virkelige personer, sin noe spesielle framtoning og antatte (i samtiden, nå anerkjente) homofili. Alt dette tatt i betraktning synes jeg det tar overraskende lang tid før boken tar seg opp, de første hundre sidene går tregere enn stoffet skulle tilsi. (lånt på biblioteket)</div><div><br /></div><div><b>Kjøpt</b><br />Den vanlige trippelbestillingen som har det med å skje når Bokklubben har 25% på alt - jeg er lett å lokke...<br /><b>Riikka Pulkkinen - The limit</b> (roman) - Finsk på engelsk, kjøpt på bakgrunn av tidligere gode erfaringer med forfatteren. Lesing pågår (netthandel)<br /><b>Barbara Trapido - Temples of delight</b> (roman) - eT helt nytt bekjentskap, jeg leste en begeistret omtale på en blogg og lot meg friste (og er bare litt snurt over at omslaget på mottatt eksemplar er et helt annet og mye kjedeligere enn det som var avbildet på nettsiden...). (netthandel)<br /><b>Vita Sackville-Wests - Twelve days in Persia</b> (sakprosa) - Reiseskildring fra 1928. (netthandel)</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><br /></div>HildeSolhttp://www.blogger.com/profile/03440947434263313331noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1699673773750319150.post-13674273786583831292023-07-30T12:08:00.003+02:002023-07-30T12:08:20.467+02:001001 bøker: Desai og Kincaid<p>Jeg har kommet enda et par hakk videre i <a href="http://serieavhengig.blogspot.com/2022/12/lesesirkel-1001-bker-kategorier-2023.html" target="_blank">1001 bøker-utfordringen</a>, mer eller mindre planlagt (-<i>Oi, denne boka jeg allerede holder på med, står jo på 1001-lista - hvilken kategori kan den passe inn i...?</i>). </p><p>Kiran Desais <i>Tapets barn </i>(som jeg glemte å ta bilde av før jeg leverte den tilbake til biblioteket...) er fra 2006, vant Bookerprisen og dekker kategorien <b>forfatter fra Asia</b>. Historien foregår i Darjeeling-distriktet i India midt på 80-tallet, hvor Gorkhaene kjemper for sin egen stat. Tenåringsjenta Sai, foreldreløs på en relativt spektakulær måte og med følelser for sin unge privatlærer, bor hos sin pensjonerte dommer-bestefar, som har en bakgrunn og en historie han helst ikke vil forholde seg til. Sammen med en eklektisk gruppe naboer, lever de i relativ velstand i restene av kolonial fornemhet, mens sønnen til dommerens kokk prøver å kjempe seg fram som illegal innvandrer i New York. Det ligger jo i kortene at her vil illusjoner briste og verdener møtes, med ganske dramatiske resultater. Kronologien er innimellom litt uklar, men språket er glitrende</p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjPN7x26yvrHPPlodoMkBtchFn0zBSfl48rxhfYg5keEMbDbGzHkm3JEOgc6c_hARrB2p7XMwQ581neh0M8YwfQgQ6iY7pUxhjvriHz3R4B1ZfXk_8ggASfpLVZcueYh_G9MQucI1EdVHNWVsplrRc_9UJbg8K5cUU-RBemNZyBnoRbDIAwc3MaBb2DaHv2/s4032/20230709_115052.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjPN7x26yvrHPPlodoMkBtchFn0zBSfl48rxhfYg5keEMbDbGzHkm3JEOgc6c_hARrB2p7XMwQ581neh0M8YwfQgQ6iY7pUxhjvriHz3R4B1ZfXk_8ggASfpLVZcueYh_G9MQucI1EdVHNWVsplrRc_9UJbg8K5cUU-RBemNZyBnoRbDIAwc3MaBb2DaHv2/s320/20230709_115052.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div>I kategorien <b>forfatter fra Amerika</b> gikk jeg for <i>Annie John</i> av Jamaica Kincaid. Det er en liten bok om oppvekst, løsrivelse og morsforhold og å oppdage verden (men mindre om lesing enn jeg hadde fått inntrykk av). Annie vokser opp på Antigua, enebarn og skoleflink og med et svært nært forhold til sin mor - helt til hun kommer i puberteten og alt endrer seg, både dem imellom og i Annies forhold til seg selv og omgivelsene. Boka fortelles av Annie selv i enkeltstående episoder fra hun er 12 til hun er 17, og om hun ikke alltid framstår like sympatisk (hun er tross alt tenåring...), er det ikke vanskelig å leve seg inn i tenåringens finne-seg-selv-prosess.<div><br /></div><div>Den oppdaterte listen, med bare fire igjen - jeg ligger foran skjema...<div><br /></div><div><b>* Kategori 1: Bok utgitt mellom 1961 og listas ende. </b><a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2023/03/1001-bker-maya-angelou-i-know-why-caged.html">Maya Angelou - <i>I know why the caged bird sings</i></a><br /><b>* Kategori 2: Forfattar frå Afrika</b>. <a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2023/03/1001-bker-coetzee-og-spark.html">J.M. Coetzee - <i>Foe</i></a><br /><b>* Kategori 3: Kvinneleg forfattar.</b><a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2023/03/1001-bker-coetzee-og-spark.html"> Muriel Spark - <i>Memento Mori</i><br /></a><b>* Kategori 4: Forfattar frå Amerika (Nord-, Mellom- og Sør-Amerika). </b>Jamaica Kincaid - <i>Annie John</i><b><br />* Kategori 5: Wild card! </b><a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2023/06/1001-bker-barnes-doctorow-og-delillo.html">E. L. Doctorow - <i>Daniels bok</i></a><br /><b>* Kategori 6: Forfattar frå Europa.</b><br /><b>* Kategori 7: Bok på minst 500 sider eller meir. <br />* Kategori 8: Forfattar frå Asia. </b>Kiran Desai - <i>Tapets barn</i><b><br />* Kategori 9: Mannleg forfattar. </b><a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2023/06/1001-bker-barnes-doctorow-og-delillo.html">DonDeLillo - <i>Vekten</i><br /></a><b>* Kategori 10: Victober. <br />* Kategori 11: Forfattar som har mottatt Nobelprisen i litteratur. <br />* Kategori 12: Bok utgitt mellom 1901 og 1960.</b> <a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2023/06/1001-bker-barnes-doctorow-og-delillo.html">Djuna Barnes - <i>Nightwood</i></a></div></div>HildeSolhttp://www.blogger.com/profile/03440947434263313331noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1699673773750319150.post-36471207056183274682023-07-20T21:19:00.003+02:002023-07-20T21:19:32.329+02:00Det står skrevet - om kongelige<p style="text-align: center;"> I anledning kronprinsens 50-årsdag (enhver unnskyldning) - en liten samling boksitater med kongelig tilknytning (det finnes også et<a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2022/03/det-star-skrevet-haakon-og-maud.html"> eget innlegg med sitater om dronning Maud og kong Haakon</a>...).</p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhZMqMDNtLIs22p21a8GpdRgCR0QvNnD-6FSQRFXABthLH3ERSNE2q6FpFKsTE2nyxCTN8v7BxIYtgAwAaHcn1EadO939ZuBJhrxLIRcZbbImwoVcYKDw1KBF24dikjWAvX-3Dr1Ab3zCcHXh8swcmbPwQ8Lv-1XzgJjwlY-cy7DCNx7EOZVgH955B_Vx1k/s4032/20230328_133727.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhZMqMDNtLIs22p21a8GpdRgCR0QvNnD-6FSQRFXABthLH3ERSNE2q6FpFKsTE2nyxCTN8v7BxIYtgAwAaHcn1EadO939ZuBJhrxLIRcZbbImwoVcYKDw1KBF24dikjWAvX-3Dr1Ab3zCcHXh8swcmbPwQ8Lv-1XzgJjwlY-cy7DCNx7EOZVgH955B_Vx1k/s320/20230328_133727.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><i>According to the Clarence House website, Her Royal Highness 'studied at the Institut Britannique in Paris'. According to Camilla, she had 'a great time', but her recollection of exactly what she studied is hazy.</i></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">(Gyles Brandreth - <i>Charles & Camilla : portrait of a love affair</i>)</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Den britiske dronningen student-semester i Paris på 60-tallet ble åpenbart godt utnyttet...</div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjyAe7c2pc0PBR8cHar256kKhPT3mdPqFH-tg8xEUukt3N5i0xEK94mmaLpYczqifnYqYLP7rPTeleUzWReZni2XdzY3Fu9eanGS-jiqnSYWNe5FnHm0gicYVICgGw6LupHuZvoXHwbcnoaj_7xiAkRpyFYeHbtG-mAM9pLnRBden4XuR9hi2--4W5OE7g6/s4032/20230325_153405.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjyAe7c2pc0PBR8cHar256kKhPT3mdPqFH-tg8xEUukt3N5i0xEK94mmaLpYczqifnYqYLP7rPTeleUzWReZni2XdzY3Fu9eanGS-jiqnSYWNe5FnHm0gicYVICgGw6LupHuZvoXHwbcnoaj_7xiAkRpyFYeHbtG-mAM9pLnRBden4XuR9hi2--4W5OE7g6/s320/20230325_153405.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><i><br /></i></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><i>King George loved Queen Caroline. He admired and trusted her. He even allowed her to select his mistresses for him.</i></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">(Gyles Brandreth - <i>Charles & Camilla : portrait of a love affair</i>)</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Intet sier kongelig kjærlighet som å la kona velge ut elskerinnene for seg... Her kunne jeg sagt veldig mye upassende om det britiske kongehuset i min levetid, men dette handler tross alt om 1700-tallet.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPX9ndjlXYh7Vl8BdYw-qYhtP9-l5F8_aMXdnBWWI7fcEdgX6Cdd4xX6veDJkUXZcXSEvdfIId-pwVYIumsIshWa7CDpXRDmdMo2TTNyNd6R8wJGT33nwHakdQaPVecFTrka5YgXM7sp7VXuDnNl8DXWiA7kqWBhTP6gLKCA3FqeDHVfLeddVXb_jAD5fb/s4032/20230210_191433.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPX9ndjlXYh7Vl8BdYw-qYhtP9-l5F8_aMXdnBWWI7fcEdgX6Cdd4xX6veDJkUXZcXSEvdfIId-pwVYIumsIshWa7CDpXRDmdMo2TTNyNd6R8wJGT33nwHakdQaPVecFTrka5YgXM7sp7VXuDnNl8DXWiA7kqWBhTP6gLKCA3FqeDHVfLeddVXb_jAD5fb/s320/20230210_191433.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><i><br /></i></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><i>Dessuten ønsker [Ceausescu] trikken stanset på Drammensveien for å sove sin søteste diktatorsøvn. Dette siste spørsmålet tar han opp med tronarvingen, og Harald må forklare at slikt noe gjør man ikke i Norge. [...] Kong Olav skal ha blitt direkte rasende.</i></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">(Tore Rem - <i>Olav V : ensom majestet 1946-1991</i>)</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Den lille forskjellen på norsk kongedømme og rumensk diktatur...</div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjR100InEI0oiKA5oSVQOuilg473ZuGoHTHG6cyMQ98KIWiVds6yQm-V898PAuw7AukiOQpD5bsboDE886BkyDyXwORatZEqpg95YgBOI22r3wP6_inf8qeNjHvdLvGo6Sj2ZuMJSyOA42YOuDo5XCTKvQGRRzsnaB4qFYON_hM9rRRvn8R_3asZu4S-Upc/s4032/20230204_151115.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjR100InEI0oiKA5oSVQOuilg473ZuGoHTHG6cyMQ98KIWiVds6yQm-V898PAuw7AukiOQpD5bsboDE886BkyDyXwORatZEqpg95YgBOI22r3wP6_inf8qeNjHvdLvGo6Sj2ZuMJSyOA42YOuDo5XCTKvQGRRzsnaB4qFYON_hM9rRRvn8R_3asZu4S-Upc/s320/20230204_151115.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><i>Prinsesse Astrid husket at hun fikk bli med faren. Der var det representanter fra alle samveldelandene, afrikanske høvdinger og indiske maharajaer. Hun minnes det som et eventyrlig oppbud. "Gi beng i maleriene! Se heller på menneskene, maleriene kan du se en annen gang!" skal faren ha sagt.</i></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">(Tore Rem - <i>Olav V : ensom majestet 1946-1991</i>)</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Daværende kronprins Olavs ord til sin datter i forbindelse med kroningen av Dronning Elizabeth har jo ikke mindre gyldighet i våre sosiale medie-pregede dager - se på det som foregår, ikke på bildene.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnddEjbL0kCpcinaQr0OcZ5FqkhXI2dtbF33SHipe6fkGHQqemNyMvU27bPYXKuMCSc8ZUKF9dPsildGLLo445AjUC8r4Qa-x7fKGjRKYN4yUsrC321I1g6bL8MQA-MU9xjE9SogMvML46dvZ-KX-byDsG_RLT9lOcPzlwoZnqckaHZb0urG4i164Slnap/s4032/20230107_151117.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnddEjbL0kCpcinaQr0OcZ5FqkhXI2dtbF33SHipe6fkGHQqemNyMvU27bPYXKuMCSc8ZUKF9dPsildGLLo445AjUC8r4Qa-x7fKGjRKYN4yUsrC321I1g6bL8MQA-MU9xjE9SogMvML46dvZ-KX-byDsG_RLT9lOcPzlwoZnqckaHZb0urG4i164Slnap/s320/20230107_151117.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><i>Om prins Carl het det at hans evner var "ingenlunde under gjennemsnittet, snarere over", og om Maud at hun var "afgjort engelsk med de feil og fortrin" som er knyttet til betegnelsen.</i></div><div style="text-align: center;">(Tore Rem - <i>Olav V : den fremmede : 1903-1940</i>)</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Akkurat hvilke feil og fortrinn som var underforstått knyttet til å være engelsk i i Norge i 1905, er jeg litt usikker på...</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMBGdYYawp5TTKE3NE4x6D1Bzsi83kCZU8VWIhlrvaJvswJkbByGDpBUVoVa7JWOpiKD8jjP9jxG8lnXq1Odc_bWNO0fzgM9uD9QmVlE1mBL32aUZex421HXkoCajzrKO8bFTBZnUzgWF006X_Dsecz08PYInCXdayR-LwzU6gyktryx0g-xzjuLhf5Naw/s4032/20220824_185454.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMBGdYYawp5TTKE3NE4x6D1Bzsi83kCZU8VWIhlrvaJvswJkbByGDpBUVoVa7JWOpiKD8jjP9jxG8lnXq1Odc_bWNO0fzgM9uD9QmVlE1mBL32aUZex421HXkoCajzrKO8bFTBZnUzgWF006X_Dsecz08PYInCXdayR-LwzU6gyktryx0g-xzjuLhf5Naw/s320/20220824_185454.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><i>Den menneskelige evne til selvbedrag er stor, og Bernadottene var store i dette som i meget annet.</i></div><div style="text-align: center;">(Jens Arup Seip -<i> Fra embedsmannstat til ettpartistat og andre essays</i>)</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Godt og vel 50 år etter unionsoppløsningen kan man fortsatt ha glede av å kunne komme med et stikk eller to til en for lengst avdød svenskekonge. Seip var ikke veldig imponert over Oscar IIs memoarer og tilhørende (mangel på) selvinnsikt...</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Snart 120 år etter unionsoppløsningen kan man vel fortsatt la seg friste til å le litt av en og annen svensk konge, men det er en annen historie...</div><p></p>HildeSolhttp://www.blogger.com/profile/03440947434263313331noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1699673773750319150.post-15458610601655526182023-07-16T16:12:00.000+02:002023-07-16T16:12:17.854+02:00Six in Six (2023)<p style="text-align: center;">Jeg fant halvtårsoppsummeringen <a href="https://josbookjourney.wordpress.com/2023/06/15/six-in-six-2023-edition/" target="_blank">Six in Six hos The Book Jotter </a>(via et par andre andre blogger) <a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2022/07/six-in-six-2022.html">i fjor,</a> og tenkte jeg skulle gjenta det i år. Seks bokrelaterte kategorier med seks punkter fra årets seks første måneders leseopplevelser.</p><b><div style="text-align: center;"><b>Six favourite places to read</b></div></b><div><div style="text-align: center;">En kategori det er naturlig å besvare i billedform. Jeg leser mye utenfor huset, og som bildene viser er det en nokså helårlig affære...</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnmMXOaLaH_APn_xRwbNEL41FFDoGlh-Ig52y6BT0WJAMNvS0MnKjPb62PBglCmIeaNe4LwIsT7zkc9L5K2W-NuvT-qXNi6M03leVq0fipwq7U0GLiYd2scsne66pi00BNIkusWpStEghFrPq7I3hNWPCtCC0MOt0jucVZr1D4NxUh5mJdk4j24Lpxy8-X/s4032/20230225_120611.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnmMXOaLaH_APn_xRwbNEL41FFDoGlh-Ig52y6BT0WJAMNvS0MnKjPb62PBglCmIeaNe4LwIsT7zkc9L5K2W-NuvT-qXNi6M03leVq0fipwq7U0GLiYd2scsne66pi00BNIkusWpStEghFrPq7I3hNWPCtCC0MOt0jucVZr1D4NxUh5mJdk4j24Lpxy8-X/s320/20230225_120611.jpg" width="240" /></a><br /><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">I vintersol på bryggekanten, med utsikt til Kielferga. Vinterstid gjelder det å finne benker som står i sol og i le - og ha med pulsvanter og sitteunderlag. I følge en forbipasserende mann så det ut til at jeg hadde lyktes... (<span style="text-align: left;">Maya Angelou - <i>I know why the caged bird sings</i>)</span></div><div><div style="text-align: center;"><b><br /></b></div><div style="text-align: center;"><b>Six books that are related to The Great War or Second World War</b></div><div style="text-align: center;">Krigen (her er det kun annen verdenskrig som gjelder) dukker stadig opp, uten at jeg egentlig oppsøker den så bevisst. Her er biografi, sakprosa, romaner og en biografisk roman, og fra mange vinkler.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div><div style="text-align: center;">Tore Rem - <i>Olav V : krigeren 1940-1945</i></div><div style="text-align: center;">Julie Otsuka - <i>When the emperor was divine</i></div><div style="text-align: center;">Miep Gies - <i>Anne Frank : Slik jeg kjente henne</i></div><div style="text-align: center;">John Boyne -<i> All the broken places</i></div><div style="text-align: center;">Kolbjørn Brekstad - <i>Ragnarok</i></div><div style="text-align: center;">Peter Englund - <i>Onda nätters drömmar </i></div></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgNjtzc5adeGYDX89IyPgp71-K_1Gr9E_-UioilRr5ExdXdE3FRfDxVRdbtsM731DB4z_I3WTkuIDFzvsHJcCt2168M8dHQSl7qz8sP6rDV4wTp6XdBBzgxKU6ZpsiUn99-7b_ORCerMnJ8dDoOGuObCPwvNx17jTxR-MQxpcLR3xfkTrEkZL2i-coo5mgf/s4032/20230522_112153.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgNjtzc5adeGYDX89IyPgp71-K_1Gr9E_-UioilRr5ExdXdE3FRfDxVRdbtsM731DB4z_I3WTkuIDFzvsHJcCt2168M8dHQSl7qz8sP6rDV4wTp6XdBBzgxKU6ZpsiUn99-7b_ORCerMnJ8dDoOGuObCPwvNx17jTxR-MQxpcLR3xfkTrEkZL2i-coo5mgf/s320/20230522_112153.jpg" width="240" /></a></div><div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Ved dammen i Dronningparken, midt i kastanjeblomstringen. Benken står under et annet stort tre, skyggefullt og deilig på dager med mer sol enn dette... (Anne Sebba - <i>Ethel Rosenberg</i>)</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div><b><div style="text-align: center;"><b>Six books I have enjoyed the most</b></div></b><div style="text-align: center;">En diktsamling og fem romaner. Det alle, med unntak av Vigdis Hjorth, har felles, er at de var ukjente forfattere for meg (jeg kjenner jo til Michael Ball som musikalskuespiller, men det er jo noe annet) og leverte over all forventning. Koppel og Korn plukket jeg fra bibliotekets hylle med nye bøker, Tangerås og Diaz leste jeg pene ting om på forhånd.</div></div><div><div style="text-align: center;"><br /></div><div><div style="text-align: center;">Benjamin Koppel - <i>Annas sang</i></div><div style="text-align: center;">Thor Magnus Tangerås - <i>Ø</i></div><div style="text-align: center;">Vigdis Hjorth -<i> Femten år. Den revolusjonære våren</i></div><div style="text-align: center;">Hernán Diaz - <i>Tillit</i></div><div style="text-align: center;">Carmen Korn - <i>Døtre av en ny tid</i></div><div style="text-align: center;">Michael Ball - <i>The Empire</i></div></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhaD5R5QQKlTZYVwhYPrztpUGQF8usIk5R6Ucds0d4y3E2KP0FMmZnwZwBdHSe1gmLJPcBeM6uaKOuo-5bpYCho5_I5F7msP6bCLldE8M2FV5VnFwA4qiOXN6yvZBGaQdQW0lMZi-QQ13GgqSBSoElsHdRXf4DnWPDAA_HJh7K_djBrcIoVi5ToElGBPmXd/s4032/20230503_121519.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhaD5R5QQKlTZYVwhYPrztpUGQF8usIk5R6Ucds0d4y3E2KP0FMmZnwZwBdHSe1gmLJPcBeM6uaKOuo-5bpYCho5_I5F7msP6bCLldE8M2FV5VnFwA4qiOXN6yvZBGaQdQW0lMZi-QQ13GgqSBSoElsHdRXf4DnWPDAA_HJh7K_djBrcIoVi5ToElGBPmXd/s320/20230503_121519.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Akershus festning, her på festningsvollen med sjøutsikt og omkranset av kanoner (det finnes flere aktuelle benker i området). Jeg bedriver ofte post-psykolog-lesing her, fortrinnsvis utenom den verste turistsesongen... (Taylor Jenkins Reid - <i>Daisy Jones & the Six</i>)</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><b><div style="text-align: center;"><b>Six Non-US/Non-British Authors</b></div></b><div style="text-align: center;">Av åpenbare årsaker har jeg også holdt norske forfattere utenom her. Jeg er ganske sikker på at jeg hverken har lest albanske eller vietnamesiske forfattere før...</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div><div style="text-align: center;">Jevhenija Bjelorusets -<i> Lykkefall</i> (Ukraina)</div><div style="text-align: center;">Annie Ernaux - <i>Årene</i> (Frankrike)</div><div style="text-align: center;">Lea Ypi - <i>Fri : en oppvekst ved historiens ende</i> (Albania)</div><div style="text-align: center;">Thuan - <i>Chinatown </i>(Vietnam)</div><div style="text-align: center;">Giuseppe Catozzella - <i>Ikke si at du er redd</i> (Italia)</div><div style="text-align: center;">Walter Kempowski - <i>All for nothing</i> (Tyskland)</div></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2xb6oCQNWDP4laIJH4ennCFkzGMwxe0qukayAPAwDDhct8w21cAK7R8CKGYcG_nj9iFZm8L5HjckBmbQDVPB7xTOMoxS-zNsBGbARZaTTNbPHVZCcVqvqELtKj4shWRIQ9JU8cx51gdZf3HtSo2S4TBTknUZFQTzxiF9JG_vvs9EoQpTIU-ZNRNE-3Lmq/s4032/20230216_110042.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2xb6oCQNWDP4laIJH4ennCFkzGMwxe0qukayAPAwDDhct8w21cAK7R8CKGYcG_nj9iFZm8L5HjckBmbQDVPB7xTOMoxS-zNsBGbARZaTTNbPHVZCcVqvqELtKj4shWRIQ9JU8cx51gdZf3HtSo2S4TBTknUZFQTzxiF9JG_vvs9EoQpTIU-ZNRNE-3Lmq/s320/20230216_110042.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Halvorsens Conditori - ingen bakgrunnsmusikk, skikkelig teservering og gode shortbread. Det gjelder bare å komme før de pensjonerte lunsjhordene - når klokka passerer 12 er gjennomsnittsalderen høy. (Maya Angelou -<i> I know why the caged bird sings</i>)</div><div></div><div style="text-align: center;"><br /></div><b><div style="text-align: center;"><b>Six From the Non-Fiction Shelf</b></div></b><div style="text-align: center;">Den vanskeligste kategorien - det var så mange å velge i... Jeg endte på et utvalg som representerte flest mulig områder (og samtidig noen av de mer underholdende titlene...).</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Sathnam Sanghera - <i>Empireland : how imperialism has shaped modern Britain</i></div><div style="text-align: center;">Madeleine Albright - <i>Hell and other destinations</i></div><div style="text-align: center;">Erik Niva -<i> Rosenborg 1996 : sesongen da alt var mulig</i></div><div style="text-align: center;">Jane Robinson - <i>Bluestockings : the remarkable story of the first women to fight for an education</i></div><div style="text-align: center;">Anders Malkomsen - <i>Hva er poenget? : om meningsløshetens psykologi og eksistensielle samtaler</i></div><div style="text-align: center;">Alfred Fidjestøl - <i>Nesten menneske : Biografien om Julius</i></div></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEipZwab_64tDx68NJ1EMYuqFFIxzQQEVVr1pyphpTB90tmsPiGb79S-Iy_men1axc3LpfS449p0dCYjMw0mH0Wv12BWsO4WL9h4f0FELEOYJpCM7gTxytSdnhSCn0Dhz7o_OlEdiG6E8wrdb06JFq0XzelQ24g5Ls2DQcuoWC71iC-flrEWnW78sDpVzeh1/s4032/20230301_123014.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEipZwab_64tDx68NJ1EMYuqFFIxzQQEVVr1pyphpTB90tmsPiGb79S-Iy_men1axc3LpfS449p0dCYjMw0mH0Wv12BWsO4WL9h4f0FELEOYJpCM7gTxytSdnhSCn0Dhz7o_OlEdiG6E8wrdb06JFq0XzelQ24g5Ls2DQcuoWC71iC-flrEWnW78sDpVzeh1/s320/20230301_123014.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Slottsparken, ved det som sommerstid er en dam, men hvor det er sol og benker hele året. (<span style="text-align: left;">Katharine McMahon -<i> The Rose of Sebastopol</i>)</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="text-align: left;"><br /></span></div><div><div style="text-align: center;"><b>Six classics I have read</b></div><div style="text-align: center;">Det store spørsmålet er jo hva som egentlig er en klassiker. Shakespeare og Collett, helt klart, men Spark? Angelou? De, sammen med Barnes, står på 1001 bøker-lista og Schjelderup er en faglig klassiker, det må jo telle...</div></div><div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">William Shakespeare - <i>Når trollet skal temmast</i></div><div style="text-align: center;">Maya Angelou -<i> I know why the caged bird sings</i></div><div style="text-align: center;">Muriel Spark - <i>Memento mori</i></div><div style="text-align: center;">Camilla Collett -<i> Amtmannens døtre</i></div><div style="text-align: center;">Djuna Barnes - <i>Nightwood</i></div><div style="text-align: center;">Harald Schjelderup - <i>Innføring i psykologi</i></div><div><div style="text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZ_-DTgN--yX_Gxg_9jK98d7wSGGaNpcEXJsuVKmxceIe3uLWsfD9-x5k0gzL-AEVSymyROuvHsccoLO_fuQmoIcRbbA53ZtSVXKjnIFR2vURg4gs456kjCrtIdyY0oBfU2LCsFDMNAWqClUqijFLhGfxRj7MGEv6QsqMnXAYDKogIDIJWhKxLQzaOXnPA/s4032/20230428_103024.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZ_-DTgN--yX_Gxg_9jK98d7wSGGaNpcEXJsuVKmxceIe3uLWsfD9-x5k0gzL-AEVSymyROuvHsccoLO_fuQmoIcRbbA53ZtSVXKjnIFR2vURg4gs456kjCrtIdyY0oBfU2LCsFDMNAWqClUqijFLhGfxRj7MGEv6QsqMnXAYDKogIDIJWhKxLQzaOXnPA/s320/20230428_103024.jpg" width="240" /></a></div><div></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Espresso House i Bogstadveien, det nærmeste jeg kommer et stamsted (og stambord). Rett ved fysio og et naturlig mellomlandingssted hvis jeg skal på biblioteket eller har andre ærend etter trening. Te, bolle og lesebriller... (Georgina Harding - <i>Harvest</i>)</div></div></div></div></div></div>HildeSolhttp://www.blogger.com/profile/03440947434263313331noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1699673773750319150.post-83049020421262692022023-06-30T20:36:00.007+02:002023-10-13T17:50:03.838+02:00Lesemåned juni 2023<p>En måned preget av politiske konflikter, konspirasjoner og drap på statsledere... Jeg har befunnet meg mye på de britiske øyer, men også vært i Tyskland og Russland, samt avlagt et kjendisbesøk på Sørlandet. Mye har vært mer eller mindre biografisk eller basert på faktiske hendelser og personer, men det har også vært lyrikk, psykologi og et par overraskende gode <i>feelgood</i>-romaner. Av junis 15 leste var 10 skjønnlitterære og fem sakprosa; syv kvinner, syn menn og en artikkelsamling hvor begge kjønn var representert; åtte bokmål, seks engelsk og en nynorsk</p><p><b>Walter Kempowski - All for nothing<br /></b>Det hele foregår i januar 1945 i Øst-Preussen, som jeg etter hvert innså at var den tyske betegnelsen på det jeg kjenner som Kalingrad-enklaven, som ligger mellom Polen og Litauen. Et geografisk poeng som gjorde ting litt klarere (ikke det eneste stedsnavnet jeg googlet underveis . utfordringen ved å lese tysk oversatt til engelsk). I et gammelt herskapshus bor to kvinner og et barn (og tre utenlandske tjenere) i relativ isolasjon og velstand, mens realitetene, krigen og russerne rykker nærmere for hver besøkende som finner veien innenfor portene. Deres verden er, til tross for omstendighetene på mange måter lukket og selvsentrert, med mer fokus på det som har vært enn det som er, til alt rakner. En bok som effektivt formilder en troverdig opplevelse av krigs mange sider, uten å bli hverken sentimental eller unødvendig brutal. (nyinnkjøpt)</p><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8M33Hs9Or6UPUcyhMAcH8ofAF6lTgY6QhTHjo_4u6ANq7kXVUx4OzS16gBAg1vWUcBe5XGVLJHwZ5NRPrWd2pUEbmhlhWXLKGSR9CqpEjs6S7LYs--AVJwL7WE4O4PP6Bbx3VA0l9kIWPOT6jeX4BPW2BV_PXmPHGuhPwb3E7t2i384uKdYFfRN9XxA/s4032/20230524_130447.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8M33Hs9Or6UPUcyhMAcH8ofAF6lTgY6QhTHjo_4u6ANq7kXVUx4OzS16gBAg1vWUcBe5XGVLJHwZ5NRPrWd2pUEbmhlhWXLKGSR9CqpEjs6S7LYs--AVJwL7WE4O4PP6Bbx3VA0l9kIWPOT6jeX4BPW2BV_PXmPHGuhPwb3E7t2i384uKdYFfRN9XxA/s320/20230524_130447.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Krigsbok i fredelige, men militære omgivelser på Akershus festning.</span></div><div></div><div><br /><b>Lena Andersson - Koryfeene</b><br />Sveriges statsminister er skutt på åpen gate en kald februarkveld midt på 80-tallet. 30 år senere kommer en journalist over nye, sjokkerende opplysninger. Boka har undertittelen<i> En konspirasjonsroman </i>og den etter hvert avdøde ministeren heter Carl Stjärne, men enhver likhet med virkeligheten må nok sies å være bevisst og tilsiktet... Ettersom jeg knapt var seks år da Palme ble skutt (og ikke er svensk) er det nok en del referanser både til personer og hendelser som går meg hus forbi, men hvis omtalen av den norske spionen Terje Fyrbåk er symptomatisk, er det mange av dem... I god Andersson-ånd er det skapt, ironisk og med idéroman-tendenser - og forhåpentligvis et stykke unna sannheten... (lånt på biblioteket)<br /><div><span face="open sans, -apple-system, BlinkMacSystemFont, segoe ui, Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, apple color emoji, segoe ui emoji, segoe ui symbol" style="color: #242424;"><span style="font-size: 14px;"><br /></span></span><b>Haldis Hjort - Idéer i norsk psykoterapi : utviklingslinjer og brytninger 1970-2000</b><br />Dette er i utgangspunktet en doktorgradsavhandling - fordelen med det, for ikke-fagfolk som meg, er at den i større grad definerer både problemstillinger, begreper og intensjoner underveis. Ikke bare har jeg nå endelig en idé om hva intersubjektivitesteorien egentlig handler om, men hun bruker også en side på å drøfte noe jeg stadig har lurt på i min vandring i psykologi-litteraturen - forskjellen på og bruken av ordene klient og pasient. Deler av boka, som både er en historisk framstilling og en drøfting av utviklingen i psykoterapi og familieterapi gjennom tre tiår, er ganske interessant, andre deler er utenfor hva jeg helt har grunnlag for å skjønne så mye av og dermed heller ikke blir så engasjert i. Noen kapitler går tregere enn andre, for å si det sånn... (lånt på biblioteket)<br /><div><span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;"><b><br /></b></span></div><b>Camilla Collett - Amtmannens døtre</b><br />Fra klassikeravdelingen, om skjebnen til borgerskapets kvinner - <i>å giftes, ikke å bli lykkelige</i>, som Sofie sier det. Ingen av romans gifte kvinner blir spesielt lykkelige, nokså uavhengig av hvor mye de selv har å si i valget av ektemann. Collett sprer skylden for dette godt - samfunnets forventninger, mennene, kvinnene og ikke minst foreldre bidrar alle, og en singel og selvstendig kvinne anno 2023 kan puste lettet ut over å ha unnsluppet alt dette... Denne utgaven betegnes faktisk som en oversettelse, fra Colletts gammelmodige (selv da boka var ny) 1850-tallsdansk til en norsk språkdrakt som er litt mer lettfattelig for dagens lesere, uten at det oppleves som en modernisering, det føles fortsatt som en "gammel" bok. (lånt på biblioteket)</div><div><span face="open sans, -apple-system, BlinkMacSystemFont, segoe ui, Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, apple color emoji, segoe ui emoji, segoe ui symbol" style="color: #242424;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDi8u61bvEbnyrsDRZOD43bggYU-nzv5IGqlKftrjkAXTUqA_pJxRTQOtrcKh0lrxwr__pPizDE1khjXfvAU_Fsok0ujgS4ZGk8qOKXk3uEAhGpd3F3HPNXuqJKA5d5vuA5_vCWAmfUnWzmJPRHLtYA7Wy1MVMLKLxf6P6xrygTCth1sKLSNlfzoRyPA/s4032/20230531_141042.jpg" style="font-family: "Times New Roman"; margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDi8u61bvEbnyrsDRZOD43bggYU-nzv5IGqlKftrjkAXTUqA_pJxRTQOtrcKh0lrxwr__pPizDE1khjXfvAU_Fsok0ujgS4ZGk8qOKXk3uEAhGpd3F3HPNXuqJKA5d5vuA5_vCWAmfUnWzmJPRHLtYA7Wy1MVMLKLxf6P6xrygTCth1sKLSNlfzoRyPA/s320/20230531_141042.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Sommer på balkongen.</span></div><br /></span><b>Natalie Livingstone - The Mistresses of Cliveden</b><br />Britisk sosietetshistorie, med utgangspunkt i herresetet Clivden. Jeg har litt blandede følelser her - i utgangspunktet synes jeg den er interessant, men jeg irriterer meg litt over formen og helheten. Premisset er som tittelen sier kvinnene som har bodd er, og Livingstone har plukket ut de fem viktigste/mest spennende og/eller skandaløse. Litt av utfordringen er at ingen av dem bodde der fast (en av dem var strengt tatt aldri der - innen det var ferdig bygd var hun og hennes elsker, som bygget det for henne, dømt til å avslutte forholdet), så den røde tråden i boka er mildt sagt flisete med lite som binder de fem delene sammen, og framstillingen er tidvis rotete og med irrelevante detaljer (vi trenger ikke tre sider om datidens avismarked for å forstå betydningen av presseomtale). At Profumo-skandalen brukes som ramme, til tross for at ingen av de fem damene hadde noe med den å gjøre, hjelper heller ikke på følelsen av manglende sammenheng og en bok som går på akkord med egne premisser. (kjøpt i år)</div><div><b><a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2023/06/1001-bker-barnes-doctorow-og-delillo.html"><br /></a></b></div><b><a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2023/06/1001-bker-barnes-doctorow-og-delillo.html">E. L. Doctorow - Daniels bok</a><br /></b>En roman inspirert av Rosenberg-ekteparet som ble henrettet for spionasje på 50-tallet. Historien fortelles av deres voksne sønn Daniel, i tilbakeblikk, i samtaler og i nåtidshendelser (dvs 67/68, boka kom i 1971) som viser hvordan det fortsatt preger livet hans. Boka skifter mellom første- og tredjepersonsperspektiv, gjerne i samme setning, og mellom hendelser, tankerekker og mer filosofiske, politiske og moralske utlegninger - den krever litt innsats, uten at den er veldig tung å lese. <a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2023/06/lesemaned-mai-2023.html">Jeg har nettopp lest en biografi om Ethel Rosenberg</a>, det hjelp sikkert litt å ha den historien friskt i minne. (lånt på biblioteket)<div><span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;"><br /></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjMdJI1f-o_PZGeTrOwcVdkVNisrNnILK-SwgCxLtDhX7oGdpqTA0OvMZA_38SvmiY8j-n5kpHJMX3qk-ikGWDE6HFM3RUugMyLFY1iYp7AFyD7D-c4JdW9_iN_lfMN1oY3eh1MNjH2WsnzPmRBf0hzRg6i7aDhXacBUc68IwY5w6WsxVqKihxYIaIGAGxN/s4032/20230611_131045.jpg" style="font-family: "open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"; margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjMdJI1f-o_PZGeTrOwcVdkVNisrNnILK-SwgCxLtDhX7oGdpqTA0OvMZA_38SvmiY8j-n5kpHJMX3qk-ikGWDE6HFM3RUugMyLFY1iYp7AFyD7D-c4JdW9_iN_lfMN1oY3eh1MNjH2WsnzPmRBf0hzRg6i7aDhXacBUc68IwY5w6WsxVqKihxYIaIGAGxN/s320/20230611_131045.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Søndagstur, sandalvær og spionasje.</span></div><div></div><div><br /></div><b>Ulf Nygaard - Inn og bombe frøken Ur</b><br />Bak en så spenstig tittel skjuler det seg (selvfølgelig) en diktsamling... Nygaard er (forteller baksideteksten meg) mest kjent for å stå bak bandet Folk og Røvere, og mange av tekstene er også utgitt som sanger, til dels i bearbeidet/utvidet versjon. Jeg tror nok de gjør seg bedre i den formen, på trykk blir det fort litt mer platt og nødrim-preget (og to linjer er ikke et dikt...). (lånt på biblioteket) </div><div><br /></div><div><b>Helen Rappaport - The race to save the Romanovs</b><br />Her handler det primært om det internasjonale diplomatiske og rojale spillet, ispedd noen lokale konspirasjoner, rundt tsarfamilien og deres eventuelle frigiving i perioden fra tsaren abdiserte og til det ble kjent at hele familien ble drept. Rappaport graver til nå ukjente kilder om både politikere, diplomaters og kongeliges innsats (eller mangel på) og ser på rykter, sannsynlighet og sannheter i alle plot og planer som var i omløp, ikke minst når det gjelder diskusjonene rundt et eventuelt eksil i England. Hadde kong George like mye skyld i at det aldri skjedde som historien har villet ha det til? (Spoiler: Nei.). Det var nytt for meg at en nordmann var involvert i en av de potensielle planene, når sant skal sies var Jonas Lied fullstendig ukjent for meg... Dette er ikke den første boken man leser om tsarens skjebne, det forutsettes en del bakgrunnskunnskap, men når man har den er det spennende lesning. (lånt på biblioteket)</div><div><br /></div><div><b>Kolbein Falkeid - De store strenders samtale </b><br />Et utvalg av Falkeids lyrikk, fra debuten i 1962 og fram til 1997. Den ble hentet fra fra hylla etter et <a href="http://hildesol.blogspot.com/2023/01/kulturarets-slutt-og-start.html" target="_blank">lunsj&lyrikk-besøk</a> i høst og har vært et langtidsprosjekt på sengekanten. Her er det hverdagsnære og det astronomiske, liv og død og natur - inkludert tre sider om skogsneglenes parring... (egen bokhylle, kassert bibliotekseksemplar)<div><span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;"><br /></span></div><b>Anne Kristine Bergem (red.) - Kroppen i psykoterapi</b><br />Vi er igjen i avdelingen for litteratur primært beregnet på terapeuter, men denne artikkelsamlingen er såpass konkret rettet mot terapisituasjonen at det har gjenkjenningsaspekter også for meg, og setter i gang tanker og refleksjoner (som jeg tok med meg til min terapisituasjon - glidende overganger mellom teori og praksis, ikke minst når psykologen plukker sitt eget eksemplar fram fra hylla...). Noe ligger langt utenfor min interessesfære, andre ting kanskje litt for nært - og det er jo unngåelig at jeg når jeg leser en psykiaters "sjekkliste" for første gang han møter nye pasienter, lurer på hvilket inntrykk jeg gjorde på de punktene i min første time... (lånt på biblioteket)<div><span color="rgba(0, 0, 0, 0.87)" face="Roboto, RobotoDraft, Helvetica, Arial, sans-serif"><span style="font-size: 14px;"><span style="color: #242424;"><br /></span></span></span></div><div><span color="rgba(0, 0, 0, 0.87)" face="Roboto, RobotoDraft, Helvetica, Arial, sans-serif"><span><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgxpuxBVgUilakgqhR22PoQ2xeTmt83x9Mik04VuNypzruo7Kzq3uqJ9rUZdwR0UjH3y2h1g_KcQ2IkzSBI_baTPq5Y20at_-X7cee9CWvJTltbTh2jsdfkt48F95QmI30QtXVPseQnDxWEZLyQlTqyOTctGAOw4T8qGiEILFzfNWlo6dhQ3j40IB9oFWZy/s4032/20230613_085822.jpg" style="font-size: 14px; margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgxpuxBVgUilakgqhR22PoQ2xeTmt83x9Mik04VuNypzruo7Kzq3uqJ9rUZdwR0UjH3y2h1g_KcQ2IkzSBI_baTPq5Y20at_-X7cee9CWvJTltbTh2jsdfkt48F95QmI30QtXVPseQnDxWEZLyQlTqyOTctGAOw4T8qGiEILFzfNWlo6dhQ3j40IB9oFWZy/s320/20230613_085822.jpg" width="240" /></a><br /><span style="font-size: x-small;">Te og rabarbramuffin på kafé før klokka var 9 - fordi jeg fortjener det etter å ha hatt fysiotrening klokka 8... </span></div><br /></span></span></div><b>Michael Ball - The Empire</b><br />Det ligger jo kortene at når Michael Ball, britisk musikalstjerne som jeg har hatt et svakt punkt for siden jeg var 6 (han var<a href="http://hildesol.blogspot.com/2013/10/teaterbyen-london-les-miserables.html" target="_blank"> den originale Marius i <i>Les Mis</i>...</a>), romandebuterer med en teaterbasert historie, vil den nå toppen av leselisten min ganske raskt. <i>The Empire</i> er sentrert rundt teateret med samme navn, vi snakker tidlig 20-tall - som i 1920 - og her er alt man kan tenke seg og litt til. En nylig avdød aristokrat med en ung enke; en arving med hemmeligheter og skumle hensikter (han er ikke alene om noen av delene); en teaterimpresario som ikke er redd for å ta i bruk skitne triks; et par unge menn med krigserfaring og ditto ambisiøse og kapable damer; skuespillere, glamour, dramatikk og intriger og selvfølgelig kjærlighet, og det hele toppes med en på alle viss overdådig finale (som selvfølgelig er premiereaften). Boka er et overflødighetshorn av det aller meste, det flørter med både klisjéer, melodrama og forutsigbarhet og kunne fort blitt altfor mye, men reddes av to ting - teatersettingen (man forventer jo drama...) og det faktum at den er skrevet både med et snev av ironi og en hel masse humor og varme. Jeg ler, jeg gråter (hadde jeg ikke lest slutten på offentlig sted ville jeg grått mye mer), jeg elsker og storkoser meg. Det skal komme en oppfølger - nedtellingen er i gang... (nyinnkjøpt)</div><div><br /></div><div><b><a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2023/06/1001-bker-barnes-doctorow-og-delillo.html">Don DeLillo - Vekten</a><br /></b>Det handler om drapet på John F. Kennedy, og da primært om det som skjedde i forkant (som teoretisk sett kan ha skjedd - la meg understreke at dette er en roman og ikke utgir seg for å være noe annet). Boka følger to hovedspor, hvor det ene følger livet til drapsmannen Lee Harvey Oswald og det andre en stadig mer komplisert konspirasjonsintrige iverksatt av folk som har og/eller har hatt tilknytning til både FBI og CIA. Det blir etter hvert mange navn, intriger, tvister og baktanker å holde styr på, og jeg er, til tross for at jeg har pådratt meg en god del Kennedy-kunnskap med årene, stadig mer usikker på hva (evnt hvem) som er (mer eller mindre) fakta og hva som er fri fantasi, men det er ganske underholdende lesning (selv om jeg får lyst til å gi oversetteren et og annet rapp på hånden). (lånt på biblioteket)<div><div><span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;"><br /></span></div><b>Alfred Fidjestøl - Nesten menneske : Biografien om Julius </b><br />Denne var overraskende interessant og lærerik og gikk mye mer i dybden enn jeg forventet. Fidjestøl forteller ikke bare Julius' historie, men underbygger den med fakta og eksempler fra både biologi, evolusjon og psykologi. Jeg tilhører jo generasjonen som vokste opp med Julius på barne-tv (men var ikke i Dyreparken før jeg var 15) og kjenner grunntrekkene i historien, men ikke så mye om alt som skjedde bak kulissene. Det aller mest overraskende er hvor amatørmessig det virker i dag, om hvordan Julius ble operert hjemme på kjøkkenbordet hos Dyreparkens lege (lege, ikke veterinær) og ikke minst etisk tvilsomt, som neddoping av dyrene for å unngå utagerende oppførsel. Det skal dog sies at det ikke handler om at de var spesielt inkompetente, men rett og slett at man har mer og annen kunnskap i dag. Det som er imponerende er hvordan de klarte å snu historien da alt så ut til å ende i tragedie - om Julius ikke kan kalles en suksesshistorie, fikk de ham til slutt integrert i flokken igjen. Fidjestøl er alltid en glede å lese, få skriver bedre sakprosa enn ham når det gjelder språk og formuleringer - og det tok lang tid før jeg innså at alle kapitlene har svært passende navn etter bøker og filmer, fra <i>Eit eige rom</i> til <i>Fire bryllaup og ei gravferd</i> og den selvfølgelige <i>Apenes konge</i>... (egen bokhylle)</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnPNlf4sO74Rb14Eqe4wM2j5WX4j0HGqxRq8ieP0PIVGosjffljxYfLExPEAycB6hkOx-RMUwW4eyWtBHI2jzhLgyiEZzKePdr7pDhZYHIZ7kD1XGLzDsjU2rasF3q7X8vv9N6WV4lFnjrT-nnmdSjFusZlvb59VE6kzNFZc_owrxMJkoRnJq1nGI6vWtv/s4032/20230624_135306.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnPNlf4sO74Rb14Eqe4wM2j5WX4j0HGqxRq8ieP0PIVGosjffljxYfLExPEAycB6hkOx-RMUwW4eyWtBHI2jzhLgyiEZzKePdr7pDhZYHIZ7kD1XGLzDsjU2rasF3q7X8vv9N6WV4lFnjrT-nnmdSjFusZlvb59VE6kzNFZc_owrxMJkoRnJq1nGI6vWtv/s320/20230624_135306.jpg" width="240" /></a><br /><span style="font-size: x-small;">Det nærmeste jeg kommer en båttur på Sørlandet i sommer - Dyreparken i bokform og båt i isform...</span></div><br /><div><div><b>Louise Kennedy - Trespasses</b></div>Voksenversjonen av <i>Across the barricades</i>, som jeg neppe var alene om å måtte lese på skolen (jeg er muligens litt mer alene om å ha oppdaget at det var flere bøker om Kevin og Sadie og lest alle...) - kjærlighet på tvers av religion i Nord-Irland. Her er det midt på 70-tallet, <i>the troubles</i> preger alt og alle, og den unge katolske barneskolelæreren Cushla treffer Michael mens hun ekstrajobber i familiens pub. Han er dobbelt så gammel som henne, advokat, protestant - og gift. Det ligger jo i kortene at dette blir problematisk på så mange måter, og det blir dramatisk - kjærlighet, politikk og tragedie. En historie av det slaget som blir en veldig god bok, men tanken på hvor tett den sannsynligvis ligger på den tidens virkelighet er ganske hjerteskjærende. (lånt på biblioteket)</div><div><br /></div><b>Natalie Fergie - The sewing machine</b><br />Jeg nærmet meg denne med litt skepsis - utgitt på et crowdfounding-forlag med stikkord som familiehemmeligheter og gamle, gjenoppdagede notatbøker kunne vi fort havne i dameromanfella, men samtidig leste jeg så mye pent om den at jeg ble nysgjerrig - og en symaskin? Her er tre hovedfortellinger - Jenny som jobber på Singer-fabrikken i Glasgow i 1911, Connie som jobber på systua på et sykehus i Edinburgh på 50-tallet og Fred som rydder i bestefarens dødsbo i samme by i 2015. Det ligger jo i kortene at det vil dukke opp sammenhenger etter hvert, og det gjør det, noen mer forutsigbare enn andre - den siste så jeg overhodet ikke komme - men det er så fint gjort at når avsløringene kommer føles det ment som en bekreftelse mer enn en overraskelse. Dessuten sys det gjennom hele boka, jeg kjenner jo inspirasjon og sylyst strømme på. (nyinnkjøpt)</div><div><br /></div><div><b>Kjøpt</b><br />En trippel nettbestilling fra ønskelisten.<br /><div><b>Michael Ball - Empire </b>(roman) - musikalstjerne Michael Ball debuterer, sjokkerende nok, med en teatersentrert roman... Allerede lest. (nettbokhandel)<br /><b>Steve Richards - Prime Ministers We Never Had : Success and Failure from Butler to Corbyn</b> (sakprosa) - nok en bok om britisk historie, denne gangen rent politisk, uten sosietet og kongelige. (nettbokhandel)<br /><b>Marie Benedict ; Victoria Christopher Murray - The personal librarian</b> (roman) - om en svart kvinne som utgir seg for å være hvit og får jobb hos J. P. Morgan. Basert på en sann historie. </div></div>HildeSolhttp://www.blogger.com/profile/03440947434263313331noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1699673773750319150.post-62683834420545121662023-06-24T13:40:00.006+02:002023-07-04T12:40:20.576+02:001001 bøker: Barnes, Doctorow og DeLillo<p>Jeg leser meg videre i <a href="http://serieavhengig.blogspot.com/2022/12/lesesirkel-1001-bker-kategorier-2023.html" target="_blank">Elidas 1001 bøker-lesesirkel</a> - i litt tilfeldige og uplanlagte rykk og napp. Tanken var at jeg skulle følge kategorilisten sånn den var satt opp, men så var det uventet lang venteliste på den jeg hadde sett meg ut som amerikansk forfatter, som var det som egentlig sto for tur, og så passet det så fint å lese en annen jeg visste sto på listen, og så oppdaget jeg tilfeldig at nok en annen jeg allerede holdt på med også sto der, og så var all systematikk og oversikt forsvunnet... På etterskudd med bloggingen havnet jeg også, så dette blir både oppdatering og oppsummering...</p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKnyQn1IHHdra7FKjjCuXc5vMAhmYKGjwSAPg3wtr3TwT23a1gX12TZMPKV6grkXwrtNIOWMstCDNlto_tg9KXUVXoHFfWG-CKjXznzAY7uaTbb0L9QV7EiMyhz4LS84dieZGP55xq3ZT6hssAdS4XP6x776lVrVkxBxg6t9uacGTnMs2JM8hYiPTL_pXy/s4032/20230525_150505.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKnyQn1IHHdra7FKjjCuXc5vMAhmYKGjwSAPg3wtr3TwT23a1gX12TZMPKV6grkXwrtNIOWMstCDNlto_tg9KXUVXoHFfWG-CKjXznzAY7uaTbb0L9QV7EiMyhz4LS84dieZGP55xq3ZT6hssAdS4XP6x776lVrVkxBxg6t9uacGTnMs2JM8hYiPTL_pXy/s320/20230525_150505.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Barnes og andre litterære vaganter som inspirerte lesingen.</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div>Djuna Barnes<i> Nightwood</i> ble <b>bok utgitt mellom 1901 og 1960.</b> Den har stått på burde lese-listen min lenge, rett og slett fordi jeg har sett den og henne nevnt og referert så mange ganger (sist og avgjørende i <a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2023/06/lesemaned-mai-2023.html">Tone Selboes <i>Litterære vaganter</i></a>) at jeg stadig sterkere har følt at her var det hull i min litterære dannelse. Når jeg skriver burde lese heller enn vil-lese er imidlertid ikke det helt tilfeldig - sammenhengene den har dukket opp i er gjerne av det mer intellektuelle, faglige slaget og har inkludert ord som modernisme og nyskapende, som hinter om at dette ikke akkurat er lett og underholdende lystlesing. Forordets ord om at det er en bok som særlig leser av studenter og akademikere er også et hint. Litt som Virginia Woolf - når jeg leser henne føler jeg meg veldig smart og mer enn en smule dum samtidig...<div><br /><i> Nightwood</i> regnes som en av de første store bøkene som omhandler kjærlighet mellom kvinner, med fokus på forholdet mellom de svært ulike Robin og Nora. I praksis er det likevel en svært meddelsom, middelaldrende mann som oppleves som bokas hovedperson - doktoren som dominerer alle samtaler og scener han er i nærheten av. Jeg blir aldri veldig engasjert i dette, selv om Paris i mellomkrigstiden pleier å være er pluss, det blir mest usammenhengende og merkelig og vanskelig å få tak på, med den fryktede overhengende følelsen av at dette sikkert egentlig er dypt og banebrytende og burde gi meg noe mer...<div><div><br /></div></div></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFbl-yQ8sYu2kcw-kncGeoh7m2fJwH0geiyHj1tmjr2CzBZmRGVf1eFimKYB1bscfpabI6vkGd9mI4CaeJOQfX_wOeFrHL_X8R2cgqhEsN6_VtjJVIKXFbWh_QPZ203hk6ayWuEFSvZVvy269JML8yggtEbgQOkLMpfIGo1twnrOWFN3a6I2_-D79xCk1F/s4032/20230611_131045.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFbl-yQ8sYu2kcw-kncGeoh7m2fJwH0geiyHj1tmjr2CzBZmRGVf1eFimKYB1bscfpabI6vkGd9mI4CaeJOQfX_wOeFrHL_X8R2cgqhEsN6_VtjJVIKXFbWh_QPZ203hk6ayWuEFSvZVvy269JML8yggtEbgQOkLMpfIGo1twnrOWFN3a6I2_-D79xCk1F/s320/20230611_131045.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Ut i det fri med Daniel...</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div></div><div>Årets <b>wild card</b> ble <i>Daniels bok </i>av E. L. Doctorow, i en liten sirkel av inspirasjon - det var denne roman som inspirerte Anne Sebba til å skrive sin <a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2023/06/lesemaned-mai-2023.html">biografi om Ethel Rosenberg</a>, og hennes biografi, som jeg leste i mai, inspirerte meg til å lese denne for meg ukjente boka fra 1971. Doctorow på sin side var inspirert av den sanne historien om ekteparet Rosenberg, som ble dømt og henrettet for spionasje på 1950-tallet. Tittelens Daniel er den nå voksnen sønnen av foreldre som møtte en liknende skjebne, og det er stort sett han forteller i tilbakeblikk, i samtaler og i nåtidshendelser (dvs 67/68). Boka skifter mellom første- og tredjepersonsperspektiv, gjerne i samme setning, og mellom hendelser, tankerekker og mer filosofiske, politiske og moralske utlegninger - den krever litt innsats uten at den er veldig tung å lese. Boka er ikke et forsøk på en fiktiv framstillingen av Rosenberg-saken, den er inspirert av, ikke basert på (ikke minst har Rosenberg-barna klart seg adskillig bedre), men jeg tror nok det hjalp at jeg hadde såpass fersk kjennskap til den likevel. Romanes opprinnelige målgruppe var tross alt et USA hvor den saken var stor og man kunne anta at leserne hadde en viss bakgrunnskunnskap - nødvendig for å fange opp både kritikk og satire som vaker mellom linjene her.</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEimYSRvqj_89oLRA-GVjczLuuklWqp-9IXa-rsQ7-NS7g7iVHKOXlky-pEahu6Qu7pnTxi6CCa75D1u8XjFIujz23U_uDXoMhJQrDjZv5Td97fzlgIavRj_drJ1S3QUVHJuN6iAOIQAZzuycDFNLhoNhb4g485voAppLQDTB-Ka6OLyT8pN6E10sYC_JtsO/s4032/20230624_133008.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEimYSRvqj_89oLRA-GVjczLuuklWqp-9IXa-rsQ7-NS7g7iVHKOXlky-pEahu6Qu7pnTxi6CCa75D1u8XjFIujz23U_uDXoMhJQrDjZv5Td97fzlgIavRj_drJ1S3QUVHJuN6iAOIQAZzuycDFNLhoNhb4g485voAppLQDTB-Ka6OLyT8pN6E10sYC_JtsO/s320/20230624_133008.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;"><i>Vekten </i>på nattbordet, i selskap med mitt nye og høyt elskede leseselskap viften...</span></div><br /><div>Don DeLillo representerer kategorien <b>mannlig forfatter,</b> med boka <i>Vekten</i>. Vi snakke igjen om fiksjonalisert versjon av moderne amerikansk historie, denne gangen med utgangspunkt i drapet på president John F. Kennedy. Romanen følger to hovedspor - det ene følger livet til Harvey Lee Oswald, det andre en stadig mer komplisert konspirasjonsintrige iverksatt av folk som har eller har hatt tilknytning til CIA og/eller FBI. Jeg har lest og sett mye Kennedy-relatert, men sliter likevel etter hvert med å vite hva som er fakta og hva som er ren fiksjon (og det skal understreket at DeLillo er klar på at han skriver en roman og på ingen måte er ute etter å skape en versjon han mener kunne ha skjedd). Det blir mye og mange å holde styr på når det virkelig tar av, men det er ganske underholdende. Og man vet jo aldri...</div><div><br /></div><div>Oppdatert liste over årets kategorier (ikke minst så jeg selv skal beholde oversikten over hva jeg har lest og ikke...):</div><b>* Kategori 1: Bok utgitt mellom 1961 og listas ende. </b><a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2023/03/1001-bker-maya-angelou-i-know-why-caged.html">Maya Angelou - <i>I know why the caged bird sings</i></a><br /><b>* Kategori 2: Forfattar frå Afrika</b>. <a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2023/03/1001-bker-coetzee-og-spark.html">J.M. Coetzee - <i>Foe</i></a><br /><b>* Kategori 3: Kvinneleg forfattar.</b><a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2023/03/1001-bker-coetzee-og-spark.html"> Muriel Spark - <i>Memento Mori</i><br /></a><b>* Kategori 4: Forfattar frå Amerika (Nord-, Mellom- og Sør-Amerika).<br />* Kategori 5: Wild card! </b>E. L. Doctorow - <i>Daniels bok</i><br /><b>* Kategori 6: Forfattar frå Europa.</b><br /><b>* Kategori 7: Bok på minst 500 sider eller meir. <br />* Kategori 8: Forfattar frå Asia.<br />* Kategori 9: Mannleg forfattar. </b>DonDeLillo - <i>Vekten</i><br /><b>* Kategori 10: Victober. <br />* Kategori 11: Forfattar som har mottatt Nobelprisen i litteratur. <br />* Kategori 12: Bok utgitt mellom 1901 og 1960.</b> Djuna Barnes - <i>Nightwood</i><div><br /></div><div>Halvveis i året og halvveis på lista - plutselig var jeg à jour. Jeg har planer og tanker for mange av de gjenstående kategoriene, men forbeholder meg retten til å skifte mening og kommer derfor heller tilbake til det når de faktisk er lest...</div>HildeSolhttp://www.blogger.com/profile/03440947434263313331noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1699673773750319150.post-20310960459851117462023-06-02T12:19:00.003+02:002023-10-13T17:50:03.836+02:00Lesemåned mai 2023<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Mais 15 bøker har tatt meg til fire verdensdeler - jeg har vært i Tyskland, Japan, Somalia og USA, om enn ikke alltid med lokale reiseledere. Rockestjerner og kongelige, grevlinger og spioner, guidet litterær vandring både i Paris og Roma og på Danmarkskysten og biografier med og uten fiktiv ramme. 10 skjønnlitterære, inkludert en diktsamling, og 5 sakprosabøker; 9 kvinner (hvorav en sto for to bøker) og 7 menn (hvorav tre sto for samme bok); 8 bokmål og 7 engelsk. </div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhwiFPNcx22MrJGi3N36wuZxyYrbZ-klnJQo6ADCgAsd_gNxmIwp67kzr98NdM-U2CiWCOZ6y91NLcNSAeSTrNYxYKKQZqBGciI2VnQRfPOXED8mcUrp1iNRG793FceYAZDXTJjl2_6ezoNe3_byS93-3YVH3bhnnmxZps6bNoI8T19B6-LnNFQMfiEzA/s4032/20230503_121513.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhwiFPNcx22MrJGi3N36wuZxyYrbZ-klnJQo6ADCgAsd_gNxmIwp67kzr98NdM-U2CiWCOZ6y91NLcNSAeSTrNYxYKKQZqBGciI2VnQRfPOXED8mcUrp1iNRG793FceYAZDXTJjl2_6ezoNe3_byS93-3YVH3bhnnmxZps6bNoI8T19B6-LnNFQMfiEzA/s320/20230503_121513.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Ved månedens start var fortsatt vanter en fordel utendørs.</span></div><p><b>Taylor Jenkins Reid - Daisy Jones & the Six<br /></b>Historien om et rockebands vekst og fall på 70-tallet. Den er skrevet som en dokumentar, hvor alle involverte kommer til orde hele veien, med alle de store og små motsetningene som alltid oppstår når flere skal fortelle samme historie. Denne mosaikk-komposisjonen bidrar til å holde interessen oppe en stund, men etter et par hundre sider begynner det å bli slitsomt at synsvinkelen stadig skifter, ofte etter bare 2-3 setninger, og selve plottet er ganske uspennende og forutsigbart. Det krangles, det skrives sanger (det er i en lang sekvens om sangskriving at interessen min virkelig dabber av og aldri tar seg opp igjen), det tas dop og det som skal være den store, dramatiske finalen er egentlig mest søtsuppe. (lånt på biblioteket)</p><b>Carolly Erickson - Alexandra : The last tsarina</b><br />-<i>She was a woman of iron will and monumantal stupidity,</i> sa en gang en historiker i en dokumentar om tsarina Alexandra. Etter å ha lest denne biografien tror jeg naiv og virkelighetsfjern er mer nærliggende ord enn direkte dum, men det er jo vanskelig å se bort fra at hun og hennes minst like ubrukelige mann tsaren var fullstendig uegnet til å lede et land som Russland. Biografien har noen hull og mangler (som når det står hvor preget Alix var av tapet av sin nærmeste venninne, og denne venninnen aldri har vært nevnt før) og innimellom føles det som om biografen (som biografer har en tendens til) jobber hardt for å forsvare sin hovedperson, men det er stort sett interessant lesning. (nyinnkjøpt)<div><br /></div><div><b>Carmen Korn - Døtre av en ny tid</b><br />At jeg slukte i overkant av 400 sider på et drøyt døgn, sier jo litt om hvor fengende dette er. En sånn type roman hvor jeg tror på karakterene og blir revet med av plottet, som er komplekst uten å bli for avansert og krevende. Handlingen kretser rundt fire kvinner i Hamburg, som når boka åpner rett etter at første verdenskrig er over, alle er i slutten av tenårene, og deres liv fram til etter at også neste verdenskrig er overstått. Dette er første bind i en trilogi, og den slutter på et vis som gjør meg veldig glad for at annet bind også foreligger på norsk allerede (noe jeg snart vil komme tilbake til). (lånt på biblioteket)<br /><br /><b>Kennair/Bendixen/Grøntvedt - En kort introduksjon til evolusjonspsykologi</b><br />Når psykologen, antageligvis i et forsøk på en litt myk start på timen, spør hva jeg leser for tiden og svaret inkluderer denne, som han hadde lest, måtte vi jo snakke litt om det... Om fagretningen og om at jeg leser fagbøker jeg strengt tatt ikke helt har fagbakgrunnen eller stammespråket (ikke mitt ordvalg...) til å helt skjønne -<i> du gir jo deg selv noen utfordringer...</i> Den ligger helt klart tidvis litt over mitt nivå, men det er interessant og lærerikt og ganske engasjerende lesing - det er en type bok jeg får lyst til å gå i dialog og diskusjon med (så jeg satte jo pris på å kunne snakke litt om det med en fra stammen). Nytt bidra til samlingen med ord med tosifret antall stavelser: Livshistorieteoritilnærmingen. (lånt på biblioteket)<div><span style="color: #242424;"><span style="font-size: 14px;"><br /></span></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5ObiSLjAXgvngzCF6UTmaAXHvBV8WFkeXeDplao2yxbItiqLcaxW5AKAfoauRCLNAJOjnxr5IPr5vWLK3FjX0PPoHXj22qI8DIjyLm2H9s56YmYSFHfebfLXpgMc5xxhQ-al1GT6LVuliI0tIk6j30ZzZj6SuVMyT9H6NhFbAH4G1mceeyVoufQ-qIw/s4032/20230510_154738.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5ObiSLjAXgvngzCF6UTmaAXHvBV8WFkeXeDplao2yxbItiqLcaxW5AKAfoauRCLNAJOjnxr5IPr5vWLK3FjX0PPoHXj22qI8DIjyLm2H9s56YmYSFHfebfLXpgMc5xxhQ-al1GT6LVuliI0tIk6j30ZzZj6SuVMyT9H6NhFbAH4G1mceeyVoufQ-qIw/s320/20230510_154738.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Fordi jeg aldri kan lese bare en bok om gangen...</span></div><div><br /></div><b>Giuseppe Catozzella - Ikke si at du er redd</b><br />En roman basert på en sann historie, om det somaliske løpetalentet <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Samia_Yusuf_Omar">Samia Yusuf Omar </a>som deltok i OL i Beijing i 2008 og omkom i et forsøk på å krysse Middelhavet i 2012. Boka bygger i stor grad på samtaler Catozzella har hatt med Omars eldre søster og følger henne fra hennes jevnaldrende kamerat utnevner seg selv til treneren hennes når de er åtte år gamle, gjennom motgang, oppturer og flukt til det ender så tragisk. Det er en sterk historie, som var helt ukjent for meg. Boka er skrevet i første person og jeg spør meg innimellom om i hvor stor grad en italiensk mann kan skape en troverdig stemme for en ung og fattig somalisk jente, men det fungerer - jeg opplever det som en effektiv fortellermåte heller enn forstyrrende. (lånt på biblioteket)</div><div><br /></div><div><b>Dorthe Nors - En linje i verden</b><br />I denne essaysamling om den danske vestkysten oppsøker Nors steder fra Skagen til Fanø (og med et par avstikkere til Tyskland og Nederland) og skriver om nåtid og fortid, kalkmalerier og fyrtårn, skipsforlis og egen barndom. Det er mange år siden jeg var på de trakter, men jeg kjenner igjen enkelte steder og severdigheter, som <a href="https://strandingsmuseet.dk/" target="_blank">Strandingsmuseet St George</a>, som gjorde inntrykk da jeg var 15. (lånt på biblioteket)</div><div><br /></div><div><b>Håkon Øvreås - Grevlingvariasjonene</b><br />Det finnes bøker man plukker opp primært på grunn av tittelen - som denne diktsamlingen (selv om det at jeg nettopp <a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2023/05/lesemaned-april-2023.html">har lest og likt en annen bok av Øvreås</a> også spilte inn). Det er grevlinger der, stadig vekk, men hvorvidt de faktisk er grevlinger eller primært symboler er jeg litt usikker på - jeg mistenker at det er litt begge deler. Det handler mye om forholdet mellom far og sønn, og om modernitet kontra tradisjon og natur - tror jeg... Det er sånne dikt jeg ikke alltid får helt taket på innholdet i, men likevel liker, ikke minst på grunn av all leken med ord og vridde setninger - jeg kan glede meg over form også når innholdet glipper litt. (lånt på biblioteket)<div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjen6YGV8KmZcJP8_MB8wNYPh6nFVl5YZd5Z1FMM5VGQ9V3besWRI_qDcwd-tKoAdl43ncmHQKm-mMbamV35HXOPfAF1cQuaL6WszeakkOvhAp7ByLP1UfcaSbv0hNJpWmoa3gRIj5fEBj0z5gfu7m07GNQyngizw0kJigKK8SDIyz1wLKkt6Iua97EGQ/s4032/20230507_123141.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjen6YGV8KmZcJP8_MB8wNYPh6nFVl5YZd5Z1FMM5VGQ9V3besWRI_qDcwd-tKoAdl43ncmHQKm-mMbamV35HXOPfAF1cQuaL6WszeakkOvhAp7ByLP1UfcaSbv0hNJpWmoa3gRIj5fEBj0z5gfu7m07GNQyngizw0kJigKK8SDIyz1wLKkt6Iua97EGQ/s320/20230507_123141.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Til Japan under magnoliatreet.</div></div><div><span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;"><b><br /></b></span></div><b>Georgina Harding - The gun room</b><br />Siste bind i Hardings <i>Harvest Cycle</i>, som også består av <i><a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2023/05/lesemaned-april-2023.html">Harvest</a> </i>og <i><a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2021/11/lesemaned-november-2021.html">Land of the living</a>.</i> Eller, det er strengt tatt det første, men jeg har lest dem i feil rekkefølge. Det betyr egentlig ikke så mye, alle tre bøkene hopper i kronologi, bind to foregår i stor grad før bind en og tre og alle tre overlapper en god del og forteller til dels den samme historien på flere måter og fra forskjellige vinkler. Det handler om krig og følgene av å oppleve den, om familieforhold og andre forhold og om hjem og tilhørighet. Hovedtråden i dette bindet er Jonathan, som har fotografert Vietnamkrigen, nærmere bestemt en hendelse som fører tankene til My Lai, og drar videre til Japan, hvor han treffer Kumiko og tar bilder og prøver å finne ut hvem han er og hvor han hører til. (nyinnkjøpt)<div><span style="color: #242424;"><span style="font-size: 14px;"><br /></span></span></div><b>Eskil Skjeldal - Byrået</b><br />Noe så sjeldent som en roman om et begravelsesbyrå. Det ligger i en liten by nordpå og drives av Olav, som er kom flyttende sørfra for 15 år siden. Førsteinntrykket av Olav er at han kanskje ikke er den mest oppegående sosialt sett, men han viser seg å være veldig god med klientene sine. Historien fortelles primært gjennom dødsfallene Olav håndterer (her ligger det en potensiell novellesamling og vaker) og noen tilbakeblikk - vi får brokker og antydninger om Olavs forhistorie og hva som har ledet ham dit han er, men ingen klare svar - og det er egentlig helt greit. (lånt på biblioteket)<div><span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;"><br /></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiI8ujbK5kBUYFDD7FLTp2cX7dkd5b4b3y3hn4cgDpN4FcfBuB2SsVs4DfWW9ZgCIDkQ1u87Q0ZZAjAog-ZGzAoYuXciSivgZtj8SnV8w94AaLTh5xytu3sQq0ZeoplIKoGPf4K40CZfF1qxfpQ-tHU0uYFhDjLbcVYjt6ZLNypDbGnMrQ_86LkOe9X2A/s4032/20230517_123039.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiI8ujbK5kBUYFDD7FLTp2cX7dkd5b4b3y3hn4cgDpN4FcfBuB2SsVs4DfWW9ZgCIDkQ1u87Q0ZZAjAog-ZGzAoYuXciSivgZtj8SnV8w94AaLTh5xytu3sQq0ZeoplIKoGPf4K40CZfF1qxfpQ-tHU0uYFhDjLbcVYjt6ZLNypDbGnMrQ_86LkOe9X2A/s320/20230517_123039.jpg" width="240" /></a><br /><span style="font-size: x-small;">Feststemning på 17.mai - formen hadde en dårlig dag, men jeg hadde forsyninger i hus...</span></div><div></div><div><br /></div><b>Carmen Korn - Oppbruddstid</b><br />Oppfølgeren til <i>Døtre av en ny tid</i> (se lenger opp...). Der handler fortsatt om de fire venninner i Hamburg og deres familier og omgangskrets, nå på 1950- og -60-tallet. Krigen hviler fortsatt tungt over alt og alle, men det går mot bedre tider - stort sett. Jeg blir igjen sugd inn i dette universet og sluker hele boka på et drøyt døgn, og er litt lei meg for at jeg må vente på bind tre. Det foreligger på tysk, men det hjelper jo ikke meg... (lånt på biblioteket)<div><span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;"><br /></span></div><b>Anne Sebba - Ethel Rosenberg</b><br />En biografi om den første - og jeg tror fortsatt den eneste - kvinnen i USA som har blitt henrettet for noe annet enn drap. Hun ble sammen med sin mann Julius Rosenberg i 1951 dømt for spionasje, i en rettsak som med dagens øyne framstår som ganske skandaløs og hvor det Ethel i praksis ble dømt for var to samtaler - som høyst sannsynlig var en løgn fra hennes egen bror, ute etter å redde sitt eget skinn. Sebba har gjort en imponerende jobb og ikke minst hatt gode kilder, først og fremst parets to sønner, som var 6 og 10 da foreldrene ble henrettet (en helt hjerteskjærende del av historien) og viser et på mange måter ordinært liv som fikk en helt ekstraordinær slutt. Jeg blir ikke nødvendigvis overbevist om at hun var så lett å like, men det er vanskelig å ikke ha sympati med skjebnen hennes. At mannen var skyldig i spionasje er de færreste i tvil om, men hun var nok primært skyldig i naivitet, kjærlighet og (misforstått) lojalitet. (egen bokhylle, kjøpt i år)<br /><div><span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;"><br /></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiUYUZTlfGFWmvz3BrN8PT1EyMw8IqAwr1H31TA7GY0yMR6VEWJFGwkkVZ9q7HRsWS4sjW4DrbdsKYfUvWrOicMNpQxNs0BZRl6nSEsENttQfFlOjt4BQEIFyxom-GJR5PzCReNR4oRDZyLQT6ISW_jPp49Mf3CzjWpAwEoFURYsAs5osgGzB8WilHASQ/s4032/20230518_131656.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiUYUZTlfGFWmvz3BrN8PT1EyMw8IqAwr1H31TA7GY0yMR6VEWJFGwkkVZ9q7HRsWS4sjW4DrbdsKYfUvWrOicMNpQxNs0BZRl6nSEsENttQfFlOjt4BQEIFyxom-GJR5PzCReNR4oRDZyLQT6ISW_jPp49Mf3CzjWpAwEoFURYsAs5osgGzB8WilHASQ/s320/20230518_131656.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Utelesing i nyanser av grønt (vanter var ikke lenger et tema...).</span></div><div><span face="open sans, -apple-system, BlinkMacSystemFont, segoe ui, Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, apple color emoji, segoe ui emoji, segoe ui symbol" style="color: #242424;"><span style="font-size: 14px;"><b><br /></b></span></span></div><div><span face="open sans, -apple-system, BlinkMacSystemFont, segoe ui, Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, apple color emoji, segoe ui emoji, segoe ui symbol" style="color: #242424;"><span><b>Djuna Barnes - Nightwood</b></span></span></div><div>Jeg har lenge hatt denne på leselisten, mest fordi jeg har sett den referert til så mye og ofte. Sammenhengene den har vært nevnt i og ikke minst måten den blir omtalt på - nyskapende, modernistisk, banebrytende - har imidlertid også gitt meg en følelse av at det er den type bok de fleste av oss leser fordi vi føler at vi burde, uten å nødvendigvis få så mye ut av den (at forordet sier at det er en bok som særlig leser av studenter og akademikere sier også sitt) - og jeg står ved den følelsen... Jeg blir aldri så engasjert i dette som skal være en fortelling om kjærlighet mellom kvinner, men aller mest handler om en middeladrende mannlig doktor med altfor mye på hjertet - det er sikkert egentlig dypt, men for meg blir det mest usammenhengende og uinteressant, og en fortelling jeg aldri får helt taket på. Men nå har jeg hvertfall lest den - ikke minst fordi Barnes var en av forfatterne i boka under... (lånt på biblioteket)<br /><div><b><br /></b></div><b>Tone Selboe - Litterære vaganter</b><br />Relativt akademisk om byens betydning i liv og virke hos seks kvinnelige forfattere, inkludert Sigrid Undset og Virginia Wolff, samt Camilla Collett, som jeg vil komme tilbake til i juni-oppsummeringen.... Jeg synes det blir litt sprikende til tider, forskjellene på både forfatterne, hva de skrev og hva Selboe vektlegger hos den enkelte er større enn likhetene, og teorikapittelet til slutt føles ikke som om det egentlig har så mye med resten å gjøre. Jeg har mest glede av de kapitlene hvor jeg kjenner forfatteren best fra før av, det blir jo gjerne sånn. (lånt på biblioteket)</div><div><br /></div><b>Jon McGregor - The reservoir tapes</b><br />En samling fortellinger (originalt hørespill, så vidt jeg forstår) basert på det samme universet som <i><a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2022/10/lesemaned-oktober2022.html">Reservoir 13</a></i>. Det var en kollektivroman om en landsby med utgangpunkt i forsvinningen til en 13 år gammel jente, her kommer enkeltpersoner til orde med små og store historier om ting som hende rundt den tiden da jenta forsvant. Noen henger sammen, andre står mer alene og noen kaster litt mer lys over jentas forsvinning, men ingen har klare svar. En leksjon i antydningens kunst. (lånt på biblioteket)<div><span color="rgba(0, 0, 0, 0.87)" face="open sans, -apple-system, BlinkMacSystemFont, segoe ui, Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, apple color emoji, segoe ui emoji, segoe ui symbol"><span style="font-size: 14px;"><br /></span></span><b>Karen Harper - American duchess</b><br />Den amerikanske hertuginnen i denne sammenhengen er Consuelo Vanderbilt, en av de amerikanske "dollarprinsessene" som ble giftet inn i det britiske aristokratiet rundt forrige århundreskiftet. Consuelos ekteskap med hertugen av Malborough (eier av det fantastiske Blenheim Palace, som medgiften hennes bidro til å vedlikeholde) var av det mindre vellykkede slaget, men livet hennes var absolutt av det slaget som er velegnet for en underholdningsroman - som heller ikke er av det mest vellykkede slaget... Jeg sliter litt med å tro helt på framstillingen av Consuelo, som her selv får fortelle, ikke minst i starten - hun blir litt for moderne til å være troverdig, og det blir litt for mange påtatt opplysende dialoger - utfordringene med å formidle både informasjon og andres synspunkter og opplevelser med en førstepersonforteller. Harper er en produktiv forfatter - mer enn 40 bøker på ikke fullt så mange år - og det er en eim av masseproduksjon mer enn litterær verdi, men det var helt grei underholdning. (Fra lesekiosken, og den går nok tilbake dit...)<br /><b><br /></b></div><div><b>Kjøpt</b></div><div>En enkelt trippelbestilling fra bokklubben var månedens eneste kjøp (men <a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2023/05/en-boksamlings-vekst-og-innimellom-fall.html">ikke månedens eneste tilvekst</a>...).<br /><br /><b>Georgina Harding - The gun room</b> (roman) - Første del i en trilogi hvor jeg har lest og likt de to andre. Allerede lest. (netthandel)<br /><b>Walter Kempowski - All for nothing</b> (roman) - Om en tysk familie i 1945. Lesing pågår. (netthandel)<br /><b>Natalie Fergie - The sewing machine </b>(roman) - Familiehistorie og -hemmeligheter i flere generasjoner. En bok av det slaget som kan være en åpenbaring eller en stor skuffelse... (netthandel)</div></div>HildeSolhttp://www.blogger.com/profile/03440947434263313331noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1699673773750319150.post-38448470169201447042023-05-28T18:48:00.006+02:002023-05-28T18:48:39.599+02:00En boksamlings vekst (og innimellom fall)<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Jeg prøver i lesemånedoppsummeringene mine å holde oversikt over bokinnkjøpene, både nytt og brukt. Det skal imidlertid ikke stikkes under stol at det ikke er hele sannheten om bøker som kommer i hus, og denne måneden har vært ekstra innbringende i så måte. </div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIvGvmDD8luFclueM-7T27-SHPA1AvV1TM503NLudkwwSlMAksLifU3LJZGanPI6JtLR2C5YZ58AmP2lmGgJw1Q2jaiE9MpaFGcTKtJSn75PlHT3tSr0lneYA5MCIKIUYWzxhGdk1V2Dr7mwFG1bYQoD_GeO8qoPjaDJxxfUx4f924l4O_byaygZ0SZA/s4032/20230527_203153.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIvGvmDD8luFclueM-7T27-SHPA1AvV1TM503NLudkwwSlMAksLifU3LJZGanPI6JtLR2C5YZ58AmP2lmGgJw1Q2jaiE9MpaFGcTKtJSn75PlHT3tSr0lneYA5MCIKIUYWzxhGdk1V2Dr7mwFG1bYQoD_GeO8qoPjaDJxxfUx4f924l4O_byaygZ0SZA/s320/20230527_203153.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">De siste ukers tilskudd. Fire er donert av en venninne som er flinkere enn meg til å kvitte seg med bøker hun har lest ferdig (jeg liker å holde på mine - plutselig er det jo noe jeg kommer på og vil sjekke...) og deler min forkjærlighet for britisk historie og litteratur. De fire andre (de fire oransje, uten at det er annet enn en ren tilfeldighet) er hentet fra en av nabolagets lesekiosker, ved to forskjellige anledninger.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><b>Virgina Woolf - Killing the angel in the house</b> Strengt tatt bare et essay i det som er mer et hefte enn en bok - og derfor ideell å putte i små vesker ved anledninger hvor jeg egentlig ikke regner med å trenge lesestoff, men likevel ikke vil forlate huset uten. </div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><b>P. G. Wodehouse - Pigs have wings</b> Jeg har ikke lest noe Wodehouse, og det burde jeg jo, selv om det skal innrømmes at hovedgrunnen til at denne fikk bli med hjem, er at vi snakker en gammel Penguin-utgave fra 1959.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><b>Claire Tomalin - Jane Austen : A life </b>At jeg allerede har en og har lest to Austen-biografier (<a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2013/09/lesemaned-juli-2013.html">Elizabeth Jenkins - Jane Austen: A biography</a> og <a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2021/08/lesemaned-juli-2021.html"> Carol Shields - Jane Austen</a>) har da ingenting med saken å gjøre... </div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><b>Sara Maitland - Gossip from the forest</b> Om skoger og folkeeventyr og sammenhengene mellom dem.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><b>J. E. Austen-Leigh - A memoir of Jane Austen </b>Minner nedtegnet av familiemedlemmer som faktisk kjente Austen, og dermed noe helt annet enn en nyere biografi. Joda. Det er mulig jeg har så mye Austen-litteratur at det kan være verdt et eget blogginnlegg...</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><b>Karen Harper - American Duchess </b>En roman i underholdningssegmentet, basert på livet til Consulelo Vanderbilt, gift hertuginne av Malborough. Denne er allerede lest og vil nok returneres til en lesekiosk uten å faktisk komme innom bokhyllen.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><b>Rory Muir - Gentlemen of uncertain fortune</b> Til den i bokhyllen så underrepresenterte avdelingen for britisk sosialhistorie. Om skjebnen og mulighetene til de yngre og dermed arveløse sønnene i regency-England. Ikke helt urelatert til Austen...</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><b><br /></b></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><b>Beatrice Colin - The glass house</b> En roman hvor både tittel og forfatter er ukjent, men jeg lete ordene Skottland, herskapshus, 1912 og kvinne med kunstneriske ambisjoner og tenke at den kan være verdt et forsøk.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhE0ztjRwIlPZiz9_eNkyMrCt4LWUjMUIInWe4nNYncZilNcGusFL5AyKE4T9fWPArrueq--MRbGImOZE39hSL9N4HoGqVTD2wKpiwwoxwvkY_dKRb9SDuj1u15AM0azQIPIq_kyQlhhrvJmNDoPQPCIpxl578awL8R8Dx-U-avLud1fDd2gNQeZ8VKNQ/s4032/20230116_142300.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhE0ztjRwIlPZiz9_eNkyMrCt4LWUjMUIInWe4nNYncZilNcGusFL5AyKE4T9fWPArrueq--MRbGImOZE39hSL9N4HoGqVTD2wKpiwwoxwvkY_dKRb9SDuj1u15AM0azQIPIq_kyQlhhrvJmNDoPQPCIpxl578awL8R8Dx-U-avLud1fDd2gNQeZ8VKNQ/s320/20230116_142300.jpg" width="240" /></a></div><br /><div style="text-align: center;"> Bare for å vise at det går litt ut også - jeg har en målsetning om at jeg på sikt skal sette ut to bøker i lesekiosken for hver jeg tar med (det er nok på tide med en ny donasjon snart...), og denne bunken ble satt ut tidligere i år. Den er lite representativ i det at jeg faktisk har lest alle, en overraskende stor andel av de som ryker når jeg rydder i hyllene er uleste som har stått der i mange år. En del har jeg opprinnelig hatt alle intensjoner om å lese (andre har vært mindre vellykkede gaver, av ymse årsaker), men interesser og preferanser endrer seg med årene, og en del innser jeg at aldri vil bli lest. Bedre å la dem vandre videre til noen som forhåpentligvis vil sette mer pris på dem. </div><div style="text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiNFxrD9e_prXPhjaSCUgGF-BMUswXTB6yUmuj8RwaSqwWlQjpUFk7XKg6pTPGTFG2nt8pNsgy7MjiQH8zsUqlenaRzMvi0-9wq98662Nv5M3JeoRlZntYe6OTVov1VbQb1hbBZ5nto0rCtDloM6htMsVnp8CIGJm5jXpCUVEUe3GJreTp1PNNF5R5Yjw/s4032/20230528_180711.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiNFxrD9e_prXPhjaSCUgGF-BMUswXTB6yUmuj8RwaSqwWlQjpUFk7XKg6pTPGTFG2nt8pNsgy7MjiQH8zsUqlenaRzMvi0-9wq98662Nv5M3JeoRlZntYe6OTVov1VbQb1hbBZ5nto0rCtDloM6htMsVnp8CIGJm5jXpCUVEUe3GJreTp1PNNF5R5Yjw/s320/20230528_180711.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Mens jeg holdt på med dette lesekiosk-relaterte innlegget, leste jeg i siste nummer av det svenske litteraturmagasinet Vi läser Nina Lykkes Oslo-guide til de litteraturelitistiske høydepunktene rundt Slottsparken (de bruker ikke akkurat de ordene...), hvor hun også har tatt med lesekioskene, og må si at jeg ble ganske overrasket når hun skriver at<i> Som författare tycker jeg inte så mycket om detta, eftersom jag tycker att man ska betale för böcker [...]</i>. Jeg skjønner jo at forfattere vil ha betalt for bøkene sine, men jeg tror dette er første gang jeg ser en forfatter snakke ned et tiltak som fremmer lesing og folks tilgang på bøker. Det handler jo ikke om at bokhandlere og forlag dumper nye bøker som ellers ville litt solgt, men at brukte bøker som samler støv i folks hyller kan bli lest av flere - lavterskel, lett tilgjengelig og ja, gratis - til glede også til de som ikke har råd til å kjøpe. For egen del kan jeg med hånden på hjertet si at jeg ikke kjøper færre bøker på grunn avlesekioskene, men det er mulig jeg kjøper flere fordi det har blitt enklere å kvitte meg med gamle bøker og gi plass til nye... </div><p></p>HildeSolhttp://www.blogger.com/profile/03440947434263313331noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1699673773750319150.post-62440696606936512702023-05-01T20:59:00.005+02:002023-10-13T17:50:03.838+02:00Lesemåned april 2023<p>Måneden som startet med at<a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2023/04/nye-rekorder-inspirasjon-og-avslapning.html"> jeg leste fire bøker på en dag</a>, endte med 17 leste totalt. Kjønn og psykologi i både faktautgave og fiktiv form, annen verdenskrig og familieforhold i ymse varianter, Vietnam, Nederland og et hint av Hellas, og ikke minst forsetter 2023 å være det store diktleseåret. 12 skjønnlitterære, hvorav tre diktsamlinger, og fem sakprosa; 13 bokmål, tre engelsk og en svensk; 10 kvinner og syv menn.</p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg1TNGPIycDYY6hn1EOHnFDSo4XhvsGXkNNJgF9j1Qox8TCxK9303qYfV950gPTvrgKi_PgZrHVsBNt5cYCw41OgK8QYNuW5FqKJKVL4o31nGI1DAsiJNJ1DVu2KT-jnAQq-ceCtyFJGaweWTa96rJ9rA4bHUTw_K3WhYv6EP6dU6fFTGjXWfSZQ_Se6A/s4032/20230405_130939.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg1TNGPIycDYY6hn1EOHnFDSo4XhvsGXkNNJgF9j1Qox8TCxK9303qYfV950gPTvrgKi_PgZrHVsBNt5cYCw41OgK8QYNuW5FqKJKVL4o31nGI1DAsiJNJ1DVu2KT-jnAQq-ceCtyFJGaweWTa96rJ9rA4bHUTw_K3WhYv6EP6dU6fFTGjXWfSZQ_Se6A/s320/20230405_130939.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Måneden utelesningen tok seg opp for alvor - her på Abelhaugen i Slottsparken.</span></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><b>Trine Vollan - Tider skal komme</b></div>Om sorg, om minner og om familiebånd. Ada har nettopp blitt mamma til lille Alva og mistet mormoren sin, med bare ukers mellomrom og sliter med å venne seg til alle endringene. Mormors leilighet må tømmes og ting er jo ikke bare ting, de er minner og symboler, og ikke minst finnes det album med bilder som rommer hele familiehistorien. Dette er en bok som ikke svarer på alle spørsmål eller knytter alle løse tråder, men den gjør det så elegant og velformulert at det ikke er noe savn. Dessuten får den meg til å savne både Trondheim og mine egne bestemødre... (lånt på biblioteket)<br /><br /><div><b>Karoline Brændjord - Jeg vil våkne til verden</b><br />En av 2020s mest omtalte og kritikerroste bøker - og det er ganske imponerende når det er snakk om en lyrikkdebutant... Også her handler det om sorg og om familie - den refereres i Tider skal komme, og når den først sto i bokhylla og ventet, var det jo naturlig å ta den fram nå. En mor har tatt sitt eget liv, og en datter prøver å finne fotfeste i sorgen og i naturen. Tidvis veldig gripende, jeg skjønner godt all kritikerrosen. (egen bokhylle)</div><div><br /></div><div><b>Jakob Arvola - Det går ikke over</b><br />En novellesamling, godt spredt i både tid og sted og med tynne røde tråder mellom flere av historiene, og gjennomgangstonen er nettopp at det går ikke over. Språket er godt, og som i de fleste novellesamlinger er det noen historier som gjør mer inntrykk enn andre - den pensjonerte mattelæreren som oppsøker sine gamle, dårlige elever for å sette dem på nye prøver mange år senere kan gi noen og enhver frysninger... (lånt på biblioteket)</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgfXbFM2kDbZ5ZW1kvc_Gm4Q5d7q3JCcFbm5YzRtPAIMjBSHq8c-eAWyVgvl8TIn4n3NPLJ51e0llQ6ncggQZXNA9TlqdVSCBzzbd-PaCMLQO53LGDx5fyEVwtWxYhc1IinEWXAap3b-izr5fyCySCrf-Ds6odL58yp11eTsG2-6oywWCeZlhAQJx3iBQ/s4032/20230402_121257.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgfXbFM2kDbZ5ZW1kvc_Gm4Q5d7q3JCcFbm5YzRtPAIMjBSHq8c-eAWyVgvl8TIn4n3NPLJ51e0llQ6ncggQZXNA9TlqdVSCBzzbd-PaCMLQO53LGDx5fyEVwtWxYhc1IinEWXAap3b-izr5fyCySCrf-Ds6odL58yp11eTsG2-6oywWCeZlhAQJx3iBQ/s320/20230402_121257.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Alle nødvendige ingredienser for en vellykket dag...</span></div><div></div><div><b><br /></b></div><div><b>Karoline Hjorth - Mormormonologene</b><br />Dette er et samtale- og fotoprosjekt med gamle damer (alle er strengt tatt ikke bestemødre), noen kjente og noen ukjente, om livene deres og hva de tenker om kvinnetilværelsen før og nå. Em bok av det slaget som jeg på den ene siden er instinktivt positiv til, men som samtidig egentlig ikke er så veldig spennende og nyskapende - det er primært en bok om hverdagsmennesker med hverdagsliv av ymse slag. (egen bokhylle)<div><span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;"><br /></span></div><b>Karsten Alnæs - Sabina<br /></b>Sabina er i denne biografisk romanen Sabina Spielrein - russisk-jødisk lege og psykoanalytiker som var både pasient hos og elskerinne til Carl Jung og også kjente og påvirket Sigmund Freud. Boka følger livet hennes, men også døden, historien hopper mellom en relativt kronolog livshistorie og en skildring av hennes siste dager. Etter mange år i Sentral-Europa flyttet hun med man og barn på 1920-tallet tilbake til Russland, hvor psykoanalysen etter hvert ble forbudt, og hvor hun som tilhørende den jødiske eliten ikke fikk en god skjebne. (lånt på biblioteket)<br /><div><br /><b>Carol Gilligan - Med en annen stemme : psykologisk teori og kvinners utvikling</b><br />Fra psykologiavdelingen, om hvordan utviklingsteori har hatt menn som standard og kvinner som avvik (tenk bare på Freud og penismisunnelsen) og hvorfor det er problematisk. Boka kom originalt i 1982, har vært omdiskutert siden og har en kjønnstankegang jeg ikke er overbevist om at hadde sluppet gjennom i dag, men er interessant lesning. Den norske utgaven (hvor oversettelsen skurrer litt innimellom) kom i 2002 og er som seg hør og bør utstyrt med et nytt etterord, med det hadde jo vært så mye mer interessant om det hadde vært skrevet av en psykolog/kjønnsforsker/feminist som hadde oppdatert erfaring på området og kunne si litt mer om før og nå, heller enn en (mannlig) filosofs innvendinger. (lånt på biblioteket)</div><div><br /><b>Lars Saabye Christensen - Under en sort paraply : Dikt i utvalg</b><br />Et utvalg av Saabye Christensens dikt utgitt mellom 1976 og 1998. Han er også i diktform av den melankolsk-nostalgiske typen, med dikt og formuleringer som noen ganger er vakre og geniale, andre ganger i overkant sære. Dessuten har han skrevet et av mine favoritt-dikt - Jeg vil være det rolige regn (som kan leses <a href="https://www.bokklubben.no/boeker/under-en-sort-paraply-christensen-lars-saabye/produkt.do?produktId=1327791">her</a>). (egen bokhylle, kassert bibliotekseksemplar)</div><div><b><br /></b></div><b>Vigdis Hjorth - Femten år. Den revolusjonære våren<br /></b>Paula er 15 år gammel og revolusjonen hun opplever denne våren en gang på 60-tallet er en variant av den vi alle er gjennom omtrent i den alderen. Hun begynner å finne seg selv som et eget individ, med egne oppfatninger og moralbegreper, og starter prosessen med å løsrive seg fra familien og foreldrene, som viser seg å ikke være så ufeilbarlig som hun har trodd (også en oppdagelse vi alle gjør på et tidspunkt. Det er jo en grunn til at man snakker mye om mødre i terapi...). En av de beste og på mange måter mest gjenkjennelige skildringene jeg har lest om å være i den alderen. (fra lesekiosken)</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjlJftsQnwn5MQ79byqehIdmm3wrX2GZIIbPtrAuyzZM2T9jW0bXQtcK1umWVIs0pO99BbR6A4nVyU0oSlOmaB6CNNDiVml835UAWpDOVtTn9DCtuKuZRLClxXpKj1Sn0fkLyQctiv9bIgL0tKUqyiBWvuXyYFri8LoaxgOAFVptcmcUL294tz4BKVW-A/s4032/20230409_125439.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjlJftsQnwn5MQ79byqehIdmm3wrX2GZIIbPtrAuyzZM2T9jW0bXQtcK1umWVIs0pO99BbR6A4nVyU0oSlOmaB6CNNDiVml835UAWpDOVtTn9DCtuKuZRLClxXpKj1Sn0fkLyQctiv9bIgL0tKUqyiBWvuXyYFri8LoaxgOAFVptcmcUL294tz4BKVW-A/s320/20230409_125439.jpg" width="240" /></a><br /><span style="font-size: x-small;">Årets første balkong-lesing.</span></div><div></div><div><br /></div><b>Thuan - Chinatown</b><br />En vietnamesisk roman, dem har jeg ikke lest så mange av... Den navnløse hovedpersonen har emigrert fra Vietnam til Paris med sin nå 12 år gamle sønn og hele handlingen, som omfatter hele livshistorien hennes, foregår i hodet hennes mens hun sitter på metroen, i en eneste sammenhengende tankestrøm - 173 sider uten kapitler, uten avsnitt. Legg til alt jeg ikke helt skjønner på grunn av min manglede kjennskap til vietnamesisk kultur og historie, og det blir litt som å høre noen som snakker på innpust og utpust om noe du ikke helt skjønner. Til å begynne med er det nytt og spennende og innimellom ganske morsomt, men interessen dabber etter hvert av. I følge oversetterens etterord er det mange lesere (også av de vietnamesiske) som finner stilen <i>tedious</i>, og det er egentlig et dekkende ord. (nyinnkjøpt)<div><br /></div><div><b>Håkon Øvreås - Kjærlighet er den Ting</b><br />Spontankjøpt og -lest diktsamling. Historien om et forhold fra den første forelskelsen til den siste krangelen og ensomheten etterpå, alt sett fra mannens synsvinkel. Hverdagslig og fint, med gode formuleringer og stemningsbilder. Dette er tydeligvis året jeg leser mye dikt, jeg planlegger å fortsette med det...(nyinnkjøpt)</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjvUhahwRK2SjrjG_u7f0lYye1D8p6aKA0QRqFlm2k4DGZe3_2k1c1nY3XPcoaWuj-BT5ACpABS2idQaqx8kone_8aA5A5Y7hDIGzJ02BX1fp5iZGjdGnBZn7hsT6MTB6MwoCrc_9XIO9adLrUh7A8HRe7MP9yCtYXDOrRS7rGGRN0NWQJar9zTOz7UGQ/s4032/20230412_155200.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjvUhahwRK2SjrjG_u7f0lYye1D8p6aKA0QRqFlm2k4DGZe3_2k1c1nY3XPcoaWuj-BT5ACpABS2idQaqx8kone_8aA5A5Y7hDIGzJ02BX1fp5iZGjdGnBZn7hsT6MTB6MwoCrc_9XIO9adLrUh7A8HRe7MP9yCtYXDOrRS7rGGRN0NWQJar9zTOz7UGQ/s320/20230412_155200.jpg" width="240" /></a><br /><span style="font-size: x-small;">Uplanlagt diktlesning på bryggekanten 10 minutter etter spontan-bokkjøp...</span></div><div></div><div><b><br /></b></div><div><b>Peter Englund - Onda nätters drömmar</b><br />En smal og samtidig bredt anlagt historiebok om en enkeltmåned i 2. verdenskrig, nærmere bestemt november 1942, ansett om en av krigens viktigeste måneder. Englund tar utgangspunkt i enkeltmennesker fra alle sider og synspunkt - her er soldater fra mange nasjoner ved El Alamein, Stalingrad og Guadalcanal, til lands, til vanns og i lufta; husmødre og flyktninger; sexslaven i Burma og jøden i Treblinka; journalisten og atomforskeren; Sophie Scholl og Albert Camus. Basert på brev, dagbøker og andre dokumenter gis et tverrsnitt av krigen så mangefasettert at det innimellom er krevende å henge med - et imponerende stykke arbeid. Det eneste jeg irriterer meg over, er alle fotnotene - er det ikke viktig nok å ha med i teksten, er det ikke viktig nok til å være med i boka. At amerikanske journalister i Nord-Afrika kjører samme bilmodell som Bonnie og Clyde gjorde, er så irrelevant at jeg nesten blir provosert av å ha avbrutt lesingen min for å sjekke fotnoten... (lånt på biblioteket)</div><div><br /></div><b>Elin Brodin - Unaturlig</b><br />Jeg leste mye Brodin da jeg var tenåring, men nå er det mange år siden sist - at denne er fra 1999 og dermed fra min tenåringstid minsker jo ikke nostalgifølelsen. Den er, som så mange andre av bøkene hennes (og noe av grunnen til at jeg fikk litt nok) preget av litt mørk samfunnskritikk, men først og fremst handler dette om kunstnermyten, med kjønnsrollevri. Constanse er forfatter med tre små barn og en hjemmeværende mann, August, som holder tilværelsen sammen. Så møter hun Hugo, og alt går i oppløsning. Constanse snakker mye om inspirasjonen, om musen, som hun ikke kan kontrollere, og som også for mye av skylden/ansvaret for at hun ikke klarer å holde seg unna Hugo. På mange måter er hun som fordums kulturmenn, men det er enda mindre sjarmerende hos en småbarnsmor sent på 90-tallet. Jeg får jo bare lyst til å be henne skjerpe seg, det er ikke lett å få så mye medlidenhet med kvalene hennes. (lånt på biblioteket)<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;"><br /></span></div><b>Miep Gies - Anne Frank : Slik jeg kjente henne</b><br />Gies var en av de viktigste hjelperne da Anne Frank og familien lå i dekning, og dette er hennes opplevelse av tiden før, under og etter. Det er litt som å få voksenversjonen og bak scenen-versjonen av en bok jeg leste mange ganger som barn, og samtidig et innblikk i hverdagslivet i Nederland under krigen - hvor det for Gies tydeligvis var like hverdagslig å hjelpe forfulgte jøder som å stå i matkø. Spennende lesing og godt skrevet (skyggeskriveren skal nok ha sin del av æren). (fra lesekiosken)<div><span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;"><b><br /></b></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><b>Claire Messud - The woman upstairs</b></div><div>Det handler om vennskap og kunst og å være singel og barnløs kvinne på vei mot middelalderen. Nora Eldridge, 42, barneskolelærer og hobbykunstner, kaller seg seg en <i>Woman Upstairs - the quiet woman at the end of the third-floor hallway</i> - men nå er hun sint. Rasende, faktisk. Akkurat hvorfor får vi ikke vite før i en ganske overraskende slutt, men det starter med at hun får en ny, utenlandsk elev og etter hvert blir kjent med både moren og faren hans. Det blir livsendrende og intenst, morsomt og mørkt - og med tidvis høy gjenkjennelsesfaktor for denne stille, barnløse, single 42-åringen som bor innerst i gangen i 4.etaje... (lånt på biblioteket)<br /><br /><div style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgwXdK9iji8QtGccRWMb8-PaLHoYttsjpJwZLoq8L6lpu6ACYUoZvUUCoMs9paS4isQiTYiLkO8hTN10g3oFVZlamKUfQcOiGSCs9XQLL1F0lL1XxMf_J9JOxOqKCBQzxr3S5-83Gw9Cc7ARZFKpwF_Al24H1s1TliaPwNF3iyZM44FVGfA12PmJXbheQ/s4032/20210707_190216.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgwXdK9iji8QtGccRWMb8-PaLHoYttsjpJwZLoq8L6lpu6ACYUoZvUUCoMs9paS4isQiTYiLkO8hTN10g3oFVZlamKUfQcOiGSCs9XQLL1F0lL1XxMf_J9JOxOqKCBQzxr3S5-83Gw9Cc7ARZFKpwF_Al24H1s1TliaPwNF3iyZM44FVGfA12PmJXbheQ/s320/20210707_190216.jpg" width="240" /></a></div><div style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Fra et tidligere forsøk på parallell-lesing.</span></div><br /><b>Daniel Mendhelson - En odyssé</b><br />Med undertittelen <i>En far, en sønn og et epos </i>handler det om <i>Odysséen,</i> men også og vel så mye om forholdet mellom forfatteren og hans far. Fortalt primært gjennom et college-seminar Mendhelson holdt om verket, hvor hans 81 år gamle far insisterte på å delta på, og et cruise de to dro på i ettertid i Odyssevs kjølvann. Det er gripende og interessant, og så godt skrevet at det nesten blir litt for velkomponert - livet skal ikke gå så godt opp med to streker under svaret... Da jeg først begynte på denne for snart to år siden, hadde jeg en plan om å også lese <i>Odysséen</i> parallelt. Inspirasjonen forsvant et sted underveis, men nå som jeg har kommet gjennom denne, har jeg store planer om å gi Homer et nytt forsøk også, ved en passende anledning... (egen bokhylle)<br /><div><span style="color: #242424;"><span style="font-size: 14px;"><br /></span></span></div><b>Hernán Diaz - Tillit</b><br />Dette har vært en av de store kritikerfavoritten i år, så jeg satte meg på venteliste på biblioteket til tross for at Wall Street og finansmiljøet i NY i mellomkrigstiden ikke er det som umiddelbart har mest appell hos meg. Det begynner med en historie om en vellykket finansmann og hans kone. Så kommer en annen historie om en annen finansmann og hans kone - etter hvert med påfallende likhetstrekk. I bokas tredje del begynner man å ane hvordan det henger sammen - kanskje. Det er så glitrende komponert og er i bunn og grunn mest en roman om historiefortelling og sannhet og synsvinkler og baktanker og budskap - og jeg elsker det, det er helt i min gate og handler egentlig svært lite om finans og desto mer om intelligente kvinner. (lånt på biblioteket)</div><div><br /></div><b>Georgina Harding - Harvest</b><br />Jeg kommer rundt 15 sider inn i boka før jeg synes jeg begynner å kjenne igjen ting fra <i><a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2021/11/lesemaned-november-2021.html">Land of the living</a></i>, den forrige romanen jeg leste av Harding - en uventet oppfølger er alltid en bonus (og det viser seg å være en trilogi - jeg har en bestilling underveis...). Det starter på 70-tallet, hvor en ung japansk kvinne kommer til England for å besøke sin engelske kjæreste på gården hvor han er vokst opp og hvor hans mor og storebror fortsatt bor. Det handler om fortid, om brødreforhold og foreldrenes historie og en familiehemmelighet - og der det finnes en familiehemmelighet i en roman, vet man jo hva som unngåelig vil følge, uten at jeg antyder at det er forutsigbart på noen måte. Harding skriver historier som sjelden oppleves som dramatiske, men hvor det likevel skjer mye, både på det ytre og indre planet. (nyinnkjøpt)<div><div><span style="color: #242424;"><span style="font-size: 14px;"><br /></span></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjr2t98nUsvTrud64FP5vZmm06IonmXjxV-8MLOGUmboIFB53YGFFnbV24x_Jg820uUVBP2r0jZAwZXC2o1b4ETL23GiDEj4uP0qirPul5DL-ZukKBMMvYR1QxJ-XwYbWkozTCqfXFWJKXU8bkIBNUlex-CwtLSo5_uBRDgj2NFqBLuRCefGhaPqD4ftQ/s4032/20230419_121940.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjr2t98nUsvTrud64FP5vZmm06IonmXjxV-8MLOGUmboIFB53YGFFnbV24x_Jg820uUVBP2r0jZAwZXC2o1b4ETL23GiDEj4uP0qirPul5DL-ZukKBMMvYR1QxJ-XwYbWkozTCqfXFWJKXU8bkIBNUlex-CwtLSo5_uBRDgj2NFqBLuRCefGhaPqD4ftQ/s320/20230419_121940.jpg" width="240" /></a><br /><span style="font-size: x-small;">Utelesing med scillablomstring.</span></div><div></div><div><br /></div><div><b>Kjøpt</b></div><div>Fem varierte kjøp - nytt og gammel, nettbestilling og butikkspontanitet, biografi og historie, roman og lyrikk.<br /><div><b>Olivia Manning - The Balkan trilogy</b> (roman) - Om et ektepar under annen verdenskrig, originalt utgitt på 60-tallet. En nett liten 3-i-1-bok på drøyt 1000 sider... (nettbutikk)</div><div><b>Georgia Harding - Harvest</b> (roman) - Familieforhold og -hemmeligheter. Allerede lest (nettbutikk)</div><div><b>Carolly Erickson - Alexandra: The Last Tsarina </b>(biografi) - Biografi om Russlands siste tsarina og et rikes undergang. Lesing pågår. (nettbutikk)<br /><b>Håkon Øvreås - Kjærlighet er den Ting </b>(lyrikk) - Et forholds vekst og fall. Allerede lest. (bokhandel)</div></div><b>Ingvald Undset - Fra Akershus til Akropolis : Erindringer fra arkæologiske studiereiser </b>(sakprosa) - 860 sider klassisk dannelsesreise fra Sigrid Undsets arkeologfar, utgitt i 1892. (Fretex)</div>HildeSolhttp://www.blogger.com/profile/03440947434263313331noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1699673773750319150.post-15636158990359651462023-04-10T16:45:00.004+02:002023-04-10T19:24:13.443+02:00Nye rekorder, inspirasjon og avslapning<p>Siden vi lever i en verden hvor prestasjoner, rekorder, resultater og flytting av grenser er høyt verdsett, vil jeg gjerne benytte anledningen til å opplyse om at jeg oppnådde en ny personlig bestenotering i påsken. Av det slaget som neppe ville vekke samme beundring i sosiale medier som å fullføre et maraton eller bestige en fjelltopp, men man må jo skryte av de styrker man har, og det er både innsats og utholdenhet involvert. På palmesøndag leste jeg nemlig fire hele bøker på en dag. Vi snakker ikke mursteinsutgaver, det skal sies; en var en diktsamling og en annen hadde en del bilder, men like fullt fire voksenbøker fra perm til perm og totalt 655 sider.</p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg6Qxqcui4hSBwFkMZBXwX3ypAMqh_CK92HlGKU8LtdqSSKWRj1SRw4pTn8ZTmOICNW83R32w85tSAemRbPvn2odqK-9OZz9njAza5An4PS7R6rGBhnBpeQFEK-92U4jNNvAvA1HXCxR-UmnfRzPAXSf2RdHkn-oDi7eU-djjBqnA9bX8uxTt2KF_WK_w/s4032/20230402_121257.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg6Qxqcui4hSBwFkMZBXwX3ypAMqh_CK92HlGKU8LtdqSSKWRj1SRw4pTn8ZTmOICNW83R32w85tSAemRbPvn2odqK-9OZz9njAza5An4PS7R6rGBhnBpeQFEK-92U4jNNvAvA1HXCxR-UmnfRzPAXSf2RdHkn-oDi7eU-djjBqnA9bX8uxTt2KF_WK_w/s320/20230402_121257.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Planen på et tidlig tidspunkt, før uventet inspirasjon endret bokutvalget.</span></div><p>Bokbunken jeg fortærte er et strålende eksempel på hvordan leselisten min blir til. Jeg begynte med roman <i>Tider skal komme</i> av Trine Vollan, et tilfeldig funn på bibliotekets hylle med nye bøker. Den handler om Ada, som er nybakt mor og også nettopp har mistet mormoren, som har vært hennes nærmeste. Underveis i lesningen begynte jeg å tenke på boka <i>Mormormonologene </i>av Karoline Hjorth, hvor eldre damer får komme til orde med livsvisdom og -erfaringer. Jeg kjøpte den på forlagssalget for noen år siden, satte den i hylla - og der sto den fint. Kanskje nå...? I et eksempel til etterfølgelse, har Vollan inkludert en liste over andre verk hun har siter og parafrasert i boka. Der sto Karoline Brændjords diktsamling <i>Jeg vil våkne til verden</i>, om sorgen over og livet uten en mor som tar sitt eget liv. Nok en bok som står både på den mentale "skal lese"-listen og rent fysisk i bokhylla. Grepet av inspirasjon la jeg de andre bøkene jeg egentlig hadde tekt å bruke tid på til side, gikk målbevisst til hyllene og fikk litt uplanlagt en temadag. Den siste i søndagskvartetten, uten noen egentlig sammenheng med resten (selv om familieforhold for så vidt tidvis var et tema også der) og eneste hane i kurven var Jakob Arvola og hans novellesamling <i>Det går ikke over</i>, lånt på biblioteket i anledning min helt egne "En bok fra hver hylle"-leseutfordring, </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhON9Q64pLRh--2WXx-h7xtT3iaaQTZMMBRnGsh0HIXjCLKcLTVPCdcreq9YizNQZUYYwsGHf_ht1RjlbtLmRwo41avYGyoNUuBh5ljgDfLalug6dlS3lqHbQGX3jc7zJ9623JGFxJJCOJj_rxyyhVrNSNMYdf-ZXGU_ZYQd_wXWUsVVNAVEWJdXnFejg/s4032/20230409_124059.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhON9Q64pLRh--2WXx-h7xtT3iaaQTZMMBRnGsh0HIXjCLKcLTVPCdcreq9YizNQZUYYwsGHf_ht1RjlbtLmRwo41avYGyoNUuBh5ljgDfLalug6dlS3lqHbQGX3jc7zJ9623JGFxJJCOJj_rxyyhVrNSNMYdf-ZXGU_ZYQd_wXWUsVVNAVEWJdXnFejg/s320/20230409_124059.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Avslappende lesing under palmene (på Filipstad...) en annen påskedag.</span></div><p></p><p>Jeg gjorde ikke så mye annet den dagen, men det hadde jeg heller ikke krefter til - når fatiguen slår til for alvor er lesing omtrent det eneste jeg har overskudd til, og jeg er så lykkelig over at jeg tross alt klarer det, det gjør det litt lettere å akseptere og leve med at jeg orker så mye mindre enn før. I vinter hadde jeg en diskusjon med min psykomotoriske fysioterapeut om hvorvidt jeg egentlig hviler når jeg leser - hun mener at jeg gjør jo strengt tatt noe aktivt, jeg mener at jeg aldri slapper bedre av enn med en bok i fanger. Hvis jeg "bare" skal hvile, kjeder jeg meg veldig snart, og da slapper jeg ikke så godt av... Jeg fikk uventet faglig støtte for min påstand i en samtale med psykologen noen uker senere - han kunne fortelle at det finnes forskning på at lesing kan ha samme effekt som mindfullness-teknikker og meditasjon. I min verden er det ingen tvil om hva som er det mest effektfulle - og lystbetonte...</p>HildeSolhttp://www.blogger.com/profile/03440947434263313331noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1699673773750319150.post-56493553534189772322023-04-02T11:35:00.009+02:002023-10-13T17:50:03.837+02:00Lesemåned mars 2023At 13 bøker gjør mars til måneden med færrest leste så langt, sier det meste om leseårets vanvittige start. Fortsetter jeg sånn, kan 200-grensa være innen rekkevidde - jeg er litt usikker på om det egentlig bør være et mål.... Det har vært en måned med mye krig, både Krimkrigen, den albanske borgerkrigen og annen verdenskrig i flere varianter; biografier i spekteret fra dagbok til roman; aldring, død og meningsløshet. Det har også vært en måned med skjønnlitterære skuffelser, hvor mange av romanene ikke helt har levd opp til forventningene. Totalt har det vært åtte romaner og fem sakprosabøker; fire kvinner og syv menn, som har stått for ni av bøkene - det er sjelden jeg har en så mannsdominert måned; seks bokmål, seks engelsk og en nynorsk<br /><br /><b>Jon Fosse - Kvitleik</b><br />En mann forlater bilen sin og vandrer ut i skogen i snøværet. Akkurat hva han treffer på og opplever er litt uklart - dette er nokså svevende og eksistensiell og hevet over trivielle ting som plot og realisme og sånne detaljer. Umiskjennelig Fosses'sk, i den litt særere enden av skalaen, selv om han har husket at det finnes punktum denne gangen. (lånt på biblioteket)<br /><div><span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;"><br /></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjdFWPOV-CPh6OsBNR4pjkp_wRqLfI7t77R7V1sYyv9zKOePJi5aYgdqo6vYLa1z3hn1MJn93fuiO3gdgaTmOmeDvF0rXShtPe1llYA4nrTlu5mjoEg32C-LmuFszKQ99yjboYQiNsqv6-jq5Vy62X9hhmFI9lx1mBHpdhsAiPNXpvtA3YueKvwfGUZCA/s4032/20230303_205153.jpg" style="font-size: medium; margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjdFWPOV-CPh6OsBNR4pjkp_wRqLfI7t77R7V1sYyv9zKOePJi5aYgdqo6vYLa1z3hn1MJn93fuiO3gdgaTmOmeDvF0rXShtPe1llYA4nrTlu5mjoEg32C-LmuFszKQ99yjboYQiNsqv6-jq5Vy62X9hhmFI9lx1mBHpdhsAiPNXpvtA3YueKvwfGUZCA/s320/20230303_205153.jpg" width="240" /></a><br /><span style="font-size: x-small;">Om jeg tok dette bildet bare for å kunne ha billedteksten<i> I seng med Alan Rickman</i>? Tja...</span></div><div><span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;"></span></div><div><br /></div><b>Alan Rickman - Madly, deeply : the Alan Rickman diaries</b><br />Problemet - og i og for seg poenget - med dagbøker at de ikke er skrevet for andre enn forfatteren selv. Ergo er det ikke noe plot, sammenheng eller forklaringer. Denne er intet unntak - det blir mye halvkvedete viser, manglende kontekst og personer man aldri helt skjønner hvem er. Noen med forklarende fotnote (men sjelden mer enn <i>Scottish actress (1955-)</i>, og det er sjelden så oppklarende), men på langt nær nok. og det virker ofte ganske tilfeldig (hvertfall for meg som ikke er full oppdatert på britisk offentlighet de siste 30 årene) hvem man blir antatt å kjenne til og ikke. Tidvis interessant, tidvis underholdende, men litt for ofte også litt intetsigende og fragmentert. Hovedinntrykket jeg sitter igjen med er at Rickman var en mann med høy integritet - og som følge av det ikke alltid så enkel å jobbe med... (lånt på biblioteket)<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><b>Katharine McMahon - The Rose of Sebastopol</b><br />Jeg kjøpte denne på grunn av en bloggomtale så positiv at den overdøvde mine instinkter mot både plot og omslag, som begge ropte om kjærlighetsroman. Jeg burde ha hørt på instinktene mine... To kusiner, den ene veloppdragen og vanlig og forlovet med en lovende doktor med nye idéer, den andre vilter og vakker og fast bestemt på å bli sykepleier under Florence Nightingale på Krim. Det skal sies at det ikke blir fullt så forutsigbart og klisjéfylt som det kan høres ut, men den vil altfor mye, og jeg tror aldri helt på karakterene. Riktignok er ikke Krimkrigen den historiske perioden jeg kan mest om, men det er litt mye som skurrer. (nyinnkjøpt)<br /><div><span color="rgba(0, 0, 0, 0.87)" face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; box-sizing: border-box; font-size: 14px;"><br /></span></div><div><div class="separator" style="clear: both;"><div style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiNNNkf4luy3LMhOStOeNLLD6WCcbHPchDq7Pj2vjIv0hJklnTR_YmiEMTwxibMWO_y14wC9Rht5kbp3ljkipLYZ_5IfPNVwF8efy1wMCQ7F3Zdd4-BjujlYz2yCn9AduPTEYHLfEJnwF0Vzdy3uKy6v2VVp6fjh4B6JbspxBE2viFkHCArZn1M17joEw/s4032/20230301_123011.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: start;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiNNNkf4luy3LMhOStOeNLLD6WCcbHPchDq7Pj2vjIv0hJklnTR_YmiEMTwxibMWO_y14wC9Rht5kbp3ljkipLYZ_5IfPNVwF8efy1wMCQ7F3Zdd4-BjujlYz2yCn9AduPTEYHLfEJnwF0Vzdy3uKy6v2VVp6fjh4B6JbspxBE2viFkHCArZn1M17joEw/s320/20230301_123011.jpg" width="240" /></a></div><div style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Rose i Sebastopol - te og sjokoladekjeks i Slottsparken...</span></div><br /></div><br /><b>Jane Robinson - Bluestockings : the remarkable story of the first women to fight for an education</b><br />Historien om de britiske blåstrømpene - de første kvinnene som kjempet for retten til en høyere utdanning og tilgang til universitetene. Som med så mye kvinnekamp handler det om viljesterke foregangskvinner og mennene som latterliggjorde dem. <i>Nevertheless, she persisted.</i> Boka strekker seg fra sent 1800-tall og fram til annen verdenskrig (selv om Cambridge, som det siste og mest konservative universitetet, ikke ga kvinner rett til å ta en grad (de fikk allernådigst være der, men gradene var forbeholdt menn) før i 1948) og gir også et innblikk i hvordan universitetslivet for kvinnene var - fra mat til fritid og vennskap. (lånt på biblioteket)</div><div><br /></div><b>Anders Malkomsen - Hva er poenget? : om meningsløshetens psykologi og eksistensielle samtaler</b><br />Nok en bok fra kategorien<i> bøker som egentlig er rettet mot terapeuter og fagfolk </i>(forfatteren er psykiater), uten at jeg lar det hindre meg... Om meningsløshetens former, om å leve med den (eller ikke), om fordeler og ulemper og ikke minst hvordan snakke om den. Spennende og relativt lett tilgjengelig, med mange referanser til hverdagsliv og skjønnlitteratur. Særlig hederlig omtale for den sømløse og noe uventede overgangen fra Buddha til Alf Prøysen. Jeg får jo litt lyst til å få med meg psykologen (som alltid er åpen for eksistensielle samtaler) på en bokdiskusjon... (lånt på biblioteket)<div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEghKELvVAzTOzhyupntdjtXhCTT8iGRV_RYZupxA5T7tEKPPb6QKz5JjWQL4YPoYcLu-A-VbBiYThQ7Dvy4RfZyBA8awF56YoKPc3g76FZbvxooZhboIwo62fo4CPnfFfkekvw02ov9Y82ccUdT2VKSjQSTqSxUIYhfquUDEyr-epXeBCiNO9CQ2ZSo5Q/s4032/20230307_123418.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEghKELvVAzTOzhyupntdjtXhCTT8iGRV_RYZupxA5T7tEKPPb6QKz5JjWQL4YPoYcLu-A-VbBiYThQ7Dvy4RfZyBA8awF56YoKPc3g76FZbvxooZhboIwo62fo4CPnfFfkekvw02ov9Y82ccUdT2VKSjQSTqSxUIYhfquUDEyr-epXeBCiNO9CQ2ZSo5Q/s320/20230307_123418.jpg" width="240" /></a><br /><span style="font-size: x-small;">Det evige spørsmålet. Det føltes jo ikke helt malplassert å lese den mens jeg var hjemme med korona...</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br /></div><b><a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2023/03/1001-bker-coetzee-og-spark.html">J.M. Coetzee - Foe</a></b><br />En skipbrudden kvinne svømmer i land på en øde øy - hvor hun treffer en mann som kaller seg Crusoe og hans stumme tjener Fredag... Vel tilbake i London oppsøker hun forfatteren Foe for at han skal gjøre øyopplevelsen hennes om til en bok, men det går ikke helt som hun - eller jeg - forventer. Denne plukket jeg litt på måfå fra 1001 bøker-listen - hadde jeg kommet over den under andre omstendigheter ville antagelig ordene fabel og allegori i baksideteksten fått meg til å legge den bort igjen. Det blir litt for merkelig og uavklart for meg. (lånt på biblioteket)<br /><div><span face="open sans, -apple-system, BlinkMacSystemFont, segoe ui, Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, apple color emoji, segoe ui emoji, segoe ui symbol" style="color: #242424;"><span style="font-size: 14px;"><b><br /></b></span></span><div><b>Lea Ypi - Fri : en oppvekst ved historiens ende</b><br /> Ypi vokste opp i Albania og var ti år da jernteppet falt. Her forteller hun om hennes opplevelse av en barndom under kommunismen og årene etter at diktaturet gikk i oppløsning, og ikke minst om alle familiehemmelighetene som kom for dagen. Stort sett veldig spennende - Ypi og jeg er jevngamle og hadde sånn sett parallelle og likevel vidt forskjellige liv - her er mye jeg aldri har visst om og kjent til. (lånt på biblioteket)</div><div><br /></div><b>John Boyne - All the broken places</b><br />Dette er en oppfølger til <i>Gutten i den stripete pysjamasen </i>(men helt klart en voksenbok). Her får vi historien til Gretel, leirkommandantens datter, etter krigen. Annethvert kapittel forteller en sammenhengende historie om 91 år gamle Gretel i London i 2022, annethvert kapittel forteller deler av historien hennes fra årene etter krigen. Temaet her, om skyld og ansvar og arvesynd (selv om Boyne ikke bruker det begrepet) er spennende og interessant og boka byr på noen gode betraktninger innimellom, men historien blir for melodramatisk og full av tilfeldigheter og sammentreff. Gretel blir aldri helt troverdig som karakter, særlig ikke den yngre utgaven. (lånt på biblioteket)</div><br /><br /><b>Kolbjørn Brekstad - Heroisme og svik</b><div><b>Kolbjørn Brekstad - Folkefrelseren</b></div><div><b>Kolbjørn Brekstad - Ragnarok<br /></b>En romantrilogi om Vidkun Quisling. I første bind, <i>Heroisme og svik</i>, er vi på 20-tallet, hvor Quisling, som selv fører ordet, bruker mye av tiden sin i Ukraina og Russland, på hjelpearbeideroppdrag for Fridtjof Nansen. Jeg innså da jeg leste kongebigrafiseriene om Haakon og Olav at jeg egentlig ikke visste stort om Quisling før 1940, så her er det mye nytt. Litt vel ordrikt til tider (og noen burde lest bedre korrektur), men det skal vel ikke utelukkes at det bidrar til å gi et sannferdig bilde av mannen, som ikke akkurat framstår som noe oppkomme av sjarm og sosiale ferdigheter. Stormannsgalskap og selvrettferdighet, derimot....</div><div><br />I <i>Folkefrelseren</i> har blitt 30-årene og han tar steget inn i politikken, først en kort periode som statsråd før han starter Nasjonal Samling, begynner å omtale seg selv som Fører og drar på nettverksbyggingsturer til Tyskland. Som i forrige bind blir det litt mange og ordrike belærende (og foruroligende) utlegninger - det er mulig det fanger hans personlighet og væremåte, men det blir ikke så spennende romaner av det. Dette er dramatiske tider, jeg vil ha litt mer handling og hendelser. <i>Den detaljerte forelesningen virker etter hvert trettende</i>, konstaterer Quisling etter et møte med Hitlers arkitekt Alfred Rosenberg, og jeg vet akkurat hva han mener - et uplanlagt metaøyeblikk...</div><div><br /></div><div>Siste bind dekker krigsårene og heter passende nok <i>Ragnarok</i>. Egentlig er det en prestasjon - det burde ikke være mulig å skrive en så drepende kjedelig roman om en så innholdsrik periode i norsk historie, med utgangspunkt i den ypperste maktelite. Her er enda flere eviglange utredninger om det meste (jeg føler stadig mer fellesskap med hans samboer, som himler med øynene og tyr til sjokolade og bøker), tidvis så belærende at jeg til slutt måtte google forfatteren for å sjekke min teori om at han var lærer - det var han... Det er minimalt med handling, det meste foregår inne i Quislings stadig mer desorienterte hode og er knapt interessant for andre enn ham selv. Det er synd, for dette utgangspunktet kunne og burde gitt så spennende bøker. (lånt på biblioteket, alle tre)<br /><div><span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;"><br /></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjeeucTAeZi2w6v_7bdpTaniTnL-ccs6Q0ivStDDQFOfI8g_9f4I2JWHL3vkS40_46GGjmSW2JsUV6qLr5enO5tufVGFSLxBDauSbw9_tIAZlcziWC8FjFhFzhI_2_TtXfeL7y4VMQdfywmJrCmenpj73ZELd5zUX7hB29sMUol1Zc-LUaCAyU11NfnGQ/s4032/20230328_093616.jpg" style="font-size: medium; margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjeeucTAeZi2w6v_7bdpTaniTnL-ccs6Q0ivStDDQFOfI8g_9f4I2JWHL3vkS40_46GGjmSW2JsUV6qLr5enO5tufVGFSLxBDauSbw9_tIAZlcziWC8FjFhFzhI_2_TtXfeL7y4VMQdfywmJrCmenpj73ZELd5zUX7hB29sMUol1Zc-LUaCAyU11NfnGQ/s320/20230328_093616.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Husk at du skal dø - så spis kake mens du kan...</span></div><div><span face=""open sans", -apple-system, BlinkMacSystemFont, "segoe ui", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif, "apple color emoji", "segoe ui emoji", "segoe ui symbol"" style="background-color: white; color: #242424; font-size: 14px;"></span></div><br /><a href="https://hildesol23ting.blogspot.com/2023/03/1001-bker-coetzee-og-spark.html"><b>Muriel Spark - Memento mori</b></a><br />Stadig flere eldre mottar anonyme oppringinger (vi snakker sent 50-tall, så teknikken hadde andre styrker og svakheter...) med beskjeden <i>Remember you must die.</i> Her er hemmeligheter en masse, gamle og nyere utroskapsaffærer, utpressing og testamenter, litterære ambisjoner, nysgjerrighet og sladder, og etter hvert dødsfall - men det er ingen krim. Først og fremst er det en bok om å bli og å være gammel og om relasjoner - og fordi det er Muriel Spark, en bok med store doser svart humor. (egen bokhylle)</div><div><br /></div><b>Gyles Brandreth - Charles & Camilla : portrait of a love affair<br /></b>Denne ble skrevet og utgitt i tiden rundt bryllupet i 2005 (ja, det er faktisk 18 år siden...) og gjør et helhjertet forsøk på å fortelle hele historien - med avstikkere helt tilbake til Charles II (en av Camillas mange forfedre). Alle som har vært borti Gyles Brandreth vet at han ikke er en mann av få ord, anekdoter og fotnoter - jeg henger ikke alltid med på alle navn, slektskap og sammenhenger, men underholdende er det jo. Han har også, fordi han kjenner de fleste og har tilgang til resten, et imponerende bredt kildetilfang fra alle sider (inkludert innad i kongefamilien), og gjør sitt beste for å gi et balansert og detaljert innsyn. Innimellom litt for detaljert og på (eller over) grensen til sladder - jeg kunne fint levd et helt liv uten å vite når og til hvem den nåværende dronningen mistet uskylden - men samtidig har han kilder (i dette tilfellet den andre parten som var til stede da det skjedde) til alle historier, han henfaller aldri til å framstille rykter som sannhet. Det er en framstilling uten klare helter og skurker, men en fortelling med en viss sympatisk slagside. Og 18 år senere kan man jo bare fastslå at bokas avsluttende setning <i>We will warm to them</i> har vist seg å holde stikk - at Camilla nå er dronning var ikke så kontroversielt da den endelig skjedde likevel. (lånt på biblioteket)<div><br /></div><div><b>Kjøpt</b></div><div>Bare en ny (brukt)bok i hus (mest fordi Bokklubben ikke overholder sine anslåtte leveringstider...), antikvariatkjøpt på nett.</div><div><b>Arthur Laurents/Stephen Sondheim - West side story</b> (skuespill) - Hartvig Kirans nynorske oversettelse fra 1965. Jeg måtte jo... (nettantikvariat)</div>HildeSolhttp://www.blogger.com/profile/03440947434263313331noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1699673773750319150.post-40558940138556078442023-03-30T14:02:00.002+02:002023-03-30T14:03:46.174+02:001001 bøker: Coetzee og Spark<p>To nye kategorier er unnagjort i <a href="http://serieavhengig.blogspot.com/2022/12/lesesirkel-1001-bker-kategorier-2023.html" target="_blank">årets 1001 bøker-utfordring</a>, og jeg er i rute med en-bok-i-måneden-skjemaet. Begge foregår hvertfall delvis i London, har forfattere i persongalleriet og kan sies å ha litt uavklarte avslutninger, men jeg vil ikke påstå at de har så mye felles likevel... </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhY1fnenFz_FYwaQjlZeHhXWIbgS82XpMl6MmPvjcpbdR8vG3lRuhasI2YYLJADaxi08oirq0wecBWnSXgIEz8Fusg9AXFD7BYW5GVWdIrTMKrs6GCWSyEA8_jRAIy6Ipz-MegCWEOWvoyiGRqn-9x703nDJlLj7oR9nj3AtL0JhMqFylx9kf1qU5hQEA/s4032/20230324_102835.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhY1fnenFz_FYwaQjlZeHhXWIbgS82XpMl6MmPvjcpbdR8vG3lRuhasI2YYLJADaxi08oirq0wecBWnSXgIEz8Fusg9AXFD7BYW5GVWdIrTMKrs6GCWSyEA8_jRAIy6Ipz-MegCWEOWvoyiGRqn-9x703nDJlLj7oR9nj3AtL0JhMqFylx9kf1qU5hQEA/s320/20230324_102835.jpg" width="240" /></a><br /><span style="font-size: x-small;">Det nærmeste man kommer palmesus i Oslo i mars...</span></div><p></p><p>I kategorien <i>Forfatter fra Afrika </i>gikk jeg for Nobelprisvinner <span face=""Helvetica Neue Light", HelveticaNeue-Light, "Helvetica Neue", Helvetica, Arial, sans-serif" style="background-color: white; font-size: 14px;">J.M</span>. Coetzee og has roman <i>Foe</i> fra 1986<span face=""Helvetica Neue Light", HelveticaNeue-Light, "Helvetica Neue", Helvetica, Arial, sans-serif"><span style="background-color: white; font-size: 14px;">.</span></span> En skipbrudden kvinne, Susan, svømmer i land på en øde øy - hvor hun treffer en mann som kaller seg Crusoe og hans stumme tjener Fredag... Vel tilbake i London oppsøker hun forfatteren Foe for at han skal gjøre øyopplevelsen hennes om til en bok, men det går ikke helt som hun - eller jeg - forventer. Han forsvinner, hun flytter inn i hans forlatte hus, det dukker opp flere mennesker med underlige historier. Alt formidles av Susan pr brev som er rettet til Foe (men om han får dem er jo en annen sak). Denne plukket jeg litt på måfå fra listen - hadde jeg kommet over den under andre omstendigheter ville antagelig ordene fabel og allegori i baksideteksten fått meg til å legge den bort igjen. Det blir litt for merkelig og uavklart for meg - og be meg ikke om å forklare slutten... Jeg lurer litt på om tittelen er ment å ha en dobbeltbetydning på engelsk (Foe = fiende), men også det er et åpent spørsmål. </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUxF0KgCrBBFNn0x5DT__hXa2JkG5PezvfMa9mgYwbHaMFmtG0zfgskzpzppdfW3qX5mhapata19yZ-5ovStWUs0aDgKzpjR9NUH3ITobuexuDroZ09i91lrM-ueEPiuDdO4OTz1L63VNxBTM6HHx9x6fgcszEnpWJSaf8wl57pfRD9zEM9i_DAOOLDA/s4032/20230325_181605.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUxF0KgCrBBFNn0x5DT__hXa2JkG5PezvfMa9mgYwbHaMFmtG0zfgskzpzppdfW3qX5mhapata19yZ-5ovStWUs0aDgKzpjR9NUH3ITobuexuDroZ09i91lrM-ueEPiuDdO4OTz1L63VNxBTM6HHx9x6fgcszEnpWJSaf8wl57pfRD9zEM9i_DAOOLDA/s320/20230325_181605.jpg" width="240" /></a><br /><span style="font-size: x-small;">Jeg er bare halvparten så gammel som pensjonistene i <i>Memento Mori</i>. Omstendigheten en lørdagskveld kunne tyde på noe annet...</span></div><p>For å finne en kandidat til kategorien<i> Kvinnelig forfatter</i> trengte jeg ikke gå lenger enn til egen bokhylle. I Muriel Sparks <i>Memento Mori </i>får stadig flere eldre mennesker anonyme oppringinger (vi snakker sent 50-tall, så teknikken hadde andre styrker og svakheter...) med beskjeden<i> Remember you must die</i>. Noen av dem ser det som en spør, andre som trakassering eller en nyttig påminnelse, men siden de aller fleste involverte har kjent hverandre i en årrekke, blir alle stadig mer opptatt av det - og det får følger. Her avsløres etter hvert hemmeligheter <i>en masse</i> - gamle og nyere utroskapsaffærer, utpressing og testamenter; der er litterære karrierer og ambisjoner, nysgjerrighet og sladder. Uunngåelig dukker det også opp dødsfall - men det er ingen krim, selv om en pensjonert politimann gjør sitt beste. Først og fremst er det en bok om å bli og å være gammel og om relasjoner - og fordi det er Muriel Spark, en bok med store doser svart humor. Hvem som står bak oppringingene og hvorfor? Nei, si det...</p>HildeSolhttp://www.blogger.com/profile/03440947434263313331noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1699673773750319150.post-77801710771913168462023-03-25T16:43:00.003+01:002023-05-24T20:34:04.620+02:00Det står skrevet - og navnet var...?<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Navnet skjemmer ingen, men det skal jo ikke stikkes under stol at enkelte navn er mer iøynefallende og/eller minneverdige enn andre... </div><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj1L3oU-i_sWzkpqDTC9zSV-hkg__O8qsCJKG3GB7N_8uUpiZLct68NrooEfgz-3-w0y-ZTKfzz71q0htnv0_gw96Xp8Z0rVVtpCuJk4awRf3zVcjlqSTw2Tn6qhx7dKpwcJ9EYgUV6jD2uzRngYnW4w8lkz8URYQC-z4VfMg2Rma2Ao2y7NTK3jHm6vQ/s4032/20210816_152950.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj1L3oU-i_sWzkpqDTC9zSV-hkg__O8qsCJKG3GB7N_8uUpiZLct68NrooEfgz-3-w0y-ZTKfzz71q0htnv0_gw96Xp8Z0rVVtpCuJk4awRf3zVcjlqSTw2Tn6qhx7dKpwcJ9EYgUV6jD2uzRngYnW4w8lkz8URYQC-z4VfMg2Rma2Ao2y7NTK3jHm6vQ/s320/20210816_152950.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><i>"Det betyr at du kommer til å få en sønn, og han skal hete Kinley Wangchuck," forklarte han. [...] </i></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><i>Jeg smakte på navnet. Kinley Wangchuck Fatland Hansen. Det ville sikkert kreve en viss tilvenning, men navnet skjemmer som kjent ingen.</i></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">(Erika Fatland, <i>Høyt</i>)</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Erika Fatland besøker et pilegrimssted for barnløse på sin reise i Himalaya og får overraskende nyheter. Etter instagrambildene hennes å dømme kommer ikke navnet til å bli tatt i bruk med det første...</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgEzLzSQXTnbAucWRl1dX8hHfqUSBjlzN0Z_EAywwcA1k4_JS6Jc7NnYlx9qlk2RjMpjRzmMzLrFD023h7MygumYTOzmkiOhoDuYBrQgHoRva17p0Awk22G3gXAH9gTFJwDFhzKOxkbrKLHDGI7jeqKuLKG0dli1Bq2TyLqp2Y7MkmeuO60em_Ob_Nhkw/s4032/20230123_093804.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgEzLzSQXTnbAucWRl1dX8hHfqUSBjlzN0Z_EAywwcA1k4_JS6Jc7NnYlx9qlk2RjMpjRzmMzLrFD023h7MygumYTOzmkiOhoDuYBrQgHoRva17p0Awk22G3gXAH9gTFJwDFhzKOxkbrKLHDGI7jeqKuLKG0dli1Bq2TyLqp2Y7MkmeuO60em_Ob_Nhkw/s320/20230123_093804.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><i>Mine egne ungdomserfaringer fra City Pub på Hadeland - også fra årene under det mer sakssvarende navnet Gran Bar - tilsier at de ville blitt uglesett også på bygda.</i><br />(Bjørn Ivar Fyksen, Klassekampen, 21.01.23)</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Gran Bar. Jeg lo høyt. (For de uinnvidde er Gran et tettsted på Hadeland, primært kjent for sine søsterkirker)</div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2lAb-nGtTuCXC35LnV4EYOofBl_v6Lkj0JHkTeNTS1o762xYhidG5FVy_1pnga0exRoY6tcu6SzpNtbaggbxZzzhgCBU3Pc_gmPDEbkYz-aia_tRsYsqqyOpqcxFpt4DYf8nnzuw5JJWtpb4PvrjG1fHktfRqcsD0IR1gVy4vwKzMDZBZknMY1AEHVA/s4032/20230324_142852.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2lAb-nGtTuCXC35LnV4EYOofBl_v6Lkj0JHkTeNTS1o762xYhidG5FVy_1pnga0exRoY6tcu6SzpNtbaggbxZzzhgCBU3Pc_gmPDEbkYz-aia_tRsYsqqyOpqcxFpt4DYf8nnzuw5JJWtpb4PvrjG1fHktfRqcsD0IR1gVy4vwKzMDZBZknMY1AEHVA/s320/20230324_142852.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><i>The last hereditary Welsh prince, the memorably named Owain Gruffydd ap Gwenwynwyn</i> [...].</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">(William Dalrymple - <i>Anarchy : the relentless rise of the East India Company</i>)</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Minneverdig, men fullstendig umulig å hverken stave eller uttale for en ikke-waliser...</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjgHu1CNEuhtZ0-Sp5ih0oFNNllcA3nD419qj3GHf7iL-dn5Ov4qdqLqrfyN-37jjdIGgHZO6h8lz8NPk14pkPAst0f86DzWPlZ4_nv6pKiB9o279Enqih3IIkE2jY0jX3vMmWr3acXpiq0qJ_RsMXmpp7aQQylB1InboutQtNutegmIKvGQdQ99nNwwA/s4032/20221008_154038.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjgHu1CNEuhtZ0-Sp5ih0oFNNllcA3nD419qj3GHf7iL-dn5Ov4qdqLqrfyN-37jjdIGgHZO6h8lz8NPk14pkPAst0f86DzWPlZ4_nv6pKiB9o279Enqih3IIkE2jY0jX3vMmWr3acXpiq0qJ_RsMXmpp7aQQylB1InboutQtNutegmIKvGQdQ99nNwwA/s320/20221008_154038.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both;"><div style="text-align: center;"><i>He had the name </i>Gerolf,<i> which always struck me as worth another round of spellchecking.</i></div><div style="text-align: center;">(Eley Williams - <i>The liar's dictionary</i>)</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Etter å ha jobbet i skolen i mange år, kjenner jeg igjen følelsen av å både dobbel- og trippelsjekke ulogiske stavemåter på enkelte navn... </div></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVqpavueAI6_nZrMUEBnTJj5mzLEdikWArYT00gsVWkZii7b1Rxg_p15uXB4ZChaMh5eOlXPEFK9xO5_ji69-MBP9PI8PL5uCSVqQN6cjLDHE4VJWdTZS8UdcFa-Jd2Mb1IRtlcisP5lNdD563-cafqctXaSMSFQ0Dug1_rGxziP5ZaciHmD4MnZrsAw/s4032/20221030_153927.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVqpavueAI6_nZrMUEBnTJj5mzLEdikWArYT00gsVWkZii7b1Rxg_p15uXB4ZChaMh5eOlXPEFK9xO5_ji69-MBP9PI8PL5uCSVqQN6cjLDHE4VJWdTZS8UdcFa-Jd2Mb1IRtlcisP5lNdD563-cafqctXaSMSFQ0Dug1_rGxziP5ZaciHmD4MnZrsAw/s320/20221030_153927.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><i>[...]my Polish boy, Ladislas Wisnicwski - two hiccoughs and a sneeze will give you the name perfectly.</i></div><div style="text-align: center;">(Louisa May Alcott - <i>Aunt Jo's scrap-bag</i>)</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Jeg tror ikke lenger det er akseptabelt å bruke kroppslyder for å forklare hvordan man uttaler andres navn, men verden var litt annerledes i 1875...</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMLHlJXgwkWYUYHBrin-ElgFMn6JSVGOVEohZfG4Sl2mlWtY2HhDKzKuq8dencwJQxhTbRCFghxN_O515xGQBs1Bysuxbv2WrzMsxBh2AAmPLTAu21DFKYKbbSjtBRaVxz7CvXyil3aKwtOLEiMt4VvwBG-n1XSgoxEegWhXbzkEcP3RzaAMg8sscSWg/s4032/20221110_194352.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMLHlJXgwkWYUYHBrin-ElgFMn6JSVGOVEohZfG4Sl2mlWtY2HhDKzKuq8dencwJQxhTbRCFghxN_O515xGQBs1Bysuxbv2WrzMsxBh2AAmPLTAu21DFKYKbbSjtBRaVxz7CvXyil3aKwtOLEiMt4VvwBG-n1XSgoxEegWhXbzkEcP3RzaAMg8sscSWg/s320/20221110_194352.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><i>Maren forteller at da lillesøstra gikk i barnehagen skulle hun forklare hva Jesusbarnet fikk i gave av de tre vise menn. Da hadde hun svart "gull, Ljøkelsøy og myrra".</i></div><div style="text-align: center;">(Silje Regine Bråthen - <i>Et møte med Maren</i>)</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Litt preget blir man vel å være lillesøsteren til Maren Lundby. jeg er sikker på at tidligere storhopper Roar Ljøkelsøy ikke tok forvekslingen med røkelse ille opp...</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8_-e0oLlaBrPX5k1KNMIrZcEAa6DpLE3etLIK5hGB7gmq8LVODoAwyAWiiwBA9tkNOv53Eq8PNERzXTQN6hBRkUIFloGnaseu3oe4JwneByRXjqty_FC62eCOMjSvVckyhXBY16WnSOfPpgc2cTstmO650rO7BriqXuM3_oV-Z3ywImjV4GOxKEYRzw/s4032/20220204_203923.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8_-e0oLlaBrPX5k1KNMIrZcEAa6DpLE3etLIK5hGB7gmq8LVODoAwyAWiiwBA9tkNOv53Eq8PNERzXTQN6hBRkUIFloGnaseu3oe4JwneByRXjqty_FC62eCOMjSvVckyhXBY16WnSOfPpgc2cTstmO650rO7BriqXuM3_oV-Z3ywImjV4GOxKEYRzw/s320/20220204_203923.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><i>[...] venstremannen Neri Valen fra Telemark [...]</i><br />(Tor-Bomann-Larsen - Et av bindene om kong Haakon...)</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">Jeg mener ikke å være så veldig fordomsfull, men jeg ville jo blitt mer overrasket om en mann ved navn Neri Valen var høyremann fra Bærum...</div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgf1bq6Ht6-HpaD1uJNLxEMLJvtjdYmF5SObDIPxu7fD9qKQWABOlL0PdFIaDpAGx_rfWp61OGTcfNM9yhS5vQ2SJ_mpafWz7C7CIuKFaqnbcQoTJf-vogjoy5RMJnt5yM8cK41Q8ZZNvF8dtBx3W7O0Hc2-kye6qOmn8H_R937ws3uEiIx70qfe086hw/s4032/20220726_194641.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgf1bq6Ht6-HpaD1uJNLxEMLJvtjdYmF5SObDIPxu7fD9qKQWABOlL0PdFIaDpAGx_rfWp61OGTcfNM9yhS5vQ2SJ_mpafWz7C7CIuKFaqnbcQoTJf-vogjoy5RMJnt5yM8cK41Q8ZZNvF8dtBx3W7O0Hc2-kye6qOmn8H_R937ws3uEiIx70qfe086hw/s320/20220726_194641.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><i>Csikszentmihalyi</i></div><div style="text-align: center;">(Karl Halvor Teigen - <i>En psykologihistorie</i> (tror jeg...))</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Sånn apropos behovet for å sjekke stavingen en ekstra gang (og la oss ikke komme inn på uttale, selv om jeg aner at et nys kan være en god start).</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhw-tnz1lbgSSOc3dItNCmLSEnSJ9PoQBjl9lhy9yH3x3AwjtYFyglTzVsgj1b6r1Ro4RKnDy92CMJJPV4SItZC3AS5usMI3OGEpQOE56bBUnQnV1ocJMvfjv0Ivp0TtDuvWtYxnno-8DDziNQPE2rAyltP5gJ6tavjj9Q3Dyis2YQP8FqhmZvLs7RBtw/s4032/20220822_161818.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhw-tnz1lbgSSOc3dItNCmLSEnSJ9PoQBjl9lhy9yH3x3AwjtYFyglTzVsgj1b6r1Ro4RKnDy92CMJJPV4SItZC3AS5usMI3OGEpQOE56bBUnQnV1ocJMvfjv0Ivp0TtDuvWtYxnno-8DDziNQPE2rAyltP5gJ6tavjj9Q3Dyis2YQP8FqhmZvLs7RBtw/s320/20220822_161818.jpg" width="240" /></a><br /><i>Goodenough</i></div><div style="text-align: center;">(Elisabeth Lønnå - <i>Helga Eng : psykolog og pedagog i barnets århundre</i>)</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Det ideelle navn for manifestering og selvbekreftelse - tenk å med hånen på hjertet kunne forsikre alle du møter om at du er bra nok...</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><br /> <p></p>HildeSolhttp://www.blogger.com/profile/03440947434263313331noreply@blogger.com0