mandag 13. juli 2015

Innlevering 2015


Sent, men godt(?) - årets rapport fra skolebokinnleveringen 14 000 bøker levert i løpet av to uker - det er slitsomme dager (som jeg liker å si - den som hevder at kunnskap er lett å bære har aldri jobbet på skolebibliotek i juni), men det er jo litt gøy også. Og kjære elever, om noen skulle lese dette og kjenne seg igjen - dette er skrevet i kjærlighet. Det er alle de hyggelige og morsomme samtalene, kommentarene og episodene med dere som gjør at juni tross alt styret likevel er en positiv periode.


 Han fikk seg ikke til å være sint på synderen som hadde vært i bagen hans...

Forbyttede bøker er det mange av. Noen er av det opplagte slaget - at to venner som sitter ved siden av hverandre i timen eller deler skap har byttet med hverandre overrasker ingen. Det er når de har bøkene til folk de ikke engang kjenner at det virkelig blir festlig. I fjor hadde en elev en bok fra en annen skole i et annet fylke(!) og ante ikke hvordan det hadde skjedd...

-Hæ?! Er det hennes bok?!  Kødder du med meg?

*piper inn bok*
-Tom, er det deg?
-Nei...
*piper inn ny bok*
-Olav, da?
-Heller ikke meg. men har går i klassen min han også
*piper inn bok nr 3*
-Karsten?
-Jepp, det er meg.

 Fordelen med at bøker forbyttes er selvfølgelig at bøker man har mistet likevel dukker opp...


-Satser på at noen andre leverer de jeg mangler. Det har ordnet seg hvert år...

-Er alle bøkene mine levert? Kødder du? Jeg manglet fem! Da funka det!

-Da har du én bok igjen
-Hæ?
-Høres det ikke riktig ut?
-Nei - jeg trodde det var flere. Da må noen andre ha levert for meg...

Noen har stålkontroll på bøkene sine - hvor de er, hvor mange de har hatt og hva som er levert. Andre - not so much...

-Hey, jeg har jo alle de hjemme! Det hadde jeg ikke i fjor...

 -Nå mangler jeg 14, ikke sant?  

-Jeg aner ikke hvor den siste boka er...
*5 min senere*
-Jeg fant den!

-Nå har jeg 12 bøker igjen, ja?

-Da har du levert alt - de var dine, alle sammen. 
-Hæ? Serr?!

 -Jeg vet at det fortsatt mangler en - jeg jobber med det...

-Da mangler du bare ordboka
*tenker hardt*
-Den har jeg jo i sekken!
*finner fram og leverer*
Tilsvarende episoder sksjedde overraskende ofte...

-Da skal jeg levere de siste... vent litt, dette er ikke min sekk!

-Mangler fortsatt en bok, sier du? Jaja, jeg får lete litt mer... Ha en fin sommer, da!

-Etter mine beregninger skal det bare mangle den ene boka nå.
-Etter mine beregninger har du levert alt.
-Så fint!

Enkelte overrasket også sine venner med å ha full kontroll, evnt litt flaks...

 -Har du levert alle bøkene? Du!?


Sånn er det bare... At jeg må spise litt mens elevene kommer og går en en naturlig følge av at vi har drop-in-levering - elevene kan kommer akkurat når det passer dem. Men hvorfor enkelte av dem absolutt må spise de to minuttene det tar dem å levere lurer jeg mer på...


Seiersgester, uartikulert jubel og selvtilfredse glis, samt triumfering ovenfor ikke like heldige venner er heller ikke uvanlig...

-Har jeg lever alle? Jadda! Score!

-Da står det null bøker på deg
-Åh, så beleilig!

Mange gjør det de kan for å få levert alt i tide:

SMS-purringer - bibliotekarenes ikke-veldig-hemmelige våpen. Men noen kommer aldri helt i mål - og er fullt klar over det...


Dress, hvite skjorter, sløyfer og slips - vi både ser og hører når det er muntlig eksamen. Nervøsitet først, lettelse, glede og depping etterpå.
- Jeg må beholde fysikkbøkene litt til, jeg kom opp i muntlig.
- Kondolerer...
- Neida, det går bra.
- Det kunne vært verre?
- Jepp - spansk...

Andre spredte observasjoner:


-Jeg blir litt sånn OCD av å se på de bunkene - jeg vil rydde og sortere...
Dessverre var hun ikke så interessert i å gjøre det gratis...

Han hadde tidenes kjekkeste sette-på-bokbind-uten-teip-bretteteknikk
-Vi lærte av kontaktlæreren i høst. Men jeg har glemt hvordan vi gjorde det...

-Skal jeg rydde bøkene på plass i hylla?
I de åtte årene jeg har drfvete med dette har jeg aldri noensinne blitt stilt det spøtsmålet. Ble lett himmelfallen.


 

En moroklump har omdøpt boka "Kjemien stemmer"...

Hun kom med en bunke bøker - og en paiform.
-Jeg kommer med noen bøker som skal leveres.
-Og kake...? *håpefull bibliotekar*
-Nei, den formen har ligget i skapet en stund.
-Åh... Skuffa...






Det kommer noen sånne åpenbaringer - og det er jo faktisk en stor del av livet deres som tar slutt. 12-13 års skolegang er over, de skal over i en ny fase. Man kan jo bli sentimental av mindre...


Det ble ferietid til slutt - og orden på lageret. Om fem uker skal alt ut igjen...


2 kommentarer:

Signe sa...

Så koseleg – byrjar nesten å angre på yrkesvalet. Kanskje eg eigentleg er meint til å vera skulebibliotekar?

Heidi sa...

Dette er moro å lese! Takk! Humret godt her!