lørdag 26. mars 2016

Lesemåned januar-februar 2016

Det er bare å tilstå - leseåret 2016 startet begredelig. Tre fullførte bøker på to måneder er jo intet annet enn skammelig. Jeg skylder på August Strindberg - fikk det for meg at jeg skulle lese Röda rummet og den var så treeeg. Ikke hadde jeg lyst til å lese videre i den, og så tok den med seg all annen leselyst samtidig. Til slutt innså jeg at det ikke var riktig tidspunkt for August og meg og sendte ham tilbake til biblioteket. Det hjalp, lysten kom tilbake og mars ligger an til å bli en helt annen historie. Men først altså årets mørkeste måneder...

Philippa Gregory - Den røde dronningen
Da jeg hadde konkludert med at det var på tide å bytte ut August, gikk jeg for engelsk historie. Philippa Gregorys serie om de mektige kvinnene i Rosekrigen er fengende og interessant, jeg leste den om Elizabeth Woodville i fjor og slo til da jeg fant denne på nyttårssalg (jeg hadde et gavekort å bruke opp, Ark hadde pocketsalg. Et trist sammentreff). Hovedpersonen i denne boken er Margaret Beaufort, som hadde et helt annet syn på tingenes tilstand enn Elizabeth Woodville, og som til slutt endte opp som dronningmor. Gregory legger ikke skjul på at hun skriver romaner, ikke biografier, og i etterordet gjør hun rede for hvilke vurderinger og valg hun har i så måte - jeg liker den måten å gjøre det på. (nyinnkjøpt)

Wenche Foss - Livets gave
Gjensyn med en gjenganger fra farmor bokhylle da jeg var barn. Akkurat hvorfor 
Wenche Foss' liv interessert meg da jeg var seks er jeg egentlig litt usikker på... (nyinnkjøpt brukt)

Luigi Pirandello - Seks personer søker en forfatter
Jeg så Pirandellos stykke på Nationaltheatret i fjor og kom ut med en følelse av at noen hadde pirket meg i hjernen. Dette er meta-funderinger så det står etter - hva er en rollefigur, en litterær karakter? Hvem bestemmer over deres liv? Kan de frigjøre seg fra forfatterens tanker? Hva er ekte - eller "ekte" - på en teaterscene kontra den originale drama-teksten? Fascinerende, særlig for meg som både leser mye og går mye i teater. (biblioteket)

En historisk roman, en memoarbok, et drama. To kvinner, en mann. 2013, 1984, 1921. Storbritannia, Norge, Italia. Om jeg ikke leste mye på starten av året, leste jeg i det minste variert...

fredag 18. mars 2016

Nostalgisk gjensyn


Jeg fant, jeg fant i en brukthandel - sannsynligvis den aller første voksenboka jeg leste. Jeg var 6-7 år, boka var Wenche Foss' memoarbok Livets gave og stedet var hos farmor. Hvorfor jeg plukket den opp i utgangspunktet har jeg ingen anelse om - kanskje jeg trengte litt variasjon fra ukebladene jeg pleide å lese hos henne? Den var ihvertfall tynn og nokså lettlest og greit overkommelig, og Wenche Foss var jo et velkjent navn. Mye av det som skjedde foregikk dessuten i nabolaget  - bare tenk min overraskelse da jeg oppdaget at bestevenninnen min faktisk bodde i Wenche Foss' gamle hus!

Den gjorde nok inntrykk, jeg husket overraskende mye både av hendelser og formuleringer (det skal sies at jeg leste den mer enn en gang som barn, men det er minst 20 år siden sist). En del ting hadde nok gått over mitt unge hode også - de mer vovede historiene, for eksempel (jeg håper ihvertfall at jeg ikke skjønte dem som 6-åring...). Den stolte mors usentimentale kommentar om at hennes nyfødte sønn så ikke ut er unektelig også festligere nå, etter at nevnte avkom har vært hovedstadens ordfører i to perioder... Det er i det hele tatt mange underholdende og usentimentale observasjoner. Wenche Foss hadde som kjent et varmt hjerte, men også en ganske fyndig replikk...


Boksene ble funnet i samme bruktbutikk ved samme anledning og har samme nostalgiske verdi - farmor hadde sånne... Mistenker at hun hadde kaffe og mel og nyttige ting i sine, mine inneholder foreløbig karameller og sjokolade fra vinterens tur med Kielferga. Fungerer svært godt sammen med bøker...