lørdag 1. april 2017

Lesemåned januar/februar 2017

Siden jeg er så treg til å blogge for tiden, slår jeg like gjerne sammen årets to første månedsoppsummeringer. Den mest dekkende fellesbetegnelsen for lesningen i starten av det nye året er gammelt - av de to som er utgitt i min levetid foregår begge lenge før... Syv bøker totalt, tre sakprosa, to engelsk og seks kvinner. Imponerende nok er samtlige fra egen samling, og bare en er kjøpt ny (men ikke det siste tiåret...).

Vita Sackville-West - All passion spent
En liten roman fra1931 om en eldre kvinne som slår seg løs og får en ny vår når hennes særdeles respektable mann -toppolitiker og tidligere viceroy av India, intet mindre - dør. Til hennes godt voksne barn bestyrtelse får hun seg egen vilje, nytt hus og nye bekjentskaper og tar for første gang i sitt liv hensyn til hva hun selv faktisk vil. Ganske fornøyelig lesning. (egen bokhylle, loppemarkedfunn med et helt fantastisk Ex libris-merke).

Karen Blixen - Min afrikanske farm
Jeg hadde en farm i Afrika er vel en av de mer kjente åpningssetninger i verdenslitteraturen... Ettersom mesteparten av min kjennskap til Karen Blixens liv i Afrika er knyttet til filmen med Meryl Streep og Robert Redford (som stort sett ikke gjør så mye for meg, men akkurat den scenen hvor han vasker håret hennes og deklamerer dikt...) levde jeg i den villfarelse at boka primært handler om forholdet mellom Blixen og Denys Finch Hatton, men han er bare en av mange bipersoner, og noe kjærlighetsforhold mellom dem skal man tolke friskt for å finne (men han får i det minste mer plass enn ektemannen hennes - én gang etter drøyt 200 sider nevner hun "min mann" i en bisetning.) I stedet er boka en litt rotete og usammenhengende samling ikke-kronologiske historier fra hennes år som farmer i Kenya. Jeg synes det er interessant å lese betraktningene hennes så mange år senere - på en måte så åpenbart utdaterte, samtidig som hun nok hadde et ganske progressivt syn på Afrika for sin tid. (egen bokhylle - gammel utgave jeg ikke aner hvor jeg har fått tak i...)


Fin gammel Karen Blixen krever jo fint gammelt bokmerke...


Julli Wiborg - Tante Ovidia
Ungpikebok fra 1930-tallet. Idealistisk ung pike som jobber i kommunal barnehage (et nytt og moderne påfunn) på østkanten, en ung mann fra grossererfamilie på Bygdøy og passe mengder forviklinger og romantikk, samt søndagsturer i Nordmarka og klassiske konserter i Universitetes Aula, fulgt av en kopp te på Theatercaféen (jeg skulle datet på 30-tallet...). Hvordan det ender? Nei, dere kan jo gjette... Språket er selvfølgelig 30-tallsfantastisk, og klesskildringene likeså. (egen bokhylle, loppemarked)

Lucilla Andrews - No time for romance
Uansett hvor mange bøker om krigen jeg leser dukker det stadig opp nye vinklinger og temaer jeg ikke har vært borti før. Som denne, selvbiografien om livet som sykepleier - født ufaglært frivillig, etterhvert elev og fullt kvalifisert sykepleier i London-området. Som med så mange andre skildringer av dagligliv under krigen slår deg meg hvordan det ekstraordinære så fort blir ordinære, og hvor mye glede de likevel klarer å finne i hverdagen. Forfatteren ble senere kjent i Storbritannia som forfatter av kjærlighetsromaner, derav den håpløse tittelen. (egen bokhylle, loppemarked)

Karin Bang - Fjerne seil
I følge mitt gamle forfatterleksikon regnes dette som Karin Bangs hovedverk. Utgitt i 1962, men foregår på 1800-tallet - den store seilskutetiden på Tjøme og Hudø (hvorfra mange av oss Oslo-barn har sommerkoloniminner av nyere dato). Det handler ikke primært om de som dro ut, men om kvinnene som ble igjen hjemme. Rederdatteren, øy-jenta, sjømannskonen - alles liv preger og preges av skutene og havet. Sterke kvinner og en introduksjon til en epoke og et miljø jeg ikke visste så mye om - my kind of book. (egen bokhylle, loppemarked)

Tone Hellesund - Kapitler fra singellivets historie
Dette må være en av de mest misvisende titlene - og omslagene - jeg har vært borti (selv om jeg sikkert burde tatt et hint da jeg så at den er utgitt av Universitetsforlaget). Den kom tidlig på 2000-tallet, da Sex & singelliv var serien alle så og singel-begrepet var nytt og trendy, og ønsket nok å surfe på den bølgen. Men den som forventer (som både jeg og andre gjorde) et litt muntert blikk på singellivet før og nå blir overrasket - dette er en ganske akademisk tekst som primært handler om borgerskapets peppermøer og kvinnesakskvinner på 1800 og tidlig 1900-tall. Når det er sagt - da jeg innså hva det faktisk var synes jeg det var ganske spennende og interessant lesning. Singellivet kan ha sine ulemper i dag også, men vi blir i det minste ikke kastet snøball og spent ben på av gjenger av gategutter... (egen bokhylle, kjøpt i bokklubben da den var ny)

Olav Angell - Oslo i skumring
Oslobøker er alltid verdt et forsøk. Denne handler om en gutts oppvekst i Oslo før, under og etter annen verdenskrig. Jeg elsker byskildringene (ikke minst kapittelet fra Deichman), men får helt fnatt av synsvinkelen - hvem skriver en hel roman i annenperson?! Altså, som i at hovedpersonen er du: Skolen er slutt for dagen, du får med deg et brev hjem. Etter middag sitter du på kjøkkenet og later som om du gjør lekser. For meg blir det veldig forstyrrende for historien - jeg er jo ikke denne gutten, ikke snakk til meg som om jeg er det... Jeg likte de historiske skildringene av Oslo, men kombinasjonen av synsvinkelen og det faktum at det egentlig ikke er noe sammenhengende plot eller spenningskurve ble litt enerverende i lengden. Dette er første del i en trilogi, jeg klarer meg nok uten de andre to. (egen bokhylle - kassert bibliotekseksemplar)

Lo litt da jeg leste om panikk-evakueringen av Oslo 10. april 1940, da de trodde byen skulle bli bombet - familefolkloren forteller at min oldemor mot sin vilje ble lempet opp på en lastebil og kjørt ut i Maridalen og ble aldeles rasende - dette hadde hun da slett ikke tid til, hun hadde ærend å utføre! Jeg kommer fra en lang og stolt linje av fåmælte og føyelige kvinner...

2 kommentarer:

Marianne Søiland sa...

HAHA - sistelinja di made my day :D
(forøvrig vært fraværende på blogg hele mars, så jeg kan jo kun bli bedre...)

HildeSol sa...

Betviler du min nedarvede føyelighet, altså...? ;)

Jeg holder hardt på at blogging skal være lystbetont - jeg blogger primært fordi jeg synes det er gøy. Heller stille perioder innimellom fordi jeg ikke har tid/ork/lyst enn tvungen pliktblogging fordi jeg føler jeg må.