onsdag 25. oktober 2017

Lesemåned september 2017

Åtte bøker i septemter, inkludert to lyrikksamlinger, en nobelprisvinner, tre bøker som har støvet ned i bokhylla i over ti år, en gammel historiebok og en ny norsk roman. Seks kvinner og to menn, en nynorsk, en svensk og to engelske.

Tomas Tranströmer - Samlade dikter och prosa 1954-2004
Langtidsprosjekt. jweg fant ut rundt nyttår at dikt på sengekanten vil være en god avslutning på dagen, og med 2-3 dikt nesten hver kveld tok Tranströmers samlede altså drøyt ni måneder. Det må vel være lov å si at Tranströmer ikke er den lettest tilgjengelige av poeter og Nobelprisvinnere... Han har en del dikt og formuleringer som er helt fantastiske, og en del flere som går nokså over hodet på meg... (egen bokhylle)

Rose Tremain - The Gustav Sonata
Gustav vokser opp i Sveits etter krigen, med en ikke akkurat kjærlig mor og en far som bare er et bilde på skjenken. Han døde som en helt, sier mor og vil ikke snakke mer om det, men det er mer bitterhet enn stolthet som skinner gjennom. Særlig tydelig blir det når Gustavs nye venn Anton, han med det jødisk-klingende etternavnet, er i nærheten. Her ligger det åpenbart krigs- og familierelaterte hemmeligheter og vaker, men historien er ikke så opplagt som man (jeg) kan tro underveis... Jeg kjøpte denne boka etter å ha lest omtaler om den på nettet, men delte ikke den aktuelle bloggerens begeistring. Det er en god bok, en kompleks og uforutsigbar historie - jeg kan ikke sette fingeren på noe, men det var en bok jeg var ferdig med i det øyeblikket jeg lukket den, jeg ble aldri følelsesmessig engasjert hverken i historien eller menneskene. (nyinnkjøpt)

Helga Flatland - En moderne familie
Jeg liker at Helga Flatlands romaner er omtrent en ettermiddag lange -så også hennes nyeste, En moderne familie, som jeg likte mye bedre enn den forrige. Er litt lettet over det - jeg elsker Afghanistan-trilogien hennes og var så skuffet da Vingebelastning ikke levde opp til forventningene. En moderne familie handler om tre voksne søsken og hvordan det påvirker dem når foreldrene deres plutselig skiller seg i en alder av 70. Det er egentlig ikke historien i seg selv som engasjerer meg mest, men alt romanen diskuterer og pirker i av familieforhold, samlivsformer og ikke minst søskenforhold. De tre søsknene som bytter på fortellerstemmen gjennom boka - to søstre og en minstebror - er hhv 40, 38 og 30. Selv har jeg (37) en storesøster (39) og en lillebror (32) samt skilte foreldre (som riktignok skilte seg 35 år tidligere enn disse) - gjenkjennelsesfaktoren er jo til stede, for å si det sånn... (lånt på biblioteket)

Catherine Clément - Theos reise
Å skrive en fagbok i romanform er en kunst få behersker. Jostein Gaarders genistrek i Sofies verden var at han skilte ut filosofihistorien i egne brev heller enn å flette den inn i handlingen. I Catherine Cléments Theos reise er all religionshistorien og -kunnskapen hun ønsker å formidle integrert i fortellingen, i form av mange og lange forklarende samtaler som utgjør mesteparten av bokas 600 sider. Det blir mye og overveldende - for mye, selv om det er interessant og lærerikt skal det jo være en roman. Ungdomsroman, til og med - ser ikke helt for meg å anbefale den til så mange elever. Den egentlige historien, som her nærmest blir en rammefortelling, om 14 år gamle Theo som reiser verden rundt sammen med eksentriske tante Marthe for å oppdage religionene og bli frisk fra sin mystiske sykdom blir ikke engasjerende nok, fordi den ikke får nok plass og fordi den etterhvert blir nokså merkelig... Dessuten er nevnte 14-åring, til tross for at han skal være et tilnærmet vidunderbarn, i overkant uvitende om det meste som har med religion å gjøre (selv med en ateistisk oppdragelse uten religionsundervisning er det ganske imponerende å vokse opp i katolske Frankrike uten å ha hørt om Judas, for eksempel) og ikke så rent lite frekk og uhøflig. Jeg liker alltid eksentriske tanter, da - det er jo det jeg skal blir når jeg blir stor... Boka er opprinnelig fransk, jeg mistenker at det lugger litt i oversettelsen her og der uten at jeg helt kan sette fingeren på det (bortsett fra uttrykket lang som en brødløs dag - det var så merkelig at jeg sporenstreks sendte forespørsel til franskkyndig venninne og fikk bekreftet at ja, det er et fransk uttrykk). Pluss for omfattende register, da - det gjør det jo mulig å finne tilbake til og bruke all informasjonen boka er overfylt av. (egen bokhylle)


Kveldsstund med Theo og Stamfaren.

Ruth Lillegraven - Urd
Jeg hadde mitt første møte med Ruth Lillegravens dikt-fortellinger da Sigd var bokvalget på en av lesekveldene til Det Norske Teatret tidligere i år - det var så vellykket at Urd helt automatisk ramlet ned i handlekurven på forlagenes høstsalg. Poetisk om fortid og nåtid, bygd og by, generasjoner og slekters gang. Jeg er egentlig ikke så begeistret for diktsamlinger som også (eller primært) skal fortelle en historie, men Lillegraven får det til fungere, både som enkeltdikt og helhet. (nyinnkjøpt)

Elizabeth Jenkins - Elizabeth and Leicester
Jeg varslet jo mer Tudor-historie - Elizabeth and Leicester av Elizabeth Jenkins (som også er representert i bokhylla med en Austen-biografi). Først utgitt i 1961, min pocketutgave er fra 1972 med kulepenn-inskripsjonen Fra Kirsti. 21. august 1972. Bruktbøker Om dronning Elizabeth I og hennes forhold til Robert Dudley, jarlen av Leicester. Eller omvendt, det er vel forsåvidt hans liv som er utgangspunktet. I motsetning til Philippa Gregory er Jenkins overbevist om at de aldri hadde et fysisk forhold, men det er nok av intriger her likevel. En del kjent (både av intriger og historiske hendelser) og en del jeg ikke visste - nå vet jeg mye mer om Englands rolle i den spansk-nederlandske konflikten, for eksempel. Liten skrift, mange sider og mange navn og årstall - ikke en bok man sluker på en ettermiddag... (egen bokhylle, looppemarkedfunn)


Tudor-toglesing i høstregn.


Jonathan Safran Foer - Ekstremt høyt og utrolig nært
I kategorien "Bøker alle andre har lest før meg"... Har lest flere intervjuer med og anmeldelser av Jonathan Safran Foer i det siste i forbindelse med at han har en ny bok ute i høst, så jeg fant ut det var på tide å lese noe av ham - boka har stått i bokhylla siden den kom og jeg glemte å avbestille den i bokklubben... Dessuten er det jo på sett og vis en 9/11-bok, så det var et passende tidspunkt på så mange måter. Den balanserer litt på grensen for begeistring - overmodent, snusfornuftig vidunderbarn er en vanskelig balansegang - men blir litt for flink og fiffig og form over innhold - jeg ble aldri så veldig grepet. Dessuten har den bilder, det er aldri en god ting... Fort og greit lest, da. (egen bokhylle)


Pearl Abraham - Rachels roman
En gammel kassert biblioteksbok om en jente som vokser opp i en strengt ortodoks jødisk familie i USA på 90-tallet. Det ligger i kortene at det vil komme et opprør, men når det endelig kommer føler jeg meg litt snurt - vi får opptakten og resultatet, men det i midten hoppes det bare (u)elegant over... Det mest interessante er innblikket i det lukkede jødiske samfunnet - for de som har lest Bare i Brooklyn og vil ha mer fra det samme miljøet (men Una LaMarches ungdomsbok er bedre). (egen bokhylle)

Ingen kommentarer: