søndag 25. august 2013

Kvinner på hylla og andre leserundersøkelskonklusjoner


Bokmerker dro i gang blogghøsten med en leserundersøkelse fra Bokhora og mange bloggere har hengt seg på. Det spørsmålet jeg umiddelbart bet meg merke i var nummer 3 - Er det mest mannlige eller kvinnelige forfattere i bokhyllen din? Alle jeg har lest (det er riktignok ikke så mange) har svart at de tror de har flertall av menn. Jeg var ganske sikker på at det var mest kvinner hos meg - hvert år når jeg oppsummerer leseåret har jeg lest flere kvinnelige enn mannlige forfattere, og da vil jo en naturlig hypotese være at det gjenspeiles i hylleutvalget også. Men siden jeg er en nysgjerrig sjel, holdt det ikke å tro - her måtte det telles... Jeg holdt meg til skjønnlitteratur - romaner, noveller og drama - og fant at 358 av 602 bøker - ca 60% - var skrevet av kvinner.

Og når jeg først var kommet så langt, kunne jeg jo svare på resten også...

1. Hvilken bok leste du sist?
Den siste jeg fullførte - for et par dager siden - var Lewis Carrolls klassiker Alice's adventures in Wonderland & Through the looking-glass. Det har stått på vent noen år (strengt tatt tror jeg den var pensum første året på høyskolen...), men sommerens Oxford-besøk inspirerte meg til å endelig begynne på den.

2. Hvilken bok skal du begynne på nå?

Tja, si det... Jeg begynte på Michael Cunninghams By nightfall på fredag, i tillegg til at jeg holder på med  A Little House Traveler av Laura Ingalls Wilder og Anne Helgesens biografi om Bokken Lasson, så det er nok noen dager til jeg trenger mer lesestoff. Og hvem vet hva jeg føler for å lese da...?

4. Teller du alltid hvor mange sider du har igjen av en bok, eller tenker «nå har jeg kommet en fjerdedel/halvparten» eller lignende?
Det kommer veldig an på - er det litt kjedelige og/eller tunglest sjekker jeg oftere. Er boka veldig fengende, hender det at jeg vender siste side og blir oppriktig overrasket over at den er slutt allerede...

5. Hvordan velger du hvilke bøker du vil lese? (For eksempel omslag, tips fra venner, anmeldelser, topplister, blogger osv)
Blogger, anmeldelser, tips, tilfeldige salgskupp og fristelser som kommer meg i hende på jobb. Det er stort sett jeg som registrerer kulturfondbøkene på jobb, der kan det fort dukke opp til jeg ikke har hørt om. En av yrkesfordelene mine er forøvrig at hvis jeg hører/leser om en bok jeg har lyst til å lese, er fjernlånsmulighetene bare et par tastetrykk unna...

6. Når er en bok for lang?
Når den har flere sider enn den har handling til. 200 sider kan være for langt for en bok, 700 ikke nok for en annen.


7. Leser du like gjerne på engelsk (hvis det er originalspråket) som på norsk?
Jepp. Både fordi en del taper seg språklig i oversettelse og for å vedlikeholde og utvikle egne språkkunnskaper. Leser også mye svensk og noe dansk, skulle gjerne vært i stand til å lese på flere språk.

8. Hvilken bok var den siste du bare måtte overtale ALLE vennene dine til å lese?
Jeg ga bort tre eksemplarer av Sommarboken av Tove Jansson sist jul, og like mange av Jan Wieses norsklærerfavoritt Kvinnen som klede seg naken for sin elskede for noen år siden. Men jeg tror ikke det finnes én bok som alle vil lese - det er så mye som spiller inn i en litteraturopplevelse, så uansett hvor god en bok er vil den ikke være det for absolutt alle.

9. Kan du slutte å lese en bok hvis den er kjedelig? I så fall – når gir du opp?
Jeg gir opp når jeg ikke gidder mer, enkelt og greit. Ofte skjer det av seg selv - jeg holder alltid på med flere bøker på en gang, og som regel innser jeg at jeg har gitt opp en bok når jeg ikke har prioritert den på flere måneder.

10. Hvilken sjanger er overrepresentert i bokhyllen din – og hvilken finnes ikke?
Det er lite fantasy - i tillegg til Harry Potter har jeg Lord of the Rings i ett bind, halvlest (jeg pleier å si at jeg falt i slaget ved Helm's Deep - det var omtrent dit jeg kom) og samleutgave av Hitchhiker's guide, ulest (den var på salg. Jeg tror fortsatt at jeg kanskje skal lese den en gang...). Overrepresentert antyder for mye, og jeg nekter å gå med på at jeg har for mye av noe når det handler om bøker... ;)

torsdag 15. august 2013

Litterære Oxford

Sommerens store ferietur inkluderte også en dagstur til Oxford, en by ikke ukjent med det skrevne ord og litterære gleder. 


Klassikeren Alice in Wonderland har sitt eget glassvindu i den gamle spisesalen på Christ Church College, hvor forfatterem Lewis Carrol jobbet i mange år. I vinduet finner man igjen mange av figurene fra boka, samt et bilde av den virkelige Alice, datteren til collegets rektor. Spisesalen og flere andre rom og bygninger på Christ Church har også blitt bruk både som inspirasjon og innspillingssted for flere av scenene i Harry Potter-filmene.


Dodo-fuglen, kjent fra Alice, vokter inngangen til biblioteket hos Christ Church. Det var dessverre ikke åpent for besøkende, selv ikke for nysgjerrige bibliotekarer...


Minneplakett over en flittig collegebibliotekar.


Jeg er ikke sikker på om det fortsatt var bibliotek her, men innskriften over døra var jo fantastisk:

Studies serve for delight for ornament and for abilities

Å være student i Oxford må være en fantastisk opplevelse - jeg kjente lese- og kunnskapslysten strømme over meg bare av å vandre i gatene der...

søndag 11. august 2013

Lesemåned juni

Juni var en god lesemåned, som ble litt preget av at jeg skulle til England i slutten av måneden. Uleste bøker med handling fra de britiske øyer ble plukket av hyllene - inkludert en som hadde stått på vent i 16 år! 7 bøker - tre på engelsk, tre på norsk, en på dansk; fem romaner og to biografiske; to fra 70-tallet, to nye. Dessuten gjenleste jeg Richard Herrmanns Mine gleders by som London-vorspiel.

Katherine Pancol - Jackie Kennedy bak masken
Man skal vel ikke forvente altfor mye av en pocketbok som, før det havnet på loppemarkedet hvor jeg fant den, kom som bilag til et dameblad. På den annen side - mitt eksemplar av Michael Cunninghams Timene kom meg i hende på nøyaktiog samme måte. I følge baksideteksten er dette et levende og nyansert portrett - i følge meg er det en av de mest (for)dømmende biografiene jeg har lest. Det er ikke så lett å ta på alvor en forfatter som beskriver en unge på knapt fem år som En grådig begjærlig liten pike [...] Hun tar seg aldri det bryet å rose andre. Hun lyver aldri for å glede noen eller smigre noen. [...] Hun har det ikke bra med seg selv hvis hun ikke vinner over alle de andre barna. Sånn fortsetter det hele boka gjennom, stadige skråsikre og sjelden særlig flatterende beskrivelser av hva Jackie og andre tenker, føler og mener. De store historiske hendelsene er tydeligvis mindre viktig - drapet på JFK er for eksempel fort unnagjort. Det ene kapittelet slutter med at de skal til Texas, det neste begynner med begravelsen. Greit nok at de fleste vet hva som skjedde, men man skulle jo tro at det å sitte ringside når ektemannen blir drept er en hendelse verdt å nevne i en biografi. Skjønt, i etterordet sier forfatteren at Denne boken er hverken et historisk verk eller en uttømmende biografi. Det er et portrett, eller snarere et essay i romanform. Jeg er ikke overbevist om at det er en holdbar unnskyldning. Makkverk. (nyinnkjøpt - loppemarked)


Kathleen Baker - A family at war
Denne boka er fra 1970 og basert på en tv-serie jeg aldri har hørt om, men som åpenbart var veldig populær i Storbritannia på 1970-tallet. Den handler om livet i en vanlig familie i Liverpool under 2. verdenskrig - lite om krigshandlinger, mest om hvordan hverdagslivet var, både det som ble påvirket av krigen og det som ikke ble det. Min type krigsbok. Det mest overraskende med historien for meg var at det var så mye bombing i Liverpool - man hører jo mye om the London blitz, men lite om hvordan det var andre steder. Serien gikk over tre sesonger, men boka er nok bare basert på den første - den slutter litt brått. Jeg har lett, men ikke lyktes i å finne flere bøker... (egen bokhylle - kjøpt i bruktbutikk på Island i 1997(!))

Jacqueline Winspear - The Mapping of Love and Death
Kjøpt litt på måfå i Skottland i fjor. Foregår i England på 30-tallet, hvor Maisie Dobb jobber som privatdetektiv. Hun får i oppdrag å finne ut av omstendigheten rundt dødsfallet til en ung amerikaner under 1. verdenskrig, og lykkes selvfølgelig med det til slutt ( å si at en krimhistorie får en løsning kan vel ikke kalles spoiler...?). Krimhistorien blir aldri det mest spennende her, det blir litt for mange tråder og ikke interessant nok - skildringene av London i 30-årene og hvordan livet artet seg for en ung kvinne i et uvanlig yrke fenget mye mer... Jeg oppdaget at boka er del av en serie bøker om Maisie Dobb og oppdragene hennes - denne er nummer 7 i rekken. Som med de fleste krimserier betyr det at jeg mangler en del bakgrunnsstoff, ting som nevnes når det har betydning for historien og som åpenbart har hendt i tidligere i forbifarten. Et kjapt søk avslører at den første boka nå har kommet på norsk og er å få tak i på bibliotekene - det kan vel være det blir flere turer til mellomkrigstidens London over en tekopp i mørke høstkvelder... (egen bokhylle - kjøpt i fjor)


Jo Nesbø - Politi
Men Harry var ikke død... Jo Nesbø er like utspekulert og grotesk som vanlig, og jeg lar meg lure gang på gang. Slukt på en ettermiddag - det er umulig å legge fra seg en Harry Hole-bok. (nyinnkjøpt)

Kirsten Thorup - Baby
Det føles litt urettferdig å kritisere en bok fra 70-tallet for at den mangler Hermann Sabado... Han var fantastisk som Daisy i Nationaltheatrets dramatisering av denne danske kultklassikeren, og boka blir ikke like fengende. Den er ganske hesblesende i formen, lange setninger med mange kommaer og ikke nødvendigvis med så mye sammenheng mellom første og siste ledd. Tiden har nok gått litt fra den - den er ikke så sjokkerende som den en gang var.  (lånt på biblioteket)

Fay Weldon - Huset Dilberne
Upstairs/downstairs-historie rettet mot Downton Abbey-tilhengere. Litt for overfladisk, litt for mange personer og intriger, litt for mange klisjéer og en skrikende mangel på en klar hovedperson. (lånt på biblioteket)


Elizabeth Kerri Mahon - Scandalous women : The Lives and loves of history's most notorious woman
En bok full av spennende historiske kvinner som levde uvanlige liv, gjennom ting de gjorde, mål de oppnådde og konvensjoner de nektet å føye seg etter. Kjente og ukjente, fra Amelia Erhardt og Grace O'Malley til Gertrude Bell og Boudica.  Min største innvending er at boka er litt for omfattende, evnt litt for kort - å dekke 35 spennende liv på 290 sider blir fort veldig overfladisk og udetaljer. (egen bokhylle. kjøpt i fjor)

Et enkelt loppemarked innbrakte hele ni bøker, i tillegg til et par fra London.

Henrik Haugstøl - I tippoldefars by Christiania (1943). 
 Thomas Robert Malthus - Reisedagbok fra Norge 1799
Olav Dalgard - Teatret : Frå Aiskylos til Ibsen  
Laurence Housman - Victoria Regina : A dramatic biography 

 Jo Nesbø: Og derr! var sommeren i gang.
Agatha Christie - The Murder at the Vicarage.
Bent Vanberg - Of Norwegian ways 

Richard Bach - Måken Jonathan.
Katherine Pancol - Jackie Kennedy bak masken.

Maria Semple - Where'd you go, Bernadette?
Barbara Comyns - Our spoons came from Woolsworth

fredag 2. august 2013

Jonas Gardell - Torka aldrig tårar utan handskar 3 : Döden

Siste bind i Jonas Gardell kritikerroste trilogi (bind 1, bind 2) om aids-epidemien blant Stockholms og Sveriges homofile på 80- og 90-tallet kom i hus før helgen og har ligget og ventet på at jeg skulle ha tid til å lese hele på en kveld. Noen bøker må leses i ett, og i enerom. Å ta den med på hyttetur i helgen var lite aktuelt...

Jeg så serien da den gikk på svt i oktober i fjor (den kommer ikke på nrk før i desember - jeg synes det er utilgivelig tregt) og da tredje episode, som er basert på den siste boka, gikk, oppdaget jeg en ny definisjon av pute-tv: Når du borer ansiktet inn i en sofapute så naboene ikke skal høre at du hylgriner... For det er trist, hjerteskjærende, grusomt forferdelig - og vissheten om at det faktisk hendte gjør det jo ikke noe lettere.

Rasmus, Benjamin og de andre er oppdiktede personer, men det er likevel en øyenviteskildring Gardell leverer. Innimellom trer fortellerstemmen ut av fiksjonen og kommer med fakta - hva myndighetene gjorde, hva som ble skrevet og sagt. De delene er ikke mindre vonde å lese.

Heldigvis er  humoren til Gardell også med, ikke minst i fantastiske Paul og hans rå, usentimentale kommentarer. Jeg er fortsatt ikke helt ferdig med tårene etter bokas kanskje sterkeste scene når Seppo, Lars-Åke og Paul diskuterer en av de mange absurde "kurene" som verserte - hvitløk i anus. Paul konkluderer at hvis det blir noe på ham den kvelden, så har jag et litet förspel där jag hetsar upp drömprinsen genom att skjuta ut vitlöksklyfta efter vitlöksklyfta som projektiler ur röven. Tårene fortsetter å renne, men av helt andre grunner... Fortellerstemmen glimter også til med lakoniske observasjoner som Det är mycket blommor på begravningen. Vad annat skulle man vänta sig av en dod bög med egen blomsteraffär? Det hjelper å få ledd litt innimellom, men det endrer ikke hvor fæl historien - både den fiktive og den faktiske - er. Den eneste trøsten er at verden tross alt og heldigvis har gått framover, hvertfall i vårt hjørne av verden.

Gardell har skrevet en viktig trilogi, som kombinerer litterære personer man bryr seg om med en historieleksjon alle burde få med seg. Den norske oversettelsen av første bind skal være rett rundt hjørnet, for de som synes svensk er uoverkommelig.

Jonas Gardell på Allsång på Skansen denne uka. Sangen Mitt enda liv er hentet fra seriens siste episode.

torsdag 1. august 2013

Et anfall av måtehold og/eller beslutningsvegring


Jeg kjøpte faktisk ikke så mye bøker i London, det ble bare to sakprosabøker og to romaner. Jeg var i flere bokhandler, men utvalget var så stort og lystene så mange at det ble litt overveldende - beslutningsvegringen tok overhånd...

Maria Semple - Where'd you go, Bernadette? En ikke-helt-A4-husmor forsvinner sporløst, og tenåringsdatteren hennes prøver å finne ut hvorfor. Historien fortelles primært i for av dokumenter - brev, e-post, informasjonskriv fra skolen osv. Så langt har jeg lest ca 1/4 og er godt fornøyd. Denne var det masse reklame-postre for på t-banen, dessuten hadde jeg lest en positiv blogg-anmeldelse et par uker før jeg dro, så det var et lett valg.  

Barbara Comyns - Our spoons came from Woolsworth Plukket på måfå ut fra omslag og tittel. Stikkord fra baksideteksten er kunstrerliv, eksentrisk og 1930s bohemian London. Boka ble utgitt første gang i 1950.