søndag 23. april 2017

Lesemåned mars 2017

Seks bøker i mars - britisk 1900-tallshistorie og nynorsk teaterhistorie, Shakespeare og dameroman og et besøk i et russiskstyrt og førrevolusjonært Finland. To menn og fire damer, og med et (stort) nynorsk unntak var alt på engelsk. Dessuten kan jeg melde at lese-ute-sesongen er i gang.

Alfred Fidjestøl - Trass alt
Til tross for min umiddelbare glede da den kom, tok det meg litt tid (som i drøyt tre år...) å komme i gang med Alfred Fidjestøls 700-siders koloss om Det Norske Teatrets 100 første år. Jeg har hørt Fidjestøl snakke både om boka og om ulike sider av teatrets historie de siste årene, så noe var kjent stoff, men enda mer var nytt, ukjent og spennende. Jeg har kost meg, lært mye nytt, mimret om forestillinger jeg har sett og sørget over de jeg ikke fikk sett. Alfred Fidjestøl skriver like godt som han kåserer, med en strålende formuleringesvne og en personlig snert man ikke finner så ofte i sakprosa. (egen bokhylle)


Anne Sebba - That woman
Etter å ha sett henne i utkanten av flere dokumentarer om engelsk kongefamilie og sosietet, ble jeg så nysgjerrig på Wallis Simpson at det var på tide å finne ut mer, og Anne Sebbas biografi ble løsningen. Det var veldig interessant lesning - både alt rundt abdikasjonen og at hun sannsynligvis aldri hverken ønsket eller forventet å gifte seg med ham, men var innstilt på og fornøyd med å være kongelig elskerinne en periode for så å vende tilbake til sin (fantastisk tålmodige dørmatte av en) ektemann, og livet hennes før prinsen, hvor hun bl.a. bodde en periode i Kina og livnærte seg delvis som pokerspiller. Hun framstår ikke akkurat som noe elskelig vesen, men det gjør forsåvidt ikke prinsen av Wales heller. De var litt av et par, det virker ikke egentlig som den store kjærlighetshistorien man forventer av et forhold som fikk en mann til å velge en kvinne foran Englands trone. Tror jeg heller mot å være enig med de historikerne som mener at hun strengt tatt gjorde både England og verden en tjeneste da hun (riktignok svært mot sin egen vilje) endret kongerekkefølgen. Med en såpass tyskvennlig konge som Edvard VIII på tronen under krigen kunne historien fort blitt en annen... (nyinnkjøpt)

Wallis og Oscarsborg.

Helen Dunmore - House of Orphans
Klassekamp, sosiale forskjeller og litt kjærlighet i et russiskstyrt Finland på starten av forrige århundre er de viktigste stikkordene for denne romanen om Eeva, som da hennes revolusjonære arbeiderklassefar dør sendes til et barnehjem på landet og havner i tjeneste hos en progressiv lege. Egentlig sitter jeg igjen med en følelse av å ha lest to romaner i en - Eeva på landet hos dokotren og Eeva i Helsingfors med barndomsvennen Lauri og hans revolusjonskamerater. To gode, interessante romaner, men jeg synes ikke Dunmore helt lykkes i å forene det i én sammenhengende historie. (egen bokhyll, bruktkjøp)


Årets første lese-ute-på-en-benk-i-sola-dag.

William Shakespeare - Macbeth
I rekken av Shakespeare-stykker jeg egentlig kjenner til, men stengt tatt ikke har lest. Maktkamp og intriger og drap og blod, samt et utvalg viljesterke og ambisiøse kvinner med blodige hender og/eller overnaturlige evner. (lånt på biblioteket)

Kate Morton - The forgotten garden
Smijernsportroman med hemmeligheter fra fortiden. Ikke en genre jeg beveger meg inn i så ofte, men man skal jo lese utenfor komfortsonen av og til... Min umiddelbare konklusjon er at dette ville ha vært en mye bedre bok om den hadde vært kortet ned med en tredjedel eller deromkring. Ikke fordi jeg har noe imot tykke bøker, men historien er så voldsomt overlesset av hendelser og personer og sammentreff og tidsplan og tilbakeblikk og livshistorier med svært varierende grad av relevans, i tillegg til at det strider mot genren å si noe som helst mellom linjene, at det ikke blir noe igjen for leseren å tenke seg til på egenhånd. Når den store avsløringen endelig kommer har jeg jo skjønt det for flere hundre sider siden, hintene er ikke akkurat diskret. For ikke å snakke om mannen som - surprise, surprise - dukker opp og det etter to setninger er åpenbart at selvfølgelig er det han den sorgtunge heltinnen finner lykken med på siste side... Dessuten stusser jeg litt på detaljer som hvor en fattigunge i London i 1900 har lært å lese og hvordan et epletre som er plantet i mai kan bære frukt i november samme år. Men samtidig leste jeg 600 sider på to dager, så noe er det jo som fenger... (egen bokhylle, gave)

Siân Evans - Queen Bees
I vinter og vår har jeg (gjentatte ganger) sett dokumentarserien Million Dollar American Princesses, om  amerikanske kvinner (gjerne med penger - cash for class) som giftet seg inn i britisk sosietet (se: Wallis Simpson...). Flere av dem brukte mye tid å drive salonger, dvs de var vertinner for selskap hvor interessante mennesker innenfor politikk, kultur og samfunnsliv kunne møtes og knytte forbindelser, diskutere og sladre. Queen bees forteller om seks slike sosietetsvertinner (både britiske og amerikanske) i England i før- og mellomkrigstiden, deriblant Nancy Astor, som også var Storbritannias første kvinnelige parlamentmedlem. Boka er litt rotete skrevet, når det fortelles seks forskjellige historier parallelt og alle foregår på noenlunde samme tid og i samme miljø blir det mange tråder (og navn!) å holde styr på, men det er interessant sosialhistorisk lesning. (nyinnkjøpt)

mandag 17. april 2017

Om bokinnkjøp

Vil jeg egentlig tenke for mye på bokinnkjøpene mine? Er det ikke tryggest å la være, og late som om jeg nesten ikke kjøper bøker - i hverfall ikke så veldig ofte...? (Spørsmålsliste funnet hos Elida)

* Kor kjøper du bøker? 
Overalt hvor jeg finner dem... På nett, i fysiske bokhandler, på loppemarked og i bruktbutikker.

* Forhåndsbestiller du bøker, og viss du gjer, gjer du det i butikk eller online? 
Det hender, primært utenlandske oppfølgerbøker (av ukjente grunner har eg lest mange trilogier de siste årene), og da på nett. Jeg forhåndsbestilte en svensk bok  i bokhandelen, og de hadde den først en uke etter utgivelsesdatoen - bestiller jeg på nett får jeg den stort sett den dagen den slippes. Å måtte vente en uke ekstra på annet bind av Jonas Gardells Törka aldri tårar er altfor lenge når twitter renner over av begeistring... Med Erik Fosnes Hansens siste tenkte jeg derimot motsatt - den kom ut på en fredag, og jeg kunne ikke ta sjansen på at den ble forsinket i posten og ikke kom før over helgen. Så ingen grunn til å forhåndsbestille i butikken - det var jo ikke snakk om at Norli ikke ville ha den inne...

* Kor mange bøker kjøper du i gjennomsnitt i månaden?
En, to, mange...? Det kommer an på så mangt. Er det loppemarkedsesong? Har jeg vært på tur? Rakk jeg innom Fretex på vei til teateret (igjen)? Jeg har innsett at det er mye her i livet det er greiest å ikke ha full oversikt over...

* Benytter du ditt lokale bibliotek? 
Jeg har ikke vært innom mitt lokale folkebibliotek på mange år - men det henger jo sammen med at jeg jobber på et skolebibliotek. Alt jeg vil lese som vi ikke har selv kan jeg bestille på fjernlån med et par tastetrykk og få levert på jobben i løpet av noen dager. Eller kjøpe inn hvis det er oe elever og/eller lærere også kan tenkes å ha interesse av

* Viss ja, kor mange bøker låner du om gongen? 
Igjen - en, to, mange...

* Kva er di meining om bibliotekbøker? 
Jeg er bibliotekar - er ikke det svar godt nok...?

* Kva syns du om brukte bøker? 
Jeg elsker brukte bøker -både sånn generelt og å kjøpe dem. Jeg finner så mye morsomt i bruktbutikker og på loppemarkeder - gamle romaner, sære sakprosabøker, perler jeg ikke har hørt om og aldri ville snublet over ellers. Dessuten liker jeg å tenke på at selve boka har en historie - hvem har eid den? Når og hvorfor ble den kjøpt? Kanskje er det notater i den, navnetrekk eller hilsener, eller det er lagt inn avisklipp eller bilder. Jeg har en roman fra 1908 hvor en tidligere eier har notert i permen når han har lest den og en diktsamling fra 1903 med en vakkert kalligrafert hilsenVenlig Erindring. Det er sånne ting som gjør bøker til så mye mer enn trykt papir - og som ebøker aldri kan bli...

* Står dine leste og uleste bøker saman? 
Ja, her står skjønnlitteratur alfabetisk og sakprosa etter tema. Jeg omorganiserte litt i vinter og fant uleste bøker jeg helt hadde glemt at jeg hadde kjøpt...

* Planlegger du å lese alle bøkene du eiger? 
I den grad de er beregnet å leses fra perm til perm (mye sakprosa er jo mer oppslagsbøker av ulike slag) så ja. Stort sett, hvertfall. Det finnes nok noen jeg mest har fordi de er gamle og fine og spesielle.

* Kva gjer du med bøker som du eiger, men som du ikkje føler for å lese eller ikkje klarte å like? 
Virkelig elendige pocketbøker har ved et par anledninger gått i papirsøppelet, fordi de ikke har fortjent lesere... Ellers går de til Fretex, loppemarleder eller jobben.

* Har du donert bøker nokon gong? 
Fretex får jevnlige drypp, selv om jeg er litt usikker på om jeg egentlig donerer flere enn jeg kjøper fra dem...

* Har du nokon gong hatt bokkjøpestopp? 
Jeg har tenkt av og til at jeg burde sikkert.... men så dukker det opp en bok jeg bare må ha, og da finner jeg alltid en grunn... Men jeg prøver å være litt bevisst på hva jeg kjøper - bøker jeg enkelt får tak i på biblioteket trenger jeg jo sjelden å ha, egentlig, selv om det finnes unntak der også.

* Føler du at du kjøper for mange bøker?
Det er ikke noe som heter for mange bøker, bare for få bokhyller...

torsdag 6. april 2017

Høytlesning på Det Norske Teatret

Jeg har lenge tenkt at jeg burde skryte litt her av lesekveldene på Det Norske Teatret, som er akkurat det det høres ut som - en kveld hvor et utvalg skuespillere leser høyt, hele eller deler av en bok. Det begynte med at de leste Jon Fosses Trilogien i januar i fjor, og det var så vellykket at de heldigvis bestemte seg for å fortsette med det (Ikke at jeg skal ta på meg noe ansvar, men vi passet på å fortelle et par av skuespillerne etter Fosse-kveldene at vi var veldig begeistret for opplegget og gjerne ville ha mer...). Det hele foregår på scene 3, teatrets minste scene, og uten noen form for dramatisering - det er bare skuespillere som sitter på en stol og leser. Bortsett fra at når skuespillere leser er jo ikke det "bare"... Jeg har aldri fått dreisen på lydbøker, men det å sitte i et halvmørkt rom og bli lest for av dyktige folk som er til stede der og da og ha hele oppmerksomheten rettet mot det er noe helt annet. Nå i vår har både Ruth Lillegraven, Marit Eikemo og Elena Ferrante stått på programmet (det er lagt ut nye datoer til de to siste), og senere denne måneden er det Jon Fosses nye Edda-utgivelse som står for tur.

Ennå ikke overbevist om at det er verdt et besøk? Her er mine rapporter fra tidligere lesninger:

Jon Fosses Trilogien (Andvake, Olavs draumar, Kveldsvævd) 
En bok hver kveld på scene 3, lest fra perm til perm av en håndfull skuespillere under ledelse av Hildegunn Riise og med musikk av og med felespiller og folkemusiker Benedicte Maurseth. Litt som en levende lydbok - bare mye bedre. Ingen lydbok vil jo noensinne kunne toppe Eivin Nilsen Salthes svært entusiastiske innseiling i Kveldsvævd.

Å sitte på rad 1 på scene 3 føles ganske tett på uansett oppsetning, å gjøre det tre dager på rad med de samme skuespillerne sittende på hver sin stol vendt mot salen bare to meter unna... Man blir veldig bevisst på hvordan man sitter, for å si det sånn (Sitt pent! Se interessert ut! For Guds skyld, ikke gjesp nå!) At de hilste da de kom inn på dag to og kom bort og slo av en prat etter dag tre føltes helt naturlig - vi hadde tross alt sett mye til hverandre de siste dagene...

Tor Jonsson
Tre kvelder med Tor Jonsson - en med prosa, en med poesi og en med drama, framført av et utvalg av teaterets dyktige skuespillere. Mye mørkt, men overraskende mye humor også. Et av prosastykkene tok en så mørk og overraskende vending at jeg tror jeg satt og gapte. Trenden med diskret oppførsel på første rad fortsetter... Det ene skuespillet de leste (de sitter på hver sin stol og leser fra manus - men i praksis spiller de jo likevel) var skrevet rett etter krigen - når man først visste det var det vanskelig å ikke se det i den sammenhengen. Det andre fikk vi bare høre første akt av, det var mer tidløs og dyster bygdetristresse med et litt absurd tilsnitt. I programmet sto det at det siste stykket skulle illustreres av Paul Åge Johannessen - det viste seg å bety at han satt ved et bord med små dukker, miniatyrhus og andre rekvisitter som han flyttet rundt etter behov. Det ble jo ikke mindre absurd av det...

Sigd av Ruth Lillegraven 
Denne kvelden leste Gard Skagestad, Morten Svartveit og Ingeborg S. Raustøl Sigd av Ruth Lillegraven - en dikt-fortelling om odelsgutten Endre, om hva man er når livet ikke blir som det skulle og om språk og kjærlighet. Nydelig historie med fantastiske språklige bilder, og lest med stor innlevelse. Man trenger ikke store fakter og spektakulære stunt - tre svartkledde skuespillere på hver sin stol og med en bok i hånda holder lenge.

Svikne dagar av Elena Ferrante 
Utdrag. Tror ikke jeg trenger å lese resten av historien om kvinner som blir forlatt av sin mann og ikke akkurat takler det helt eksemplarisk, men Nina Woxholtt leser aldeles strålende, godt hjulpet av Ola G. Furuseth. Sara Khorami og Eivin Nilsen Salthe, sistnevnte også som hunden Otto og et esel, eller rettere sagt en mann som høres ut som et fjernt esel når han er seksuelt opphisset. Hederlig omtalte for innsatsen der...

Alt inkludert av Marit Eikemo
Utdrag. En roman med mange karakterer. Da er det jo kjekt med skuespillere som ikke har noen problemer med å sjonglere flere stemmer - og dialekter. Det er jo ikke så lett for en stakkar å holde seg alvorlig når Frank Kjosås uten forvarsel slår om til stavangersk... I likhet med Svikne dagar er tekstutvalget gjort sp nennsomt at for en som ikke kjenner boka fra før av føles det egentlig ikke som om noe mangler - det oppleves som en hel og fullstendig historie.

tirsdag 4. april 2017

Prosjekt Shakespeare - første rapport


Til jul ønsket jeg meg - og fikk - Inger Merete Hobbelstads essaysamling Å leve med Shakespeare. En del av stykkene hun skriver om kjenner jeg til i varierende grad, andre har jeg bare så vidt hørt om (og ett av dem hadde jeg ikke engang vært borti tittelen på), men i følge forordet var tanken at man skulle helt fint ha utbytte av å lese essayene uten å ha kjennskap til de omtalte stykkene. På den annen side - hvorfor ikke benytte anledningen og dra i gang et skikkelig Shakespeare-prosjekt? I tillegg til hans egne verker finnes det jo mengder av filmatiseringer og andre dramatiseringer, sekundærlitteratur og inspirerte verker av ymse slag å velge i. Jeg kastet meg ut i det, full av ambisjoner, entusiasme og gode intensjoner, så får vi se hvor lenge det varer...


Et utvalg av husets Shakespere-relatere medier. En engelsk essay-samling fra 1964 (utgitt første gang i 1925), som selvfølgelig må leses parallelt. Macbeth (bibliotekets, lånt for anledningen). Film-versjonen av Much ado about nothing. En sitatsamling. Romeo og Julie på både engelsk og nynorsk. Samlede verker i ett pocketbind. Beatrice and Benedick av Marino Fiorato.

Romeo og Julie
Romeo og Julie er nok det Shakespeare-stykket jeg (som så mange andre) kjenner best. Jeg så Prokofievs ballettversjonen første gang da jeg var rundt 10, og leste stykket da jeg var 15. Omtrent samtidig som Leonardo di Caprio ga Romeo at ansikt for en ny generasjon - et ikke helt tilfeldig sammentreff... Så sent som i fjor både så jeg stykket på teater (oppsetningen går fortsatt på Det Norske Teatret - anbefales!) og leste Edvard Hoems oversettelse, så jeg hadde ikke det store behovet for en repetisjon. Men jeg fikk endelig sett Mats Ek ballett fra Stockholm, som hadde ligget i get-boksen et års tid.



Macbeth
Macbeth (aka that Scottish play)har jeg sett som opera (Verdi), men ikke lest før, så det var jo på tide. Historien om grådighet, ambisjoner, kongemord og ladyer med blodige hender er jo velkjent, det var greit å få detaljene på plass. Takk også til det omfattende notesystemet i den utgaven jeg leste... Full av kjente sitater er den også (de fleste av Shakespeares verk er vel egentlig det...), men jeg må tilstå at det var nytt for meg at Double, double toil and trouble / Fire burn, and caldron bubble var hans ord...




MacDuffs arie fra Verdis Macbeth

Nå har jeg kommet til Much ado about nothing - en favoritt siden tenårene. Fortsettelse følger forhåpentligvis...

lørdag 1. april 2017

Lesemåned januar/februar 2017

Siden jeg er så treg til å blogge for tiden, slår jeg like gjerne sammen årets to første månedsoppsummeringer. Den mest dekkende fellesbetegnelsen for lesningen i starten av det nye året er gammelt - av de to som er utgitt i min levetid foregår begge lenge før... Syv bøker totalt, tre sakprosa, to engelsk og seks kvinner. Imponerende nok er samtlige fra egen samling, og bare en er kjøpt ny (men ikke det siste tiåret...).

Vita Sackville-West - All passion spent
En liten roman fra1931 om en eldre kvinne som slår seg løs og får en ny vår når hennes særdeles respektable mann -toppolitiker og tidligere viceroy av India, intet mindre - dør. Til hennes godt voksne barn bestyrtelse får hun seg egen vilje, nytt hus og nye bekjentskaper og tar for første gang i sitt liv hensyn til hva hun selv faktisk vil. Ganske fornøyelig lesning. (egen bokhylle, loppemarkedfunn med et helt fantastisk Ex libris-merke).

Karen Blixen - Min afrikanske farm
Jeg hadde en farm i Afrika er vel en av de mer kjente åpningssetninger i verdenslitteraturen... Ettersom mesteparten av min kjennskap til Karen Blixens liv i Afrika er knyttet til filmen med Meryl Streep og Robert Redford (som stort sett ikke gjør så mye for meg, men akkurat den scenen hvor han vasker håret hennes og deklamerer dikt...) levde jeg i den villfarelse at boka primært handler om forholdet mellom Blixen og Denys Finch Hatton, men han er bare en av mange bipersoner, og noe kjærlighetsforhold mellom dem skal man tolke friskt for å finne (men han får i det minste mer plass enn ektemannen hennes - én gang etter drøyt 200 sider nevner hun "min mann" i en bisetning.) I stedet er boka en litt rotete og usammenhengende samling ikke-kronologiske historier fra hennes år som farmer i Kenya. Jeg synes det er interessant å lese betraktningene hennes så mange år senere - på en måte så åpenbart utdaterte, samtidig som hun nok hadde et ganske progressivt syn på Afrika for sin tid. (egen bokhylle - gammel utgave jeg ikke aner hvor jeg har fått tak i...)


Fin gammel Karen Blixen krever jo fint gammelt bokmerke...


Julli Wiborg - Tante Ovidia
Ungpikebok fra 1930-tallet. Idealistisk ung pike som jobber i kommunal barnehage (et nytt og moderne påfunn) på østkanten, en ung mann fra grossererfamilie på Bygdøy og passe mengder forviklinger og romantikk, samt søndagsturer i Nordmarka og klassiske konserter i Universitetes Aula, fulgt av en kopp te på Theatercaféen (jeg skulle datet på 30-tallet...). Hvordan det ender? Nei, dere kan jo gjette... Språket er selvfølgelig 30-tallsfantastisk, og klesskildringene likeså. (egen bokhylle, loppemarked)

Lucilla Andrews - No time for romance
Uansett hvor mange bøker om krigen jeg leser dukker det stadig opp nye vinklinger og temaer jeg ikke har vært borti før. Som denne, selvbiografien om livet som sykepleier - født ufaglært frivillig, etterhvert elev og fullt kvalifisert sykepleier i London-området. Som med så mange andre skildringer av dagligliv under krigen slår deg meg hvordan det ekstraordinære så fort blir ordinære, og hvor mye glede de likevel klarer å finne i hverdagen. Forfatteren ble senere kjent i Storbritannia som forfatter av kjærlighetsromaner, derav den håpløse tittelen. (egen bokhylle, loppemarked)

Karin Bang - Fjerne seil
I følge mitt gamle forfatterleksikon regnes dette som Karin Bangs hovedverk. Utgitt i 1962, men foregår på 1800-tallet - den store seilskutetiden på Tjøme og Hudø (hvorfra mange av oss Oslo-barn har sommerkoloniminner av nyere dato). Det handler ikke primært om de som dro ut, men om kvinnene som ble igjen hjemme. Rederdatteren, øy-jenta, sjømannskonen - alles liv preger og preges av skutene og havet. Sterke kvinner og en introduksjon til en epoke og et miljø jeg ikke visste så mye om - my kind of book. (egen bokhylle, loppemarked)

Tone Hellesund - Kapitler fra singellivets historie
Dette må være en av de mest misvisende titlene - og omslagene - jeg har vært borti (selv om jeg sikkert burde tatt et hint da jeg så at den er utgitt av Universitetsforlaget). Den kom tidlig på 2000-tallet, da Sex & singelliv var serien alle så og singel-begrepet var nytt og trendy, og ønsket nok å surfe på den bølgen. Men den som forventer (som både jeg og andre gjorde) et litt muntert blikk på singellivet før og nå blir overrasket - dette er en ganske akademisk tekst som primært handler om borgerskapets peppermøer og kvinnesakskvinner på 1800 og tidlig 1900-tall. Når det er sagt - da jeg innså hva det faktisk var synes jeg det var ganske spennende og interessant lesning. Singellivet kan ha sine ulemper i dag også, men vi blir i det minste ikke kastet snøball og spent ben på av gjenger av gategutter... (egen bokhylle, kjøpt i bokklubben da den var ny)

Olav Angell - Oslo i skumring
Oslobøker er alltid verdt et forsøk. Denne handler om en gutts oppvekst i Oslo før, under og etter annen verdenskrig. Jeg elsker byskildringene (ikke minst kapittelet fra Deichman), men får helt fnatt av synsvinkelen - hvem skriver en hel roman i annenperson?! Altså, som i at hovedpersonen er du: Skolen er slutt for dagen, du får med deg et brev hjem. Etter middag sitter du på kjøkkenet og later som om du gjør lekser. For meg blir det veldig forstyrrende for historien - jeg er jo ikke denne gutten, ikke snakk til meg som om jeg er det... Jeg likte de historiske skildringene av Oslo, men kombinasjonen av synsvinkelen og det faktum at det egentlig ikke er noe sammenhengende plot eller spenningskurve ble litt enerverende i lengden. Dette er første del i en trilogi, jeg klarer meg nok uten de andre to. (egen bokhylle - kassert bibliotekseksemplar)

Lo litt da jeg leste om panikk-evakueringen av Oslo 10. april 1940, da de trodde byen skulle bli bombet - familefolkloren forteller at min oldemor mot sin vilje ble lempet opp på en lastebil og kjørt ut i Maridalen og ble aldeles rasende - dette hadde hun da slett ikke tid til, hun hadde ærend å utføre! Jeg kommer fra en lang og stolt linje av fåmælte og føyelige kvinner...