fredag 9. oktober 2015

Nytt norsk i 2015

Nye norske utgivelser er av de tingene jeg tenker jeg burde lese mer av, men det blir ofte med tanken. En god bok burde jo være en god bok uansett når man leser den, men det er jo greit å være litt oppdatert også.... (Bjarte Breiteigs bok har vel egentlig utgivelsesår 2014, men den kom ikke til biblioteket før på nyåret. Det samme gjelder Tom Lothringtons Et dikt om Elise, som jeg også har lest i år)

Bjarte Breiteig - Mine fem år som far
Etter å ha hørt Bjarte Breiteig på skolebesøk flere ganger fortelle om skrivemetodene sine (årets sitat: "Jeg får ikke så mange gode idéer, men jeg har jævlig god arbeidsmoral")og si at han neppe noen gang kom til å skrive noen roman, ble jeg jo ganske nysgjerrig da han plutselig gjorde nettopp det. Mine fem år som far handler om en tilsynelatende vanlig familiefar som en dag uventet får politiet på døren - han er mistenkt for seksuelt misbruk av barn, nærmere bestemt datteren til ekskjæresten. Alvorlig tema, og på mange måter intens ubehagelig lesning. Synsvinkel og fortellerstemme ligger hos hovedpersonen Martin, som ikke er den mest sympatiske romankarakteren jeg har vært borti. På mange måter minner Martin meg om hovedpersonen i Agnar Lirhus' Historien om oss (han heter pussig nok også Martin. Jeg leste boka i fjor og var nokså mellomfornøyd, men fikk aldri somlet meg til å blogge om den) - i utgangspunktet normale og moderne, sikkert hyggelige menn på noenogtredve med litt for mye selvsikkerhet, arroganse og tro på egen rett (i så mange betydninger av ordet) og litt lite selvinnsikt.

Det er en historie som kryper under huden og blir der - det tar flere uker før jeg er helt ferdig med den. Det jeg imidlertid savner er en form for forklaring eller selvrefleksjon. Jeg skjønner aldri hvorfor Martin gjør det han gjør og hva som motiverer de valgene han tar - ikke bare når det gjelder forbrytelsen han anklages for, men også det andre som skjer både før og etterpå.


Helga Flatland - Vingebelastning
Helga Flatlands debutroman Bli hvis du kan. Reis hvis du må med tilhørende oppfølgere er nok den boka jeg har anbefalt/dyttet/truet på andre flest ganger de siste årene, så når hun nå kom med en ny frittstående roman var spenningen stor og forventningene skyhøye. Vingebelastning handler om Andreas som er rundt 30, deprimert og sykemeldt og går til psykolog, og fortellingen veksler mellom nåtid og tilbakeblikk til oppvekst og ungdomstid. Flatland (denne gangen kun på bokmål) skriver fortsatt godt og helt sikkert med god psykologisk innsikt (jeg vet ikke nok om depresjon til å uttale meg veldig skråsikkert der...), men jeg klarer ikke engasjere meg i Andreas. Han er selvmedlidende, selvopptatt, selvrettferdig - kort sagt, jeg får bare lyst til å be ham dra hodet ut av navlen og ta seg sammen.


Hilde Sophie Plau - Femte akt
-Vi skal gi ut en teater-roman - det må da være noe for deg? Kjekt med bekjente i forlagsverden som kan komme med boktips (og lese-eksemplar). For selvfølgelig er en bok som omtales som "en nøkkelroman fra norsk teatermiljø" noe for meg... Hovedpersonen er skuespilleren Sissi, ansatt på Nationaltheatret og en av de som sies opp når Toralv Maurstad overtar som teatersjef i 1978. Her skal jeg understreke at hverken Maurstad eller noen av de andre omtales ved navn, men oppsigelsessaken og bråket som fulgte er høyst reell. Plau var en av de åtte som ble oppsagt, uten at jeg skal mene for mye om hvor biografisk resten av boka er, og mange av skuespillerne i boka er også basert på faktiske personer fra den tiden. Egentlig irriterer det meg litt at jeg ikke gjenkjenner så mange - jeg var av naturlige årsaker ikke så engasjer i norske teaterliv på 70- og 80-tallet - hadde den foregått de siste ti årene hadde jeg nok igjen kjent mange...

Som i Nils Harald Sødals Scenebetennelse er det bak scenen-handlingen som engasjerer meg mest - mer, mer! Historiene fra Sissis barndom liker jeg også, historiske glimt fra kjente strøk i Oslo er aldri feil. Den delen av historien som handler om Sissis elsker på Sicilia interesserer meg mindre. Plau har en veldig særegen skrivestil som jeg liker godt, jeg kommer stadig over formuleringer jeg må lese en gang til bare for å kose meg med dem.



fredag 11. september 2015

Dikt-redningsaksjonen

Jeg har en vag tanke om å lese mer lyrikk i høst. Det er forsåvidt en tanke jeg har stadig vekk, men den er sterkere enn vanlig for tiden, og det er jo en lovende start. At jeg allerede har en hylle full av diktbøker jeg har lyst til å lese hjelper også. I likhet med huset øvrige bokhyller legger også denne jevnlig på seg, ikke minst da jeg hadde en kasseringsrunde i vår...


Johan Ludvig Runeberg: Fänrik Stål sägner - Et av de store finske eposene, utgitt midt på 1800-tallet med tema fra finskekrigen i starten av århundret. Innledes med diktet Vårt land - nå Finlands nasjonalsang. Dette er en illustrert utgave med ordforklaringer og kommentarer (de kan komme godt med...) og er stemplet Gave fra Nordens Finnlandsfond ved Foreningen Norden. Datokortet bakerst tyder på at ingen noensinne har viet stakkars Runeberg nevneverdig oppmerksomhet...

Inger Christensen: Alfabet - Dansk klassisker fra 1988, med en tittel som unektelig har en viss bibliotekar-appell...

Victoria Durnak: Stockholm sier - En suite om å være student i Stockholm. Jeg er veldig glad i Stockholm, jeg liker dikt - dette må jo bli bra.

Halldis Moren Vesaas (red.): I grenselandet - Antologi om alderdom og død. Umiskjennelig en diktbok fra Bokklubben ca 1970...

Cathrine Grøndahl: Jeg satte mitt håp til verden - Dikt om å bli og å være mor. Denne leste jeg da den kom, og den tåler absolutt å leses igjen.

John Donne - Eit menneske er inga øy - For noen år siden var jeg på konsert med Ketil Bjørnstad og Anneli Drecker, hvor de framførte tekster av John Donne tonesatt av Bjørnstad. Jeg har hatt lyst til å lese mer av Donne siden, å ha ham lett tilgjengelig i egen hylla øker jo sannsynligheten for at det faktisk vil skje.


Men først skal jeg bli ferdig med en nyinnkjøpt, allerede påbegynt diktsamling - da tittelen The beautiful librarians dukket opp, var det jo ingen vei tilbake...


fredag 7. august 2015

Svensktoppen #1

Jeg rasker som regel med meg noen pocketbøker når jeg er i Sverige - de er jo så billige... Og enten er jeg et naturtalent når det gjelder å velge bøker etter omslaget, eller så holder svensk litteratur generelt høy klasse, for det er sjelden jeg gjør skikkelige bomkjøp. Her er noen av de siste måneders høydepunkt.

Anneli Jordahl - Agustenbad en sommar
På et kurbad i Sverige ankommer poeten og livsnyteren Andreas for et sommeropphold en gang på 1890-tallet. Det er hans bemidlede kones familie som finansierer oppholdet (de er faktisk ganske insisterende), og håpet og tanken er at det skal kurere Andreas' sans for sterkt fluidum. Andreas selv er egentlig ikke så ivrig på denne avvenningen, og kurbad-doktorens klokkertro på hyppige iskalde bad, kildevann og generelt måtehold er ikke i hans gate, for å si det pent. Men om Augustenbad er fritt for alkohol, er det jo fortsatt kvinner der...

Dette er en sånn bok hvor handlingen (selv om det skjer litt av hvert) egentlig er litt underordnet - det er en stemnings- og skildringsbok. Av sommer, av tidsperioden, av klasseskillene som rådet og alt det førte med seg og av kurbad-miljøet og forholdene som rådet i det avsondrede miljøet hvor virkeligheten og hverdagen virker langt borte, samtidig som både sykdom, død og forfall av mange slag er brutalt allestedsnærværende.

Stefan Einhorn - Änglarnas svar
Hanna kommer til Sverige fra en konsentrasjonsleir etter 2. verdenskrig. Hun blir ansatt som barnepike i en familie med et lite barn og gjør en god jobb, men hun forteller lite og ingenting om seg selv, hvor hun komemr fra eller hva hun opplevde under krigen. Så skjer noe som forandrer alt, og gradvis kommer Hannas historie for dagen.

Jeg vet, dette høres ut som nok en løkkeskrift-roman med tåredryppende forutsigbare hemmeligheter fra fortiden, men tro meg på at det er noe helt annet. Jeg skal riktignok ikke skal nekte for at det falt en og annen tåre underveis. men forutsigbar er den definitivt ikke. Boka har mange fortellerstemmer, alle kommer til orde én gang hver og gir historien stadig nye lag, nye vinkler og uventede avsløringer
 
Sara Lövestam - Hjärta av jazz
Steffi går siste året på ungdomsskolen, hvor hun mobbes ganske brutalt. Hun søker tilflukt i musikken, spiller bass og hører på gammel jazz generelt og Povel Ramel spesielt. En dag treffer hun Alvar. Nå bor han på det lokale aldershjemmet, men på 40-tallet var han jazzmusiker i Stockholm og spilte til og med med nettopp Povel Ramel.Steffi vil gjerne høre den historien og Alvar er ikke vond å be - men han kan jo ikke begynne med Povel Ramel, det må tas fra begynnelsen, og det tar sin tid.

Boka skifter (med særdeles elegante overganger) mellom Steffis nåtid og Alvars historie. Sistnevnte, med levende beskrivelser av jazzmiljøet i et Stockholm som var mer preget av krigen enn jeg har forestilt meg, er nok det som fenger mest, men skildringen av vennskapet som vokser fram og hva det gjør med Steffi er rørende. Jeg sank langt ned i togsetet med tårene rennende og prøvde hardt å la være å hikste for åpnelyst...

Jeg leste Sara Lövestam for første gang i fjor, og elsket Tilbaka til henne like høy som jeg elsker Hjärta av jazz. Det må da være et norsk forlag der ute som kan ta ansvar og få henne oversatt?

mandag 27. juli 2015

Litterære ferieglimt

Årets ferie er over, nå er det bare å stålsette seg for pallene med nye skolebøker som ankommer i morgen, og de tusen nye og gamle elevene som kommer om tre uker. I mellomtiden, noen feriebilder med litterært tilsnitt:


Årets hovedferie gikk til Edinburgh. Den smale gaten som svinger seg opp mot slottet var i følge bussguiden J. K. Rowlings inspirasjon for Diagon Alley.


 Skottenes store dikter Robert Burns hadde en periode sitt tilholdssted her på the Royal Mile. I motsetning til hva mange (inkludert nevnte bussguide) tror, skrev han ikke Auld Lang Syne - han bare skrev den ned. (Takk til Stephen Fry. Stadig mer av mine obskure kunnskap kommer fra QI...)
 
  

De som i motsetning til meg har lest og/eller sett DaVinci-koden, har sannsynligvis hørt om Rosslyn Chapel. Mitt reisefølge (som har lest boka) ville gjerne dit, og det var vel verdt turen - fantastisk flott gammelt steinkapell. 
 

Innsiden av kapellet, med spektakulære utskjæringer på tak, vegger og søyler.


En solfylt lesestund i idylliske Mariebergskogen i Karlstad. Lektyre for dagen var bind tre av selvbiografien til overenvte Stephen Fry, kjøpt i Edinburgh.

 

Feriens komplette bokinnkjøp. I tillegg til Frys More fool me havnet Ali Smiths prisbelønte How to be both i handlekurven på Waterstone. I en Oxfam-butikk i Glasgow fant jeg en bok om Skottlands historie og en biografi over Dorothy Parker, og i det lokale supermarkedets 2 for £4-hylle fristet Her Ladyship's Girl av Anwyn Moyle, en selvbiografi om livet som tjenestejente i London på 30-, 40- og 50-tallet.


Dessuten kjøpte jeg litterær te! Denne lille kommoden som inneholder tre tebokser med hhv bringebærte, vaniljete og afternoon tea er dekorert med tegninger og sitater fra Alice in Wonderland, laget i anledning av bokas 150-årsjubileum.

Nye bøker og ny te gjør jo livet lysere når ferien er over og det går mot høst...

mandag 13. juli 2015

Innlevering 2015


Sent, men godt(?) - årets rapport fra skolebokinnleveringen 14 000 bøker levert i løpet av to uker - det er slitsomme dager (som jeg liker å si - den som hevder at kunnskap er lett å bære har aldri jobbet på skolebibliotek i juni), men det er jo litt gøy også. Og kjære elever, om noen skulle lese dette og kjenne seg igjen - dette er skrevet i kjærlighet. Det er alle de hyggelige og morsomme samtalene, kommentarene og episodene med dere som gjør at juni tross alt styret likevel er en positiv periode.


 Han fikk seg ikke til å være sint på synderen som hadde vært i bagen hans...

Forbyttede bøker er det mange av. Noen er av det opplagte slaget - at to venner som sitter ved siden av hverandre i timen eller deler skap har byttet med hverandre overrasker ingen. Det er når de har bøkene til folk de ikke engang kjenner at det virkelig blir festlig. I fjor hadde en elev en bok fra en annen skole i et annet fylke(!) og ante ikke hvordan det hadde skjedd...

-Hæ?! Er det hennes bok?!  Kødder du med meg?

*piper inn bok*
-Tom, er det deg?
-Nei...
*piper inn ny bok*
-Olav, da?
-Heller ikke meg. men har går i klassen min han også
*piper inn bok nr 3*
-Karsten?
-Jepp, det er meg.

 Fordelen med at bøker forbyttes er selvfølgelig at bøker man har mistet likevel dukker opp...


-Satser på at noen andre leverer de jeg mangler. Det har ordnet seg hvert år...

-Er alle bøkene mine levert? Kødder du? Jeg manglet fem! Da funka det!

-Da har du én bok igjen
-Hæ?
-Høres det ikke riktig ut?
-Nei - jeg trodde det var flere. Da må noen andre ha levert for meg...

Noen har stålkontroll på bøkene sine - hvor de er, hvor mange de har hatt og hva som er levert. Andre - not so much...

-Hey, jeg har jo alle de hjemme! Det hadde jeg ikke i fjor...

 -Nå mangler jeg 14, ikke sant?  

-Jeg aner ikke hvor den siste boka er...
*5 min senere*
-Jeg fant den!

-Nå har jeg 12 bøker igjen, ja?

-Da har du levert alt - de var dine, alle sammen. 
-Hæ? Serr?!

 -Jeg vet at det fortsatt mangler en - jeg jobber med det...

-Da mangler du bare ordboka
*tenker hardt*
-Den har jeg jo i sekken!
*finner fram og leverer*
Tilsvarende episoder sksjedde overraskende ofte...

-Da skal jeg levere de siste... vent litt, dette er ikke min sekk!

-Mangler fortsatt en bok, sier du? Jaja, jeg får lete litt mer... Ha en fin sommer, da!

-Etter mine beregninger skal det bare mangle den ene boka nå.
-Etter mine beregninger har du levert alt.
-Så fint!

Enkelte overrasket også sine venner med å ha full kontroll, evnt litt flaks...

 -Har du levert alle bøkene? Du!?


Sånn er det bare... At jeg må spise litt mens elevene kommer og går en en naturlig følge av at vi har drop-in-levering - elevene kan kommer akkurat når det passer dem. Men hvorfor enkelte av dem absolutt må spise de to minuttene det tar dem å levere lurer jeg mer på...


Seiersgester, uartikulert jubel og selvtilfredse glis, samt triumfering ovenfor ikke like heldige venner er heller ikke uvanlig...

-Har jeg lever alle? Jadda! Score!

-Da står det null bøker på deg
-Åh, så beleilig!

Mange gjør det de kan for å få levert alt i tide:

SMS-purringer - bibliotekarenes ikke-veldig-hemmelige våpen. Men noen kommer aldri helt i mål - og er fullt klar over det...


Dress, hvite skjorter, sløyfer og slips - vi både ser og hører når det er muntlig eksamen. Nervøsitet først, lettelse, glede og depping etterpå.
- Jeg må beholde fysikkbøkene litt til, jeg kom opp i muntlig.
- Kondolerer...
- Neida, det går bra.
- Det kunne vært verre?
- Jepp - spansk...

Andre spredte observasjoner:


-Jeg blir litt sånn OCD av å se på de bunkene - jeg vil rydde og sortere...
Dessverre var hun ikke så interessert i å gjøre det gratis...

Han hadde tidenes kjekkeste sette-på-bokbind-uten-teip-bretteteknikk
-Vi lærte av kontaktlæreren i høst. Men jeg har glemt hvordan vi gjorde det...

-Skal jeg rydde bøkene på plass i hylla?
I de åtte årene jeg har drfvete med dette har jeg aldri noensinne blitt stilt det spøtsmålet. Ble lett himmelfallen.


 

En moroklump har omdøpt boka "Kjemien stemmer"...

Hun kom med en bunke bøker - og en paiform.
-Jeg kommer med noen bøker som skal leveres.
-Og kake...? *håpefull bibliotekar*
-Nei, den formen har ligget i skapet en stund.
-Åh... Skuffa...






Det kommer noen sånne åpenbaringer - og det er jo faktisk en stor del av livet deres som tar slutt. 12-13 års skolegang er over, de skal over i en ny fase. Man kan jo bli sentimental av mindre...


Det ble ferietid til slutt - og orden på lageret. Om fem uker skal alt ut igjen...


tirsdag 2. juni 2015

Jungelord

Du vet at bibliotekaren har vært på fest når hun har glow-sticks i hårknuten. 


Horn...?
Litt hår, litt soverom.



Mer lys og to speil burde jo gjøre fotograferingen enklere, men den gang ei...


onsdag 20. mai 2015

Boken og virkeligheten

(Gøteborg, mai 2015)

Jag köpte en vit extra tulpan og gick upp till Karin Boyestatyn med den. Lirkade in den i hennes bronshand. Även statyr ska känna att det är vår.
(Anita Ekland Lykull, Julia mitt i världen (1996))

Av og till innser man plutselig at man befinner seg i en scene fra en gammel favorittbok. Selv om det nå var en kvist rosa kirsebærblomster og ikke en hvit tulipan.


Et halv kvartal unna var det nok å ta av. Visst gör det ondt när knoppar brister - men det blir så vakkert etterpå.

torsdag 30. april 2015

Redningsaksjon

Jeg er i kasseringsmodus på jobb igjen. Det er for trangt i hyllene, og uansett hvor mange ganger jeg går gjennom dem finner jeg alltid mer vi kan klare oss uten og som ingen har vist interesse for på årevis. En del går ganske usentimentalt i det store, evige arkivet, en del havner i kasseringssalgshyllene hvor fornøyde kollegaer (og en sjelden gang elever) stadig finner noe som frister (jeg har fortsatt håp om at noen skal forbarme seg over leksikonet om norsk middelalderkulturhistorie i mangemange bind). En altfor stor del havner også hos meg, hvor ledig hylleplass lenge har vært et fremmedord...



Jeg har allerede Irland og Japan fra Bokklubbens store novellesamling-serie med geografisk inndeling, og leser omtrent like ivrig i dem som jeg gjør i novellesamlinger forøvrig. Men en dag vil jeg nok få ånden over meg, og da er det jo kjekt at Den arabiske verden forteller og Finland forteller står klare i hylla...

Alexander L. Kielland: Løvene i Fountainebleau. Reisebrev og noveletter fra Paris. - Reisebrev fra Paris rundt forrige århundreskifte - hva mer trenger man å vite?

Dea Trier Mørch: Da jeg oppdaget Amerika - Gjennomillustrerte reisebrev fra New York, Nebraska og Connecticut midt på 1980-tallet.


Henrik Ibsen: Terje Vigen (1905) - Jeg har jo Terje Vigen fra før - selve teksten, altså. Men ikke i en så vakker utgave, med Christian Kroghs klassiske illustrasjoner. 

Victor Hugo: Århundredernes legende (1956) -Noen få utdrag av Hugos store og ambisiøse diktepos om menneskets historie og mytologi. Gjendiktet (i prosaform) Bjørnstjerne Bjørnson.

Anton Rønneberg - Nationaltheatret gjennom 50 år (1949) - 500 siders jubileumsbok utgitt i forbindelse med teatrets 50-årsjubileum i 1949.

Richard Boleslavsky: Skuespillkunst (1950) - Grunnleggende innføring i skuespillerkunsten, for både skuespillerspirer og teatergjengere, skrevet i dialogform.


Kunstnernes Oslo og Skulpturer og minnesmerker i Oslo - et åpenbart valg for en kunstinteressert Oslo-bibliotekar med egen lokalsamling. Kanskje de kan danne utgangspunkt for noen utflukter i sommer?


Dikthyllene har også fått gjennomgå - effekten det har hatt på mine bokhyller skal få et eget innlegg...

tirsdag 21. april 2015

Et dikt om Elise - og Camilla

Tom Lothrington - Et dikt om Elise
Hans L. Midbøe - Camilla
Camilla Collett - I de lange nætter
Mona Høvring - Camillas lange netter

Camilla Collett har vært en gjennomgangsfigur i vinterens lesning. I boken som utløste det er hun imidlertid bare en liten bifigur, mens bror Henrik spiller en større rolle. Hovedpersonen i Tom Lothringtons Et dikt om Elise er imidlertid - overraskende nok - Elise. Som i Elise Wolff, en av de ikke så rent få unge kvinnene Wergeland svermet for, og en av de som antas å å ha inspirert ham til Stella-skikkelsen. Boka kom i en kulturfond-eske og forsvant rett ned i vesken min uten å ha vært innom katalogen (den er behørig registrert der nå - og prakket på en lærer) - jeg så omslaget og innså at denne måtte leses. Jeg forventet og fikk en historisk roman som følger Elise både før og etter Wergeland, i tillegg fikk jeg en veldig tilstedeværende forteller som stadig kommer med små kommentarer hvor det synger av både humor, ironi og sarkasme - helt i min gate. Som når en av Elises øvrige beilere fpr sitt pass påskrevet: Som en annen Hamlet var han født på Kronborg slott. Ikke at det forklarer hans gemytt, men han er i alle fall av den typen som tenker seg om to ganger før han nøler. En av årets beste leseropplevelser så langt. 

Når jeg først var så godt inne i tidsånden fant jeg ut at det var på tide å ta tak i en bok som har stått på vent i hylla hjemme noen år - et kassert bibliotekseksemplar av Hans L. Midbøes Camilla. Den vant i sin tid (1987) Aschehougs konkurranse om beste kjærlighetsroman, og handler om forholdet mellom Camilla Collett (da Wergeland) og Johan Sebastian Welhaven. Bokas består i all hovedsak av korrespondanse og dagboksnotater - mellom de to, fra dem til diverse andre venner og slektninger og mellom andre som kjente en eller begge av dem og/eller hadde noe å si i sakens anledning. Det er mange som får komme til orde og det er ikke alltid like klart hvem det er som fører ordet og hvem det snakkes (skrives) til. Skrivestil og ordvalg er stort sett veldig tidsriktig og jeg lurer stadig på hvorvidt det er autentiske dokumenter som er gjengitt, men ikke noe sted på eller i boken står det noe som bekrefter eller avkrefter mine mistanker. Helt på slutten kommer det imidlertid en passasje jeg gjenkjenner fra I de lange nætter og et søk i atekst bekrefter det - hele boka er faktiske historiske dokumenter, satt sammen av en pensjonert litteraturforsker. Egentlig føler jeg meg litt snytt - dette er slett ikke noen roman, og i tillegg er den tunglest og forvirrende. Hvordan den kunne vinne en kjærlighetsromankonkurranse skjønner ikke jeg...

Camilla Collett var faktisk bokaktuell i fjor - i Camillas lange netter, som er Mona Høvrings oppdaterte versjon av Colletts selvbiografiske I de lange nætter. Jeg begynte på Høvrings bok, som består av små kortprosatekster basert på Colletts lengre kapitler, men innså etter to sider at hvis jeg ville ha skikkelig utbytte av den burde jeg lese originalen først. Som sagt, så gjort. Erindringsboken som tar form av små fortellinger rettet til andre søvnløse (derav tittelen) kom ut i 1862 og er mer en samling enkeltepisoder og tanker enn en sammenhengende selvbiografi. Høvrings bok følger disse episodene i korte fortettede versjoner i et veldig modernisert språk - og det er her jeg sliter litt. Alt er fortsatt lagt i munnen til Camilla Collett, og Høvrings språk er et veldig radikalt bokmål, mye a-endinger og diftonger (samt noen kraftuttrykk som aldri noensinne ville krysset leppene (knapt nok tankene) til en kvinne av borgerskapet) - det skurrer litt for mye. Jeg skjønner jo at moderniseringen er hele poenget, men for meg ville et mer konservativt bokmål fungert bedre i denne sammenhengen - idéen og gjennomføringen for øvrig er jo veldig god. (når sant skal sies blir jeg litt distrahert av såpass radikalt bokmål i de fleste sammenhenger, mvh språksnobb).

Jeg hadde alle intensjoner om å også inkludere Nils Fredrik Dahls bok om Bernhard Herre, som var omgangvenn av (og ulykkelig forelsket i) Camilla Collett, men dit har jeg visst ikke kommet ennå...

tirsdag 7. april 2015

Hjemmekontor #1

Som skolebibliotekar er det sjelden hjemmekontor er et alternativ -  de fleste og viktigste arbeidsoppgavene mine må nødvendigvis gjøres på skolen i skoletiden. En sjelden gang - planleggings- og fridager for elevene, halvdagsseminarer osv - kan jeg ta med meg jobben hjem og lese ungdomsbøker. Det er min konstante dårlige samvittighet - jeg burde lese flere ungdomsbøker, men jeg er ikke så villig til å bruke av fritiden min på burde-lesing når det er så mange bøker jeg vil lese - så da gjør det seg med et hjemmekontor i ny og ne. I februar var det krigsbøker det gikk i, ikke helt uten sammenheng med at det var temaet for årets Kari Skjønsberg-dager.

Jon Ewo - 1957
1957 foregår - tro det eller ei - i 1957. Stort sett i Oslo, men likevel i en helt annen by enn den vi kjenner. Dette er nemlig et 1957 hvor Tyskland vant krigen, Norge er en del av Stor-Germania og Henrich Himmler styrer fra slottet. 16 år gamle Monika er foreldreløs, bor på barnehjemmet som også holder til på slottet og er en av Himmlers store suksesshistorier og propagandastjerner. Blond og vakker, hirdleder og gifteklar (en på alle måter perfekt ung hirdkadett er plukket ut til henne) og lojal til riket og dets ledere. Til hun treffer motstandsgutten Hans...

Jeg liker premissene for denne fortellingen, og jeg har sett verre eksempler på mannlig forfatter med ung, kvinnelig jeg-forteller, selv om jeg sliter med å få tak på Monika. Selv i de mest dramatiske situasjonene (og dem blir det i overkant mange av etterhvert) er fortellerstemmen hennes veldig saklig og refererende og kald - litt som den robotliknende, perfekte ungjenta hun er i propagandafilmene. Etter en litt treg start renner det på med drama av ymse slag - opprør, krig og revolusjonsforsøk, kjærlighet, intriger og skjulte hemmeligheter fra fortiden. Nok til å fylle flere bøker, og det tror jeg nok det blir, her er det mange spørsmål som må besvares, hint og bipersoner som må følges opp og løse tråder som må nøstes opp. Tør jeg gjette at neste bok vil hete 1958...?

Marianne Kaurin - Nærmere høst
De første sidene av historien om jødejenta Ilse og familien hennes i 1942 føles veldig likt mye jeg har lest før. Etterhvert tar det seg opp - jeg liker at boka har flere fortellerstemmer og synsvinkler, det løfter historien, selv om den aldri blir veldig overraskende eller original (og de siste sidene kunne med fordel kunne vært utelatt). Men det er velskrevet og gripende, og nye generasjoner trenger å få historien fortalt på nytt.

John Boyle - Gutten i den stripete pyjamasen
En bok omtrent alle har lest før meg... Jeg har hørt mye om hvor viktig det er for leseopplevelsen å vite minst mulig om denne boka på forhånd, men man skal ikke ha så veldig store historiekunnskaper for at det meste skal falle på plass i løpet av noen få sider, selv om ingenting egentlig sies i klartekst. En god bok, med en litt uvanlig vri og vinkling på en kjent historie, og språklige og litterære virkemidler som gir en annerledes leseopplevelse. Den har visst blitt kritisert for enkelte faktafeil og å ikke være historisk korrekt, men med unntak av et pat småting jeg stusset litt på (mest fordi jeg syntes det var usannsynlig) var det ikke noe jeg reagerte på, eller anser som problematisk i ettertid.

Terje Torkildsen - Arrfjes
Nå til en helt annet krig - det er 1812, Napoelonskrigene raser og 13-åringen Ejner er førstereisgutt i Nordsjøen. De border et tilsynelatende forlatt britisk (eller amerikansk, boka blir ikke helt enig med seg selv der) og så braker det løs med mytteri, skibbrudd, skatter og alt som hører til. Torkildsen er kjent for å skrive bøker som fenger tenåringsgutter (ingen liten bedrift, særlig ikke for en nynosk-forfatter) og gir dem det de vil ha, og det er godt mulig denne også vil falle i smak hos målgruppen. Selv henger jeg meg mest opp i sviktende kontinuitet, manglende sammenhenger, logiske brister og andre ubesvarte spørsmål.

Det gjelder å huske lese-ungdomsbok-mantraet-mitt - de er ikke primært skrevet for meg...

søndag 1. februar 2015

Situasjonsrapport


Bloggåret 2015 har vel ikke akkurat tatt av så langt. Leseåret 2015 har derimot fått en pangstart, med 9 fullførte bøker så langt. I sofakroken med te, sjokolade, puter og sjal er det for øyeblikket kjærlighetshistorien mellom Camilla Collett og Johan Sebastian Welhaven som gjelder, fortalt av Hans L. Midbøe.

lørdag 3. januar 2015

Leseåret 2014

2014 ble et nokså labert år både når det gjelder lesing og blogging - 42 bøker og 17 blogginnlegg er ikke så mye å skryte av. Fordelen er jo at det skal ikke så mye til for å gjøre det bedre i 2015...


Litt tall (med forbehold om tellefeil, det pleier å være noen av dem)...

Skjønnlitteratur - 34 bøker

17 kvinner

12,5 på bokmål
3,5 nynorsk (De to halve tilhører selvfølgelig Helga Flatland, som bruker begge  målformer i samme bok.)
5 svenske
13 engelske

1 novellesamling
3 klassikere
1 fersk nobelprisvinner
6 siste-bok-i-trilogi

Faglitteratur - 8 (9) bøker

5 kvinner

1 nynorsk
1 engelsk
2 svensk

2 biografiske
2 historiske
2 om å (ikke) få barn

1 lydbok

Av de 42 kom 24 fra egen bokhylle -11 er kjøpt 2013 eller tidligere og 13 er kjøpt i år, totalt 6 er kjøpt brukt. 18 er lånt på biblioteket. Hvor mange bøker jeg har kjøpt totalt i løpet av året har jeg fullstendig mistet oversikten over, og det er egentlig like greit. Jeg kjøpte 12 bøker på ett loppemarked i oktober, 8 bøker på fire dager i Göteborg i november og 4 bøker på nyttårstur til Helsinki i desember. Jeg sier ikke mer...

Årets fullstendige liste:

  • Patrick Modiano - Lilla smycket
  • Agnes Ravatn - Operasjon sjølvhjelp
  • Jamie Ford - Hotellet på hjørnet av bitter og søt
  • Jan Guillou - Ikke ville se
  • Louise Boije af Gennäs - Folk av en främmade stam
  • Carl Frode Tiller - Innsirkling 3
  • Kristina Sandberg - Liv til varje pris
  • Jon Fosse - Kveldsvævd
  • Colm Tóibín - The empty family
  • Egil Ulateig - Den lange reisen hjem : Kongefamilien i eksil 1940-1945
  • Johan Harstad - Manifest for folk flest (hvem vi er & hva vi gjør)
  • Sara Lövestam - Tilbaka till henne
  • Virginia Woolf - To the lighthouse
  • Amitav Ghosh - Sea of Poppies
  • John Lloyd og John Mitchinson - En ytterst interessant lydbok om alt du ikke vet
  • Caroline Preston - The Scrapbook of Frankie Pratt
  • Hans Olav Lahlum - Kameleonmenneskene
  • Cecilie Enger - Kammerpiken
  • Jess Walter - Beautiful ruins
  • Kate Atkinson - Life after life
  • Barbara Comyns - Our spoons came from Woolworths
  • Karin Bang - Familien på Gidske
  • Marisha Pessl - Special topics in calamity physics
  • Prosper Mérimée - Carmen
  • Vetle Lid Larssen - 1001 natt
  • Louis de Bernières - Notwithstanding
  • Helen Fielding - Bridget Jones : Mad about the boy
  • Gisken Wildenvey - Kjærlighet varer lengst
  • Mala Naveen - Den globale baby
  • Jo Baker - Longbourn
  • Katharine Hepburn - Me : Stories of my life
  • Agnar Lirhus - Historien om oss
  • Heidi Furre - Parissyndromet
  • Josefine Adolfsson (red.) - Ingens mamma : 12 kvinnor om barnfrihet
  • John McGregor - If nobady speaks of remarkable things
  • Kristina Sandberg - Sörja för de sina
  • Henrik Meinander - Finlands historia
  • Julia Otsuka - Buddha på loftet
  • Kjell Westö - Der vi en gang gikk
  • Jan Guillou - Mellom rødt og svart
  • Helga Flatland - Det finnes ingen helhet
  • Cora Harrison - I was Jane Austens best friend