søndag 18. desember 2016

Teaterlesing #3


Hvis man skal være veldig pirkete har jeg nok et mye sterkere forhold til The sound of music som film enn som teater, men jeg har sett den på scenen en gang også (Bryggeteateret, 1992 eller deromkring). Agathe von Trapp er den nest eldste av von Trapp-ungene, og det må vel være lov å si at hun var blitt en gammel dame da hun skrev sin selvbiografi. Jeg har hørt at filmen er en veldig sukret versjon av historien, det er definitivt boka også. Hakket verre, vil jeg faktisk påstå.

Typisk eksempel på en biografi som kunne vært interessant hvis den var skrevet av noen med et minimum av litterære ferdigheter (jeg er sterk tilhenger av ghost writers i selvbiografier), men som i stedet ender opp som uinteressant og ustrukturert pjatt blottet for dramatikk og dramaturgi. Alt er veldig fint, alle er snille og glade i hverandre og det er knapt antydning til konflikt noe sted - før på siste side, hvor hun sier om stemoren (dvs Maria) at she was not always easy to live with, uten at det på noe tidspunkt utdypes noe. Man skal vel ikke snakke stygt om familien... Men til tross for alle litterære svakheter og at man må ta det hele med en klype salt og et dryss kildekritikk er det også litt spennende å se hva som egentlig skjedde, både under krigen og etterpå.

På scenen av Are Kalvø er også delvis biografisk, eller som det står i baksideteksten: Dette er garantert det nærmaste du vil komme ein sjølvbiografi av Are Kalvø. Her er det scene-livet det handler om. Fra revypioner i Stranda til hovedscenen på Det Norske Teatret, men hoveddelen av boka (og hovedgrunnen til at jeg bestilte det så snart den kom) er Kalvøs scenetekster. Her er tekster til enkeltsketsjer fra tidligere show, samt tre teatertekster i sin helhet - Kalvø - en time av livet ditt du aldri får tilbake, Norge-Brasil, ein fotballopera og Halve kongeriket. Norsk politikk - the musical. Jeg har ledd høyt og uhemmet av flere av disse tekstene når jeg har sett dem framført på scenen, og ler nesten like høyt når jeg leser dem hjemme i sofaen - og biografidelene er like morsomme.


Mange av sidene fra Halve kongeriket ser sånn ut i min bok - det var et stykke jeg så mange ganger og som stadig endret seg litt underveis, så da måtte jeg jo notere ned tilføyelser og alternative replikker... Jeg merket meg forøvrig at påfallende mange av replikkene som var lagt til tilhørte roller spilt av Bartek Kaminski (særlig Siv Jensen-parodien har vokst veldig på sin vei fra manus til scene), uten at jeg skal spekulere så veldig rundt det (hvertfall ikke offentlig...). Boka avsluttes med et kapittel som har fått tittelen For ekstremt spesielt interesserte, med hvem, hva, hvor, når og hvordan-fakta om alle stykkene - til stor hjelp og glede for sånne som meg, som stadig slo opp der underveis...


Ingen kommentarer: