onsdag 10. februar 2016

Årets bøker 2015

Ikke nødvendigvis alle årets favoritter, men de jeg fant gode kategorier til...

Årets Romeo og Julie: Una LaMarche - Bare i Brooklyn
Brooklyn, New York. Devorah - strengt ortodoks hasidisk jøde, skal ikke snakke med eller oppholde seg i samme rom som gutter, kjente eller ukjente. Jaxon - karibisk, utadvent, sjarmerende. Under en storm blir de sittende fast i en heis alene sammen, og det er ikke bare lynet som slår gnister... Dette kunne blitt akk så uoriginalt, forutsigbart og klisjéfylt, men Una La Marche styrer unna alle lettvinte løsninger. Ikke minst avslutter hun med glans - denne typen historier ender som regel enten med at alt går til helvete med pauker og basuner (jmf Shakespeare) eller med en så usannsynlig lykkelig løsning at Disney ville synes det var litt i overkant. Her får vi derimot noe så uvanlig som en realistisk og troverdig løsning - deilig forfriskende. Også Årets mest ukjente miljø - jeg visste ihvertfall svært lite om hasidisk jødedom og fikk meg noen overraskelser.

Årets virkelig uforutsigbare slutt: E. Lockhart - We were liars
Jeg er alltid litt skeptisk når noen sier at "denne slutten vil virkelig overraske deg", særlig når det er snakk om ungdomsbøker.Jeg har tross alt lest ganske mange bøker i ganske mange år og har sett mye og det meste før - man lærer seg å se tegnene. men det finnes fortsatt de som tar meg fullstendig på senga - og dette er en av dem.Fire ungdommer møtes hver sommer på en privat ferieøy, men et år skjer det noe. Det kommer stadig små hint om hva som kan ha skjedd, og jeg har mange teorier underveis, men når avsløringen kommer sitter jeg bokstavelig talt og gaper (på toget, selvfølgelig...). Men glem ikke tittelen...

Årets overraskelse: Diana Evans - 26a
Denne har stått noen år og støvet ned i bokhyllen... Jeg trodde det var en god, men i og for seg nokså vanlig barndomsskildring om to britisk-nigerianske tvillingjenter på 80-tallet - det kom litt brått på da det rant på med overtro, magi og overnaturlige hendelser. Ikke store ting, men nok til å gjøre den til noe utenom det vanlige. Det virkelige overraskende for meg var at jeg likte det. Vanligvis er drømmer i bøker mitt litterære hat nummer én, men her synes jeg faktisk det fungerte godt og irriterte meg ikke over det et øyeblikk.

Årets trilogi: Amitav Ghosh - Sea of Poppies, River of Smoke, Flood of fire
Strengt tatt leste jeg den første i 2014, men den siste ble utgitt i 2015 - på bursdagen min, intet mindre. Jeg tok det selvfølgelig personlig... Å sammenfatte denne trilogien på noen setninger er bortimot umulig (og det hadde ikke vært så mye enklere å gjøre det i et langt blogginnlegg heller), dette er noe av det mest komplekse jeg har lest. persongalleriet er enormt omfattende, hendelsesforløp og handlingstråder likeså - med alt henger sammen. tSikkord er India og Kina, opiumshandel og påfølgende krig, sosiale, økonomiske, nasjonale og rasemessige motsetninger, sjøfart og botanikk, for å nevne noe.Det språklige mangfoldet er uten sidestykke - det vrimler av indiske (ja, jeg vet at indisk ikke er et språk, men jeg kan ikke bestemme det noe bedre) og kinesiske uttrykk, dialekter, sosiolekter, aksenter og slang av ymse slag. Jeg leste dem på engelsk, jeg kan ikke helt forestille meg hvordan det er mulig å oversette (men det er gjort, vet at ihvertfall den første har kommet på norsk). Dette er bøker som krever, tid, konsentrasjon og innsats, men det er så verdt det.

Årets mest irriterende romankarakter: Lena Andersson - Uten personlig ansvar og Rettstridig forføyning
Påfallende mange av bloggomtalene jeg leste om Lena Anderssons bøker framhevet hvor vanvittig irriterende hovedpersonen Ester Nilsson er - og det er hun virkelig. Man får jo lyst til å filleriste henne og be henne ta seg sammen og få seg litt stolthelt og ryggrad. Men det er glitrende skrevet.

Årets mest uventet aktuelle: Daniel Poohl - Som om vi hade glömt
Igjen et av mine tilfeldige svenske innkjøp. En oppvekstskildring fra et svensk tettsted på 90-tallet. Forfatteren er jevngammel med meg, så jeg tok alle kulturreferanser, trender og tidsmarkører umiddelbart. Mye av boka handler om hva som skjedde da tettstedet fikk en stor kontingent flyktninger fra Jugoslavia, om fremmedfrykt og integrering og framveksten av høyreekstreme. Boka er noen år gammel, men da flyktningkrisen i Middelhavet tok av et par måneder etter at jeg hadde lest boka føltes den plutselig veldig aktuell.

Årets du-tror-det-ikke-selv-om-du-leser-det: Edouard Louis - Farvel til Eddy Bellegueule
Også Årets klassereise. Franske Edouard Louis' skildring av sin egen brutale oppvekst i et lutfattig arbeiderklassemiljø føles som å lese noe Dickens-aktig fra Victoriatiden, i så stor grad at jeg stusser hver gang det dukker opp mobiltelefoner i historien... Det var også vanskelig, da han var på Litteraturhuset i vår, å forstå at den kultiverte og beleste mannen som på godt engelsk snakket om Simone de Beauvoir, kunst og politikk hadde kommet fra de forholdene. Oppfølerboken har nettopp kommet på fransk, håper den norske oversettelsen ikke er så langt unna.