torsdag 31. januar 2013

Vær forsiktig med hva du ønsker deg...

Julebøkene er lest. Begge var ønsket, begge var... meh.

Britt-Marie Mattsson - "Vi tolererar inga förlorare" Klanen Kennedy
Jeg har lest litt om Kennedy-klanen de siste par årene, både fiksjon og fakta. Mattson understreker at hennes bok er i romans form, för att skapa störra frihet i berättandet. Bare så synd at hun gjør så lite ut av denne friheten, annet enn å dikte litt rundt samtaler og tanker. I form og oppbygging er boka veldig lik en klassisk biografi, kronologisk lagt opp med en nøytral, upersonlig 3. person fortellerstemme. Romanen har, så vidt jeg kan se, bare én fiktiv person. Missie er en husvenn hos Kennedy-familien, jevngammel med de eldste barna, og fungerer mest som mottager av betroelser og korrespondanse samt til å vise fram sider ved de forskjellige personene. Hun får i liten grad noen betydning i romanen, og det er egentlig synd - det lille hun får av eget liv er hendelsesrikt og uvanlig, jeg skulle gjerne lest en bok med henne som hovedperson og Kennedy-familien som bipersoner i hennes liv. Nå går det så lang tid mellom hver gang hun dukker opp i fortellingen at det virker påklistret og mest blir et irritasjonsmoment.

Misforstå meg rett, dette er ingen dårlig bok. Den er godt skrevet, flyter fint og det skal godt gjøre å gjøre historien om Kennedy-familien kjedelig. Dessuten er det den første boka jeg har lest som følger familien helt inn på 2000-tallet, selv om hovedfokuset naturlig nok ligger lenger tilbake. Det er bare det at den tilfører ikke noe nytt - historien er fortalt mange ganger før på liknende vis, å gjøre det igjen uten noen originale grep føles rett og slett unødvendig. Les heller Laurie Grahams The Importance of Being Kennedy - hun forteller på mange måter den samme historien, men ved å legge den i munnen på en fiktiv barnepike blir det likevel en ny og annerledes versjon.

Marian Keyes - The Mystery of Mercy Close
Jeg leste min første Marian Keyes-bok -Watermelon -på toget mellom Oslo og Ystad en sommerdag i 2002. og underholdt antagelig resten av vogna med stadige, undertrykte latteranfall. Etter det leste jeg alt som hadde kommet i rask rekkefølge og gledet meg til hver nye bok, til det plutselig sa stopp. The other side of the story var bare sådär, This Charming Man var skuffende, og The Brightest Star in the Sky har jeg ikke engang lest. The Mystery of Mercy Close er derimot en Walsh-bok, så da måtte jeg jo...

Her er det den yngste av Walsh-søstrene -Helen -som er hovedpersonen. Hun har (som vi fikk se i Anybody out there - Annas bok) etablert seg som privatetterforsker og hatt suksess, men nå har lykken (og økonomien) snudd, og hun må mot sin vilje ta på seg et savnet-oppdrag for en eks hun har et nokså anstrengt og uavklart forhold til. Den forsvunne er et av medlemmene i guttegruppa Laddz -de som har lest Sushi for Beginners vil muligens nikke gjenkjennende her. Den koblingen var den beste latteren jeg fikk gjennom hele boka...

Et av kjennetegnene på Keyes' bøker er at de også handler om tyngre temaer -kreft, død, rusmisbruk, barnløshet, mishandling. Helen lider av depresjon. Hun også. Dette er den tredje boka med deprimerte hovedpersoner (Lucy Sullivan og Sushi for beginners) og det begynner å føles litt utbrukt. (Ja, jeg vet at forfatteren sliter med depresjon selv og det er sikkert en slem og uempatisk ting å si, men jeg er bokleser, ikke psykologen hennes) Når etterforskningsdelen av historien heller ikke engasjerer nevneverdig og det hele får en altfor lettvint slutt, er det ikke så mye igjen å skryte av. Ikke engang det som pleier å være bonusen ved nye Walsh-bøker - oppdateringer om hvordan det går med de andre søstrene - er det særlig mye av. Dessuten lurer jeg på hvorfor Claire har flyttet tilbake til Dublin... Men Keyes skal ha ros for å holde orden på tidsperspektivet i bøkene - Claires datter Kate, som ble født i Watermelon som kom i 1995, er nå tenåring.

Dette var en gang et vakkert litterært vennskap, nå er det mest skuffelser. Spørsmålet er hvem av oss som har forandret seg...

mandag 21. januar 2013

Etterslep fra 2012

Hannemor vil ikke gifte seg - Jo Tenfjord (under pseudonymet Guri Gla, uten at jeg har noen ide om hvorfor).
Hannemor er tilbake i barndomsbyen Bakkeby, som nyutdannet lærer rett fra seminaret har gun fått post på skolen der. Småbrødrene Pål og Espen er fortvilet - finnes det noe verre enn å ha søsteren sin som lærer på skolen? Løsningen er opplagt: Hannemor må gifte seg. Snart er Foreningen TBAH - Til Bortgifte Av Hannemor - i full sving, og etterhvert er store deler av byen involvert. Det er bare et lite problem. Hannemor har hodet fullt av barnepedagogikk og lærerkallet og engelsk lyrikk og har lite og ingenting til overs for overfladiske ting som dans og utseende og menn - og gifte seg vil hun slett ikke!

Et noe gammelmodig plott, sier du? Det kan ha noe med at boka er fra 1942... Ganske underholdende lesning, og Hannemor er tross alt ganske så moderne i sine oppfatninger til å være 40-talls småbyjente. Dessuten var det interessant å lese en bok som er skrevet og foregår under 2. verdenskrig, uten at det overhodet er noe tema. Det er rasjonering og mangel på en del matvarer og sigaretter, utover det kunne det like gjerne vært fredstid i Bakkeby. Om Hannemor blir gift? Den som leser får se...

Corinne Hofmann - The White Masai
En av årets store skuffelser. Selvbiografien til en sveitsisk kvinne som forelsker seg i og lever sammen med en Masai-kriger burde være spennende, men mye av tiden har jeg lyst til å skrike av frustrasjon, filleriste henne og be henne ta seg sammen. En stor del av problemet er at jeg aldri får tak i hva som gjør at hun faller for denne mannen. Hun ser, hun vil ha, hun setter himmel og jord i bevegelse og endrer hele livet sitt for å få uten at jeg (eller så mange rundt henne) skjønner hvorfor. Kulturforskjeller en masse følger, naturlig nok, og ut fra et vestlig, feministisk ståsted -og fordi hun aldri lykkes i å få meg til å tro på den altoppslukende kjærligheten, skjønner jeg ikke at hun finner seg i å bli behandlet som hun blir. Språklig er det heller ikke så mye å skryte av, men oversetteren (jeg leste den engelske utgaven) får vel ta sin del av skylda der.

Mrs. Stephen Fry - Mrs. Fry's Diary
Mrs Stephen Fry er et Twitter-fenomen, og som sådan ganske morsom. Hun avslører Stephen Frys dobbeltliv som gift familiefar (tøv fra ende til annen, om noen et øyeblikk skulle være i tvil) med helt andre preferanser og lyster enn det han er kjent for i offentligheten. I bokform blir det rett og slett for mye, etter de første par månedene (dagboken dekker et år) slutter det å være morsomt, gjentagelsene blir for mange og plottet og fremdriften for fraværende. Twitter gjør seg fortsatt best på Twitter...

Elisabeth Oxfeldt - Romanen, nasjonen og verden : nordisk litteratur i et postnasjonalt perspektiv
Sammenliknende lesning av nordiske romaner og internasjonale bestselgere fra bl.a. Afghanistan, India og Egypt, om nasjonalfølelse og postnasjonalitet. Dette er en bok som får meg til å føle meg både dum og smart. Dum fordi jeg ikke har studert litteratur på universitetsnivå og dermed mangler en del begrep og kunnskaper som nok ville gjort boka enklere å forstå, og smart fordi jeg tross alt likevel leser og får utbytte av det.

Lauren Oliver - Delirium
Vanligvis styrer jeg langt unna dystopier, det er virkelig ikke min greie. Når jeg gjorde et unntak for denne, var det for å få svar på spørsmålet som umiddelbart dukket da jeg hørte om boka på ungdomsbokgildet i høst. Utgangspunktet er ikke så veldig ulikt mye annet i genren. Vi befinner oss i en ikke tidfestet fremtid, i det som en gang var USA, og myndigheten holder streng kontroll med sine innbyggere. Denne gangen er det store stygge ulven kjærligheten, som er definert som en svært farlig og dødelig sykdom - bare se på Romeo og Julie. Løsningen er en ufarlig liten hjerneoperasjon, som fjerner evnen til kjærlighet (og de fleste andre følelser, virker det som innimellom). Man kan først opereres når man har fylt 18, så tenåringer må passes godt på, og kjønnene holdes strengt adskilt. Og her var det jeg lurte veldig - hva med homofili? Er det noe man i god amerikansk ånd bare ignorerer at finnes, eller er det faktisk et poeng i boka? Det kunne jo faktisk blitt et godt plott (gratis tips fra meg til forfattere der ute). Men nei da, det er det første som gjelder - det neves i det bisetning at forelskelse mellom to av samme kjønn forekom en sjelden gang, men ble regnet som svært naturstridig... *skuffa*

Boka forøvrig? Skildringen av det kjærlighetsløse samfunnet er tidvis ganske god, men det blir en del logiske brister og selvmotsigelser. Plottet er så forutsigbart at det nesten ikke er verdt å nevne - hovedpersonen Lena, som skal opereres om noen uker, treffer en fyr, forelsker seg og opprøret er i gang. (pluss for en litt uventet vri på slutten, dog). Bok en av tre, jeg står nok over de to neste...

Ian McEwan - Sweet tooth
Ian McEwan er derimot veldig min greie. Hans nyeste foregår i London og Sør-England på 70-tallet. Den unge litteraturinteresserte Serena havner via tilfeldigheter og en eldre elsker i MI5. Etterhvert får hun ansvar for å følge opp en lovende forfatter, noe hun gjør ikke bare på et profesjonelt plan. Boka handler mer om litteratur enn spionasje, blant annet er lange utkast til noveller forfatteren lar Serena lese inkludert. Jeg husker ikke hvor jeg så det (og jeg gidder ikke google,...), men jeg mener å ha lest at  disse novellene er forkastede    ideer fra McEwans egen tidlige karriere. Stas! Med Serena tar McEwan også steget inn blant de (relatuvt få) mannlige forfatterne som kan overbevise med kvinnelig fortellerstemme. Slutten tar -i kjent McEwan-stil -meg fullstendig på senga, og hever en god historie enda flere hakk.

fredag 4. januar 2013

Favoritter 2012

Så, nå som jeg har sett på de tørre fakta for fjorårets lesing, er det på tide å se på de mer objektive sidene -hvilke var de beste/mest lesverdige/største leseropplevelsene? Påfallende mange av den var visst svenske...

Den første som slår meg er Jonas Gardells Torka aldrig tårar utan handskar: Kärleken. Hjerteskjærende og vondt, men vakkert om adis-epidemien blant de homofile i Stockholm på 80-tallet. Benjamin, Rasmus og Paul er av de litterære bekjentskapene som gjorde mest inntrykk i fjor. Første bind i trilogien kommer på norsk i vår, mens bind to kom på svensk på tirsdag, leste jeg på twitter i går. Gjett hvem som måtte innom svensk avdeling hos Norli på vei hjem... De hadde ikke fått den, men snille damen lovte å ringe så snart den dukket opp. TV-serien kommer også til Norge i løpet av våren -se den, og husk kleenex. Jeg har ikke hulket så ukontrollert i tv-sofaen siden siste episode av Dawson's Creek...

Kristina Sandbergs Att føda ett barn er også første bind i en planlagt trilogi. Om Maj som blir uplanlagt gravid og må gifte seg (man måtte gjerne det på 30-tallet) og ender som husmor i en tilværelse langt unna det livet hun er vant til. Nydelig språk. Har kommet i norsk oversettelse (selv om jeg anbefaler originalspråket), bare overse baksideteksten.

Enda mer svensk: Eskil. Riddaren av syrénbersån av Gunilla Linn Persson. En bitteliten rørende bok om å få et barn med downs syndrom på den svenske landsbygda på 50-tallet.

Litt norsk også, en av de få nye norske skjønnlitterære jeg har lest i år: Jon Fosses Olavs draumar og forløperen Andvake (som sto på må-lese-lista i tre år før den endelig ble lest. Fy skam.). Poetisk, mytisk og umiskjennelig Fosse'sk -få kan si så mye på på liten plass.

Richard Davenport-Hines - Titanic Lives : Migrants and Millionaires, Conmen and Crew ble mitt valg blandt de mange Titanic-bøkene som markerte 100-årsdagen for forliset. Med bakgrunn om bygging og bakmenn    og passasjerer og sjøfolk, og masse jeg ikke visste fra før.

Jeg er jo litt fan av Hans Olav Brenner (Bokprogrammet ble aldri helt det samme igjen...), og synes alltid det er spennende å høre forfattere fortelle om hvordan de jobber. Da lå det vel litt i kortene at Brenner-intervjuer-forfattere-om-skriveprosesser-boka Om å skrive ville være noe for meg... Prosjektet ble også en samtalekveld på Litteraturhuset -selvfølgelig var jeg der også.

Stephen Fry må også med - selvbiografiene Moab is my Washpot og The Fry Chronicles. Om barndom, ungdoms og college-tid (jeg ser mulighet for flere bind...) -og veldig mye annet, egentlig, han har en relativt assosierende skrivestil. Gor ikke å forglemme store mengder selvironi og britisk humor. Nytes best med en kopp te...

Hederlig omtale også til Sweet Tooth av Ian McEwan, som aldri kan gjøre noe galt, og Louise Boije af Gennäs' Blå koral, som var årets mest etterlengtede.


tirsdag 1. januar 2013

Leseåret 2012

Et år er omme, og det er igjen tid for å se på lese-statistikken. 2011 opplevde jeg som er dårlig leseår, med perioder hvor jeg knapt leste i det hele tatt, og jeg endte på 57 bøker, mot 78 i  2010. Nå synes jeg at jeg har hatt et godt leseår igjen, hvor jeg har lest jevnt og trutt uten motivasjonsproblemer eller andre hindringer. Likevel sier statistikken bare 57 bøker -også i år. Da er det på sin plass å fundere litt over hvorfor...

Skjønt, aller først er det på sin plass å minne meg selv (og eventuelle andre som måtte trenge det -og når jeg leser i bloggene rundt omkring, er det nok noen...) om at lesing ikke er en konkurranse, hverken mot seg selv eller andre, og at det ikke er antallet som er viktig. Det er tross alt ikke det som er grunnen til eller motivasjonen for at jeg leser. Jeg leser fordi jeg har glede av det, fordi det gir meg store opplevelser og ny kunnskap -så lenge jeg har leseglede og får tilfredsstilt den, burde det ikke ha noe å si om jeg har lest 50 eller 80 bøker, eller om jeg har lest mer eller mindre enn andre.

Men altså, likevel - hvorfor ikke flere bøker? To grunner slår meg som åpenbare.1) Jeg har lest en del tykke og/eller tunge bøker som har tatt tid -det er ikke nødvendigvis direkte sammenheng mellom antall lesetimer og antall leste bøker. Selvsagt, egentlig, men det har nok slått litt ekstra ut i år. 2) I fjor sommer flyttet jeg hjem til Oslo -med venner, familie og alt byen har å by på av kulturelle og andre gleder er jeg enda mindre hjemme og mye mer ute og flyr. Mer sosial liv = mindre lesetid. Jeg klarer ikke helt å være lei meg for det, tross alt...

Så til de tørre fakta -navn og tall:

36 skjønnlitterære

18 skrevet av kvinner
12 engelske (som i språk lest på, ikke nasjonalitet)
10 svenske
4 nynorske
4 ungdomsbøker
2 skuespill
1 novellesamling
10 utgitt før jeg ble født (et omtrentlig anslag, jeg har ikke sjekket alle tvilstilfellene...)
Forsvinnende få er årsferske...

21 sakprosabøker
11 skrevet av kvinner, to er antologoer med bidragsytere av begge kjønn.
14 engelske
5 litteratur-relaterte
8 biografiske (på vegne av seg selv eller andre)
5 utgitt før jeg ble født (igjen med visse forbehold...)

12 av 57 er tidligere års anskaffelser hentet fra egen hylle, 25 har funnet sin vei inn i hyllene i løpet av året.

Lesemål og -prosjekter for det kommende året driver jeg som kjent ikke med. Lesing skal være lystbetont -jeg leser det jeg vil, når jeg vil. Men litt skuffet blir jeg nok likevel hvis jeg ikke klarer en bok i uka i snitt...

Hele 2012-listen:
  • Vilhelm Moberg - Min svenske historie
  • Mrs Oliphant - The Mystery of Mrs Blencarrow
  • Elisabeth Oxfeldt - Romanen, nasjonen og verden : nordisk litteratur i et postnasjonalt perspektiv
  • Louise Boije Af Gennäs - Blå koral
  • Ian McEwan - Sweet tooth
  • Jo Tenfjord - Hannemor vil ikke gifte seg
  • Lauren Oliver - Delirium
  • Gunilla Linn Persson - Eskil. Riddaren av syrénbersån
  • Elizabeth Mavor - The ladies of Langollen : A study in romantic friendship
  • Mrs. Stephen Fry - Mrs. Fry's Diary
  • David Harrower - Blackbird
  • Jonas Gardell - Torka aldrig tårar utan handskar
  • Colm Tóibín - Brooklyn
  • Selma Lagerlöf - En herrgårdssägen
  • Corinne Hofmann - The White Masai
  • Åsa Linderborg - Meg eier ingen
  • Nathalie Abi-Ezzi - A girl made of dust
  • 800 years of women's letters
  • Annika Thor - Om inte nu så när
  • Ellen Fjestad - Sammen skal vi holde himmelen
  • Ketil Bjørnstad - Jæger
  • Susan Maushart - The Winter of our Disconnect
  • Maja Lundgren - Pompeij
  • Sean Coughlan - The sleepyhead's bedside companion
  • Margaret C. Sullivan - The Jane Austen Handbook : Proper life skills from Regency England.
  • Bokken Lasson - Livet og lykken
  • Richard Davenport-Hines - Titanic Lives : Migrants and Millionaires, Conmen and Crew
  • Kristina Sandberg - Att föda ett barn
  • Chimamanda Ngozi Adichie - Kvelningsfornemmelser
  • Stephen Fry - Moab is my Washpot
  • V. S. Naipaul - A House for Mr Biswas
  • Christopher Isherwood - Goodbye to Berlin
  • Christopher Isherwood - Mr Norris changes trains
  • Richard Herrmann - Mine gleders by
  • Michael Cunningham - Timene
  • Jennifer Worth - Call the Midwife : A True Story of the East End in the 1950s
  • Märtha Tikkanen - Emma och Uno
  • Stephen Fry - The Fry Chronicles
  • Caitlin Moran - How to be a woman
  • Dea Trier Mørch - Kastanjealléen
  • Jon Fosse - Olavs draumar
  • Tarjei Vesaas - Is-slottet
  • Kate Long - Before she was mine
  • The Library Book
  • Louise Boije af Gennäs - Stjärnor utan svindel.
  • Peggy Orenstein - Cinderella ate my daughter
  • Kristian Berquist - Tankestjerne
  • Alf Kjetil Walgermo - Mitt bankande hjarte
  • Stop What You're Doing and Read This!
  • Nina Björk - Under det rosa täcket
  • Alan Bennett - An Uncommon Reader
  • Hans Olav Brenner - Kunsten å skrive
  • Peter Collier & David Horowitz - Kennedy-klanen
  • Jon Fosse - Andvake
  • August Strinberg - Fröken Julie
  • Göran Tunström - Juleoratoriet
  • W. Somerset Maughan - The Painted Veil