onsdag 5. juni 2013

Huset Dilberne - Fay Weldon

Fay Weldons nyeste er en upstairs/downstairs-historie fra forrige århundreskifte om den adelige familien Dilberne og tjenerskapet deres. Boerkrigen skaper store økonomiske problemer, og den enkleste løsningen ut av uføret er å få den lett ansvarsløse livsnyter-sønnen Arthur til å sikre seg en rik hustru. Den unge amerikanerinnen Minnie O'Brien, nyss ankommet fra Statene med en vulgær mor, store rikdommer og en litt tvilsom fortid, for eksempel...

Grunnplottet oser jo ikke akkurat originalitet og nyskapning... Boka er merket "Lkte du Downton Abbey vil du elske denne", og det kan kanskje stemme. Jeg har det samme problemet her som jeg hadde med første sesong av Downton Abbey - det er for mye av alt. For mange personer, for mange intriger, for mange historier som det egentlig ikke blir noe av. Hadde hun kuttet litt i persongalleriet og fokusert på et par hovedhistorier hadde det hjulpet. Dessuten sliter jeg med å få tak på flere av personene, jeg synes de endrer personlighet underveis - kanskje særlig Minnie.

Ikke synes jeg det var veldig godt skrevet heller, men der må nok oversetteren også bære sin del av ansvaret (Jeg hadde tenkt å lese den på engelsk, men det var enklere å få lånt inn den norske. Neste gang skal jeg nok anstrenge meg litt mer...). Om Juritzen forlag hadde spandert en runde til med korrektur hadde også det hjulpet (mulig det er jeg som er forutinntatt, men jeg synes det oftere er sånne ting med de mindre, mer kommersielle forlagene som Juritzen og Kagge) - her slutter en setning i løse lufta, der endrer kammerpike Graces alder seg fra en side til en annen, den kapitteloverskriften har feil dato... For ikke å glemme at jeg får fullstendig mark av alle de forklarende kapitteloverskriftene, som gir meg en følelse av å lese en barnebok. Hva som skjer i kapittelet finner jeg ut når jeg leser det, jeg trenger ikke hint på forhånd...

2 kommentarer:

Elida sa...

Eg lånte denne med store forventninger, og leverte den tilbake, 20 sider lest, og meget skuffa. Eg er enig med deg i oversettelsen og følelsen av barnebok.

Dei mindre forlaga har kanskje mindre ressurser, men vil dei selge bøker så må det faktisk gjeras skikkeleg arbeid.

HildeSol sa...

Korrekturlesere burde alle forlag holde seg med. At det glipper en liten skrivefeil i ny og ne kan jeg alltids klare å leve med, men her var feilene mange og grove.