fredag 3. mai 2013

Kjerringa mot strømmen

Det føles hvertfall litt motstrøms å stå fram og innrømme at jeg ikke elsket John Greens Fault in our stars, som har blitt hyllet over det ganske blogglandia det siste halvåret.

Misforstå meg rett, det er en bra bok. Historien om Hazel og Augustus og deres forhold og kamp mot kreft er fin og rørende og vakker og trist og morsom - mye morsommere enn man skulle tro ut fra temaet. Det er mye svart humor og raske replikker og vare øyeblikk og gode observasjoner, og i det hele tatt det aller meste som kreves av en god bok, jeg har ingen problemer med å skjønne hvorfor denne har slått an hos så mange og blitt så stor.

Men. Det er to ting som irriterer meg og ødelegger for "Fantastisk bok!"-følelsen. Den ene er at det blir litt for flinkt til tider. De er litt for smarte, litt for velartikulerte, litt for kjappe i replikken, litt for reflekterte, avbalanserte og gjennomtenkte - det blir litt for vanskelig å tro helt på at de bare er tenåringer, som på mange måter går gjennom helvete på jord. Ved deres første møte spør Hazel Augustus hvorfor han glaner sånn på henne og får til svar "Because you're beautiful.". Hun kommer med det obligatoriske "No, I'm not" og det hele glir sømløst over i en filmdiskusjon. Javisst. Eller nei. Jeg hører nok tenåringssamtaler til daglig til at jeg vet at autentiske dialoger ikke er ønskelig, men de kunne godt vært litt mer realistiske og litt mindre litterære.

Det andre skal jeg prøve å omtale i litt vage vendinger så jeg ikke spoiler for mye. Det dukker opp en person som irriterer meg så sterkt at det ødelegger deler av boka for meg, jeg skulle helst ha strøket både hen og den tilhørende delen av historien.  Det blir for dumt, for urealistisk og det tar fokuset og følelsene mitt vekk fra det som burde være det viktigste - det som utspiller seg mellom Augustus og Hazel.

Joda, det var en bra bok - men den kunne burde ha vært enda bedre...


2 kommentarer:

Silje sa...

Jeg likte denne boken veldig godt som mange andre. Jeg er forøvrig enig med deg i den personen du snakker om som også hindret meg fra å synes at boken var gjennomført fantastisk. Med tiden har jeg visst valgt å fortrenge det fordi jeg likte resten så godt:-)
Jeg synes derimot at dialogene fungerer i den stilen forfatteren skriver i. Det er en humoristisk og litt underlig tone hele veien som gjør at jeg ikke forventer at det skal være så autentisk. Karakterene er satt litt på spissen. Så der er vi uenige;.)

Helene sa...

Jeg virkelig elsket denne boken. Jeg har lest tidligere bøker av John Green hvor samtalene var mer hva jeg antar du ville kalt autentiske, men som hadde andre mangler, men jeg foretrakk likevel denne. Kanskje det har noe å gjøre med tenåringen jeg har vært med, som alle har vært typiske "nerder" som liker å lese. Likevel, jeg har stor respekt for at du fremmer det at du ikke syns denne boken var fantastisk selv om "alle" andre gjør det. Det er ikke naturlig at de samme bøkene skal falle i smak hos alle :)