søndag 23. november 2014

Jan Guillou - Ikke ville se

Livet går videre for Jan Guillous norsk-svensk-tyske storfamilie, i denne oppfølgeren til Brobyggerne, Dandy og Mellom rødt og sort. En ny verdenskrig pågår, og synspunkter og antagelser, forhåpninger og overbevisninger er mildt sagt delte innad i slekta. Men de bor tross alt i nøytrale Sverige, og selv om kriger preger mye også der, er det ikke like allestedsnærværende. Dessuten kan man omgå mangt når man har nok penger - men ikke alt...

Synsvinkelen ligger hos eldstebror Lauritz i denne boka. Det er først og fremst hans liv, hans tanker og  handlinger vi følger. Han pendler mellom hjem og familie i Saltsjöbaden og det store broanlegget nordpå, hvor han fører en enkel tilværelse som leieboer hos en alenemor. Økonomiske bekymringer (mye av familiens formue er bundet opp i tysk eiendom), familiære bekymringer (hva driver egentlig den yngre generasjonen med, både når det gjelder krigen og ellers?) og helsemessige bekymringer (både på egne og andre vegne) - det skal ikke stikkes under stol at det blir litt forutsigbart og velkjent til tider.

Det er mulig jeg misforsto noe, men da jeg så forfatteren snakke om denne boka på tv i fjor, trodde jeg at Lauritz' eldste sønn Haralds virke som SS-offiser i Oslo var en viktig del av handlingen. Akkurat det - å lese om okkupasjonen fra det tyske perspektivet - hadde jeg sett fram til, så jeg ble litt skuffet over at det er redusert til et par setninger. Det får meg til å lure litt på om Guillou har planer om å dra det samme trikset som har gjorde med Brobyggerne og Dandy (og som jeg ikke var så begeistret for) - at neste bok går tilbake og fortelle om samme tidsperiode en gang til fra en annens perspektiv.

For det kommer flere bøker, derom hersker det ingen tvil. Dette er en typisk midt-i-en-serie-bok - det mangler litt både hode og hale og fungerer egentlig bare sammen med de foregående (og kommende) bøkene. Når jeg sluker den på en helg er det vel så mye fordi jeg allerede er så engasjert i karakterene som fordi boka i seg selv er så fengende (samt at jeg hadde lovet den til en lærer påfølgende mandag...). Førsteboka Brobyggerne er fortsatt den klart beste boka i serien, men den var til gjengjeld så god at det skal mye til før jeg ikke kaster meg over de neste bøkene i serien etterhvert som de kommer. Jeg må jo vite hva som skjer videre...

Tr*ffpunkt Mikromarc

Mikromarc Brukermøte har i år skiftet navn til Tr*ffpunkt Mikromarc og blitt internasjonal - forrige uke ble det arrangert i Göteborg for både norske og svenske brukere. Som vanlig var det to dager med seminarer og utstillinger samt faglig og sosialt samvær. Årets høydepunkt inkluderte to foredrag om e-bøker og sosiale medier med den svenske juristen og forskeren Mathias Klang, og to bolker om lettleste bøker i biblioteket. Bibliotekar Sara Gagge ved Polhemsskolan i Gävle fortalte om deres arbeid med lettlestbøker, et foredrag av den typen som er både inspirerende og litt demotiverende - for hvordan får de det til? Men da hun fortale at de på 1450 elever er tre fulltidsansatte med et bokbudsjett på over 200 000, innså jeg jo at de har et litt annet utgangspunkt... 


Navnetskiltet, som jeg som vanlig nektet å gå med rundt halsen og nøyde meg med å knyte fast i veska, kom med to LoveHearts - vi syntes litt synd på de som hadde hatt oppgaven med å pakke det for 270 deltakere... Festmiddagen torsdag var slett ikke verst, selv om jeg ikke er overbevist om at finhakket ananas og mango kvalifiserer til betegnelsen "eksotisk salat"... Enhver festdessert bør inneholde sjokolade i en eller annen form, sånn er det bare.


Selvfølgelig har et hotell som ligger i en gammel svensk posthall en flatklemt norsk postbil på veggen - hva annet skal man bruke 700 000 kunst-penger på?


Og prisen for den mest klønete plassering av en tv noensinne går til Clarion Post Hotell Göteborg...

Siden jeg først var på tur, ble resten av helgen også tilbragt i Göteborg, med julemarked på Liseberg, operabesøk og ørlite *host*8 bøker*host* shopping...


onsdag 8. oktober 2014

En pose bøker, takk

 Loppemarked og posesalg er en skummel kombinasjon for de av oss med dårlig selvkontroll og litt for fulle bokhyller. Særlig når posene er av generøs størrelse og bare koster 50 kr. jeg fikk uten problemer plass til 12 - det var plass til flere, men det skulle jo bæres hjem også...

Norsk litteraturkritikk 1770-1890 (1974)
Nytt norsk forfatterleksikon (1971) 
Bøker om bøker, En favorittgenre.

 Litteratursociologi : En antologi (1989)  
Jeg har blitt student igjen i år, og tar noen studiepoeng litteratursosiologi på HiOA - da var det jo åpenbart at denne måtte med.

The New Yorker book of literary cartoons
Forsåvidt fortsatt i "bøker om bøker"-kategorien - en samling avistegninger med bok- og/eller litteratur-tema

 -Nevermore. And you can quote me.

Eva Braathen Dahr - Fruen fra Bergen: Magdalene Thoresen 
Jeg trodde det var en biografi, men det var visst en biografisk roman. Jeg har aldri hørt om fruen, men hun var visst Norges første kvinnlige journalist og hadde stor påvirkning på Ibsens forfatterskap.
 
Leif Wedding(!) - Før vi gifter oss (195?)
Til min samling bøker med hus og hjem-tema fra 50-og 60-tallet. Det er fristende å tro at forfatteren skrev under pseudonym...

Karin Bang - Fjerne seil : En roman fra seilskutetidens Vestfold (1962)
Jeg har lest en del av forfatteren, men ikke denne - som i følge det overnevnte litteraturleksikonet er forfatterens hovedverk.

Diane Purkiss - The witch in history
Akkurat det tittelen sier. Den klart nyeste av bøkene.

Italiensk kursus på 100 timer (1953, 1, utg 1936)
Ikke at jeg egentlig har noen store planer om å lære italiensk med det første, men det kan jo være kjekt å ha...
 
Oslo gjennom tusen år (1944)
Til lokalsamlingen...

Odd Brochman og Zinken Hopp - Et eventyr om Norge I-II (1943-44)


 Norgeshistorie for barn, utgitt under krigen.

Begge bindene er stemplet med monogrammet til kong Haakon 7. - jeg lurer veldig på når og hvorfor det skjedde... 

På den andre loppemarkedet jeg har vært på så langt i høst ble det faktisk ingen bøker, kun et par svarte sko. Jeg har ikke like mange skopar som jeg har bøker, men det begynner å nærme seg...

søndag 5. oktober 2014

Sara Lövenstam - Tilbaka til henne

På landsbygda i Sverige i 1906 blir lærerinnen Signe engasjert i kvinnesak og stemmerettsspørsmål. I en av Stockholms forsteder lever Hanna et ganske grått og middelmådig nåtidsliv, med en samboer, en jobb og en leilighet hun egentlig ikke er så fornøyd med, samt en mor som stadig minner henne på hennes tilkortkommethet. En dag havner en brosje, et par sko, et par gamle briller og en trelinjal i Hannas besittelse, og langsomt vekkes en nysgjerrighet i henne. Hvor kommer tingene fra, og hvorfor påvirker de henne sånn?

Bokas drøyt 500 sider veksler mellom Hannas nåtidstilværelse, hvor en endring langsomt tvinger seg fram, og Signes utfordringer som småbylærerinne, kvinnesakskvinne og stemmerettsforkjemper. Etterhvert som Hanna nøster seg fram i historien til sine nye eiendeler, anes det selvfølgelig en sammenheng mellom de to kvinnene, men den er ikke så rett fram og åpenbar som jeg tidvis tror.

Feminist som jeg er, så er det særlig Signes historie som engasjerer meg (og får meg til å innse hvor lite jeg vet om kampen for kvinners stemmerett i Sverige), men jeg blir også mer og mer opptatt av Hanna og hennes forsøk på å ta grep om eget liv Begge hendelsesforløpene overrasker stadig med vrier og retninger jeg ikke ser komme, og det er flust av gode formuleringer og underfundigheter som får meg til å humre for meg selv (folk ser nemlig rart på deg om du ler høyt på toget...) mens jeg leser.

Et nytt vellykket "billig-svensk-pocketbok-kjøpt-på-måfå"-forsøk. Har sagt det før - det er mange gode svenske forfattere der ute.

tirsdag 29. juli 2014

Hverdagen kaller

Da var det slutt på feriemoroa for denne gang og tilbake på jobb. Skolen i feriene er et stille og øde sted, særlig denne uka når det stort sett bare er meg og vaktmestrene som er på plass. Selv ventilasjonsanlegget har ferie, så jeg kom tilbake til lokaler hvor luften var over 30 grader varm og hadde stått stille i fire uker. Nevnte jeg at kontoret mitt ligger innerst i biblioteket og ikke har vinduer ut?


Men man er da løsningsorientert, samt velsignet med bærbar pc og bord med hjul. Jeg åpnet en rad med vinduer ute i biblioteket og opprettet et sommerkontor så nære den friske luften som mulig.


Jeg er ikke alene om å være løsningsorientert - når bibliotekets postboks (for noen holder det ikke med en enkel posthylle....) ble full i mitt fravær, fant noen en kopipapireske - og et par post-it-lapper, i tilfelle jeg ikke skjønte det av meg selv.

Det ville bvære feil å hevde at jeg jobber veldig effektiv i varmen og ensomheten, men litt var gjort da jeg gikk for dagen. En ørliten bunke tidsskrifter gjennomgått, for eksempel - noen (Pondus, Nemi, Cosmopolitan) nøyere enn andre. Det kalles kvalitetssjekk...

fredag 25. juli 2014

Men den var jo så bllig...

Jeg kan jo ikke være den eneste som kjøper bøker kun basert på overnevnte argument...? Det er varmt, dømmekraften og fornuften har sommerstengt og cdon hadde sommersalg - tre bøker til 99 kr. Resultatet var jo gitt. At det egentlig ikke var noen bøker der jeg hadde veldig lyst på ved første øyekast var da ingen hindring. Historiske romaner fra tre århundrer og like mange verdensdeler kom min vei og gjør seg sikkert som toglektyre utover høsten.

 

Duncan Jepson - Blomstene i Shanghai (Kina, 1930-tallet)
Merice Briffa - Mine drømmers land (England/Australia, 1800-tallet)
Roberta Rich - Jordmoren fra Venezia (Italia, 1600-tallet)


Dessuten har jeg vært på Fretex...
 Hovedgrunnen til at jeg forvillet meg inn på cdon var at jeg var på leting etter romaner med handling fra Paris, en naturlig følge av årets ferie. En av de jeg så på, men etter nøye overveielse ikke kjøpte (jeg hadde jo plutselig tre bøker i handlekurven allerede, i tillegg Colettes Chéri -både handling fra Paris og opprettholdelse av mitt intellektuelle image) var The Paris Wife av Paula McLain, om Ernest Hemingway og (en av) hans kone(r) og deres liv i Paris. På Fretex hadde de den pent brukt for 19 kroner, da var det ikke lenger noe å lure på. Til samme pris hadde de også en biografi om Grace Kelly - og så fant jeg det tryggest å bevege meg bort fra hyllene med engelsk pocket...

Plan for høsten: Handle mindre, lese mer...

torsdag 24. juli 2014

Caroline Preston - The scrapbook of Frankie Pratt


Jeg er generelt sett ikke så begeistret for bøker med bilder, men det finnes unntak. Frankie Pratts scrapbook, for eksempel, som er nettopp en slagts utklippsbok - og en roman.
 

Typisk sideoppslag. 

Handlingen foregår i New England og Paris på 1920-tallet, og alle sidene er collager av bilder, uktlipp, postkort, reklamer, billetter, brosjyrer og liknende fra denne tiden, samt varierende mengder tekst.


Nytt kapittel... 

I og med at det ikke er så mye tekst, blir ikke handlingen den mest avanserte, men det er egentlig ikke så viktig. En herlig bok for alle med en svakhet for vintage.

Mitt eksemplar ble tvangslånt til en venninne med ordene "Jeg har bestemt at du må lese denne". Hun lovet å følge ordre...

fredag 18. juli 2014

Hans Olav Lahlum - Kameleonmenneskene

Det er slutt mellom K2 og meg.

Jeg var begeistret for de første krimbøkene til Lahlum. De hadde mye av det jeg har savnet i moderne krim - "ryddigere" forbrytelser, mindre blod og gørr og organisert kriminalitet og ikke minst en etterforsker uten et komplisert privatliv eller en overdreven hang til tvilsomme substanser. Dessuten hadde de en smart, om enn i overkant irriterende, sentral kvinnelig karakter, samt gleden av at det foregikk i et kjent, men historisk Oslo.

I den foreløbig siste boken i serien, Kameleonmenneskene, er stort sett alt dette, med unntak av Oslo-tilhørigheten, borte. K2s  følelses- og kjærlighetsliv tar unødvendig stor plass (og det må være lov å si at skildringene av dette ikke er Lahlums styrke), intrigene rundt forbrytelsen blir overveldende avansert og komplisert og Patricia er ikke bare irriterende, hun er direkte uspiselig og utroverdig. Når hun trekker den ene konklusjonen etter den andre opp av hatten som et allvitende orakel, føles det som en veldig lettvint løsning - det må finnes en grunn og en forklaring når man avslører sentrale ting i en oppklaring. Til gjengjeld er K2, som jo skal være den som kan dette, tidvis påfallende treg. Når Patricia i praksis forteller ham hvem morderen er - det eneste hun ikke sier er navnet - går det ham hus forbi. En krimhelt skal ikke bruke 40 sider mer enn meg på å skjønne så klare hint...

Slutten skal jeg forøvrig ikke si så mye om - man skal jo ikke det når man skriver om krim - men den reddet ikke boka. Skuffa!


P.S. Om noen i mitt lange bloggfravær har savnet den tradisjonelle bokinnlevringsrapporteringen, kan jeg forsikre om at vi kom i mål i år  også. Men etter et halvår hvor jeg, grunnet planlagt og uplanlagt fravær og avganger, ned- og underbemanning i stor grad har vært alene om det meste på jobb, var ikke overskuddet til å blogge om det -eller noe annet - så stort...

onsdag 14. mai 2014

En bok her og en bok der...

Det er visstnok sånn man får fulle bokhyller, men det vet jeg ingenting om...

Det jeg derimot vet er at det var bokmarked på Bjølsen i helgen. Og når jeg hadde tilbragt natten i området, etter en lang MGP-kveld, var det jo helt naturlig, for ikke å si uunngåelig, å legge søndagsturen i den retning (når sant skal sies, er det ikke sikkert det hadde blitt noen søndagstur i utgangspunktet om vi ikke hadde hatt sånne fristelser i det ikke-så-fjerne).

Total fangst ble tre bøker, og når jeg ser nærmere etter, innser jeg at de faller i hver sin kategori av boktyper-jeg-ofte-kjøper-på-bruktsalg.



Kategori 1) Veskevennlige pocketbøker, subgruppe Bøker jeg har klådd litt på i bokhandelen, men ikke hatt lyst nok på til å faktisk kjøpe. Dagens eksempel: Amitav Ghosh - Sea of Poppies. Et nokså eklektisk utvalg mennesker ombord samme båt under opiumskrigen.

Kategori 2) Sangbøker. Dagens eksempel: Folkeviser og folkesanger: 150 sanger fra 28 land.

Kategori 3) Bøker som er så gamle at det i seg gjør dem attraktive. Dagens eksempel: Captain Marryat: Mr. Midshipsman Easy (1908). Skipsskrøner. Kapitlene har lange, forklarende titler som 3. In which our hero has to wait the issue of an argument og 38. In which our hero,as usual, get into the very middle of it.


I permen har eieren skrevet navnet sitt og når boka kom ham i hende, samt når den ble lest. Ettersom den ble lest fire ganger, antar jeg at den er god...

fredag 9. mai 2014

Helen Fielding - Bridget Jones : Mad about the boy

Det var jo egentlig ingen vei utenom. Selv om jeg var svært skeptisk fra det øyeblikket nyheten kom, og skepsisen bare økte når enkelte detaljer fra innholdet begynne å komme ut. Det går ikke an å overse en ny Bridget Jones-bok...

Det går heller ikke an å skrive om denne boka uten å avsløre et par ting. Så kjære leser som ikke har lest boka men har planer om å gjøre det, eller som bare fornekter bokas eksistens og ikke vil vite et ord mer om hva som har skjedd etter at Bridget og Mark Darcy forsvant inn i solnedgangen - velkommen tilbake ved en senere anledning...









***spoilere følger***











***siste sjanse til å komme seg unna***










***here goes***








Bridget er enke! Helen Fielding har tatt livet av Mark Darcy! *hyyyl* Det lå jo i kortene at en ny bok måtte bety at Bridget var singel igjen, og Fielding sa i et intervju et sted (*parafraserer fritt etter hukommelsen*) noe om at Mark aldri ville svikte Briget. Jeg skjønner tankegangen hennes, Mark Darcy som bitter eksmann hadde vært enda verre. Men likevel...

Så Mark er død. Hvordan dette skjedde og under hvilke omstendigheter avsløres ikke før halvveis ute i boka, noe som for meg blir veldig forstyrrende - det blir elefanten i rommet som tar oppmerksomheten fra alt annet. Bridget er altså enke og småbarnmor(!) og på vei ut i livet igjen, med twitter og nettdating og alt det medfører av forviklinger i kjent Bridget-stil. Og de velmenende, men ikke alltid like hjelpsomme vennene er selvfølgelig aldri langt unna.

Bridget er ikke den første chicklit-heltinnen fra forrige tiår som har fått en slik-gikk-det-siden-oppfølger. I motsetning til enkelte andre jeg har lest av den typen, er Bridget fortsatt umiskjennelig Bridget, på godt og vondt. Det er i utgangspunktet en god ting, men ikke helt uproblematisk likevel. Det er forskjell på å være vimsete, nevrotisk, overanalyserende, uansvarlige og mangle impulskontroll når du er en singelton på noen-og-tredve, og når du har bikket 50 og har ansvar for to barn - det første er, om ikke akkurat sjarmerende, så mer forståelig og troverdig enn det siste.

Så jeg misliker boka? Nei, ikke nødvendigvis. Når jeg har fordøyd starten og kommet meg inn i Bridgets univers igjen sitter jeg stadig og humrer litt for meg selv, selv om jeg ikke er i nærheten av gapskratten de to andre bøkene frambragte. omtrent 2/3 inn i boka tar jeg meg i å tenke at nå har det tatt seg skikkelig opp, dette er slett ikke så verst. Bare så synd med den håpløse og usannsynlig teite slutten...

Jeg er ikke lei meg for at jeg leste boka - det var nødt til å skje. Men jeg er litt lei meg for at den er skrevet, jeg synes Bridget og Mark kunne fått sitt happily ever after...

tirsdag 6. mai 2014

Lesemåned februar 2014

Man skal passe på å være seg selv, ikke forsvinne i mengden og gjøre ting bare fordi alle andre gjør det. Derfor kommer månedsoppsummeringen min for februar i det alle andre nettopp har posten sine april-oppdateringer (det har selvfølgelig ikke noe med å gjøre at jeg er treg). Fem bøker lest i februar - en fag og fire skjønn, to på svensk, to på norsk, en på engelsk, to Helsinki-relaterte, en oppfølger.


John McGregor - If nobody speaks of remarkable things
Denne romanen plukket jeg opp på et loppemarked fordi jeg hadde et vagt minne om at den var blitt anbefalt i en eller annen blogg en eller annen gang. Den skifter stadig mellom to plan; det ene skildrer livet i en liten gate en varm sommerdag fram mot noe forferdelig som skal skje og som det stadig refereres til. Jeg får stadige assosiasjoner til Stig Dagermanns Att döda ett barn i måten det er skrevet på. Den andre tråden i boka foregår noen år senere, den kvinnelige jeg-personen er en av de mange som var i gata da det skjedde. Hun prøver å få orden på sin egen opplevelse av den hendelsen, samtidig som hun har et nåtidsliv å rydde opp i. På datidsplanet skifter synsvinkelen stadig mellom de mange personene i gata og jeg sliter litt med å holde dem fra hverandre, særlig fordi ingen av dem har navn, men det er egentlig ikke så viktig. Og alle drikker te hele tiden på herlig britisk vis. En annerledes og svært lesverdig bok. (egen bokhylle)

Kristina Sandberg - Sörja för de sina
Oppfølgeren til Att föda et barn. Denne var etterlengtet da den kom, jeg kjøpte den faktisk i innbundet utgave, men likevel tok det over et år før jeg begynte på den, og flere måneder å lese den ferdig. Men det var ikke bokas feil, det var meg... Boka fortsetter der den forrige slapp, det er 1940-tallet, krig i Europa, men for Maj i det nøytrale Sverige handler livet om mann og barn, matlaging og husarbeid og viktigheten av å holde fasade. Alltid være bra nok, og helst litt bedre enn det - den som har foretatt en klassereise kan aldri hvile. Og har virkelig mannen klart å slutte på drikke nå? Alltid på vakt, alltid passe på. Hverdagsliv, kvinneliv, udramatisk, men hendelsesrikt. Og nydelig språk. (egen bokhylle, kjøpt på bokmessen i Gøteborg 2012)

Henrik Meinander - Finlands historia
Vi tror vi vet så mye om Nordens historie (eller er det bare meg...?), men Finland har en ganske annen historie enn de andre nordiske landene - innså jeg etterhvert som jeg leste denne boka. Den er en ganske grunnleggende og kortfattet framstilling - når et helt lands historie de siste 1000 årene skal klemmes inn på 300 sider, sier det seg selv at det ikke blir altfor detaljer. Men jeg ble klokere; ikke minst hadde jeg stor nytte av kapitlene om borgerkrigene da jeg leste Kjell Westös Der vi engang gikk. Det eneste jeg savnet var noen kart, særlig når det var snakk om endrede grenser mot Russland. At det refereres til en by her og der hjelper ikke så mye. Derimot hjalp det jo litt at jeg har finsk almanakk og med det i det minste hadde en lite nåtidskart over Finland lett tilgjengelig i veska...  (Kjøpt på flyplassen i Helsinki)

Julia Otsuka - Buddha på loftet
Ordet kollektivroman får nytt innhold i denne skildringen av japanske kvinner soms reiste til USA for å gifte seg med menn de bare hadde truffet pr brev. Vi får mange historier og ingen historier - alt fortelles i vi-form og ingen klare karakterer står fram, samtidig som mange forskjellige skjebner presenteres. Det er en uvant fortellerform, og jeg bruker litt tid til å venne meg til den, samtidig er det veldig medrivende. En del av meg ønsker seg likevel flere individer, flere fullførte historier, flere detaljer... (lånt på biblioteket)
 
Kjell Westö - Der vi en gang gikk
Egentlig er det litt rart at jeg ikke har gitt meg på Westös Helsinki-bøker for lenge siden, men da et nytt besøk i den finske hovedstaden sto for tur i høst var det på tide. Der vi engang gikk foregår i Helsinki på første halvdel av 1900-tallet, og borgerkrigen spiller en viktig rolle. Historien har to hovedløp som stadig snor seg i hverandre, det ene følger en gutt fra arbeiderklassen, det andre en vennegjeng fra byens elite. Persongalleriet er stort og skjebnene mange, det krever konsentrasjon og innsats å holde alle fra hverandre, men alle engasjerer og fascinerer. og som nevnt hjalp det å lese litt finsk historie parallelt. Som så ofte før elsker jeg å lese bøker som foregår steder jeg er kjent - Westö og jeg skal nok tilbringe mer til sammen... Jeg fikk selvfølgelig også med meg besøket hans på Litteraturhuset i vinter. (lånt på biblioteket)

Februar er mammutsalgmåned, og i år var jeg flink - jeg kjøpte kun den boka jeg hadde sett meg ut på forhånd. At jeg fikk med meg et par bøker fra ikke-mammut-salgsbordet samtidig har jo ingenting med saken å gjøre. Dessuten ble det en leste-om-den-på-en-blogg-og-bestilte-den-umiddelbart-bok, og en når-jeg-først-skal-bestille-en-bok-kan-jeg-jo-slenge-med-en-til-og-sparte-porto-bok...

Tove Jansson - Billedhoggerens datter
Annabelle Despard - Pikeskolen
Daisy Hay - Young Romantics : The Shelleys, Byron and other tangled lives
Josefine Adolfsson (red.) - Ingens mamma : 12 kvinnor om barnfrihet
Helen Fielding - Bridget Jones : Mad about the boy

mandag 5. mai 2014

Lykke og ekstase

Da jeg ble intervjuet av Mari på bloggen Flukten fra virkeligheten for en stund siden, svare jeg følgende på spørsmål om favorittforfatter:

Erik Fosnes Hansen har stått svært høyt i kurs helt siden jeg i Titanic-rus etter en viss film leste Salme ved reisens slutt som 18-åring. Beretninger om beskyttelse er en av mine absolutte favorittbøker gjennom alle tider, og min store litterære sorg er at den lovede oppfølgeren aldri kom... *sukk* Jeg så ham på gata for ikke så lenge siden, og tanken på å gå bort og be på mine knær om han kunne gjøre et nytt forsøk (Vær så snill? Eller bare en titt på det som måtte finnes av uferdige utkast, notater og skisser? Et kort muntlig sammendrag? Hva som helst...?) streifet meg, men det hadde vel ikke tatt seg helt bra ut... Ulempen med å ga Fosnes Hansen som favorittforfatter, er i det hele tatt det at det går så lang tid mellom hver bok. Det som kommer er verdt å vente på, og jeg vil heller ha kvalitet enn kvantitet, men litt oftere enn hvert 7. år hadde jo vært stas...

Med det i bakhodet er det kanskje ikke så vanskelig å forestille seg min umiddelbare reaksjon da jeg tilfeldigvis kikket på listen over årets varslede kulturfond bøker og fant dette:

Ny roman fra Erik Fosnes Hansen! Søking på google og på Cappelen Damms nettsider ga overhodet ingen informasjon, så dette er alt jeg vet, men jeg kan leve en stund på det... Et sted langt inne hvisker en håpefull stemme Tenk om det er Beretninger om beskyttelse 2... men det spørs vel, man skal ikke overdrive forventningene altfor mye - det er høye nok som de er allerede. Hvordan utålmodigheten har det skal vi ikke engang snakke om...

Men åh! Ny roman! Boklykke!

onsdag 9. april 2014

Min vinter på Litteraturhuset

Jaja, så har det skortet litt på bloggingen igjen. Her blogges det som det leses -  etter lyst- og overskuddsprinsipper. Men jeg har tenkt på å blogge, og det er jo det som teller, sant? Ikke?

Jeg har vært tre ganger på Litteraturhuset etter jul, og tanken var å blogge om alle tre - men sånn gikk det åpenbart ikke, så da blir det en 3-i-1-post i stedet, fritt etter hukommelsen...

Fredsnasjon i krig
Årets første kveld på Litteraturhuset handlet om Afghanistan. Helga Flatland (Bli hvis du kan. Reis hvis du må., Alle vil hjem. Ingen vil tilbake. og Det finnes ingen helhet), Agnar Lirhus (Historien om oss) og Robert Mood (generalløytnant i Hæren) i samtale med samtiden-redaktør Cathrine Sandnes om hva Norges deltagelse i Afghanistan-krigen gjør med samfunnet, og hvordan man kan skrive om det. Flatlands bøker jeg lest og elsket, Lirhus sin begynte jeg for syns skyld på samme dag (jeg har lest den ut. Mer om det ved en annen anledning). Hvor spennende det enn er å høre forfattere snakke om sine egne bøker, var det likevel mest interessante den kvelden å høre Mood. Både hans reflekterte tanker rundt innsatsen i Afghanistan, og hva han tenkte rundt Flatlands og Lirhus' bøker. Ikke minst da han ønsket seg fra Flatland en bok hvor hun gir en av stemmene til en afghansk familie og umiddelbart sa ja til å bidra med sine kunnskaper. De tok hverandre i hånda på at det skal bli bok - jeg gleder meg allerede...

Historie i Helsingfors
Jeg forelsket meg i Helsinki første gang jeg var der i 2010, og har vært der hvert år siden. Da lå det jo litt i kortene at jeg ville like Kjell Westö da jeg endelig fikk somlet meg til å lese ham, og selvfølgelig møtte jeg opp når han skulle snakke Helsinki, historie og den siste boken sin. Som selverklært språknerd med en dyp fascinasjon for finsk ble jeg i fyr og flamme da han fortalte om Helsinki-slangen han og hans svenskspråklige venner snakket i ungdommen - han beskrev det nærmest som finlandssvensk med finsk grammatikk og verbbøyning. Vil høre! Han sa i det hele tatt mye spennende om språk - han kommer fra en svenskspråklig familie ("Skal jeg snakke om å være svenskspråklig i Finland blir vi sittende her til midnatt!" Hadde ikke vært meg i mot) og skriver romanene sine på svensk, men skriver mye journalistikk på finsk. Jeg satt igjen med de to forventede følelsene - jeg vil lese mer Westö, og jeg vil tilbake til Helsinki. Og det skal jeg nok...

Hjemme hos Jo
Ny krimbok fra Jo Nesbø er alltid en merkedag, og når han la det offisielle bokslippet til Litteraturhuset i form av en samtale med psykiater Finn Skårderud var det bare å kjenne sin besøkelsestid. Mye latter når Nesbø snakket om sist han slapp en Harry Hole-bok og den ville stemningen og kom inn på "de 50 år gamle damene som presser seg på for signering", hvorpå han åpenbart innså hvem som dominerte salen og minnes tidligere debatter, så han forsetter kjapt henvendt til publikum -"og det er flott, altså, forsett med det!" Nesbø er i det hele tatt en intelligent, morsom og velartikulert mann, å høre ham er alltid en glede.


Ikke like mye som fristet på Litteraturhuset i vår, dessverre, så nå setter jeg min lit til høstsesongen.

mandag 3. februar 2014

Lesemåned januar 2014

Lesemessig begynte 2014 omtrent der 2013 sluttet - med andre ord nokså labert. Men det er tegn på framskritt og økende leselyst - måtte det vare! Tre bøker lest i januar - en engelsk YA-bok og to oppfølgerromaner.

Cora Harrison - I was Jane Austens best friend
Årets første er en YA-bok av det rosa, fluffy slaget, meget løst basert på og inspirert av virkelige hendelser og personer, samt Austens romaner. 16 år gamle foreldreløse Jenny Cooper bor en tid hos sin 15 år gamle kusine Jane Austen og hennes familie. Det er et par ball, et par kjekke menn og et utvalg hendelser og personer som viser at forfatteren kan sin Jane Austen. I det store og hele ganske lett forglemmelig, mest for romantisk anlagte tenåringsjenter som har sett noen kostymedramaer og ikke helt er klare for å lese klassikerne.

I motsetning til f.eks PD James' Death comes to Pemberley gjøres det overhodet ikke noe forsøk på å gi boka en tidstypisk språkdrakt - i og for seg greit med tanke på målgruppen, men jeg savner litt av stemningen det gir. At forfatteren er nokså fri i sin omgang med historiske fakta (Jenny het egentlig Jane, alderforskjellen mellom dem var større, årstallet er feil mm) lever jeg greit med, men det irriterer meg irrasjonelt mye at hun "ødelegger" det nære og gode forholdet vi vet var mellom Jane og søster Cassandra, og at Janes mor har blitt til mrs Bennet. Det skal vel ikke utelukkes at jeg akkurat der er litt preget av at jeg leste en biografi om Austen i fjor... (lånt på biblioteket)

Helga Flatland - Det finnes ingen helhet
Den lenge etterlengtede del tre av Flatlands Afghanistan-trilogi. Det er fem år siden tre av bygdas unge gutter kom hjem i kiste, og livet går videre også for de nærmeste. Som i de andre bøkene får vi flere stemmer - både på bokmål og nynorsk - begge foreldrene til en av de døde gutten, den siste av guttene i vennegjengen - han som kom tilbake fra Afghanistan i live - og kommunelegen Ragnhild, som er den som binder historiene sammen. Hun har vært der for alle - med hva har det gjort med og for henne? Flatland skriver som alltid godt og har imponerende innsikt og evne til å skape overbevisende karakterer uavhengig av alder, kjønn og livssituasjon. (lånt på biblioteket)

Jan Guillou - Mellom rødt og svart
Tredje bok i århundre-serien. Litt dårligere enn den første, litt bedre enn den andre. Vi har kommet ti 20- og 30-årene, og de tre brødrene Lauritzen driver sitt firma sammen - to bosatt i Berlin, den tredje i Sverige. Endringene i samfunnet preger selvfølgelig dem også - både forretningsmessig og på det personlige plan. Best er Guillou i de historiske skildringene - særlig når det gjelder endringene som skjer i Berlin utover 30-tallet - mindre god er han på å skildre de menneskelige forholdene, og igjen særlig kvinnene. Følgende er en samtale mellom to kvinner, om den enes 15 år gamle datter.

-Johanne er fullt ut i stand til å bli gravid.[...] Så hvis hun nå blir gravid, hva skjer da?
-Den tid, den sorg, akkurat nå er det bare abort som kan bli aktuelt.

Jeg nekter å gå med på at en borgerlig adelig-født mor på 30-tallet (eller noen mor noensinne, egentlig), uansett hvor progressiv og frigjort hun var, ville hatt et så avslappet forhold til en tenåringsgraviditet. Dessuten synes jeg det blir litt mye namedropping og uelegante måter å plasser karakterene i de store begivenheters sentrum. (lånt på biblioteket)

Men egentlig har jeg jo lest mye mer - når leselysten ebber ut tyr jeg til gamle favoritter, og i januar har jeg vært gjennom både Lerkehjerter-trilogien til Margaret Skjelbred og St. Croix-trilogien til Gerd Brantenberg. Dvs ytterligere 6 bøker og 1500 sider, men de teller ikke i statistikken fordi jeg har lest dem så mange ganger før...

Og så ble det et par bøker inn, da...

Brian Cox og Jeff Forshaw - The Quantum Universe : Everything That Can Happen Does Happen
Kvantefysikk. På engelsk. Sånn går det når jeg blir revet med av en entusiastisk Brian Cox på BBC. Jeg nevnte at realfag var noe jeg aktivt valgte bort i sin helhet så snart jeg kunne på skolen...?

Sarah Blake - The Postmistress
Kvinner i London og Massachusetts under annen verdenskrig. Denne har jeg klappet på mange ganger i engelskavdelingen på Norli, når den dukket opp til den uhyre sum av kr 20 på Fretex var det jo ikke noe å lure på.

Caroline Preston - The Scrapbook of Frankie Pratt : A Novel in Pictures
Roman med handling fra 1920-tallet - fortalt i scrapbook-form, med bilder, utklipp osv. Det var formen som solgte meg på denne, innholdet vet jeg foreløbig lite om...

torsdag 30. januar 2014

Lesemåned(er) - Oktober-desember 2013

Både lesing og blogging ble visst nedprioritert på slutten av året. Åtte fullførte bøker på årets tre siste måneder er ikke akkurat imponerende, og all lesingen jeg hadde sett for meg å gjøre i juleferien forsvant i sosialt samvær og annen moro.

Hans Olav Lahlum - Fem fyrstikker
Tre kortere historier med etterforsker K2 og hans stadig mer irriterende allviter-hjelper Patricia. Seriøst, en tilnærmet eremitt-ungjente som skjønner alt mye bedre og raskere enn en erfaren etterforsker omtrent før ham har fortalt henne noe som helst? Sliter stadig mer med å kjøpe det konseptet der. Skjønt, løsningen på den første historien skjønte jeg også på side 11... (lånt på biblioteket)

Charlotte Brontë - Jane Eyre
Det er nesten flaut å innrømme det, men jeg har faktisk ikke lest Jane Eyre før nå... Det betyr ikke at historien var ukjent, jeg har sett optil flere filmatiseringer og lest ymse utdrag, sammendrag og andre omtaler, men det var godt å få alle detaljer og referanser på plass Dessuten må jeg jo si at selv om Mr. Darcy beholder sin tittel (ingen slår jo mr Darcy i noe), får han god konkurranse av St. John i kategorien "Litteraturens minst romantiske frieri". Det var klasse over det der... (egen bokhylle, der har den stått noen år...)

Jan Guillou - Brobyggerne
Jan Guillou - Dandy
De to første bøkene i Guillous nye århundre-serie. Jeg slutter meg til flertallet og mener at Brobyggerne er den beste av de to.(lånt på biblioteket)


Klas Gustafson - Enkel vacker öm : Boken om Monica Zetterlund.
Etter å ha sett kinofilmen om Monica Zetterlund og lest litt om den påfølgende debatten i Sverige om alt som ikke stemte med virkeligheten, passet det fint å komme over en biografi om henne. Spennende lesning, hun hadde et innholdsrikt liv og gjorde veldig mye forskjellig. Jeg har dessuten sansen for biografier som tør å vise fram hele mennesket og ta tak i også de mindre sjarmerende sidene. (nyinnkjøpt)

Christian Krogh - Fire portretter
Maleren Christian Krogh var også kjent som journalist i sin samtid. I denne lille boken er fire av portrettintervjuene hans samlet - de portretterte er Oscar Wilde, Georg Brandes, Herman Bang og Sigbjørn Obstfelder. Morsomt å lese samtidige møter med personer man vanligvis bare får biografiske framstillinger av. (egen bokhylle, gammelt loppemarkedfunn)
 
Helena Thorfinn - Innan floden tar oss
Diplomati, fattigdom, kvinnesak og minst 14 andre temaer i denne interessante, men litt for omfattende svenske romanen med handling fra Bangladesh. Den vil litt for mye for bare én bok.

Anne Helgesen - Bokken Lasson : Næste dag stod hun like fornøiet
Bokken Lasson var for meg lenge bare søsteren til Oda Krogh, og fortelleren i Ketil Bjørnstads nydelige Sommernatt ved fjorden. Etterhvert har jeg skjønt at hun også var et kjent navn i sin samtid, og hadde nok et vel så spennende liv som sin søster -hun var internasjonalt anerkjent cabaretsanger og primus motor da Chat Noir ble grunnlagt. jeg leste selvbiografien hennes Livet og lykken i 2012, dette en en ny biografi i forbindelse med 100-årsjubileet til Chat Noir.

Boka er litt annerledes lagt opp enn de fleste andre biografier jeg har lest. Helgesen tar utgangspunkt i samtidige kilder - Lassons egne memoarer, gamle brev og hva andre har skrevet om henne og fyller ut, forklarer og utdyper - hva sier de ikke, hva var underforstått i samtiden, hva annet vet man at skjedde, hva kan være bakgrunnen for at hun ordlegger seg som hun gjør osv. En veldig spennende og opplysende måte å gjøre det på, og et spennende og innholdsrikt liv. Som så ofte før når jeg leser om kulturlivet i Kristiania sent 1800-/tidlig 1900-tall får jeg litt følelsen av at alle kjente hverandre - kunstnerverdenen var vel ikke så stor den gangen...

Dessuten høre jeg en lydbok i desember! Det er en så sjelden hendelse at det fortjener både utropstegn, kors i taket og stjerne i margen. Jeg liker ikke lydbøker - det går altfor langsomt, det blir en barrière mot teksten at andre tolker den for meg og jeg mister konsentrasjonen - jeg kan jo ikke bare sitte stille og høre på (da leser jeg jo heller selv) og det er begrenset hva jeg kan holde på med før det tar så mye oppmerksomhet at jeg ikke følger med så bra som jeg burde. Men endelig fant jeg en som funket - Salme ved reisens slutt av Erik Fosnes Hansen, lest av forfatteren og en aktivitet den funket med - baking av julekaker. Jeg har selvfølgelig lest boka før, men det var uansett på tide med en gjenlesning, og han viste seg å tilhøre de forfatterne som kan lese høyt på cd. Den store ulempen ved det hele var at jeg ble minnet på hvor fantastiske bøker Fosnes Hansen skriver - og hvor sjelden han gir ut noe nytt, man blir jo trist bare ved tanken (og en ørliten smule utålmodig. Nå må det da være på tide snart!).


Om jeg kjøpte noen bøker det siste kvartalet? Vel, altså... De fleste er loppemarked- og bruktkupp, da - det må vel telle til mitt forsvar?

Hjemmet og vi
Katharine Hepburn - Me : Stories of my life
Jon McGregor . If nobody speaks of remarkable things
Louis de Berniéres - Notwithstanding
Norsk lyrik (1903)
Agathe von Trapp - Memories before and after The Sound of Music
André Bjerke - Dannet talesprog (1966)
Henny Harald Hansen - Våre klær gjennom tidene (1955)
Nils Johan Ringdal - By, bok og borger : Deichmanske bibliotek gjennom 200 år
Odd Bang-Hansen -  Chat Noir og norsk revy (1961)
Kim Wilson - Tea with Jane Austen
Jane Austen -  Sanditon, Lady Susan, The History of England : The Juvenilia and Shorter Works of Jane Austen
Christer Hermansson - Ich bin ein bibliothekar!
Ann Syréhn Tomasevic - Glass og aske
Cornelig Vreeswijk - Sånger
Sissel Lange-Nilsen - Fra kosteskaft til konebil
Gro Hagemann - Feminisme og historieskriving
Henrik Meinander - Finlands historia

tirsdag 14. januar 2014

Jan Guillou - Brobyggerne og Dandy

Jeg har mistet oversiktet over hvor mange lærer som har levert tilbake Brobyggerne med ordene "Denne må du lese!" Lydig som jeg er gjorde jeg jo det...

Det handler om de tre fiskersønnene Lauritz, Oskar og Sverre fra en liten øy utenfor Bergen rundt forrige århundreskifte. De får via tilfeldigheter og god hjelp studere til ingeniører i Dresden, mot at de etterpå jobber med byggingen av Bergensbanen. Men bare Lauritz vender tilbake for å oppfylle sin del av avtalen. Oscar rømmer til Afrika og bygger jernbaner der, mens Sverre forsvinner. Boka følger de to førstnevnte parallelt fram til avslutningen av 1. verdenskrig.

Jeg tror Brobyggerne er den første boka jeg har lest av Jan Guillou, og mannen kan jo å fortelle en historie. Sidene går raskt unna - kanskje litt for raskt innimellom, jeg må tilstå noe skumlesning i noen av jakt- og krigskildringene. Lauritz' historie engasjerer meg nok hakket mer enn Oscars, det har sikkert litt å gjøre med at Bergensbanen føles nærmere og lettere å forholde seg til enn jernbanebygging i Afrika. Språket må vel kunne sies å være funksjonelt, det er få irritasjonsmomenter, men heller ingen språkblomster eller minneverdige formuleringer. Det samme kan vel egentlig sies om boka som helhet - det fenger og underholder uten å utmerke seg voldsomt i noen retning.

Det er mulig det er fordi jeg kjenner Guillous rykte som mannegris, men det som irriterer meg klart mest i boka er skildringene av Oscars seksuelle eskapader hos barundi-kvinnene - det smaker litt for mye av en middelaldrende manns fantasier. Særlig når ingenting av det jeg finner om barundi-follet sier noe som helst om at de skulle være et matriarkat, eller at de på den tiden hadde en regjerende dronning. Scenene mellom Ingeborg og Christa viser også at å skrive om kvinner ikke er Guillous sterke side.

I Dandy får vi tredjebror Sverres historie, fra han rømmer fra brødrene i Dresden for å være med sin mannlige adelige britiske elsker. Vi går med andre ord tilbake i tid igjen, og akkurat det irriterer meg litt. Den perioden ble vi jo ferdige med i forrige bok - vi var kommet til 1919 nå, jeg vil videre. Det ville antagelig irritert meg mindre hvis det i det minste ble forsøkt kamuflert som et tilbakeblikk - vi er egentlig i 1920, men Sverre forteller hva han har bedrevet de ti siste årene. Men nei.

Skjønt, det som egentlig irriterer meg mest er vel at boka ikke er på langt nær så fengende som den forrige (her har også mine lånende lærere vært påfallende samstemte). Herskapelig liv på den britiske landsbygda har blitt gjort så mange ganger før, med de samme karaktertypende og mer interessante intriger. Leflingen med Bloomsbury-miljøet føles litt påtatt - i det hele tatt blir det litt for overfladisk. Dessuten mener jeg en hel del om slutten, men det er litt vanskelig å gå inn på uten å avsløre altfor mye...

Bok tre (av jeg-vet-ikke-hvor-mange) i serien er i salg nå - jeg må nok lese den også, i håp om at den er mer av Brobyggernes kaliber enn Dandys.

onsdag 8. januar 2014

Leseåret 2013 i navn og tall

En uke inn i det nye året er det kanskje på tide å ta en titt på hva jeg egentlig leste i fjor. (Og jada, jeg vet at jeg ligger noen måneder på etterskudd med månedsoppsummeringene - det kommer, det kommer. Vær tålmodig, menneske.) Lesingen stagnerte fullstendig på slutten av året, og det endelige tallet ble 55 bøker - to færre enn både 2011 og 2012. Det må vel kunne kalles relativt stabilt... Alternativt kan jeg si at tallet er 59 - jeg har noen eksempler på både to og tre titler i samme bind - men konklusjonen er fortsatt at jeg ligger på et jevnt lesenivå.

Dette ble - litt utilsiktet - året jeg leste klassikere. Louisa May Alcotts Little women og alle oppfølgerne, Charlotte Brontës Jane Eyre, Alice in Wonderland av Lewis Carroll, The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald og Halldór Kiljan Laxness' Islands klokke (sistnevnte ikke på originalspråket...). Biografier om spennende kvinner var også en gjenganger - dronning Elizabeth II, Bokken Lasson, Jackie Kennedy, Monica Zetterlund, Jane Austen og Årstafrun. Dessuten leste jeg syv krimbøker, hvorav fire av Hans Olav Lahlum.

Noen tall:

43 skjønnlitterære bøker
21 skrevet av kvinner
39 romaner
- 16 norske (og da sikter jeg til språk lest på, ikke originalt skrevet på)
- 13 engelske
- 8 svenske
- 2 nynorske
- 1 dansk
2 diktsamlinger
1 novellesamling

12 sakprosabøker
-9 biografiske (på den ene eller andre måten...)
-2 essaysamlinger
-1 litterær reisebok
7 skrevet av kvinner

15 av bøkene var eldre enn meg, omtrent like mange er årsferske (tror jeg. Gadd ikke sjekke...).
30 er fra egen hylle - noen kjøpt i løpet av året, andre har stått på vent i årevis.

Hvor mange bøker jeg har kjøpt i løpet av året tror jeg det er tryggest å ikke telle...

Hele lista, i tilnærmet lesekronologisk rekkefølge:

Jan Guillou - Dandy
Hans Olav Lahlum - Fem fyrstikker
Charlotte Bronte - Jane Eyre
Jan Guillou - Brobyggerne
Klas Gustafson - Enkel vacker öm : Boken om Monica Zetterlund.
Christian Krogh - Fire portretter
Helena Thorfinn - Innan floden tar oss
Anne Helgesen - Bokken Lasson : Næste dag stod hun like fornøiet
Herman Wildenvey - Mine sangers bok
Kjell Askildsen - Thoms F.s siste nedtegnelser til allmennheten; Et stort øde landskap; Hundene i Tessaloniki
Andrew Marr : The Diamond Queen - Elisabeth II and her people
Lars Saabye Christensen - Maskeblomstfamilien
Michael Cunningham - By nightfall
Laura Ingalls Wilder - A Little House Traveler
Lewis Carroll - Alice's Adventures in Wonderland & Through the Looking-Glass
Literary trips : Following in the footsteps of fame
Margaret Skjelbred - Skildrerier
Viktoria Lindberg - Verdens viktigste begivenhet
F. Scott Fitzgerald - The Great Gatsby
Maria Semple - Where'd you go, Bernadette?
Elizabeth Jenkins - Jane Austen: A biography
Jonas Gardell - Torka aldrig tårar utan handskar 3 : Döden
Leslie Thomas - Dover Beach
Katherine Pancol - Jackie Kennedy bak masken
Kathleen Baker - A family at war
Jacqueline Winspear - The Mapping of Love and Death
Jo Nesbø - Politi
Kirsten Thorup - Baby
Fay Weldon - Huset Dilberne
Elizabeth Kerri Mahon - Scandalous women : The Lives and loves of history's most notorious woman
Halldór Kiljan Laxness - Islands klokke
Monique Troung - Boken om salt
Sophie Divry - Kod 400
Frode Grytten - Bikubesong
Riikka Pulkkinen - Sanningen
Logan Belle - Se på meg
Bjørn Sortland - Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar
Kristina Ekero Eriksson - Årstafruns dolda dagböcker
John Green - The fault in our stars
Louisa May Alcott - Little Men & Jo's boys
Marianne Storberget - Brevet fra Betsy
Hans Olav Lahlum - Katalysatormordet
Hans Olav Lahlum - Satelittmenneskene
Hans Olav Lahlum - Menneskefluene
Maggie O'Farrell - Hva skjedde med Esme Lennox?
Nils Harald Sødal - For ingens øyne
Louisa May Alcott - Little women
Per Anders Fogelström - Mina drömmars stad
Jean Rhys - Voyage in the Dark
P. D. James - Death comes to Pemberley
Marta Norheim - Friksjonar
Herman Wildenvey - Efterklang
Marian Keyes - The Mystery of Mercy Close
Jonas Gardell - Torka aldrig tårar utan handskar 2. Sjukdommen
Britt-Marie Mattsson - "Vi tolererar inga förlorare" Klanen Kennedy