tirsdag 20. august 2019

Lesemåned mai 2019

I mai ble det lest 10 bøker. Fire sakprosabøker, hvorav tre med varierende grad av biografiske innslag - i likhet med en av de seks romanene. Fire på engelsk, en på svensk og fem på bokmål; to norske, en russisk, en italiensk, en irsk, en ungarsk, en skotsk, en fransk-marokkansk, en amerikansk og en engelsk forfatter; to menn og åtte kvinner,

Hva er vel mer passende følge til en russisk klassiker enn te (for oss som ikke drikker vodka)...


Boris Pasternak - Dr Zhivago
I avdelingen for Nobelprisvinnere og bøker man skal ha lest før man dør, kan jeg nå krysse av for Boris Pasternaks Dr Zhivago. En nokså komplisert affære med mange personer og enda flere navn (russere... Forlaget hadde vært vennlige nok til å inkludere en oversikt over hovedpersonenes forskjellige navnevarianter, det hjalp litt) og flere sammentreff, sammenhenger og koblinger enn jeg tror jeg helt fikk oversikt over... (egen bokhylle, kassert bibliotekseksemplar)

Liv Marit Weberg - Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til
Det har blitt meg fortalt at denne boka visstnok være morsom, men det var ikke min type humor. Jeg synes den stort sett var teit og pinlig, med en tafatt hovedperson jeg bare vil filleriste og be henne ta seg sammen, og en historie som ikke helt henger på greip. (lånt på biblioteket)



Aimée Crocker - And I'd do it again
Tidenes memoar-tittel - og forfatteromtalen er jo heller ikke helt borte... Aimée Crocker ble født i 1864 i California; en rik arving uten sans for konvensjoner og med midler nok til å kunne gjøre akkurat som hun ville - og det gjorde hun. Boka, som hun skrev da hun var over 70. er på ingen måte en fullstendig biografi, men et utvalg løsrevne og underholdende historier, med en fortellerstemme som antyder at hun forble ukonvensjonell - og hadde stor glede av det - hele livet. (kjøpt i år)

Hilde Hagerup - Anne Kain Elstad : Som hennes dager var
Hilde Hagerups biografi om Anne Kain Elstad er nok på mange måter skrevet for menigheten (misforstå meg rett - jeg har tilhørt den menigheten siden norsklæreren min introduserte meg for Innhaugfolket i 8. kasse). Både i måten den er skrevet på og ikke minst i at den trekker tråder og sammenhenger mellom Elstad liv og bøkene hennes på en måte som forutsetter at man alt har lest dem. Absolutt leseverdig om Elstads liv og forfatterskap, men jeg ønsker meg litt mer av en biografi - litt mer analyse, litt større perspektiv og ting satt i litt større sammenhenger. (lånt på biblioteket)

Péter Gádos - Gryningsfeber
1945. Ungarske Miklós er på sykehus i Sverige for å komme seg etter konsentrasjonsleirens grusomheter, men med en tuberkulose legene anser som uhelbredelig. Han sender likelydende brev til 117 ungarske kvinner som også befinner seg i Sverige, og får svar... Basert på en sann historie - lettlest og fengende, uten å sette veldig dype spor. (egen bokhylle)

Leïla Silmani - Vuggesang
Vuggesang er en av årets mest omtalte bøker, om en dagmamma som tar livet av barna hun har ansvaret for (det er bokas åpningsscene, dette er ikke en krim). Det handler mye om samfunn, status og klasseskiller, og det slår meg under lesingen at dette kunne ikke vært en norsk bok, her kommer forskjellene mellom Norge og Frankrike tydelig fram. Jeg mistenker at det er en av de bøkene hvor man blir ferdig med boka mye fortere enn man blir ferdig med historien... En stygg oversettertabbe forvirret både meg og min franskkyndige konsulent såpass at jeg til slutt må sjekke originalteksten, men ellers synes jeg både språket og oversettelsen er god. (lånt på biblioteket)

Ali Smith - Spring
Hva kan jeg si om Ali Smith som jeg ikke alt har sagt? Ikke fordi bøkene hennes er like, men de er jevn over ganske ubeskrivelige i sin ikke-realistiske realisme. I den tredje boka i den planlagte post-Brexit årstidskvartetten er det flyktningeproblematikken som står i sentrum. Blant annet. Jeg elsker Ali Smith - det har jeg nok også sagt før... (nyinnkjøpt)

Lørdagskveld på sengekanten med Smith og Bjerke og vannmelon.


Kuki Gallmann - Night of the Lions
Jeg misforsto da jeg kjøpte den hva slags bok dette var - jeg trodde det var en oppvekstskildring fra Kenya, men forfatteren er en italiensk dame som flyttet dit i voksen alder. Jeg holdt på å legge den vekk allerede i forordet, når hun skriver om [The Africa] which still has what most of the world has lost med handsome intelligent people whose poverty is not of the spirit [...] ready to smile [...] with a song in their heart and a dance in their step. Hun er veldig opptatt av at hun har blitt ett med Afrika (*sett inn Book of Mormon-referanse her*), men hun skriver med det klassiske velmenende, vestlig kolonialist-blikket. Jeg leste forleden (jeg har glemt hvor) en litt syrlig kommentar om Afrika-skildringer med akasietrær i solnedgang på omslaget - denne boka kunne vært den tilhørende illustrasjonen... (nyinnkjøpt)

Anne Enright - Veien ved Boolavaun
Forsåvidt også en bok som ikke svarte helt til forventningene, men med motsatt fortegn. Det starter ganske familiedama-oppskriftsmessig med en firebarnsfamilie på den irske landsbygda i 1980. Så skifter både tid, sted og synsvinkel, og historien gjør nedslag hos de fire søsknene med ujevne mellomrom fram til de samles igjen i barndomshjemmet 25 år senere. Noe helt annet, mindre sentimentalt og mye bedre enn underholdningsromanen jeg egentlig trodde det var. (selv om den er utgitt på Pax, det burde jo ha gitt meg et hint...) Godt oversatt også. (egen bokhylle)

Virginia Nicholson - Singled Out
Singeld out handler om the surplus women i Storbritannia etter første verdenskrig - alle kvinnene hvis potensielle ektemenn døde på slagmarken, og som i stedet måtte bygge seg et liv på egen hånd og kjempe seg inn i arbeidsliv og samfunnsliv. Det er ikke tilfeldig at det skjedde store framskritt i kvinnesaken i mellomkrigstiden... Litt for spesielt interesserte - som jeg er når det gjelder kvinnehistorie. (egen bokhylle)

Kjøpt
Jeg kjøpte hele 13 bøker i mai - et resultat av sesongens bruktbokmarked på Bjølsen og vårsalg hos bokhandlene. Halvparten var uleste av favorittforfattere og/eller bøker jeg uansett hadde tenkt å lese, så litt formildende omstendigheter var det jo...

Truels Wiel - Spennende dager i Paris (sakprosa) De spennende dagene er knyttet til utbruddet av 1. verdenskrig og forfatteren var på det tidspunktet norsk visekonsul i byen - et lovende utgangspunkt. Utgitt tidlig på 30-tallet, etter det medfølgende konfirmasjonskortet fra 1931 å dømme... (bruktmarked)
Ian McEwan - Første kjærlighet, siste olje (noveller) McEwans debutbok. Jeg er litt skeptisk til McEwans tidligere verker, det var jo en grunn til at han hadde tilnavnet Macaber, men samtidig kan jeg ikke gå forbi en så billig, ulest bok av ham... (bruktmarked)
Kjell Westö - Land (roman) Jeg elsker Westös Helsinki-bøker. Denne er elde, tynnere, tilsynelatende av et litt annet slag, men fortsatt Helsinki og fortsatt Westö... (bruktmarked)
Henry Notaker (red) - Reis ingen monumenter (lyrikk)  Med den ganske selvforklarende undertittelen Lyrikk fra okkupasjonstiden. (bruktmarked)
Lena Ebervall og Per E. Samuelson - Ers majestäts olycklige Kurt (roman) Basert på den sanne historien om Kurt Haijby, kong Gustav V og en av de største rojale skandalene i Sverige på 1900-tallet. Lesing pågår. (bruktmarked)
Rita Mae Bown - Rubyfruit Jungle (roman) 70-tallsklassiker som var en av de første romanene med en lesbisk hovedperson. (bruktmarked)
Amitav Ghosh - The hungry tide (roman) Nok en høyt elsket forfatter. Allerede lest. (bruktmarked)
Minna Rytisalo - Lempi (roman) Finsk kritikerrost roman med handling fra 2. verdenskrig. (bokhandel)
Kopano Matlwa - Menssmerter (roman) og Martha Batalha - Usynlighetens historie (roman) Nye og ukjente kvinnelige forfattere fra hhv Sør-Afrika og Brasil. Fordi jeg trenger å lese mer fra andre deler av verden (bokhandel).
Colum McCann - TransAtlantic (roman) De to bøkene jeg har lest av McCann tidligere har vært blant de respektive års beste leseropplevelser - når jeg kommer over en pocketbok til 20 kr er det jo ikke noe å lure på... Allerede lest. (bokhandel)
Jenny Erpenbeck - Alle dagers ende (roman) En bok jeg har lest mye positivt om og har hatt lyst til å lese lenge. (bokhandel)
Rebecca Stott - In the days of rain : A father, a daugher, a cult (selvbiografisk) Om å vokse opp i en religiøs sekt i Storbritannia på 60- og 70-tallet. Allerede lest. (bokhandel)

onsdag 14. august 2019

Lesemåned april 2019

Ti leste i april (jada, på etterskudd igjen. Men når halvparten av bøkene er fra før århundreskiftet, snakker vi jo uansett ikke dagsaktuell informasjon...) - fire menn og seks kvinner; seks romaner (hvorav en krim) og fire sakprosa; en nynorsk. fire bokmål og fem engelske.

Joyce Carol Oates - Svart vann
En ganske liten bok, lest på halvannen time. Den handler om en senator som kjører av veien med en ung kvinne i bilen - tydelig inspirert av Chappaquiddick-ulykken til Ted Kennedy - fra kvinnen synspunkt, før og imens. Jo høyere vannet stiger rundt henne, desto mer klaustrofobisk føles det og desto mer desperat blir leseren på hennes vegne. (lånt på biblioteket)

Frode Grytten - Flytande bjørn
Flytande bjørn er en slags krim - det er et drap, en forsvinning og et utvalg intriger og tvilsomme karakterer, og en slags oppklaring. På grensen til det parodiske, hvorvidt det er bevisst eller om det bare er Gryttens stil sånn generelt skal jeg ikke si for sikkert... (lånt på biblioteket)

Joan Lindsay - Picnic at Hanging Rock
Dette er visst noe av en kultroman, utgitt i 1967 om en gruppe piker på en australsk kostskole ved århundreskiftet og en piknik med fatale konsekvenser. Uoppklarte forsvinninger og uforklarlige fenomener og store konsekvenser av tilsynelatende små handlinger - det er hverken krim eller skrekk, men har likevel et snev av begge deler. (nyinnkjøpt)

Jo Nesbø - Rumba med Gunn og andre tekster
Bokas fulle og unektelig ganske selvforklarende tittel er Jo Nesbø snakker med Hallgeir Opedal om Rumba med Gunn og andre tekster. Historiene og ikke minst menneskene bak en del kjente og mindre kjente DiDerre-låter kommer for en dag. Jeg har hørt mye på DiDerre og synes alltid det er gøy når forfattere snakker om egen skriving. - kombinasjonen måtte jo bli bra. (nyinnkjøpt)

Hotellrompiknik.

Chimamanda Ngozi Adichie - Americanah
Jeg har hatt gode intensjoner om å lese denne lenge, ikke minst etter å ha hørt Adichie på Litteraturhuset, og har et par avbrutte forsøk bak meg. Alle gode ting er tydeligvis tre... Det tar litt tid å komme inn i den, men etterhvert blir jeg sugd inn i historien, som veksler mellom USA og Nigeria og gir meg mange nye tanker og perspektiver om rase og om middelklasseliv i Lagos. Som så mange andre har jeg nok en del hull i min kunnskap der, for å si det pent... (lånt av søster)

Marjorie Hillis - Live alone and like it : The art of solitary refinement
Gode råd for den single og aleneboende kvinne anno 1936. Noe - primært det som går mer på innstilling enn det rent praktiske - fortsatt brukbart, mye utvilsomt og ugjenkallelig utdatert. Tilgangen på billige hushjelper, for eksempel. Det var en gang det var helt naturlig at en enslig kvinne i en to-roms leilighet hadde en maid til å stå for både husarbeid og matlaging. - I wish... Jeg er også litt usikker på behovet for fire bed-jackets - inkludert a warm grand one for special occations og a lacy affair to dress up in - det er tross alt sjelden jeg tar imot gjester på soverommet. Disse fire er selvfølgelig tillegg til neglisjéene du trenger - minst to (en tykk og en tynn - jeg har forsåvidt en morgenkåpe til vinterbruk og en til sommerbruk, så der skal jeg ikke krangle), samt as many more as you can afford... (nyinnkjøpt)

Cressida Connolly - After the party
After the party er en tittel med to betydninger - party kan referere både til festen som er et vendepunkt i historien og til partiet, i dette tilfellet Oswald Mosleys fascistiske parti, som bokas hovedperson litt tilfeldig blir involvert i på 30-tallet, med store konsekvenser. God og interessant bok, relativt velkjent historisk epoke fra en ny vinkel. (nyinnkjøpt)

John Keats - You might as well live : The life and times of Dorothy Parker
Det viste seg at jeg visste enda mindre enn Dorothuy Parker enn jeg trodde - hun var mye mer enn diktene. Boka er utgitt bare noe få år etter at hun døde (min utgave er fra 1970), så forfatteren har kunne snakke med mange som faktisk kjente henne personlig. På mange måter et trist liv, som med så mange andre var det ikke like glamorøst bak fasaden. (egen bokhylle)

Richard Hermann - Bak den svarte døren
En bok til fra 1970, pussig nok. Richard Herrmanns bok om Storbritannias statsministere er både underholdende og interessant, men det føles unektelig som om den slutter litt prematurt, med Edward Heath og hans flygel og et Storbritannia på vei inn i det nokså nye europeiske handelsforbundet... (egen bokhylle)

Jette A. Kaarsbøl - Din nestes hus
Jeg har forsåvidt respekt for forfattere som etter å ha skrevet en populær bok ikke tviholder på den samme suksessformelen, men våger å prøve noe nytt. Det blir bare litt nedtur nå jeg elsket den første boka og ikke synes noe særlig om den neste... Jette A. Kaarsbøls Den lukkede bok var en av mine absolutte favoritter for et par siden - opprørske borgerskapsfrøkner og et samfunn i endring, sent 1800-tall, tilstedeværende fortellerstemme og fantastiske formuleringer. I Din nestes hus er vi i nåtid, og en nokså usjarmerende mann i midtlivskrise flytter på landet tilsynelatende uten mål og mening, blir venn med den lokale presten og begjærer hans kone og det meste er i grunnen ganske kjedelig og uinteressant... (lånt på biblioteket)

Boksamlingen hadde økedøgn... (De har fått plass i hyllen, vinduskarmplasseringen var kun i fotografisk-estetisk øyemed).

Kjøpt
Syv kjøpte - tre på en bokklubbestilling fordi jeg trengte Dorothy Parker og det ikke går å bare bestille én (helt sant!), og fire kjøpt brukt. (Fordelen med å være noen måneder på etterskudd med bloggingen er jo at andelen av månedens nyinnkjøpte som allerede er lest, blir imponerende stor...).

Yasunari Kawabati - The house of the sleeping beauties and other stories (noveller) - Det er sjelden man ser ordene "erotic masterpiece" og Nobel laureate" i samme setning - jeg måtte jo kjøpe den bare fordi den fantes... Jeg skal ærlig innrømme at navnet Yasunari Kawabata var ukjent for meg, men han vant altså Nobelprisen i litteratur i 1968, for sin fortellerkunst, som med fin følelse uttrykker det japanske vesens egenart (takk til Wikipedia). (bruktbutikk)
Kuki Gallmann - Night of the Lions (selvbiografisk) Om en italiensk dame som har bosatt seg i Kenya. Allerede lest. (bruktbutikk)
Dorothy Parker - The collected Dorothy Paker (antologi) etter å ha lest om henne, måtte jeg jo også lese mer av henne enn den tynne samlingen oversatte dikt jeg hadde i hyllen hjemme. samlede dikt og noveller og en del artikler og anmeldelser. Allerede lest. (bokklubben.no)
Mary Beard - Woman and power : A manifesto (sakprosa). To essays (opprinnelig forelesninger) som trekker tråder fra frminisme og dagens samfunn til antikken. Allerede lest. (bokklubben.no)
Cressida Connolly - After the party (roman) Om følgene ved å involvere seg med fascistpartiet i Storbritannia under krigen. Allerede lest. (bokklubben.no)
Jo Nesbø snakker med Hallgeir Opedal om Rumba med Gunn og andre tekster (sakprosa) Denne kom så sent som i høst og har stått høyt på ønskelista. Nå den dukker opp brukt, attpåtil på verdens bokdag, er det jo ingenting å lure på. Alleede lest. (Fretex)
Sigrid Undset - Etapper (essays) En samling tekster utgitt i 1929, inkludert bl.a. essayet hun skrev om Brontë-søstrene. (Fretex)

mandag 12. august 2019

#1bokimåneden2019 (juni) - Tikkanen


Jag är svårelskad, sa Henrik en gång med en grimas. Han var tross allt ännu svårare att sluta elska.

Jag saknar honom ofta. Inte ett ögonblick har jag önskat honom tillbaka.


Enkelte setninger i Märta Tikkanens sterke og ærlige skildring av ekteskapet med forfatteren og kunstneren Henrik Tikkanen gjør litt ekstra inntrykk...

Boka Två : Scener ut ett konstnäräktenskap kom 20 år etter hans død, har stått på vent i bokhylla en god stund og passet rett inn i juni-temaet for #1bokimåneden2019 - en bok som handle rom ekteskap. Her skriver hun om samlivet fra de traff hverandre tidlig på 60-tallet (han var 11 år eldre og gift) og fram til han døde i 1984. Et samliv som til tider var ganske stormfullt, både privat og offentlig - begge var kjente skikkelser i det finlandssvenske kulturlivet - Henrik Tikkanen var en mann med sterke meninger, stort temperament og ditto alkoholforbruk. Det legges ikke skjul på vanskelighetene, men kjærligheten er også hele tiden til stede - han var som hun sier svår at sluta elska - og boka er gjennomsyret av varme og humor.

Dessuten får jeg som bonus en innføring ikke bare i Märta Tikkanens forfatterskap, men også i feminismens framvekst i Finland på 60- og 70-tallet, hvor Tikkanen hadde en framtredende rolle. Jeg har lest et par av bøkene hennes og også hatt gleden av å oppleve henne både på bokmessen i Göteborg og på Litteraturhuset i Oslo, men jeg kjente ikke så godt til det politiske engasjementet hennes.


Jeg synes alltid det er gøy å finne gjenglemte ting i bruktbøker, men det hende jeg finner overraskelser i mine egne også... Programmet fra La Bohéme i operaen i Helsinki nyttårshelgen 2014 tyder på at boka ble kjøpt på den turen, høyst sannsynlig på Akademibokhandelen på Esplanaden...

søndag 4. august 2019

#1bokimåneden2019 (april og mai) - Grytten og Dahle

 

I april-utgaven av #1bokimåneden2019 sto en vinner av Rivertonprisen på plakaten. Krim, med andre ord - der var jo påskemåneden... Jeg har stort sett sluttet å lese krim, det er lenge siden jeg slo opp med Lahlums K2, og mitt mangeårige forhold til Harry Hole tok slutt etter bok ti (jeg likte slutten, og har valgt å fortrenge at det har kommet flere bøker etterpå), men litt av poenget med å være med på en leseutfordring av denne typen er jo å lese noe jeg kanskje ikke ville valgt ellers. Så jeg studerte listen over prisvinnere og endte på Frode Gryttens Flytande bjørn - aller mest fordi det er den som hørtes minst ut som en typisk standard krim...

Vi har forsåvidt en del av krimens standardingredienser - en trykkende varm by (Wikipedia påstår hvertfall at Odda kan kalles en by...), en nysgjerrig journalist, et drap og en forsvinning og et godt utvalg tvilsomme typer med et like godt utvalg hemmeligheter, motiver og tvilsomme intensjoner, samt nok intriger til at jeg har mistet både tråden og interessen innen vi nærmer oss en oppklaring jeg fortsatt er litt usikker på hva egentlig var. Jeg er også litt usikker på om boka egentlig er ment som en parodi eller ikke...


I mai var det tid for lyrikk - blant vinnerne av Vindtorn-prisen valgte jeg meg Gro Dahles Regnværsgåter, som alt sto i bokhylla. Boka, som er utgitt i 1994. er illustrert av barna hennes og er en av svært få (muligens den eneste?) voksenbøker jeg har vært borti med tekst i flere farger. Alle diktene begynner med et spørsmål (derav gåtene) og er delt inn i kapitler med navn som Regnet, Rommet og Dyrenes karneval. De er morsomme, tankevekkende, fine og merkelige - som dikt gjerne er. La meg sitere det siste diktet i sin helhet:

Hvilken gåte er den siste?
Denne