torsdag 5. januar 2017

Lesemåned september 2016

Godt nytt år! Hvis noen nå mistenker at jeg skriver for harde livet for å komme med i mål med fjorårets månedsoppsummeringer mens året forsatt er noenlunde nytt har de helt rett...

September var måneden jeg plutselig fikk veldig mye lesetid (og lite blogg-ork). To av favorittforfatterne mine kom med nye bøker, og jeg ga endelig det siste årets store litterære fenomen en sjanse. Åtte bøker totalt - en på nynorsk, tre på engelsk, to sakprosa og et teatermanus.

Jette A. Kaarsbøl - Den lukkede bok

Denne boka har jeg fått anbefalt av så mange forskjellige mennesker i så mange forskjellige sammenhenger de siste årene at det bare var et spørsmål om tid før jeg ga etter - og takk og pris for at jeg gjorde det, dette var et av årets høydepunkt.

København, 1875, en ung kvinne av borgerskapet er i ferd med å oppdage sin egen vilje og alternative livsmuligheter, ved hjelp av sine nye venner (hvor også Georg Brandes dukker opp i en birolle). Men et samfunn i endring og alle de mulighetene det åpner for bringer også med seg mange utfordringer - kunnskap, kommunikasjon og kjønnsroller er bare noen av stikkordene. Innimellom skjønner jeg hvor vi er på vei, men at jeg forutser destinasjonen betyr jo ikke at jeg vet hvordan vi skal komme oss dit.Boka er full av gode formuleringer jeg fikk lyst til å skrive med (Eksempel:
"[...]han virker skapt i et øyeblikk av guddommelig distraksjon." ) og er svært godt fortalt. Grepet med en tilstedeværende og allvitende fortellerstemme som tidvis henvender seg direkte til leseren kan gå veldig galt, men jeg elsker det når det fungerer og det gjør det her. (lånt på biblioteket)

Agathe von Trapp - Memories before and after The Sound of Music
Jeg visste at von Trapp-familien ikke gikk over fjellet til Sveits i folkedrakter mens de sang Climb ev'ry Mountain, men at de helt uhindret og åpenlyst pakket sakene sine, leide ut huset og tok toget til Italia ble jo veldig antiklimaks...  Typisk eksempel på en biografi som kunne vært interessant hvis den var skrevet av noen med et minimum av litterære ferdigheter (jeg er sterk tilhenger av ghost writers i selvbiografier), men som i stedet ender opp som uinteressant og ustrukturert pjatt blottet for dramatikk og dramaturgi. Alt er veldig fint, alle er snille og glade i hverandre og det er knapt antydning til konflikt noe sted - før på siste side, hvor hun sier om stemoren (dvs Maria) at "she was not always easy to live with", uten at det på noe tidspunkt utdypes noe. Man skal vel ikke snakke stygt om familien... (egen bokhylle, loppemarked)

Elena Ferrante - Mi briljante venninne
Bestselgerbøker alle elsker er alltid litt skummelt å begi seg ut på - forventningene blir så høye og fallhøyden så stor. Jeg kom meg til slutt i gang med Elena Ferrante og den var bra, men ikke så overveldende fantastisk som hypen skal ha det til. Det som har truffet så mange andre, traff åpenbart ikke meg, og det ble ikke mer enn første bind. Jeg ble rett og slett ikke engasjert nok av personene og historien til å lese videre, selv om jeg hadde de to neste bindene liggende klare. (lånt av mamma)

Ernest Hemingway - Og solen går sin gang
Hemingway har stått på burde-lese-lista (og i bokhylla) lenge, nå kjente jeg inspirasjonen etter å ha lest i The Paris Wife om turene de tok til Madrid og Pamplona og hvem som var modell for hvilke karakterer. Han er ikke den som blåser leseren av stolen med elegante formuleringer og malende beskrivelser, ingen grunn til å slenge om seg med unødvendige ord i utrengsmål, men akkurat denne setningen var jo fantastisk: Veien til helvete er brolagt med ukjøpte utstoppede hunder. Hemingway er gjerne forfatteren alle menn som prøver å bygge et macho image liker å framheve som sin favorittforfatter, for meg blir det litt for macho og ordknapt. Men jeg har en til av ham i hylla, så han skal nok få en ny sjanse etterhvert (egen bokhylle, kassert bibliotekseksemplar)



Ian McEwan - Nutshell
Nutshell har kanskje den mest spesielle fortellerstemmen jeg noen gang har vært borti. Et usedvanlig velartikulert og intelligent foster fører ordet. Hans mor har kastet ut hans far og har seg med hans onkel, og det er åpenbart skumle planer på gang. Så langt, så Hamlet. Synsvinkelen gjør at det fort handler mer om form enn innhold, men aksepterer man det er det en usedvanlig fascinerende bok. (nyinnkjøpt)

Erik Fosnes Hansen - Et hummerliv
Erik Fosnes Hansen kom i hus og ble fortært på under et døgn. Bare språket hans i seg selv gjør ham jo verdt å lese uansett hva han skriver - det er mannen med stort vokabular... Historien er ikke hans beste, det skifter fra det fatastiske tuil det ganske uinteressante, noen tråder skulle jeg gjerne sett at han fulgte litt videre (ungdomstiden til besteforeldrene - der ligger det helt klart en god historie), mens andre godt kunne blitt kuttet før. Men det er en ny Fosnes Hansen-roman - det var uansett en lykkelig høytidsdag... (nyinnkjøpt)

Heidi Helene Sveen (red.) - Evig barnfri
En samling tekster av (pussig nok) folk uten barn, om hvorfor de ikke har det. Noen kjenner jeg meg veldig godt igjen i (du och jag, Ingvill Dybfest Dahl) , mens andre er så opptatt av å forklare hvorfor det ikke er moralsk riktig å få barn sånn på generelt nivå og ikke minst hvorfor deres valg er det eneste riktige at jeg får lyst til å klemme ut en unge bare på trass... Ros til forlag og redaktør som også har med flere mannlige stemmer i en debatt som stort sett domineres av kvinner, frivillig og ufrivillig. Og takk til Brita Møystad Engseth for det fantastiske ordet kandelaberhomse. (nyinnkjøpt)

Brian Yorkey - Next to normal
Elskede, fantastiske musikal. Å sitte med manuset i hendene fylte meg nesten  med ærefrykt - og lyst til å notere i magen alle endringene som kom i løpet av spilleperioden... Oversatt av Odd Surén, det skal vel også nevnes. (lånt på biblioteket).

Ingen kommentarer: