onsdag 14. mai 2014

En bok her og en bok der...

Det er visstnok sånn man får fulle bokhyller, men det vet jeg ingenting om...

Det jeg derimot vet er at det var bokmarked på Bjølsen i helgen. Og når jeg hadde tilbragt natten i området, etter en lang MGP-kveld, var det jo helt naturlig, for ikke å si uunngåelig, å legge søndagsturen i den retning (når sant skal sies, er det ikke sikkert det hadde blitt noen søndagstur i utgangspunktet om vi ikke hadde hatt sånne fristelser i det ikke-så-fjerne).

Total fangst ble tre bøker, og når jeg ser nærmere etter, innser jeg at de faller i hver sin kategori av boktyper-jeg-ofte-kjøper-på-bruktsalg.



Kategori 1) Veskevennlige pocketbøker, subgruppe Bøker jeg har klådd litt på i bokhandelen, men ikke hatt lyst nok på til å faktisk kjøpe. Dagens eksempel: Amitav Ghosh - Sea of Poppies. Et nokså eklektisk utvalg mennesker ombord samme båt under opiumskrigen.

Kategori 2) Sangbøker. Dagens eksempel: Folkeviser og folkesanger: 150 sanger fra 28 land.

Kategori 3) Bøker som er så gamle at det i seg gjør dem attraktive. Dagens eksempel: Captain Marryat: Mr. Midshipsman Easy (1908). Skipsskrøner. Kapitlene har lange, forklarende titler som 3. In which our hero has to wait the issue of an argument og 38. In which our hero,as usual, get into the very middle of it.


I permen har eieren skrevet navnet sitt og når boka kom ham i hende, samt når den ble lest. Ettersom den ble lest fire ganger, antar jeg at den er god...

fredag 9. mai 2014

Helen Fielding - Bridget Jones : Mad about the boy

Det var jo egentlig ingen vei utenom. Selv om jeg var svært skeptisk fra det øyeblikket nyheten kom, og skepsisen bare økte når enkelte detaljer fra innholdet begynne å komme ut. Det går ikke an å overse en ny Bridget Jones-bok...

Det går heller ikke an å skrive om denne boka uten å avsløre et par ting. Så kjære leser som ikke har lest boka men har planer om å gjøre det, eller som bare fornekter bokas eksistens og ikke vil vite et ord mer om hva som har skjedd etter at Bridget og Mark Darcy forsvant inn i solnedgangen - velkommen tilbake ved en senere anledning...









***spoilere følger***











***siste sjanse til å komme seg unna***










***here goes***








Bridget er enke! Helen Fielding har tatt livet av Mark Darcy! *hyyyl* Det lå jo i kortene at en ny bok måtte bety at Bridget var singel igjen, og Fielding sa i et intervju et sted (*parafraserer fritt etter hukommelsen*) noe om at Mark aldri ville svikte Briget. Jeg skjønner tankegangen hennes, Mark Darcy som bitter eksmann hadde vært enda verre. Men likevel...

Så Mark er død. Hvordan dette skjedde og under hvilke omstendigheter avsløres ikke før halvveis ute i boka, noe som for meg blir veldig forstyrrende - det blir elefanten i rommet som tar oppmerksomheten fra alt annet. Bridget er altså enke og småbarnmor(!) og på vei ut i livet igjen, med twitter og nettdating og alt det medfører av forviklinger i kjent Bridget-stil. Og de velmenende, men ikke alltid like hjelpsomme vennene er selvfølgelig aldri langt unna.

Bridget er ikke den første chicklit-heltinnen fra forrige tiår som har fått en slik-gikk-det-siden-oppfølger. I motsetning til enkelte andre jeg har lest av den typen, er Bridget fortsatt umiskjennelig Bridget, på godt og vondt. Det er i utgangspunktet en god ting, men ikke helt uproblematisk likevel. Det er forskjell på å være vimsete, nevrotisk, overanalyserende, uansvarlige og mangle impulskontroll når du er en singelton på noen-og-tredve, og når du har bikket 50 og har ansvar for to barn - det første er, om ikke akkurat sjarmerende, så mer forståelig og troverdig enn det siste.

Så jeg misliker boka? Nei, ikke nødvendigvis. Når jeg har fordøyd starten og kommet meg inn i Bridgets univers igjen sitter jeg stadig og humrer litt for meg selv, selv om jeg ikke er i nærheten av gapskratten de to andre bøkene frambragte. omtrent 2/3 inn i boka tar jeg meg i å tenke at nå har det tatt seg skikkelig opp, dette er slett ikke så verst. Bare så synd med den håpløse og usannsynlig teite slutten...

Jeg er ikke lei meg for at jeg leste boka - det var nødt til å skje. Men jeg er litt lei meg for at den er skrevet, jeg synes Bridget og Mark kunne fått sitt happily ever after...

tirsdag 6. mai 2014

Lesemåned februar 2014

Man skal passe på å være seg selv, ikke forsvinne i mengden og gjøre ting bare fordi alle andre gjør det. Derfor kommer månedsoppsummeringen min for februar i det alle andre nettopp har posten sine april-oppdateringer (det har selvfølgelig ikke noe med å gjøre at jeg er treg). Fem bøker lest i februar - en fag og fire skjønn, to på svensk, to på norsk, en på engelsk, to Helsinki-relaterte, en oppfølger.


John McGregor - If nobody speaks of remarkable things
Denne romanen plukket jeg opp på et loppemarked fordi jeg hadde et vagt minne om at den var blitt anbefalt i en eller annen blogg en eller annen gang. Den skifter stadig mellom to plan; det ene skildrer livet i en liten gate en varm sommerdag fram mot noe forferdelig som skal skje og som det stadig refereres til. Jeg får stadige assosiasjoner til Stig Dagermanns Att döda ett barn i måten det er skrevet på. Den andre tråden i boka foregår noen år senere, den kvinnelige jeg-personen er en av de mange som var i gata da det skjedde. Hun prøver å få orden på sin egen opplevelse av den hendelsen, samtidig som hun har et nåtidsliv å rydde opp i. På datidsplanet skifter synsvinkelen stadig mellom de mange personene i gata og jeg sliter litt med å holde dem fra hverandre, særlig fordi ingen av dem har navn, men det er egentlig ikke så viktig. Og alle drikker te hele tiden på herlig britisk vis. En annerledes og svært lesverdig bok. (egen bokhylle)

Kristina Sandberg - Sörja för de sina
Oppfølgeren til Att föda et barn. Denne var etterlengtet da den kom, jeg kjøpte den faktisk i innbundet utgave, men likevel tok det over et år før jeg begynte på den, og flere måneder å lese den ferdig. Men det var ikke bokas feil, det var meg... Boka fortsetter der den forrige slapp, det er 1940-tallet, krig i Europa, men for Maj i det nøytrale Sverige handler livet om mann og barn, matlaging og husarbeid og viktigheten av å holde fasade. Alltid være bra nok, og helst litt bedre enn det - den som har foretatt en klassereise kan aldri hvile. Og har virkelig mannen klart å slutte på drikke nå? Alltid på vakt, alltid passe på. Hverdagsliv, kvinneliv, udramatisk, men hendelsesrikt. Og nydelig språk. (egen bokhylle, kjøpt på bokmessen i Gøteborg 2012)

Henrik Meinander - Finlands historia
Vi tror vi vet så mye om Nordens historie (eller er det bare meg...?), men Finland har en ganske annen historie enn de andre nordiske landene - innså jeg etterhvert som jeg leste denne boka. Den er en ganske grunnleggende og kortfattet framstilling - når et helt lands historie de siste 1000 årene skal klemmes inn på 300 sider, sier det seg selv at det ikke blir altfor detaljer. Men jeg ble klokere; ikke minst hadde jeg stor nytte av kapitlene om borgerkrigene da jeg leste Kjell Westös Der vi engang gikk. Det eneste jeg savnet var noen kart, særlig når det var snakk om endrede grenser mot Russland. At det refereres til en by her og der hjelper ikke så mye. Derimot hjalp det jo litt at jeg har finsk almanakk og med det i det minste hadde en lite nåtidskart over Finland lett tilgjengelig i veska...  (Kjøpt på flyplassen i Helsinki)

Julia Otsuka - Buddha på loftet
Ordet kollektivroman får nytt innhold i denne skildringen av japanske kvinner soms reiste til USA for å gifte seg med menn de bare hadde truffet pr brev. Vi får mange historier og ingen historier - alt fortelles i vi-form og ingen klare karakterer står fram, samtidig som mange forskjellige skjebner presenteres. Det er en uvant fortellerform, og jeg bruker litt tid til å venne meg til den, samtidig er det veldig medrivende. En del av meg ønsker seg likevel flere individer, flere fullførte historier, flere detaljer... (lånt på biblioteket)
 
Kjell Westö - Der vi en gang gikk
Egentlig er det litt rart at jeg ikke har gitt meg på Westös Helsinki-bøker for lenge siden, men da et nytt besøk i den finske hovedstaden sto for tur i høst var det på tide. Der vi engang gikk foregår i Helsinki på første halvdel av 1900-tallet, og borgerkrigen spiller en viktig rolle. Historien har to hovedløp som stadig snor seg i hverandre, det ene følger en gutt fra arbeiderklassen, det andre en vennegjeng fra byens elite. Persongalleriet er stort og skjebnene mange, det krever konsentrasjon og innsats å holde alle fra hverandre, men alle engasjerer og fascinerer. og som nevnt hjalp det å lese litt finsk historie parallelt. Som så ofte før elsker jeg å lese bøker som foregår steder jeg er kjent - Westö og jeg skal nok tilbringe mer til sammen... Jeg fikk selvfølgelig også med meg besøket hans på Litteraturhuset i vinter. (lånt på biblioteket)

Februar er mammutsalgmåned, og i år var jeg flink - jeg kjøpte kun den boka jeg hadde sett meg ut på forhånd. At jeg fikk med meg et par bøker fra ikke-mammut-salgsbordet samtidig har jo ingenting med saken å gjøre. Dessuten ble det en leste-om-den-på-en-blogg-og-bestilte-den-umiddelbart-bok, og en når-jeg-først-skal-bestille-en-bok-kan-jeg-jo-slenge-med-en-til-og-sparte-porto-bok...

Tove Jansson - Billedhoggerens datter
Annabelle Despard - Pikeskolen
Daisy Hay - Young Romantics : The Shelleys, Byron and other tangled lives
Josefine Adolfsson (red.) - Ingens mamma : 12 kvinnor om barnfrihet
Helen Fielding - Bridget Jones : Mad about the boy

mandag 5. mai 2014

Lykke og ekstase

Da jeg ble intervjuet av Mari på bloggen Flukten fra virkeligheten for en stund siden, svare jeg følgende på spørsmål om favorittforfatter:

Erik Fosnes Hansen har stått svært høyt i kurs helt siden jeg i Titanic-rus etter en viss film leste Salme ved reisens slutt som 18-åring. Beretninger om beskyttelse er en av mine absolutte favorittbøker gjennom alle tider, og min store litterære sorg er at den lovede oppfølgeren aldri kom... *sukk* Jeg så ham på gata for ikke så lenge siden, og tanken på å gå bort og be på mine knær om han kunne gjøre et nytt forsøk (Vær så snill? Eller bare en titt på det som måtte finnes av uferdige utkast, notater og skisser? Et kort muntlig sammendrag? Hva som helst...?) streifet meg, men det hadde vel ikke tatt seg helt bra ut... Ulempen med å ga Fosnes Hansen som favorittforfatter, er i det hele tatt det at det går så lang tid mellom hver bok. Det som kommer er verdt å vente på, og jeg vil heller ha kvalitet enn kvantitet, men litt oftere enn hvert 7. år hadde jo vært stas...

Med det i bakhodet er det kanskje ikke så vanskelig å forestille seg min umiddelbare reaksjon da jeg tilfeldigvis kikket på listen over årets varslede kulturfond bøker og fant dette:

Ny roman fra Erik Fosnes Hansen! Søking på google og på Cappelen Damms nettsider ga overhodet ingen informasjon, så dette er alt jeg vet, men jeg kan leve en stund på det... Et sted langt inne hvisker en håpefull stemme Tenk om det er Beretninger om beskyttelse 2... men det spørs vel, man skal ikke overdrive forventningene altfor mye - det er høye nok som de er allerede. Hvordan utålmodigheten har det skal vi ikke engang snakke om...

Men åh! Ny roman! Boklykke!