mandag 27. mai 2013

Narsissisme-lesning

Intet mindre enn tre skjønnlitterære bøker som på en eller annen måte har med bibliotekarer å gjøre, har kommet med på leselisten den siste måneden. Hvor høy gjenkjennelsesfaktoren var, kan nok diskuteres...

Første, den lille boka med fjorårets mest fantastiske tittel og omslag [her burde jeg tatt bilde av boka, det gjorde jeg ikke. *dårlig blogger*] - Bjørn Sortlands Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar. Jeg har ikke lest noe av Sortland før og egentlig heller ikke noe om boka, utover baksideteksten:

Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar er ein roman om ugifte Ivar. Han er både fundamentalist og ekstremist. Ikkje berre trur han på den absolutte kjærleiken, han trur på ekteskapet også. Kosta kva det kosta vil.

Dette ble et typisk eksempel på at forventninger og realiteter frontkolliderer med et skikkelig smell. Det blir ofte stygt. Jeg hadde en vag idé om en bygderoman med en gryende kjærlighetshistorie mellom en bygdeoriginal og den lokale (nyinnflyttede?) bibliotekaren. Jeg var på ingen måte forberedt på en absurd, humoristisk fortelling om en dumsnill bort-i-alle-vegger-naiv mann som holder skrivekurs for ex-narkomane damer. Resultatet var at jeg følte meg litt snytt mens jeg leste, og humoren traff meg ikke. Dessuten har den masse enkle, naive strektegninger - jeg er prinsipielt motstander av tegninger i voksenbøker. Kort sagt, ikke min bok. Men ta det ikke personlig, Bjørn Sortland - det var ikke deg, det var meg...

Den neste boka hadde jeg svært lave forventninger til - vi snakker nemlig om 50 shades-kopien Se på meg av Logan Belle. Den prektige, uerfarne, uskyldige bibliotekaren Regina treffer den rike, mektige, selvsikre Sebastian og havner imponerende raskt i et BDSM-forhold med ham. Høres kjent ut, ja? Jeg kom meg faktisk gjennom denne, det er mer enn jeg kan si om 50 shades, som jeg hadde mest lyst til å slenge i veggen etter to sider (det var en biblioteksbok, så jeg behersket meg). Det betyr imidlertid ikke at det var noen stor leseropplevelse, hverken språklig eller innholdsmessig. Den hadde ikke engang så mye av den ufrivillige komikken jeg forventet rent yrkesmessig - forfatteren har hatt bibliotekar-konsulenter til det faglige. En ting skal jeg dog si til dens fordel - til tross for at han også har en litt Mørk Fortid, framstår Sebastian som noen hakk mer sympatisk og menneskelig enn Christian Grey.

Et par kommentarer til slutt om noe jeg aldri hadde trodd skulle bli noe tema i denne bloggen - språket i sexscener. Jeg har lest min andel SuperStjerne-bøker med mer dampende innhold enn denne, og vet at det finnes mange blomstrende måter å beskrive og omskrive både handlinger og kroppsdeler på. Her finnes det kun to ord - pikk og fitte. For det første blir det veldig statisk og kjedelig (variasjon er en fin ting), for det andre bryter det med stilen i resten av boka, som har et ganske konservativt og korrekt språk. Rompehull er for eksempel konsekvent omtalt som anus, selv i de heteste øyeblikkene, men penis har altså blitt pikk. Om det er forfatter eller oversetter som skal ha skylda kan man bare lure på...

Men så blir det bedre - en liten perle av en fransk bok. Kod 400 av Sophie Divry sto omtalt i forrige nummer av Vi Läser og fant raskt veien hjem. Boka er en eneste lang monolog, uten avsnitt eller kapitler (og dermed ekstra vanskelig å legge fra seg) fra bibliotekaren som finner en innelåst låner da hun kommer på jobb en morgen. Hun øser ut over stakkaren alle sine frustrasjoner knyttet til jobb og hjem, biblioteket, brukerne, litteratur og lesing - tilsynelatende en eneste lang klagesang, men det ligger mye varme og omtanke der, og en stor kjærlighet til arbeidsplassen og dens klientell (ikke minst studenten Martin...). Herlig! Tittelen henspiller forøvrig på Dewey-systemet - tallkoden som brukes for å sortere faglitteratur. 400 er -passende nok - koden for språk.

På tide å komme ut av navlen og lese om andre yrkesgrupper nå, kanskje...

4 kommentarer:

Ingalill. sa...

Jeg lot meg også friste av det hun biblotekaren uten bluse, selv om jeg satte boka tilbake og ikke hentet den før Solgunn skrev omtale. Jeg har bladd litt i den og forventningene er i sjakk.

Den tredje bibliotekaren du skrev om havnet rett på leselista mi!

HildeSol sa...

Den tredje bibliotekaren kan absolutt anbefales, er veldig glad jeg oppdaget henne. jeg leste den på svensk, den finnes også på engelsk (i tillegg til fransk, for de som er så språkmektige).

Helene sa...

Kod 400 hørtes veldig bra ut! Fikk virkelig lyst til å lese den!

Når det kommer til sex-litteratur, føler jeg at et av problemen er det at det finnes nesten ingen fine ord å bruke om penis og vagina. For at jeg skal like en sex-novelle e.l., må forfatteren helst holde seg ganske langt unna ordene for kjønnsorgan, for jeg er bare vant med å høre disse ordene enten fra 13-åringer som bruker de som skjellsord, eller i faglitteratur.

HildeSol sa...

Nettopp, det blir enten veldig klinisk eller pubertale skjellsord. Da synes jeg faktisk kjærlighetsromanenes svulmende manndommer og fuktige kjærlighetsgrotter funker bedre, hvertfall i den type bøker. Har også vært bort lingham og yoni, men det klinger litt merkelig i nordiske samtidsromaner...