fredag 18. mars 2016

Nostalgisk gjensyn


Jeg fant, jeg fant i en brukthandel - sannsynligvis den aller første voksenboka jeg leste. Jeg var 6-7 år, boka var Wenche Foss' memoarbok Livets gave og stedet var hos farmor. Hvorfor jeg plukket den opp i utgangspunktet har jeg ingen anelse om - kanskje jeg trengte litt variasjon fra ukebladene jeg pleide å lese hos henne? Den var ihvertfall tynn og nokså lettlest og greit overkommelig, og Wenche Foss var jo et velkjent navn. Mye av det som skjedde foregikk dessuten i nabolaget  - bare tenk min overraskelse da jeg oppdaget at bestevenninnen min faktisk bodde i Wenche Foss' gamle hus!

Den gjorde nok inntrykk, jeg husket overraskende mye både av hendelser og formuleringer (det skal sies at jeg leste den mer enn en gang som barn, men det er minst 20 år siden sist). En del ting hadde nok gått over mitt unge hode også - de mer vovede historiene, for eksempel (jeg håper ihvertfall at jeg ikke skjønte dem som 6-åring...). Den stolte mors usentimentale kommentar om at hennes nyfødte sønn så ikke ut er unektelig også festligere nå, etter at nevnte avkom har vært hovedstadens ordfører i to perioder... Det er i det hele tatt mange underholdende og usentimentale observasjoner. Wenche Foss hadde som kjent et varmt hjerte, men også en ganske fyndig replikk...


Boksene ble funnet i samme bruktbutikk ved samme anledning og har samme nostalgiske verdi - farmor hadde sånne... Mistenker at hun hadde kaffe og mel og nyttige ting i sine, mine inneholder foreløbig karameller og sjokolade fra vinterens tur med Kielferga. Fungerer svært godt sammen med bøker...

Ingen kommentarer: