søndag 23. april 2017

Lesemåned mars 2017

Seks bøker i mars - britisk 1900-tallshistorie og nynorsk teaterhistorie, Shakespeare og dameroman og et besøk i et russiskstyrt og førrevolusjonært Finland. To menn og fire damer, og med et (stort) nynorsk unntak var alt på engelsk. Dessuten kan jeg melde at lese-ute-sesongen er i gang.

Alfred Fidjestøl - Trass alt
Til tross for min umiddelbare glede da den kom, tok det meg litt tid (som i drøyt tre år...) å komme i gang med Alfred Fidjestøls 700-siders koloss om Det Norske Teatrets 100 første år. Jeg har hørt Fidjestøl snakke både om boka og om ulike sider av teatrets historie de siste årene, så noe var kjent stoff, men enda mer var nytt, ukjent og spennende. Jeg har kost meg, lært mye nytt, mimret om forestillinger jeg har sett og sørget over de jeg ikke fikk sett. Alfred Fidjestøl skriver like godt som han kåserer, med en strålende formuleringesvne og en personlig snert man ikke finner så ofte i sakprosa. (egen bokhylle)


Anne Sebba - That woman
Etter å ha sett henne i utkanten av flere dokumentarer om engelsk kongefamilie og sosietet, ble jeg så nysgjerrig på Wallis Simpson at det var på tide å finne ut mer, og Anne Sebbas biografi ble løsningen. Det var veldig interessant lesning - både alt rundt abdikasjonen og at hun sannsynligvis aldri hverken ønsket eller forventet å gifte seg med ham, men var innstilt på og fornøyd med å være kongelig elskerinne en periode for så å vende tilbake til sin (fantastisk tålmodige dørmatte av en) ektemann, og livet hennes før prinsen, hvor hun bl.a. bodde en periode i Kina og livnærte seg delvis som pokerspiller. Hun framstår ikke akkurat som noe elskelig vesen, men det gjør forsåvidt ikke prinsen av Wales heller. De var litt av et par, det virker ikke egentlig som den store kjærlighetshistorien man forventer av et forhold som fikk en mann til å velge en kvinne foran Englands trone. Tror jeg heller mot å være enig med de historikerne som mener at hun strengt tatt gjorde både England og verden en tjeneste da hun (riktignok svært mot sin egen vilje) endret kongerekkefølgen. Med en såpass tyskvennlig konge som Edvard VIII på tronen under krigen kunne historien fort blitt en annen... (nyinnkjøpt)

Wallis og Oscarsborg.

Helen Dunmore - House of Orphans
Klassekamp, sosiale forskjeller og litt kjærlighet i et russiskstyrt Finland på starten av forrige århundre er de viktigste stikkordene for denne romanen om Eeva, som da hennes revolusjonære arbeiderklassefar dør sendes til et barnehjem på landet og havner i tjeneste hos en progressiv lege. Egentlig sitter jeg igjen med en følelse av å ha lest to romaner i en - Eeva på landet hos dokotren og Eeva i Helsingfors med barndomsvennen Lauri og hans revolusjonskamerater. To gode, interessante romaner, men jeg synes ikke Dunmore helt lykkes i å forene det i én sammenhengende historie. (egen bokhyll, bruktkjøp)


Årets første lese-ute-på-en-benk-i-sola-dag.

William Shakespeare - Macbeth
I rekken av Shakespeare-stykker jeg egentlig kjenner til, men stengt tatt ikke har lest. Maktkamp og intriger og drap og blod, samt et utvalg viljesterke og ambisiøse kvinner med blodige hender og/eller overnaturlige evner. (lånt på biblioteket)

Kate Morton - The forgotten garden
Smijernsportroman med hemmeligheter fra fortiden. Ikke en genre jeg beveger meg inn i så ofte, men man skal jo lese utenfor komfortsonen av og til... Min umiddelbare konklusjon er at dette ville ha vært en mye bedre bok om den hadde vært kortet ned med en tredjedel eller deromkring. Ikke fordi jeg har noe imot tykke bøker, men historien er så voldsomt overlesset av hendelser og personer og sammentreff og tidsplan og tilbakeblikk og livshistorier med svært varierende grad av relevans, i tillegg til at det strider mot genren å si noe som helst mellom linjene, at det ikke blir noe igjen for leseren å tenke seg til på egenhånd. Når den store avsløringen endelig kommer har jeg jo skjønt det for flere hundre sider siden, hintene er ikke akkurat diskret. For ikke å snakke om mannen som - surprise, surprise - dukker opp og det etter to setninger er åpenbart at selvfølgelig er det han den sorgtunge heltinnen finner lykken med på siste side... Dessuten stusser jeg litt på detaljer som hvor en fattigunge i London i 1900 har lært å lese og hvordan et epletre som er plantet i mai kan bære frukt i november samme år. Men samtidig leste jeg 600 sider på to dager, så noe er det jo som fenger... (egen bokhylle, gave)

Siân Evans - Queen Bees
I vinter og vår har jeg (gjentatte ganger) sett dokumentarserien Million Dollar American Princesses, om  amerikanske kvinner (gjerne med penger - cash for class) som giftet seg inn i britisk sosietet (se: Wallis Simpson...). Flere av dem brukte mye tid å drive salonger, dvs de var vertinner for selskap hvor interessante mennesker innenfor politikk, kultur og samfunnsliv kunne møtes og knytte forbindelser, diskutere og sladre. Queen bees forteller om seks slike sosietetsvertinner (både britiske og amerikanske) i England i før- og mellomkrigstiden, deriblant Nancy Astor, som også var Storbritannias første kvinnelige parlamentmedlem. Boka er litt rotete skrevet, når det fortelles seks forskjellige historier parallelt og alle foregår på noenlunde samme tid og i samme miljø blir det mange tråder (og navn!) å holde styr på, men det er interessant sosialhistorisk lesning. (nyinnkjøpt)

Ingen kommentarer: