søndag 3. september 2017

Lesemåned juli 2017

Jaja, så er jeg en måned på etterskudd igjen... I juli var jeg i India på 1800-tallet, på Svalbard på 1930-tallet, i regency-England, Berlin under krigen, en tur i sørstatene og i Sverige - sistnevnte både på boksidene og i virkeligheten. Fem damer og tre menn, fire på svensk, to engelsk og to norske. Utendørslesningssesongen fortsatte, til overrasket glede for en amerikansk turist på Skeppsholmen: -Are you really reading a book?! These days you only see people sitting with their phones...

Fanny Parkes - Begums, tigers and white mughals
Fanny Parkes var en engelsk kvinne som reiste til India med sin mann i 1822 og bodde der til 1839. Hele den tiden førte hun dagbok, primært med tanke på moren i England. Hun ble fascinert og betatt av India, reiste mye rundt, lærte seg å kommunisere på de lokale språkene og fikk kontakt med innfødte indere på en helt annen måte enn de fleste britene på den tiden. Blant annet var hun en av svært få som fikk innpass også i zenanaene, hvor de høyerestående kvinnene levde i isolasjon fra samfunnet. Mye spennende lesning, samtidig som det bærer litt preg av å ikke være skrevet for offentliggjøring - som dagbøker flest blir det litt usammenhengende og ustrukturert. Og selv om Parkes var usedvanlig åpen og interessert var hun også et produkt av sin tid, mao en britisk kolonialist, og klarer aldri helt å frigjøre seg fra det perspektivet det gir henne på mennesker og skikker. (Egen bokhylle, åpenbart et bruktkjøp, selv om jeg ikke husker når og hvor).

Erik Lewin - Almedalen har fallit
Almedalen har fallit er en terrorthriller, en genre det ikke finnes mye av på mine leselister... Men jeg ble nysgjerrig på settingen og historien - en terroristgruppe inntar Visby under Almedalsveckan og har store deler av Sveriges politiske elite som gisler - spennende og skremmende. Forfatteren er tidligere etterretningsoffiser og har nok stålkontroll på det faglige, men litterært blir jeg ikke overbevist. Dette er kiosklitteratur i den motsatte ende av skalaen enn dameromanene - stereotyper og klisjeer, omstendelige forklaringer og lettvinte løsninger, men i motsetning til dameromanene minimalt med følelser og skildringer. Her kan desperate sivile bli meid ned i en bisetning uten at noen egentlig bryr seg... I det hele tatt blir det litt for blodig og kaotisk og forvirrende og søkt for min smak. Mulig det kunne blitt en ok actionfilm, men for at en sånt scenario skal kunne fungere i bokform kreves det mer skildringer, mer detaljer, mer følelser og flere menneskelige reaksjoner. Og selv om ektefeller til høytstående militære må leve med at de reiser bort plutselig og uventet og blir borte på ubestemt tid uten å gi så mye lyd fra seg, er det virkelig sannsynlig at når en mann ikke kommer hjem etter en vanlig joggetur vil konemor bare trekke på skuldrene og ikke reagere på at hun ikke hører noe fra noen på en uke...? For ikke å glemme politiets øverste forhandler som er topputdannet i faget hos FBI og Scotland Yard det ene øyeblikket, og i det neste (typ på neste side) anse det som et stort problem å måtte føre forhandlingene på engelsk... (Nyinnkjøpt)


Utendørslesning: Almedalen har fallit på Skeppsholmen.

Lena Einhorn - Blekingegatan 32
Årets ferielektyre på Stockholmstur. Den handler om Greta Garbos ungdomstid og tidlige karriere, men vekt på årene som skuespillerelev ved Dramaten og det svært nære vennskapet med studievenninnen Mimi Pollak. 20-talls Stockholm, teater, godt skrevet biografisk roman med et dryss av glamour - hva er det ikke å like her? Adressen i tittelen er Garbos barndomshjem - det ligger på Söder, den samme bydelen som vi bodde i nå. Ikke helt tilfeldig valgt reisebok... (egen bokhylle)


Jane Austen - Mansfield Park
Den siste av Austens store som jeg ikke hadde lest, resten leste jeg som tenåring. Jeg fant en bussbillett fra 2000 i boka, det var tydeligvis da jeg begynte på den sist... Den er jo typisk Austen i det at det egentlig ikke skjer så mye veldig lenge, og så baller det på seg i de siste kapitlene og alle får som fortjent, på den ene eller andre måten. Fanny Price er ikke den mest engasjerende av Austens heltinner, men man får jo sympati for henne. (egen bokhylle, kjøpt på Island i '97)


Utendørslesning: Mansfield Park ved Køge Å.

Victoria Benedictson - Pengar
En av mine mange tilfeldig kjøpte svenske pocketbøker. Jeg trodde, ut fra omslag og baksidetekst, at det var en historisk roman, og syntes forfatteren hadde så veldig tidsriktig språk. Så sjekket jeg - den var utgitt første gang i 1885... Om den unge kvinnen og ekteskapet, et sted mellom Skrams Forrådt og Ibsens dukkehjem. Jeg ser at det er en godt skrevet bok, uten at den egentlig gjør det helt store inntrykket. (egen bokhylle)


Utendørslesning: Pengar i Frognerparken.

Estrid Ott - Siri på Svalbard
Jeg som trodde at enhver ungpikebok skrevet på 30-tallet måtte ende i romantisk lykke - men det er kanskje fordi de fleste jeg har lest har hatt en heltinne litt eldre enn 14 år... Siri er oppvokst på Svalbard og maser seg til å få bli igjen på Svalbard sammen med far gruveingeniør når mor og søstrene skal tilbringe vinteren i Oslo. Hun drar på eventyr med venninnen Beia (med og uten lov - men far er stort sett ganske forståelsesfull og tilgivende), følger med far i gruva og på turer utenfor byen og drømmer om å bli gruveingeniør - hvorfor skal hun ikke kunne bli det bare fordi hun er jente?! Siri er en av de tøffeste bokheltinnene jeg har vært borti uansett tidsperiode - hun og Tonje Glimmerdal hadde nok blitt gode venner. Jeg tenkte dette skulle være litt nostalgisk moro, men det var faktisk ganske spennende lesning - ikke minst lærte jeg masse om gruvedriften på Svalbard. Tror jeg skal prøve å dytte denne på søster som høytlesningsbok for niese (9)... (nyinnkjøpt brukt)


Otto de Kat - Besked från Berlin
Dette er en tynn liten flis av en bok, men her sies masse med få ord og mellom linjene. Hva gjør man når det er krig og man tilfeldigvis får informasjon som kan endre krigens gang? Hva gjør krigen med enkeltmennesket, i stort og smått? Diplomati og hemmeligheter, moral og tunge avgjørelser, krig og kjærlighet og ingen fasitsvar. (egen bokhylle)


Edward Kelsey Moore - Søndager med The Supremes
En nokså standard underholdningsroman (kan jeg kalle den dameroman når den er skrevet av en mann?) om tre (nå) voksne venninner i sørstatene,, selv om den prøver seg på noen originale grep med varierende hell. Forfatterens behov for å bruke minst fire setninger der det hadde holdt med en (Gud forby at leseren på noe tidspunkt skal måtte være i nærheten av å skulle tenke seg til noe på egen hånd) og mitt behov for å pusse tennene etter at alt faller på plass for alle til slutt bekrefter sjangeren... Det hadde sikkert vært bedre å lese den på engelsk (for å slippe oversettelser som the South [sørstatene]= Syden...), men det var nå denne utgaven vi hadde på jobben. (lånt på biblioteket)

Ingen kommentarer: