søndag 22. januar 2017

Lesemåned desember 2016

Og da var vi faktisk i mål med månedsoppsummeringene for 2016, i god tid før januar er over. Det kunne vært verre... Desember er sjelden den stor lesemåneden, det er så mye som skal fikses og ordnes og så mye som skjer. Fire svært ulike bøker - en nobelprisvinner, en antologi, en murstein av en kontrafaktisk politisk thriller og en musikalbok. Tre på engelsk og en på svensk, og bare en kvinne.

Patrick Modiano - De dunkla butikernas gata
Jeg ble aldri helt fanget av denne historien, om mannen med hukommelsestap som leter etter sin fortid og sin identitet. Jeg blir mer nysgjerrig på den historien han etterhvert oppdager bruddstykker av enn hvordan han finner dem. En historie uten to streker under svarene, for å si det sånn. Det var forsåvidt den forrige (Lilla smycket) jeg leste av Modiano også (den eneste andre jeg har lest av ham, nå fikk jeg det til å høres ut som om jeg var velbevandret i hans forfatterskap...), men jeg likte den bedre. (egen bokhylle)

Marian Keyes - Making it up as I go along
En ny samling artkler og småstykker fra Marian Keyes, om alt fra kosmetikkog reiser til familie og hverdagsliv. Mye likt de to forrige antologiene hennes, emn ahr jeg ikke samme glede av denne. Kanskje nettopp fordi det er så likt - jeg har utviklet meg på de 15 årene som har gått siden den første og hadde vel forventet det samme fra henne. Det spørs vel om ikke dette ble et endelig farvel til et forfatterskap jeg en gang hadde stor glede av. Med mindre hun skriver mer om Walsh-familien, da, da klarer jeg nok ikke å styre unna... (nyinnkjøpt)

C. J. Sansom - Dominion
I 1940 blir Lord Halifax, ikke Churchill, statsminister, og en fredsavtale med Tyskland blir underskrevet. 12 år senere, i et ganske dystert Storbritannina (i en nokså dyster verden, hvor Tyskland og Russland stadig ligger i krig, hele Afrika er kolonisert og det britiske imperiet fortsatt er intakt) vokser motstandsbevegelsen ledet av nevnte Churchill, og ryktene sier at i Tyskland ligger Hitler for døden... Et veldig fascinerende utgangspunkt - og jo mer historie du kan (det er helt klart en fordel å kunne en del - for å se hva som er "riktig" og ikke), jo flere detaljer finner man. F.eks. refereres det i en bisetning til Coventry Cathedral som a beautiful medival building - den kirken ble bombet i stykker under krigen, men i denne virkeligheten ble det jo inngått en fredsavtale så tidlig at bombingen av England aldri skjedde. Jeg mistenker at det er fullt av sånne detaljer som jeg ikke fanger opp... Politiske thrillere er ikke min favorittgenre, men hele settingen her var så spesiell og spennende at jeg blir revet med - vel så mye av samfunnsskildringene og alle detaljene enn av hovedintrigen, som innimellom blir i overkant brutal. Er ikke så glad i tortur og vold og sånt, jeg... Men kontrafaktisk historie var gøy, det kan jeg godt lese mer av. (egen bokhylle)

Lin-Manuel Miranda og Jeremy McCarter - Hamilton : The revolution
Musikalnerden fordyper seg systematisk i Broadway-sensasjonen Hamilton. Boka forteller hele tilblivelseshistorien med intervjuer med mange av de involverte både på og bak scenen og inneholder også samtlige tekster - med opphavsmann (og hovedrolleinnehaver) Lin-Manuel Mirandas kommentarer. Mye musikalmoro for de med interesser i den retning - og en dose amerikansk historie på kjøpet. (nyinnkjøpt)

lørdag 21. januar 2017

Lesemåned november 2016

November ser ikke så imponerende ut i antall titler - bare fem fullførte bøker. I antall sider var den derimot slett ikke så verst - Oates alene er på drøyt 800, og jeg kom over halvveis i en annen 800-siders murstein, Dominon, som ble fullført i desember. Fire kvinner, fire bokmål, fire biografiske i varierende fiksjonsgrad.

Jan Guillou - Ekte amerikanske jeans
Guillous millenniumskrønike, som begynte med Brobyggerne, fortsetter og dekker nå så mange generasjoner og personer at jeg sterkt ønsker meg et familietre... Krigen er tilbakelagt, velstanden øker, men familier splittes. Boka har en slags meta-form - 12-13 år gamle Eric forteller tilsynelatende om sitt liv på 50-tallet, samtidig som den voksne Eric - den egentlige fortelleren - med jevne mellomrom kommenterer sin egen skriving og oppvekst i brev til sin tante Helene. Som med flere av de andre bøkene i denne serien er det vanskelig å bedømme den som en selvstendig bok, for den er så tydelig en i rekken av mange. Det blir mange halvkvedede viser - noen ble påbegynt i tidligere bøker, andre vil helt sikkert fortsette i de kommende. Bokas sterkeste side er tidsskildringene, de svakeste er (som vanlig) Guillous  manglende evne til å skildre kvinner og deres følelser. Og skildringer av sex som involverer mindreårige, uansett hvor jevnaldrende og (relativt) samtykkende de involverte er, blir veldig fort både spekulativt og ubehagelig. (lånt på biblioteket)

Joyce Carol Oates - Blond
Blond handler om livet til Marilyn Monroe, men er i høyeste grad fiksjon. Oates understreker dette i forordet - hun har endret navn og omstendigheter, valgt bort og lagt til og stokket om på kronologi. Resultatet er en veldig medrivende roman om en spesiell kvinne i en verden i endring. Innimellom må jeg tur på imbd eller wikipedia for å sjekke hvilken film eller hvilken skuespiller det handler om (med enkelte unntak har Oates droppet alle navn) eller for å sjekke hva som egentlig skjedde. (egen bokhylle)

Bokken Lasson - Slik var det dengangBokken Lassons bok fra 1938 handler om oppvekst og ungdomstid i Kristiania på slutten av 1800-tallet og er full av humor, byskildringer og kjente bohem-navn. Oslo-historie, bohem-historie og teater-historie - kinderegg-bok! Oppfølgeren Livet og lykken som handler om karrièren og Chat Noir-tiden leste jeg for noen år siden - faktorenes orden er (relativt) likegyldig... (nyinnkjøpt, loppemarked)

Dea Trier Mørch - Da jeg oppdaget AmerikaMørchs bok er fra midt på 80-tallet og handler om en reise hun gjorde i USA, med særlig vekt på New York. Hun vandrer Manhatten på kryss og tvers (og finner ut at øya er en time bred og åtte timer lang) med skisseblokk og tegner og forteller om en by som har endret seg mye på 30 år. Interessant og utdatert på samme tid. (egen bokhylle, kassert bibliotekseksemplar)

Sara Beischer - Jag ska egentligen inte jobba här
 Moa, 19, skal bli skuespiller, men i mellomtiden jobber hun som pleieassistent på et sykehjem. Skifter bleier på, mater, prater og blir kjent med de gamle beboerne, Men hennes første skikkelige møte med arbeidsliv og voksenliv er en helt forbigående affære mens hun kommer inn på teaterhøgskolen, altså - det er jo skuespiller hun egentlig er... Veldig godt skildret om å bli voksen og oppdage at drømmer og virkelighet kolliderer. Jeg hadde dessuten tilsvarende sommerjobb da jeg var 20 og er full av gjenkjennelse og medlidenhet over Moas sykehjemsopplevelser. (egen bokhylle)

mandag 9. januar 2017

Lesemåned oktober 2017

Blant oktobers syv bøker var flere av årets favoritter. Are Kalvø var eneste hane i månedens kurv, som inkluderte sakprosa om klær og te, en rykende fersk og en 80 år gammel roman, engelsk og nynorsk og påfallende mange nyinnkjøpte bøker...

Mari Grinde Arntzen - Kleskoden : Den nakne sannheten om moten 
Jeg vet ikke helt hva jeg egentlig forventet av denne lille boken, men jeg var litt skuffet av det jeg fikk. En del var absolutt interessant, men jeg synes også det var en del selvfølgeligheter, samt en del påstander jeg gjerne skulle hatt mer begrunnelse og/eller kilder til. Men å tro at man kan fortelle historien bak og sannheten om moteindustrien på 150 sider er vel uansett i overkant ambisiøst... (nyinnkjøpt)

Gry Hovdenak Strøm - Ordsamleren
Ord og mat, søstre og familiehemmeligheter i flere generasjoner og tidsplan. Og krigen. I løpet av de første 30 sidene har en av hovedpersonene flyttet inn et par kvartaler unna meg og sjøormen Ruffen blitt referert til - det må kunne kalles en god start. Fortsettelsen er heller ikke verst - boka er mer kompleks og mindre underholdningsroman enn omslaget lurte meg til å tro. Min største innvending er at når man skriver en historie over så mange tidsplan er det greit å være tydelig på når ting foregår - det tok litt tid, forvirring og hoderegning før jeg innså at bokas nåtidshistorie foregår tidlig på 90-tallet, ikke i vår nåtid som det er naturlig å anta når man leser en ny bok... (lånt på biblioteket)

Are Kalvø - På scenen

Scenetekst og -selvbiografi fra Are Kalvø - det er jo helt naturlig at jeg stadig ler høyt i sofaen. Selvfølgelig lest med blyant i hånda (ja, det er mitt eget eksemplar) så jeg kan notere endringer og nye replikker underveis, ikke minst i Halve kongeriket. Forøvrig setter jeg stor pris på at han har samlet det han kaller nerdeinformasjonen (når og hvor stykkene ble satt opp, navnene til alle involverte osv)i et eget kapittel til slutt, men tittelen "For ekstremt spesielt interesserte". Jeg slo stadig opp der underveis... (nyinnkjøpt)





Lillemor von Hanno - Dumme menner og troll til kjerringer

Underholdningsroman fra 30-tallet som først og fremst byr på mye språklig moro. Kraftuttrykket søren småsmette mig, for eksempel, og klassikeren lett tilsjasket av forfriskninger, samt navn som Nusse, Bærten, Toto, Minken, Gugga og Goggen. Fullstendig fjollete handling, men tidsreisen er jo morsom. (nyinnkjøpt, loppemarked)


Kim Wilson - Tea with Jane Austen

Om teskikker og teens betydning i England på 1800-tallet generelt og i Austens liv og virke spesielt. Ispedd romanutdrag, brev og oppskrifter både herfra og derfra. Snadder for oss som liker både te og Austen, sannsynligvis ikke like interessant for andre... (egen bokhylle, ingen anelse om hvor lende den har stått der...)

Riikka Pulkkinen - Fremmed
En prest i livskrise forlater mann og menighet og dra til New York. Spiseforstyrrelser, tro, dans, rasisme, sorg - det er mange temaer her og Pulkkinen håndterer det hele med bravur. Det er en sånn bok som jeg så gjerne skulle kunnet lese på originalspråket (og ikke bare fordi jeg drømmer om å lære finsk), det er noe med måten språket brukes på, også visuelt. Bare se på dette:


           


Forøvrig en forfatter jeg oppdaget helt tilfeldig fordi hun deltok på et arrangement på Litteraturhuset sammen med Marta Tikkanen - det er lite som gir så mye leselyst som å høre en forfatter snakke om egne bøker. Da snakket hun om Sanningen - også en bok jeg ble svært begeistret for. (lånt på biblioteket)

Kate Atkinson - A God in Ruins
Strengt tatt mer en spin-off enn en oppfølger, A God in Ruins handler om livet til lillebroren til hovedpersonen i Atkinsons forrige og svært leseverdige bok Life after life, og spenner over tre generasjoner og nesten 90 år (men i motsetning til den foregående bare ett livsforløp). Et langt og innholdsrikt liv som dekker det meste av 1900-tallet, inkludert en tilværelse som jagerflyger under 2. verdenskrig. Det hoppes stadig i tid, men det er ikke noe problem å følge med - å legge fra seg boka underveis er mye vanskeligere... (nyinnkjøpt)

torsdag 5. januar 2017

Lesemåned september 2016

Godt nytt år! Hvis noen nå mistenker at jeg skriver for harde livet for å komme med i mål med fjorårets månedsoppsummeringer mens året forsatt er noenlunde nytt har de helt rett...

September var måneden jeg plutselig fikk veldig mye lesetid (og lite blogg-ork). To av favorittforfatterne mine kom med nye bøker, og jeg ga endelig det siste årets store litterære fenomen en sjanse. Åtte bøker totalt - en på nynorsk, tre på engelsk, to sakprosa og et teatermanus.

Jette A. Kaarsbøl - Den lukkede bok

Denne boka har jeg fått anbefalt av så mange forskjellige mennesker i så mange forskjellige sammenhenger de siste årene at det bare var et spørsmål om tid før jeg ga etter - og takk og pris for at jeg gjorde det, dette var et av årets høydepunkt.

København, 1875, en ung kvinne av borgerskapet er i ferd med å oppdage sin egen vilje og alternative livsmuligheter, ved hjelp av sine nye venner (hvor også Georg Brandes dukker opp i en birolle). Men et samfunn i endring og alle de mulighetene det åpner for bringer også med seg mange utfordringer - kunnskap, kommunikasjon og kjønnsroller er bare noen av stikkordene. Innimellom skjønner jeg hvor vi er på vei, men at jeg forutser destinasjonen betyr jo ikke at jeg vet hvordan vi skal komme oss dit.Boka er full av gode formuleringer jeg fikk lyst til å skrive med (Eksempel:
"[...]han virker skapt i et øyeblikk av guddommelig distraksjon." ) og er svært godt fortalt. Grepet med en tilstedeværende og allvitende fortellerstemme som tidvis henvender seg direkte til leseren kan gå veldig galt, men jeg elsker det når det fungerer og det gjør det her. (lånt på biblioteket)

Agathe von Trapp - Memories before and after The Sound of Music
Jeg visste at von Trapp-familien ikke gikk over fjellet til Sveits i folkedrakter mens de sang Climb ev'ry Mountain, men at de helt uhindret og åpenlyst pakket sakene sine, leide ut huset og tok toget til Italia ble jo veldig antiklimaks...  Typisk eksempel på en biografi som kunne vært interessant hvis den var skrevet av noen med et minimum av litterære ferdigheter (jeg er sterk tilhenger av ghost writers i selvbiografier), men som i stedet ender opp som uinteressant og ustrukturert pjatt blottet for dramatikk og dramaturgi. Alt er veldig fint, alle er snille og glade i hverandre og det er knapt antydning til konflikt noe sted - før på siste side, hvor hun sier om stemoren (dvs Maria) at "she was not always easy to live with", uten at det på noe tidspunkt utdypes noe. Man skal vel ikke snakke stygt om familien... (egen bokhylle, loppemarked)

Elena Ferrante - Mi briljante venninne
Bestselgerbøker alle elsker er alltid litt skummelt å begi seg ut på - forventningene blir så høye og fallhøyden så stor. Jeg kom meg til slutt i gang med Elena Ferrante og den var bra, men ikke så overveldende fantastisk som hypen skal ha det til. Det som har truffet så mange andre, traff åpenbart ikke meg, og det ble ikke mer enn første bind. Jeg ble rett og slett ikke engasjert nok av personene og historien til å lese videre, selv om jeg hadde de to neste bindene liggende klare. (lånt av mamma)

Ernest Hemingway - Og solen går sin gang
Hemingway har stått på burde-lese-lista (og i bokhylla) lenge, nå kjente jeg inspirasjonen etter å ha lest i The Paris Wife om turene de tok til Madrid og Pamplona og hvem som var modell for hvilke karakterer. Han er ikke den som blåser leseren av stolen med elegante formuleringer og malende beskrivelser, ingen grunn til å slenge om seg med unødvendige ord i utrengsmål, men akkurat denne setningen var jo fantastisk: Veien til helvete er brolagt med ukjøpte utstoppede hunder. Hemingway er gjerne forfatteren alle menn som prøver å bygge et macho image liker å framheve som sin favorittforfatter, for meg blir det litt for macho og ordknapt. Men jeg har en til av ham i hylla, så han skal nok få en ny sjanse etterhvert (egen bokhylle, kassert bibliotekseksemplar)



Ian McEwan - Nutshell
Nutshell har kanskje den mest spesielle fortellerstemmen jeg noen gang har vært borti. Et usedvanlig velartikulert og intelligent foster fører ordet. Hans mor har kastet ut hans far og har seg med hans onkel, og det er åpenbart skumle planer på gang. Så langt, så Hamlet. Synsvinkelen gjør at det fort handler mer om form enn innhold, men aksepterer man det er det en usedvanlig fascinerende bok. (nyinnkjøpt)

Erik Fosnes Hansen - Et hummerliv
Erik Fosnes Hansen kom i hus og ble fortært på under et døgn. Bare språket hans i seg selv gjør ham jo verdt å lese uansett hva han skriver - det er mannen med stort vokabular... Historien er ikke hans beste, det skifter fra det fatastiske tuil det ganske uinteressante, noen tråder skulle jeg gjerne sett at han fulgte litt videre (ungdomstiden til besteforeldrene - der ligger det helt klart en god historie), mens andre godt kunne blitt kuttet før. Men det er en ny Fosnes Hansen-roman - det var uansett en lykkelig høytidsdag... (nyinnkjøpt)

Heidi Helene Sveen (red.) - Evig barnfri
En samling tekster av (pussig nok) folk uten barn, om hvorfor de ikke har det. Noen kjenner jeg meg veldig godt igjen i (du och jag, Ingvill Dybfest Dahl) , mens andre er så opptatt av å forklare hvorfor det ikke er moralsk riktig å få barn sånn på generelt nivå og ikke minst hvorfor deres valg er det eneste riktige at jeg får lyst til å klemme ut en unge bare på trass... Ros til forlag og redaktør som også har med flere mannlige stemmer i en debatt som stort sett domineres av kvinner, frivillig og ufrivillig. Og takk til Brita Møystad Engseth for det fantastiske ordet kandelaberhomse. (nyinnkjøpt)

Brian Yorkey - Next to normal
Elskede, fantastiske musikal. Å sitte med manuset i hendene fylte meg nesten  med ærefrykt - og lyst til å notere i magen alle endringene som kom i løpet av spilleperioden... Oversatt av Odd Surén, det skal vel også nevnes. (lånt på biblioteket).