onsdag 9. april 2014

Min vinter på Litteraturhuset

Jaja, så har det skortet litt på bloggingen igjen. Her blogges det som det leses -  etter lyst- og overskuddsprinsipper. Men jeg har tenkt på å blogge, og det er jo det som teller, sant? Ikke?

Jeg har vært tre ganger på Litteraturhuset etter jul, og tanken var å blogge om alle tre - men sånn gikk det åpenbart ikke, så da blir det en 3-i-1-post i stedet, fritt etter hukommelsen...

Fredsnasjon i krig
Årets første kveld på Litteraturhuset handlet om Afghanistan. Helga Flatland (Bli hvis du kan. Reis hvis du må., Alle vil hjem. Ingen vil tilbake. og Det finnes ingen helhet), Agnar Lirhus (Historien om oss) og Robert Mood (generalløytnant i Hæren) i samtale med samtiden-redaktør Cathrine Sandnes om hva Norges deltagelse i Afghanistan-krigen gjør med samfunnet, og hvordan man kan skrive om det. Flatlands bøker jeg lest og elsket, Lirhus sin begynte jeg for syns skyld på samme dag (jeg har lest den ut. Mer om det ved en annen anledning). Hvor spennende det enn er å høre forfattere snakke om sine egne bøker, var det likevel mest interessante den kvelden å høre Mood. Både hans reflekterte tanker rundt innsatsen i Afghanistan, og hva han tenkte rundt Flatlands og Lirhus' bøker. Ikke minst da han ønsket seg fra Flatland en bok hvor hun gir en av stemmene til en afghansk familie og umiddelbart sa ja til å bidra med sine kunnskaper. De tok hverandre i hånda på at det skal bli bok - jeg gleder meg allerede...

Historie i Helsingfors
Jeg forelsket meg i Helsinki første gang jeg var der i 2010, og har vært der hvert år siden. Da lå det jo litt i kortene at jeg ville like Kjell Westö da jeg endelig fikk somlet meg til å lese ham, og selvfølgelig møtte jeg opp når han skulle snakke Helsinki, historie og den siste boken sin. Som selverklært språknerd med en dyp fascinasjon for finsk ble jeg i fyr og flamme da han fortalte om Helsinki-slangen han og hans svenskspråklige venner snakket i ungdommen - han beskrev det nærmest som finlandssvensk med finsk grammatikk og verbbøyning. Vil høre! Han sa i det hele tatt mye spennende om språk - han kommer fra en svenskspråklig familie ("Skal jeg snakke om å være svenskspråklig i Finland blir vi sittende her til midnatt!" Hadde ikke vært meg i mot) og skriver romanene sine på svensk, men skriver mye journalistikk på finsk. Jeg satt igjen med de to forventede følelsene - jeg vil lese mer Westö, og jeg vil tilbake til Helsinki. Og det skal jeg nok...

Hjemme hos Jo
Ny krimbok fra Jo Nesbø er alltid en merkedag, og når han la det offisielle bokslippet til Litteraturhuset i form av en samtale med psykiater Finn Skårderud var det bare å kjenne sin besøkelsestid. Mye latter når Nesbø snakket om sist han slapp en Harry Hole-bok og den ville stemningen og kom inn på "de 50 år gamle damene som presser seg på for signering", hvorpå han åpenbart innså hvem som dominerte salen og minnes tidligere debatter, så han forsetter kjapt henvendt til publikum -"og det er flott, altså, forsett med det!" Nesbø er i det hele tatt en intelligent, morsom og velartikulert mann, å høre ham er alltid en glede.


Ikke like mye som fristet på Litteraturhuset i vår, dessverre, så nå setter jeg min lit til høstsesongen.