mandag 16. desember 2013

Lesemåned september 2013

Bare fire bøker i september? Hvordan skjedde det? Riktignok er den ene 3-i-1-bok, men det er egentlig ingen forklaring når den uansett er på under 150 sider. I det minste leste jeg variert - en diktsamling, en novellesamling, en sakprosabok og en roman.

Herman Wildenvey - Mine sangers bok
Ah, Herman Wildenvey. Ridder av de elegante formuleringer og de vakreste nyord. (egen bokhylle, kassert bibliotekseksemplar)

Kjell Askildsen - Thoms F.s siste nedtegnelser til allmennheten; Et stort øde landskap; Hundene i Tessaloniki
Så var det meg og noveller da - sjelden og aldri noen god kombinasjon. Det er noe luremusaktig over noveller - de antyder en hel masse, men vil ikke si noe konkret... Tre novellesamlinger i en fislete liten bok - jeg synes jo stort sett romaner på den størrelsen er for tynne... Mye ensomme og misantropiske gretne gamle gubber - jeg humrer av dem innimellom, men i det store og hele ikke min greie. (lånt på biblioteket)

Andrew Marr : The Diamond Queen - Elisabeth II and her people
Dronning Elizabeth har regjert i Storbritannina i 60 år - ganske ufattelig for de fleste av oss.I løpet av den tiden har landet gjennomgått store endringer både sosialt og politisk, og ikke minst har koloniveldet gått i opplsøning. Det blir en spennende livshistorie av sånt.

Boka er egentlig et biprodukt av research Andrew Marr gjorde til et tv-program i anledning the Diamond Jubilee - 60-årsjubileet. Han fikk bl.a intervjue folk som sto dronningen nær, fra ansatte på Buckingham Palace til prins William, hertugen av Cambridge, og kommer tett på både regenten og privatpersonen - og historien til et land og et folk. Spennende og innsiktsfullt - og med små perler av britisk humor og understatements.

Lars Saabye Christensen - Maskeblomstfamilien
Maskeblomstfamilien er umiskjennelig Saabye'sk - hadde jeg fått den som anonymt manus tror jeg ikke det hadde tatt meg mange sider å forfatterbestemme den. Stikkordene er som vanlig 60-tall, Oslo Vest, landsted på Nesodden eller deromkring, sosialt mistilpasset tenåringsgutt med rar familie, merkelige lærere og lett uforklarlige hendelser. Det er ikke få av bøkene hans som passer i den beskrivelsen der...

Dette er ikke en av mine Saabye-favoritter. Det blir litt for rart, litt for mange merkelige og uforklarte episoder, og jeg sitter igjen med altfor mange spørsmål. Jeg er veldig for at ting sies litt mellom linjene, men her ble det nesten mer mellom linjene enn det var linjer... Denne ble lest som lesesirkelbok, og en av de andre kom med et stikkord som gjorde at enkelte ting falt litt mer på plass. Jeg var ikke i nærheten av å tenke på den forklaringen selv, og jeg blir litt irritert av bøker hvor jeg ikke skjønner sånne ting. Jeg leser jo ikke fordi jeg vil føle meg dum.

Dessuten synes jeg han var litt gjerrig på gatenavn og geografiske markører denne gangen - jeg vil vite hvor ting skjer... Det så sikkert veldig intelligent ut da jeg sto på Riddervolds plass og virret med hodet og prøvde å plassere hendelser, veier og skoler... (lånt på biblioteket)
Jeg kjøpte visst flere bøker enn jeg leste i september - sånn går det når man drar til Sverige...

Sara Beischer - Jag ska egentligen inte jobba här 
Helena Thorfinn - Innan floden tar oss 
Sara Lowenstam - Tilbaka til henne
Klas Gustafson - Enkel vacker öm : Boken om Monica Zetterlund

Dessuten kjøpte jeg to små gamle bøker med kunstner-biografier på loppemarked. Og muligens noe mer, men det har jeg fortrengt...



onsdag 11. desember 2013

Alltid tid til å handle mer...

Det skjer mye for tiden, det resulterer i lite lesing og enda mindre blogging. Å kjøpe bøker blir det på mystisk vis likevel alltid tid til... I år som i fjor ble Lions boksalg på Ullevål en far/datter-utflukt, og i år som i fjor var det ikke jeg som kjøpte mest...


Norsk lyrik i lommeformat fra 1903, med bl.a. Wergeland, Vinje og Caspari. Den var jo så fin, jeg bare måtte...


Blomster på innsiden av permene (jeg har hatt en lang diskusjon med meg selv her - kan man si endepapir på norsk? Det heter jo endpaper på engelsk...).


En håndskrevet hilsen på tittebladet

Frøken Gjertrud Holm
Venlig Erindring
19/9. 1904 E. Kallevig

Jeg blir så nysgjerrig på hva som er anledningen for denne erindringsgaven...


Agathe von Trapp - Memories before and after The Sound of Music
Selvbiografien til et av de ekte von Trapp-barna - her kan illusjoner falle i grus...

André Bjerke - Dannet talesprog (1966)
Fra baksideteksten: Enhver nordmann bør ha lært å disiplinere sin tunge til å mestre et landsgyldig - ved siden av det lokale målføre man får gratis. Det er noe av en nasjonal tragedie at undervisningsanstaltene saboterer denne kulturoppdragelse som ellers er en selvfølge overalt i verden. Utgitt av Riksmålsforbundet - med forfatteren og hans skuespillerkone Henny Moan som Prof. Higgins og Eliza Dolittle på omslaget.


Henny Harald Hansen - Våre klær gjennom tidene (1955)

Noen ord, men mest fantastiske tegninger av klestrender i årenes løp. Hva sies om disse snertne badenymfene fra forrige århundreskifte? Jeg tenker at alle slufsene og båndene må da være upraktisk...




Nils Johan Ringdal - By, bok og borger : Deichmanske bibliotek gjennom 200 år
Deichmans jubileumsbok bær jo være en selvfølge i hylla til en bokelskende Oslo-bibliotekar.

Odd Bang-Hansen -  Chat Noir og norsk revy (1961)
Denne kjøpte jeg nesten på et antikvariat i Trondheim i vår og angret etterpå, så jeg var lykkelig over å få en ny mulighet. Videre utdypning av Bokken Lasson-biografien jeg leste tidligere i år.

Jeg har selvfølgelig ikke rukket å lese noen av dem ennå, men det kommer nok - en lang juleferie lokker i det ikke-så-fjerne...

fredag 8. november 2013

Stockholm Stadsbibliotek

Det var en gang i april i fjor at jeg og en gjeng andre skolebibliotekarer var på studietur til Stockholm. Jeg skrev et blogginnlegg om turen og lovet et til med bilder fra besøket på Stockholm Stadsbibliotek. Jeg lovet heldigvis ikke noe om når dette innlegget skulle komme - og hva er vel halvannet års forsinkelse mellom venner...


Bibliotekets hjerte - en fantastisk sirkelrund hall i tre etasjer.



En vannkran bør jo ethvert bibliotek ha...


...særlig en vannkran med en velformet naken mann...


Gamle kortkataloger *elsk*



Fantastisk veggmaleri i barneavdelingen.


Jepp, det var det jeg hadde å komme med etter halvannet år. Hvorvidt det var verdt å vente på overlater jeg til andre å avgjøre...

onsdag 6. november 2013

Lesemåned : August 2013

Jada, jada, jeg ligger litt på etterskudd... I august leste jeg masse - totalt 8 bøker. Sakprosa, romaner og lyrikk, rykende fersk og gamle klassikere, nyinnkjøpt og mangeårig hyllefyll.

Michael Cunningham - By nightfall
Dette er en bok jeg synes det er vanskelig å si så mye om. Hovedpersonen er en middelaldrende kunsthandler, han er gift og hans kones yngre bror dukker opp for å bo hos dem. Men det er bare en liten del av det - den handler om kjærlighet og kunst og familie og New York, kort og pretensiøst sagt om livet. Jeg leste, jeg likte, jeg kan egentlig ikke gjenfortelle... (egen bokhylle, kjøpt tidligere i år)

Laura Ingalls Wilder - A Little House Traveler
Dagsboksnotater og brev fra reiser Wilder foretok i voksen alder. Mest nostalgisk verdi. (nyinnkjøpt)

Lewis Carroll - Alice's Adventures in Wonderland & Through the Looking-Glass
Nok en klassiker som har stått på burde-lese-liste (og i bokhylla) altfor lenge. Etter Oxford-besøket i sommer var det ikke lenger noe å lure på. Mye kjente figurer og sitater, og herlig absurd. (egen bokhylle, vi trenger ikke snakke om hvor lenge den har stått der...)

Literary trips : Following in the footsteps of fame
En samling av reise-essays med utgangspunkt i kjente forfattere og steder de bodde/skrev om/forbindes med på en eller annen måte, med konkrete tips om utfluter, overnattingssteder osv knyttet til hvert enkelt sted. En bok av denne typen, med mange forskjellige skribenter med like forskjellige utgangspunkt blir nødvendigvis en variabel opplevelse - noen av essayene går rett hjem hos meg, andre ikke i det hele tatt. Det er heller ikke til å komme utenom at det ofte blir sånn at jo bedre kjennskap jeg har til forfatteren, boka eller stedet det skrives om, jo mer interessant blir det (men ikke alltid, de beste skribentene kan gjøre alt aktuelt og interessant), men jevnt over en morsom bok - jeg fikk både lese- og reiselyster. Sett fra en solfylt balkong i Oslo er kapitlet om å reise i Hamsuns fotspor unektelig et høydepunkt. (egen bokhylle, kjøpt - selvfølgelig på reise - i 2009)

Margaret Skjelbred - Skildrerier
Favorittlyriker. (nyinnkjøpt)

Viktoria Lindberg - Verdens viktigste begivenhet
Barselgruppelitteratur om hippe nybakte småbarnsmødre på Grünerløkka. Tidvis bra, tidvis klisjé og litt for stillestående. Debutant. (lånt på biblioteket)

F. Scott Fitzgerald - The Great Gatsby
Igjen en klassiker. Etter å ha sett Baz Luhrmans nokså kunstneriske (og veldig Luhrman'ske) tolkning av den måtte jeg jo lese den også. Sitter igjen med litt den samme følelsen av den som jeg gjør av mange sånne klassikere - det er en god bok, jeg er glad for at jeg leste den, men den gjorde ikke det voldsomme uutslettelige inntrykket det virker som om resten av verden synes den burde gjøre. Er det bare jeg som har et sånt forhold til vedtatte litterære historiske høydepunkt? (lånt på biblioteket)

Maria Semple - Where'd you go, Bernadette?
Bernadette er en nokså eksentrisk tenåringsmor i et nokså eksentrisk hus i et av Seattles bedre strøk. Hun er nabolagets samtaleemne og irritasjonsmoment, hennes fortid som kult-erklært arkitekt er det få - ikke engang hennes egen datter - som kjenner til. Men ein hemmelighet kan'kje vara evig, veit du... Boka har en morsom form, den er satt sammen av mailer, brev, rapporter, dagboknotater, artikler og andre dokumenter, sydd sammen og kommentert av Bernadettes datter. Jeg synes det er en velfungerende vri, både Bernadette og historien blir et puslespill hvor bitene ikke nødvendigvis kommer i riktig rekkefølge. Jeg liker boka veldig godt veldig lenge, derfor blir det ekstra skuffende når slutten blir både for lettvint og for usannsynlig - dette burde vært et enda bedre bok. (egen bokhylle, kjøpt i sommer)

Lite innkjøpt i august, to av dem ble lest samme måned, mens den tredje egentlig var tenkt som en gave. En enda bedre gaveidé dukket uventet opp, og Verdensmestrene ble stående i min hylle istedet. Jeg hadde jo uansett planer om å lese den en gang...

Laura Ingalls Wilder - A Little House Traveler
Margaret Skjelbred - Skildrerier
Henrik Langeland - Verdensmestrerne

tirsdag 5. november 2013

A Little House Traveler - Laura Ingalls Wilder.

Det var en gang for noen år siden at jeg oppdaget flere uleste og uoversatte bøker av Laura Ingalls Wilder. Noen av dem, som hørte til i Det vesle huset-serien, leste jeg, de andre, reiseskildringer fra den voksne Lauras liv, ble satt på vent inntil videre. I sommer datt de ned i handlekurven min (pussig hvor ustøtt bøkene står i nettbokhandlene...) og tiden var inne.

A Little House Traveler er en samleutgave med tre reiseskildringer. On the Way Home er Lauras dagboksnotater fra da hun, ektemannen Almanzo og den lille datteren Rose reiser i prærievogn fra De Smet, South Dakota til Mansfield, Missouri, hvor de bosatte seg. West from Home består av brevene Laura skrev til Almanzo (med stadige varme hilsener til hunden) mens hun besøkte den nå voksne Rose i San Fransisco i 1915. Den siste delen, The Road Back, er også dagboknotater fra da Laura og Almanzo som gamle reiser tilbake til De Smet, denne gangen i bil.

Alle er med andre ord skrevet uten tanke for publisering, og alle er utgitt posthumt, så hun har selv ikke hatt anledning til å redigere noe - og det må være lov å si at det bærer de litt preg av. I The Road Back er mange av innførslene av typen "kjørte herfra til dit, spiste disse tingene, brukte penger på dette, fylte så mye bensin" - strengt tatt ikke så veldig spennende uansett hvem som har skrevet det... Jeg blir i det hele tatt litt trist av The Road Back - hun besøker søstrene Carrie og Grace, de har ikke sett hverandre på mange år, de er gamle og kjenner knapt hverandre lenger. Barnebokheltinner skal være evig unge, for meg blir dette et gjensyn jeg egentlig godt kunne vært foruten.

For Det vesle huset-tilhengere som ønsker seg mer, er On the Way Home det som er nærmest en fortsettelse, den begynner omtrent der den siste (av de engelske, vel å merke) slutter. Denne er også utgangspunktet for filmen Beyond the Praerie 2, og er et godt tidsbilde fra pionertiden, med nybyggere i prærievogn på flyttefot i alle retninger. Jeg synes likevel West from Home er mest interessant, i motsetningen til de andre to er den skrevet med en annen mottaker i tankene og gir spennende innsikt i en by og et samfunn i utvikling og ikke minst engasjerende skildringer fra verdensutstillingen, som Laura og Rose besøkte gjentatte ganger.

Jeg føler vel at dette er bøker som neppe hadde blitt utgitt hvis ikke forfatteren hadde vært den hun er, og anbefales primært til de som leste og elsket Det vesle huset-serien som barn. har du ikke noe forhold til de bøkene, tviler jeg på at utbyttet av å lese denne er så stor...

tirsdag 22. oktober 2013

Helena Thorfinn - Innan floden tar oss


Sofia og Janne flytter med sine to små barn til Dhaka, Bangladesh, hvor Sofia skal jobbe som bistandssjef ved den svenske ambassaden. En stor karrieremulighet for henne, men også en mulighet for dem til å jobbe med et forhold i krise.

Søstrene Mukhta, Nazrin og Mina bor i et fattig område på landsbygda. Når Mukhta blir brent til døde av en svigermor som ikke er fornøyd med medgiften, innser Nazrin og Mina at for å ikke lide samme skjebne må de rømme før de også blir giftet bort.

Dette er en veldig bredt anlagt roman med mange personer og mange konflikter og problemområder. I tillegg til alle problemene for Bangladesh generelt og Nazrin og Mina spesielt - stadige oversvømmelser, fattigdom, kvinnesyn, ekstremisme, medgift-problematikken - og utfordringene Sofia og de andre bistandsarbeiderne sliter med - økonomi, korrupsjon, samarbeid med lokalbefolkningen og forskjellige organisasjoner med motsridende interesser - bugner det av kompliserte og konfliktfylte relasjoner både på den personlige og det profesjonelle planet. Jeg blir rett og slett litt matt til slutt - kan ikke i det minste noen ha et noenlunde positivt og ukomplisert forhold? Deler av boka sliter jeg meg gjennom mens jeg føler at jeg drukner i tilsynelatende uviktige konflikter.

Stikkordet er "tilsynelatende" -alt faller imponerende og elegant på plass mot slutten. Jeg hadde likevel ønsket meg en litt mindre konfliktfylt historie - den bærer litt preg av at forfatteren har veldig mye på hjertet og ikke helt klarer å prioritere. Selv om verden er så komplisert og problemfylt (og sannsynligvis enda verre) blir det litt mye for én bok.

Helena Thorfinn har selv jobbet ved den svenske ambassaden i Dhaka og har åpenbart god kjennskap til det hun skriver om (selv om jeg for hennes del håper at arbeidsmiljøet der er litt mindre konfliktfylt i virkeligheten). Skildringene av forholdene i Bangladesh er gripende, og innføringene i bistandsarbeid og diplomati er interessante, om enn litt desillusjonerende til tider. Hun klarer også å kombinere god fagkunnskap med god litterær skriving, en gripende historie og troverdige karakterer. Som nevnt litt deprimerende til tider, men det finnes heldigvis glimt av håp også - for romanens karakterer og for verden forøvrig.

lørdag 19. oktober 2013

Bare så det er sagt


Jeg har vært på seminar og fått meg nye merker.

onsdag 16. oktober 2013

Et sjeldent besøk i lyrikken

Jeg er glad i lyrikk, jeg har til og med en egen poesi-vegg på jobb hvor jeg prøver å utsette elevene for et variert utvalg dikt, nytt og gammelt. Likevel er det sjelden jeg faktisk leser en hel diktsamling fra perm til perm - i høst har jeg lest to! Fra to av mine favorittlyrikere, så å påstå at jeg har utforsket ny grunn og utvidet min litterære horisont vil være å trekke det litt langt, men jeg har kost meg.


Herman Wildenvey falt jeg for på videregående en gang, uten at jeg kan huske detaljene, men min første samling av ham ble hvertfall kjøpt da jeg var på russetreff i Kragerø og trengte lesestoff til hjemturen. Mine sangers bok er også en "dikt i utvalg"-samling, et kassert bibliotekseksemplar som ble mitt fordi jeg likte omslaget så godt. Jeg har allerede Wildenveys samlede i to bind (også det bibliotekets kasserte) i hylla, så jeg trengte den jo ikke (og dette, mine damer og herrer, er et klassisk eksempel på hvordan man enkelt pådrar seg overfylte bokhyller)...

Wildenvey kalles ofte vårens og sommerens dikter, og det er mye (men ikke bare) vår, blomster og kjærlighet i diktene hans - og mye humor. Men det jeg først og fremst elsker er språket hans. Han debuterte tidlig på 1900-tallet og det bærer jo språket hans preg av - dannet og propert og gammeldags. jeg ser umiddelbart for meg en elegant flanør i dress og hatt - og det er en god ting, om noen skulle være i tvil (og til deg som havnet på bloggen etter etter å ha googlet 'wildenvey legning' - han var gift med sin Gisken i nesten 50 år, om enn ikke alltid like trofast).

 Ikke bare bruker han språket elegant (...en favnfull av ynde..., ...mitt sinn var så rent som et epleblomstblad...), han lager i tillegg sine egne ordperler, som solhånd, tuntrekroner, regnbuebroer, månebestrålte og min favoritt villvinoverrislet. Jeg kjenner at jeg lett kunne falt for en velkledd mann med Wildenveys formuleringsevne og vokabular...

Under løvet
En halvt forsagt tilsynekomst
bak havens løvomvokste grind.
Et smil som av en duggblank blomst,
et tyss,
og kyss og kyss...
Og blodets sangkor faller inn.

Margaret Skjelbred ble jeg først kjent med som romanforfatter, da jeg fikk Lerkehjerter, debutromanen hennes, i julegave for mange år siden. Det var først flere år sendere, etter at oppfølgerne Vildresinn og Alvemål også hadde kommet, at jeg oppdaget at Skjelbred opprinnelig er lyriker, og at Lerkehjerter er basert på persongalleriet fra diktsamlingen Ved Jakobs løe. Den ble naturlig nok min ganske fort, og det har mange av de andre samlingene hennes også blitt etterhvert. Skildrerier var en av de siste jeg manglet.

Skjlebred kan minne litt om Wildenvey i form og tone, men der Wildenvey er korrekt riksmål holder Skjelbred seg til Vestfold-dialekten. Det handler mye om livet - de nære og gjenkjennelige ting, stort og smått, krydret med humor og freske damer med bein i nesa.

Skjelbred feirer 30 år som lyriker i år og markerer det med ny bok, den kan godt ligge under juletreet mitt...

Askepott - jeg, nei!

Der kommer prinsen. En ridder te hest.
Stoppær og spør, - etter meg?
Juger meg full med historier og dikt.
Snakkær om orden og lykke på sikt.
Trolldom og gresskar og feær og fest!
Dronning? På slott? Ikke jeg!

Prins kan  du væra så møe du vi,
jeg vi'kke danse med deg!
Jorda er så-ferdig. Vår'n har vært sein.
Snart skal jeg danse med barbeinte bein.
Finn deg en stesøster, jeg ha'kke ti!
Sko, sa du?
Passæ'kke meg!



fredag 27. september 2013

Statstikk-gøy

Jeg må innom statistikk-fanen i kontrollpanelet nesten daglig. Ikke fordi jeg er så opptatt av antall besøk (men alt over 20 treff regnes som en god dag...), men for å se hvilke søkeord som sender folk min vei, og hvilke (u)nyttige poster de havner på. Noen finner nok det de leter etter, andre... vel... en god latter, kanskje?

Det mest populære søkeordene på bloggen er kjent maleri - da lurer jeg litt på hva de egentlig er ute etter... Barnebøkene Lisen får ikke sove og I Morgentåkedagen er også populære, og helga Flatlands Bli mens du kan, reis hvis du må. Det kombineres ofte tittelen med ordet tema - jeg aner særemne-elever på søken etter hjelp.

Følgende er ikke av de mest brukte, men absolutt av de mer festlige...

motstå fristelser
Jeg skjønner behovet, men jeg er ikke overbevist om at løsningen ligger hos google. Heller ikke hos meg, som bare kan bidra med råd om handling av bruktbøker.

nesbø gjenferd anmeldelse dårlig
Noen ble litt lei av at Jo Nesbø bare fikk skryt og gode anmeldelser? Beklager -jeg ble sint, men boka var på ingen måte dårlig...

hårete mann -vaskeseddelen
Hvordan vaske en hårete mann?

rose kennedy utroskap
I følge selvbiografien hennes forekom ikke utroskap i hennes liv -hennes evne til å fornekte virkeligheten må ha vært imponerende

badebukse+eldre mann
Beklager, prøv heller en moteblogg. Eller en klesbutikk.

et samfunn uten estetikk
Det hadde jo virkelig vært tragisk.

antikvariater i bergen som har et dukkehjem av ibsen
Dagens tips: http://www.antikvariat.net/

johan harstad mannen som elsket yngve
Feil siddis, prøv heller Tore Renberg (hvis du insisterer på å lese om Jarle Klepp. Personlig foretrekker jeg absolutt Harstad)

finlandssvensk aksent
Åh, ja!  Mummi! Mark Levengood!

svenskene
Hva med dem?

sigvart dagsland trefot
Ikke så vidt jeg vet...

tirsdag 24. september 2013

Viktoria Lindberg - Verdens viktigste begivenhet

Noen lesevalg er mer tilfeldige enn andre... Jeg pakket ut kulturfondbøker på jobb og la merke til tittelen Verdens viktigste begivenhet. Det må da være en bok om å få barn, tenkte jeg og leste baksideteksten bare for å få bekreftet at jeg hadde rett. Det hadde jeg, men som en litt overraskende bivirkning fikk jeg faktisk lyst til å lese boken. Som sagt, så gjort...

Bokas utgangspunkt er de nybakte mødrene Frøydis, Cille, Martine og Michelle, som møtes for første gang i barselgruppe. De er alle relativt unge og hippe førstegangsmødre på Grünerløkka (noe også barnas navn bærer preg av - Noah, Lavrans, Olivia og Saffie) og med tilsynelatende nokså ubekymrede tilværelser. Dvs, helt uproblematisk er det selvfølgelig ikke, men det meste forblir ganske overfladisk. Det er bokas store svakhet, sammen med mangelen på framdrift og høydepunkt. Det blir for det meste ganske... flatt.

I rettferdighetens navn  - boka har også gode sider. For meg blir Frøydis den mest spennende og flerdimensjonale karakteren - hun er uttalt feminist med akademisk bakgrunn og ambisjoner, og møter seg selv i døra så det smeller når morsfølelsen og ammeproblemer får hele kroppen til å stritte i mot hodets rasjonelle og feministiske "Selvfølgelig er pappa en like god omsorgsperson og vi skal dele permisjonen likt"-tankegang. Flere av de andre har også gode refleksjoner rundt liv og samfunn man kjenner seg igjen i. Og barnløse meg leste boka på noen få dager, så noe var det åpenbart som fenget...

Språket er like ujevnt som resten av boka, det varierer fra de mest glitrende formuleringer til de mest hjelpeløse. To eksempler fra hver sin ende av skalaen, hentet fra samme side:

På fjellet er himmelen så svimlende tettpakket av stjerner at det blir umulig å skimte noe som helst, som et teppe vevd av glittertråd.

Hun tar opp en av dem fra veska som hun klipser rundt den ene underarmen.

Forfatteren er debutant og får godkjent for denne. Litt mer fremdrift og språkvask i neste bok, så begynner vi å snakke god underholdningslitteratur.

torsdag 5. september 2013

Lesemåned: Juli 2013

 I juli lå alt til rette for et høyt bokkonsum. Jeg hadde ferie hele måneden, først en uke i London (bokshopping) og så tre relativt planløse uker hjemme hvor jeg kunne gjøre akkurat det som falt meg inn. Men noe gikk skeis. Jeg skylder på været - det var så varmt at hjernen ikke kunne konsentrere seg over lang tid. Dessuten er det litt vanskelig å spise is og lese samtidig... Resultatet ble bare tre nyleste bøker, i tillegg til gjenlesing av Lisa Jewell og Jennifer Weiner - det var alt hjernen kunne takle... En biografi, to romaner; to engelske og en svensk.

Elizabeth Jenkins - Jane Austen: A biography
Inspirert av å ha sett Pride and Prejudice på teater i Regent's Park fant jeg fram Jane Austen-biografien jeg fant på et antikvariat for noen år siden. Den er skrevet i 1938, min utgave skriver seg fra den store Jane Austen-bølgen i 1996. I følge et sitat på forsiden er boka first published at a time where biographers were content to let writers be writers, unlike today when the purpose is to unearth sexual skeletons... og det stemmer forsåvidt. Selv om man jo får livshistorien også, er bøkene hovedfokus og rød tråd. Hvilken livssituasjon var hun i da han skrev hver enkelt? Hvordan påvirket det skriveprossess og innhold? Hvordan skal den enkelte bok sees i forhold til tiden den ble skrevet i? Dessuten fordyper forfatteren seg i Austens lesevaner både som ungdom og voksen. Veldig spennende, og jeg fikk lyst og inspirasjon til å gjenlese alle romanene hennes (Mansfield Park har jeg med skam å melde aldri lest...). Lettlest var den imidlertid ikke, med både 30-talls litt akademisk engelsk og liten skrift, så det tok sin tid... (egen hylle, kjøpt på antikvariat i 2010)

Jonas Gardell - Torka aldrig tårar utan handskar 3 : Döden
Siste del av aids-trilogien til Gardell. Vond og viktig. (nyinnkjøpt)

Leslie Thomas - Dover Beach
Nok en plukket-ut-av-hylla-i-anledning-ferie-i-England-bok. Stikkord er Dover, 2. verdenskrig. Boka følger livet i og rundt Dover mens bombene faller og luftet er tett av fly. Det er en krigsbok av den tyopen jeg liker, med fokus på hverdagsliv. Boka følger mange personer - unge og gamle, menn og kvinner, militære og sivile - og der er både en fordel og en ulempe. Fordelen er at man får mange synsvinkler og historier, ulempen er at det blir mange karakterer og handlinger å holde styr på. Det hender jeg må bla tilbake for å finne ut hvem som egentlig har dukket opp igjen. De dramatiske omgivelsene til tross er det mye god britisk humor her, jeg sitter stadig og humrer for meg selv. Dessuten - jmf tidligere innlegg - klarer faktisk Thomas å skrive sexscener man ikke vrir seg i stolen av å lese, men som passer inn med resten både i språk og tone.

Almost impatiently she shrugged away the top half of the dress until it fell, revealing her naked to the waist. He smiled suddenly, happily.
'I am running out of underwear" she said as in explanation. 'English underwear is for old women.'
'You're right', he nodded. 'Absolutely right.'
He reached for her and held her naked top against his shirt and they kissed again, fully, then parted a little as his swift mouth travelled down her neck until he was kissing her breasts. 'Don't forget you have a tongue also, darling' she promted.
'Ah yes' he remembered putting it out and against a nipple. 'Thank God you're French"

Min største innvending mot denne boka er at det slutter for tidlig og for brått - krigen følges ikke til ende og dermed heller ikke alle historiene. Jeg har lett etter en oppfølger uten hell - jeg vil jo vite hvordan den går... (egen bokhylle)

Bokinnkjøpet var heller ikke så overveldende stort. To London-kjøp med selvforklarende titler og Gardells lenge etterlengtede, forhåndsbestilt for flere måneder siden.

Henry Hitchings : Sorry! The English and their manners
Andrew Marr : The Diamond Queen - Elisabeth II and her people
Jonas Gardell - Torka aldrig tårar utan handskar 3 : Döden






søndag 25. august 2013

Kvinner på hylla og andre leserundersøkelskonklusjoner


Bokmerker dro i gang blogghøsten med en leserundersøkelse fra Bokhora og mange bloggere har hengt seg på. Det spørsmålet jeg umiddelbart bet meg merke i var nummer 3 - Er det mest mannlige eller kvinnelige forfattere i bokhyllen din? Alle jeg har lest (det er riktignok ikke så mange) har svart at de tror de har flertall av menn. Jeg var ganske sikker på at det var mest kvinner hos meg - hvert år når jeg oppsummerer leseåret har jeg lest flere kvinnelige enn mannlige forfattere, og da vil jo en naturlig hypotese være at det gjenspeiles i hylleutvalget også. Men siden jeg er en nysgjerrig sjel, holdt det ikke å tro - her måtte det telles... Jeg holdt meg til skjønnlitteratur - romaner, noveller og drama - og fant at 358 av 602 bøker - ca 60% - var skrevet av kvinner.

Og når jeg først var kommet så langt, kunne jeg jo svare på resten også...

1. Hvilken bok leste du sist?
Den siste jeg fullførte - for et par dager siden - var Lewis Carrolls klassiker Alice's adventures in Wonderland & Through the looking-glass. Det har stått på vent noen år (strengt tatt tror jeg den var pensum første året på høyskolen...), men sommerens Oxford-besøk inspirerte meg til å endelig begynne på den.

2. Hvilken bok skal du begynne på nå?

Tja, si det... Jeg begynte på Michael Cunninghams By nightfall på fredag, i tillegg til at jeg holder på med  A Little House Traveler av Laura Ingalls Wilder og Anne Helgesens biografi om Bokken Lasson, så det er nok noen dager til jeg trenger mer lesestoff. Og hvem vet hva jeg føler for å lese da...?

4. Teller du alltid hvor mange sider du har igjen av en bok, eller tenker «nå har jeg kommet en fjerdedel/halvparten» eller lignende?
Det kommer veldig an på - er det litt kjedelige og/eller tunglest sjekker jeg oftere. Er boka veldig fengende, hender det at jeg vender siste side og blir oppriktig overrasket over at den er slutt allerede...

5. Hvordan velger du hvilke bøker du vil lese? (For eksempel omslag, tips fra venner, anmeldelser, topplister, blogger osv)
Blogger, anmeldelser, tips, tilfeldige salgskupp og fristelser som kommer meg i hende på jobb. Det er stort sett jeg som registrerer kulturfondbøkene på jobb, der kan det fort dukke opp til jeg ikke har hørt om. En av yrkesfordelene mine er forøvrig at hvis jeg hører/leser om en bok jeg har lyst til å lese, er fjernlånsmulighetene bare et par tastetrykk unna...

6. Når er en bok for lang?
Når den har flere sider enn den har handling til. 200 sider kan være for langt for en bok, 700 ikke nok for en annen.


7. Leser du like gjerne på engelsk (hvis det er originalspråket) som på norsk?
Jepp. Både fordi en del taper seg språklig i oversettelse og for å vedlikeholde og utvikle egne språkkunnskaper. Leser også mye svensk og noe dansk, skulle gjerne vært i stand til å lese på flere språk.

8. Hvilken bok var den siste du bare måtte overtale ALLE vennene dine til å lese?
Jeg ga bort tre eksemplarer av Sommarboken av Tove Jansson sist jul, og like mange av Jan Wieses norsklærerfavoritt Kvinnen som klede seg naken for sin elskede for noen år siden. Men jeg tror ikke det finnes én bok som alle vil lese - det er så mye som spiller inn i en litteraturopplevelse, så uansett hvor god en bok er vil den ikke være det for absolutt alle.

9. Kan du slutte å lese en bok hvis den er kjedelig? I så fall – når gir du opp?
Jeg gir opp når jeg ikke gidder mer, enkelt og greit. Ofte skjer det av seg selv - jeg holder alltid på med flere bøker på en gang, og som regel innser jeg at jeg har gitt opp en bok når jeg ikke har prioritert den på flere måneder.

10. Hvilken sjanger er overrepresentert i bokhyllen din – og hvilken finnes ikke?
Det er lite fantasy - i tillegg til Harry Potter har jeg Lord of the Rings i ett bind, halvlest (jeg pleier å si at jeg falt i slaget ved Helm's Deep - det var omtrent dit jeg kom) og samleutgave av Hitchhiker's guide, ulest (den var på salg. Jeg tror fortsatt at jeg kanskje skal lese den en gang...). Overrepresentert antyder for mye, og jeg nekter å gå med på at jeg har for mye av noe når det handler om bøker... ;)

torsdag 15. august 2013

Litterære Oxford

Sommerens store ferietur inkluderte også en dagstur til Oxford, en by ikke ukjent med det skrevne ord og litterære gleder. 


Klassikeren Alice in Wonderland har sitt eget glassvindu i den gamle spisesalen på Christ Church College, hvor forfatterem Lewis Carrol jobbet i mange år. I vinduet finner man igjen mange av figurene fra boka, samt et bilde av den virkelige Alice, datteren til collegets rektor. Spisesalen og flere andre rom og bygninger på Christ Church har også blitt bruk både som inspirasjon og innspillingssted for flere av scenene i Harry Potter-filmene.


Dodo-fuglen, kjent fra Alice, vokter inngangen til biblioteket hos Christ Church. Det var dessverre ikke åpent for besøkende, selv ikke for nysgjerrige bibliotekarer...


Minneplakett over en flittig collegebibliotekar.


Jeg er ikke sikker på om det fortsatt var bibliotek her, men innskriften over døra var jo fantastisk:

Studies serve for delight for ornament and for abilities

Å være student i Oxford må være en fantastisk opplevelse - jeg kjente lese- og kunnskapslysten strømme over meg bare av å vandre i gatene der...

søndag 11. august 2013

Lesemåned juni

Juni var en god lesemåned, som ble litt preget av at jeg skulle til England i slutten av måneden. Uleste bøker med handling fra de britiske øyer ble plukket av hyllene - inkludert en som hadde stått på vent i 16 år! 7 bøker - tre på engelsk, tre på norsk, en på dansk; fem romaner og to biografiske; to fra 70-tallet, to nye. Dessuten gjenleste jeg Richard Herrmanns Mine gleders by som London-vorspiel.

Katherine Pancol - Jackie Kennedy bak masken
Man skal vel ikke forvente altfor mye av en pocketbok som, før det havnet på loppemarkedet hvor jeg fant den, kom som bilag til et dameblad. På den annen side - mitt eksemplar av Michael Cunninghams Timene kom meg i hende på nøyaktiog samme måte. I følge baksideteksten er dette et levende og nyansert portrett - i følge meg er det en av de mest (for)dømmende biografiene jeg har lest. Det er ikke så lett å ta på alvor en forfatter som beskriver en unge på knapt fem år som En grådig begjærlig liten pike [...] Hun tar seg aldri det bryet å rose andre. Hun lyver aldri for å glede noen eller smigre noen. [...] Hun har det ikke bra med seg selv hvis hun ikke vinner over alle de andre barna. Sånn fortsetter det hele boka gjennom, stadige skråsikre og sjelden særlig flatterende beskrivelser av hva Jackie og andre tenker, føler og mener. De store historiske hendelsene er tydeligvis mindre viktig - drapet på JFK er for eksempel fort unnagjort. Det ene kapittelet slutter med at de skal til Texas, det neste begynner med begravelsen. Greit nok at de fleste vet hva som skjedde, men man skulle jo tro at det å sitte ringside når ektemannen blir drept er en hendelse verdt å nevne i en biografi. Skjønt, i etterordet sier forfatteren at Denne boken er hverken et historisk verk eller en uttømmende biografi. Det er et portrett, eller snarere et essay i romanform. Jeg er ikke overbevist om at det er en holdbar unnskyldning. Makkverk. (nyinnkjøpt - loppemarked)


Kathleen Baker - A family at war
Denne boka er fra 1970 og basert på en tv-serie jeg aldri har hørt om, men som åpenbart var veldig populær i Storbritannia på 1970-tallet. Den handler om livet i en vanlig familie i Liverpool under 2. verdenskrig - lite om krigshandlinger, mest om hvordan hverdagslivet var, både det som ble påvirket av krigen og det som ikke ble det. Min type krigsbok. Det mest overraskende med historien for meg var at det var så mye bombing i Liverpool - man hører jo mye om the London blitz, men lite om hvordan det var andre steder. Serien gikk over tre sesonger, men boka er nok bare basert på den første - den slutter litt brått. Jeg har lett, men ikke lyktes i å finne flere bøker... (egen bokhylle - kjøpt i bruktbutikk på Island i 1997(!))

Jacqueline Winspear - The Mapping of Love and Death
Kjøpt litt på måfå i Skottland i fjor. Foregår i England på 30-tallet, hvor Maisie Dobb jobber som privatdetektiv. Hun får i oppdrag å finne ut av omstendigheten rundt dødsfallet til en ung amerikaner under 1. verdenskrig, og lykkes selvfølgelig med det til slutt ( å si at en krimhistorie får en løsning kan vel ikke kalles spoiler...?). Krimhistorien blir aldri det mest spennende her, det blir litt for mange tråder og ikke interessant nok - skildringene av London i 30-årene og hvordan livet artet seg for en ung kvinne i et uvanlig yrke fenget mye mer... Jeg oppdaget at boka er del av en serie bøker om Maisie Dobb og oppdragene hennes - denne er nummer 7 i rekken. Som med de fleste krimserier betyr det at jeg mangler en del bakgrunnsstoff, ting som nevnes når det har betydning for historien og som åpenbart har hendt i tidligere i forbifarten. Et kjapt søk avslører at den første boka nå har kommet på norsk og er å få tak i på bibliotekene - det kan vel være det blir flere turer til mellomkrigstidens London over en tekopp i mørke høstkvelder... (egen bokhylle - kjøpt i fjor)


Jo Nesbø - Politi
Men Harry var ikke død... Jo Nesbø er like utspekulert og grotesk som vanlig, og jeg lar meg lure gang på gang. Slukt på en ettermiddag - det er umulig å legge fra seg en Harry Hole-bok. (nyinnkjøpt)

Kirsten Thorup - Baby
Det føles litt urettferdig å kritisere en bok fra 70-tallet for at den mangler Hermann Sabado... Han var fantastisk som Daisy i Nationaltheatrets dramatisering av denne danske kultklassikeren, og boka blir ikke like fengende. Den er ganske hesblesende i formen, lange setninger med mange kommaer og ikke nødvendigvis med så mye sammenheng mellom første og siste ledd. Tiden har nok gått litt fra den - den er ikke så sjokkerende som den en gang var.  (lånt på biblioteket)

Fay Weldon - Huset Dilberne
Upstairs/downstairs-historie rettet mot Downton Abbey-tilhengere. Litt for overfladisk, litt for mange personer og intriger, litt for mange klisjéer og en skrikende mangel på en klar hovedperson. (lånt på biblioteket)


Elizabeth Kerri Mahon - Scandalous women : The Lives and loves of history's most notorious woman
En bok full av spennende historiske kvinner som levde uvanlige liv, gjennom ting de gjorde, mål de oppnådde og konvensjoner de nektet å føye seg etter. Kjente og ukjente, fra Amelia Erhardt og Grace O'Malley til Gertrude Bell og Boudica.  Min største innvending er at boka er litt for omfattende, evnt litt for kort - å dekke 35 spennende liv på 290 sider blir fort veldig overfladisk og udetaljer. (egen bokhylle. kjøpt i fjor)

Et enkelt loppemarked innbrakte hele ni bøker, i tillegg til et par fra London.

Henrik Haugstøl - I tippoldefars by Christiania (1943). 
 Thomas Robert Malthus - Reisedagbok fra Norge 1799
Olav Dalgard - Teatret : Frå Aiskylos til Ibsen  
Laurence Housman - Victoria Regina : A dramatic biography 

 Jo Nesbø: Og derr! var sommeren i gang.
Agatha Christie - The Murder at the Vicarage.
Bent Vanberg - Of Norwegian ways 

Richard Bach - Måken Jonathan.
Katherine Pancol - Jackie Kennedy bak masken.

Maria Semple - Where'd you go, Bernadette?
Barbara Comyns - Our spoons came from Woolsworth

fredag 2. august 2013

Jonas Gardell - Torka aldrig tårar utan handskar 3 : Döden

Siste bind i Jonas Gardell kritikerroste trilogi (bind 1, bind 2) om aids-epidemien blant Stockholms og Sveriges homofile på 80- og 90-tallet kom i hus før helgen og har ligget og ventet på at jeg skulle ha tid til å lese hele på en kveld. Noen bøker må leses i ett, og i enerom. Å ta den med på hyttetur i helgen var lite aktuelt...

Jeg så serien da den gikk på svt i oktober i fjor (den kommer ikke på nrk før i desember - jeg synes det er utilgivelig tregt) og da tredje episode, som er basert på den siste boka, gikk, oppdaget jeg en ny definisjon av pute-tv: Når du borer ansiktet inn i en sofapute så naboene ikke skal høre at du hylgriner... For det er trist, hjerteskjærende, grusomt forferdelig - og vissheten om at det faktisk hendte gjør det jo ikke noe lettere.

Rasmus, Benjamin og de andre er oppdiktede personer, men det er likevel en øyenviteskildring Gardell leverer. Innimellom trer fortellerstemmen ut av fiksjonen og kommer med fakta - hva myndighetene gjorde, hva som ble skrevet og sagt. De delene er ikke mindre vonde å lese.

Heldigvis er  humoren til Gardell også med, ikke minst i fantastiske Paul og hans rå, usentimentale kommentarer. Jeg er fortsatt ikke helt ferdig med tårene etter bokas kanskje sterkeste scene når Seppo, Lars-Åke og Paul diskuterer en av de mange absurde "kurene" som verserte - hvitløk i anus. Paul konkluderer at hvis det blir noe på ham den kvelden, så har jag et litet förspel där jag hetsar upp drömprinsen genom att skjuta ut vitlöksklyfta efter vitlöksklyfta som projektiler ur röven. Tårene fortsetter å renne, men av helt andre grunner... Fortellerstemmen glimter også til med lakoniske observasjoner som Det är mycket blommor på begravningen. Vad annat skulle man vänta sig av en dod bög med egen blomsteraffär? Det hjelper å få ledd litt innimellom, men det endrer ikke hvor fæl historien - både den fiktive og den faktiske - er. Den eneste trøsten er at verden tross alt og heldigvis har gått framover, hvertfall i vårt hjørne av verden.

Gardell har skrevet en viktig trilogi, som kombinerer litterære personer man bryr seg om med en historieleksjon alle burde få med seg. Den norske oversettelsen av første bind skal være rett rundt hjørnet, for de som synes svensk er uoverkommelig.

Jonas Gardell på Allsång på Skansen denne uka. Sangen Mitt enda liv er hentet fra seriens siste episode.

torsdag 1. august 2013

Et anfall av måtehold og/eller beslutningsvegring


Jeg kjøpte faktisk ikke så mye bøker i London, det ble bare to sakprosabøker og to romaner. Jeg var i flere bokhandler, men utvalget var så stort og lystene så mange at det ble litt overveldende - beslutningsvegringen tok overhånd...

Maria Semple - Where'd you go, Bernadette? En ikke-helt-A4-husmor forsvinner sporløst, og tenåringsdatteren hennes prøver å finne ut hvorfor. Historien fortelles primært i for av dokumenter - brev, e-post, informasjonskriv fra skolen osv. Så langt har jeg lest ca 1/4 og er godt fornøyd. Denne var det masse reklame-postre for på t-banen, dessuten hadde jeg lest en positiv blogg-anmeldelse et par uker før jeg dro, så det var et lett valg.  

Barbara Comyns - Our spoons came from Woolsworth Plukket på måfå ut fra omslag og tittel. Stikkord fra baksideteksten er kunstrerliv, eksentrisk og 1930s bohemian London. Boka ble utgitt første gang i 1950.

mandag 22. juli 2013

Lesemåned: Mai 2013

Seks bøker i mai, i all hovedsak lest på tog, og bare skjønnlitteratur.

Halldór Kiljan Laxness - Islands klokke
Et av Islands nasjonalepos, om det tillates at man er en smule svulstig. Om forbryteren Jon Hreggvidsson, den stolte Snøfrid og hennes forhold til Arnas Arnæus, danskekongens mann på et utarmet Island under dansk styre på 1700-tallet. Jeg forventer alltid at Nobelprisvinnende forfattere skal være vanskelig tilgjengelige, men det gjelder ikke Laxness, boka er spennende og interessant og relativt lettlest. Jeg fikk lyst til å lese denne da jeg leste en analyse av den i Elisabeth Oxfeldts Romanen, nasjonen og verden i fjor, og en MGP-relatert Islandsdille gjorde at den endelig ble plukket ut av hylla. (Lånt på biblioteket)

Monique Troung - Boken om salt

Dette er en bok som krever litt konsentrasjon, med mange handlingstråder, tidsplan og mer eller mindre navnløse menn. Den var mye mer komplisert og handlet om helt andre ting enn jeg var forberedt på -  jeg kjøpte den tilfeldig på salg en gang fordi jeg leste baksideteksten og trodde den primært handlet om Gertrude Stein og Alice Toklas. De er bare bipersosner - hovedperson og forteller er damenes (fiktive) vietnamesiske kokk, og boka handler vel så mye om hans oppvekst, fortid og hemmelige liv i Paris' bakgater. Jeg elsket språket, bildene, formuleringene (en blomst til oversetteren også) og hvordan forskjeller i kultur og status ble eksemplifisert gjennom språk og mat. Dessuten fikk jeg lyst til å dra til Paris igjen - og til å blåse støvet av Alice B. Toklas kokebok...(Egen bokhylle, kjøpt i 2010)

Sophie Divry - Kod 400

Boka er en eneste lang monolog, uten avsnitt eller kapitler (og dermed ekstra vanskelig å legge fra seg) fra bibliotekaren som finner en innelåst låner da hun kommer på jobb en morgen. Hun øser ut over stakkaren alle sine frustrasjoner knyttet til jobb og hjem, biblioteket, brukerne, litteratur og lesing - tilsynelatende en eneste lang klagesang, men det ligger mye varme og omtanke der, og en stor kjærlighet til arbeidsplassen og dens klientell (ikke minst studenten Martin...). Herlig! (Nyinnkjøpt)

Frode Grytten - Bikubesong
Et år i Murboligen i Odda, fortalt i mange små historier med stadig nye beboere i hovedrollen. Ikke helt en roman, ikke helt en novellesamling, men alt henger sammen i varierende grad. Les boka og se teaterstykket - det er på turné med Riksteatret i høst. (Lånt på biblioteket)


Riikka Pulkkinen - Sanningen


Tre generasjoner i en Helsinki-familie - fortid og nåtid, sykdom og død, kjærlighet og samlivsbrudd og en og annen familiehemmelighet. Ikke så uoriginalt som det høres ut, og nydelig skildret, Pulkkinen har et særegent språk. Dessuten elsker jeg Helsinki, så jeg drømmer meg dit mens jeg leser... (Egen bokhylle, kjøpt tidligere i år)

Logan Belle - Se på meg

50 shades-kopi med en uskyldig og prektig bibliotekar som havnet i et BDSM-forhold med en rik og mektig mann. Dårlig skrevet, forutsigbart og kjedelig, og sexen er ikke akkurat dampende den heller...

Seks bøker, seks forfattere - en islandsk, en vietnamesisk-amerikansk, en fransk, en norsk og en amerikansk. En Nobelprisvinner, en som må sies å ligge i andre enden av skalaen. To på svensk, tre på bokmål - alle oversatt - samt en på nynorsk.

Eneste innkjøpt i mai var Paul Lorck Eidems En herre på byen fra 1941 - en håndbok for den unge mann som er nyinnflyttet til Oslo og ønsker å lykkes i i selskapslivet og hos det svake kjønn...

tirsdag 16. juli 2013

Miljøpåvirket

Lite blogging for tiden - først skolebokkaos, så London-tur og så ren ferieslapphet. Men nå...


London, altså. To damer, ti dager, tre teaterstykker, mye vandring, unevnelige mengder shopping. Flere detaljer her for de nysgjerrige. Overraskende nok kjøpte jeg bare fire bøker - bokhandlene er så store og overveldende og fulle av fristelser at jeg blir litt handlingslammet, bokstavelig talt...

To av bøkene som ble kjøpt var unektelig litt preget av omgivelsene: Henry Hitchings : Sorry! The English and their manners og Andrew Marr : The Diamond Queen - Elisabeth II and her people. Nokså åpenbart hva de handler om, egentlig...

Når høstmørket senker seg, skal jeg bake scones, trekke en stor kopp med en av de åtte teene som også ble med i bagasjen og fordype meg i britisk liv og levnet. Det må jo bli bra.

onsdag 19. juni 2013

Jo Nesbø - Politi

*forsøksvis nokså spoilerfri, men leses på eget ansvar*

Det slår meg, der jeg sitter og har viet en søndag til den nye Jo Nesbø-boka (jeg var taktisk lur og begynte ikke før jeg visste at jeg hadde tid til å lese den på en dag), at dette er en type bok jeg egentlig har svært lite til overs for, Kompliserte krimintriger, altfor mye blod og gørr og fantasifull vold (seriøst, man kan jo lure på hvor all denne makaberheten til Nesbø kommer fra), seriemordere og en ensom ulv-etterforsker med med sosiale og rusrelaterte problemer. Hvorfor leser jeg dette?

Elementært, min kjære Watson. Det er Jo Nesbø. Det er Harry Hole. Jeg leste de to første på et folkehøgskolerom i den trønderske ødemarken for snart 13 år siden, og etter det må jeg bare. Hver bok, så snart som mulig etter utgivelsen. Jeg bryr meg om Harry og om menneskene rundt ham - jeg vil vite hva som skjer!

Årets utgivelse - Politi - er den tiende i rekken. Det kommer vel ikke som noe stort sjokk når jeg avslører at Harry ikke er så død som man kunne tro etter Gjenferd. Nye bestialske drap skjer, men gufs fra fortiden. Jeg sier ikke (så mye) mer...

Som alltid liker jeg språket til Nesbø, han har mange fine formuleringer (Min favoritt er likevel åpningskapitlene i Frelseren, der har han en serie usedvanlig lekre overganger) og noen byskildringer som gjør en Oslo-innfødt myk om hjertet. Han viser seg også, enda mer enn før, som en særdeles dyktig manipulator. Flere ganger ledes jeg langt nedover en åpenbar sti, bare for å oppdage at jeg er milevis på villspor.Det er så jeg se for meg Nesbø sitte som Eneherskeren (Mummipappa på eventyr) og flire for seg seg "Det hadde dere ikke tenkt dere!" Jeg har sett flere kritikere kommentere at det blir litt usannsynlig, men det plaget meg egentlig ikke. Er ikke det nærmest et genrekrav og en forutsetning for de fleste krimbøker? Skal jeg klage på noe, er det heller det at den godeste Harry begynner å bli litt for smart og allvitende til tider.

Jeg ble ikke like sint av denne som av forrige - et par ting er tilgitt, men noen høner har jeg fortsatt å plukke med herr Nesbø. Man gjør da bare ikke sånn?! Om dette er den siste Harry Hole-boka? Jeg mener å ha lest et sted at han hadde planlagt å skrive ti bøker, men den slutten kan gå begge veien...

søndag 16. juni 2013

Rapport fra boklageret

Da var det verste overstått i år også. Det store flertallet av bøkene har kommet inn, timelisten viser at jeg har jobbet mer enn en dag ekstra i løpet av uka, boksen med frukt og sjokolade er nesten tom og jeg har igjen erfart at man faktisk kan bli støl i fingrene. 

Kameraet sviktet meg, så det lille som ble av bilder er fra den første dagen - det ble MYE fullere. Strengt tatt ble det til forveksling likt tidligere år, selv om jeg føler at det går litt greiere for hvert år.


Elevenes kommentarer og utbrudd er stort sett nye hvert år, selv om den finnes noen gjengangere...

-Hæ, er det hans/hennes/hvem sin bok, sa du?!
Høres mange ganger om dagen. Morsomst er de som ikke aner hvem bokas egentlige eier er. Skulle gjerne visst hvordan de får til alle disse forbyttingene...

*

-Kan jeg levere PCen her`/Når/hvor/til hvem skal jeg levere PC?/Hvor er IT-folka?
IT-kontoret holder til i naborommet - det betyr selvfølgelig at jeg vet alt om hvor de er og hva de driver med til enhver tid.

*
-Er det her jeg skal levere bøker?/Er dette boklageret?

Neinei, du skal til et annet rom fullt av skolebøker og hyller...



Jeg til 1-klassing som som plukker på taperullen min mens han venter i kø:
-Er ikke du litt gammel til å leke med sånt...?
Han (fulgt av et hvor-dum-er-du-da-blikk):
-Ser det sånn ut...?

*
Elev 1: Jeg er bare fornøyd med at det ble ståkarakter.
Elev 2: Døh, 1+ er ikke ståkarakter...
Det er i sånne tilfeller det krever litt selvkontroll å ikke bryte ut i høy latter...

*

Heftig Star Trek-diskusjon i køen. Hvorfor kom det ikke som en overraskelse at det var elever fra IT-klassen-...? *fordomsfull*

*

Elev (dumper en bokbunke på skranken): Jeg har mange bøker!
Jeg (gestiklerer mot hyllene): Jeg har flere...

*

Elev blir spurt om han går i 1. eller 2. klasse:
-Jeg har ikke skjegg for moro skyld, altså...



Ta med seg posene man hadde bøkene i? Hvorfor det?

*

.-Jeg tror kanskje denne er min - jeg fant den i skapet og har savnet den lenge.

*

-Jeg kom opp i religion - nå begynner jeg å tro på Gud, liksom!

*

To elever kommer sammen for å levere. Den ene graver i lomma etter skolekortet, og får beskjed om at jeg ikke trenger å se det. Han ser skuffa ut, hans følge flirer.
Elev: Trenger vi ikke kortet?
Jeg: Hadde du gledet deg til å briefe nå?
Elev: Jepp. jeg har vært så bråkjekk...

*

-Du, de bøkene jeg leverte for en time siden - der lå det visst noen viktige papirer...
Han hadde flaks, vi fant dem. I den halvmeterhøye (og det er nesten ikke en overdrivelse) bunken med papirer jeg har plukket ut av bøkene har jeg også funnet bl.a. bankbrev og en selvangivelse, som ingen har savnet så langt.

*

Rop fra bak i køen:
-Damen, damen, jeg har glemt atlaset mitt!
Han ble nesten litt skuffet da det ikke var så krise som han trodde...

*

Å ødelegge bøker er som kjent aldri morsomt. men når bildet på forsiden av tyskboka er en gutt som står i en robåt og ser mot horisonten, og noen har tegnet flere haifinner og en snakkeboble med "Oh shit!", da er det vel lov å le bare litt...

*

Elev har kommet opp i norsk muntlig:
-Dette er en strålende dag.
Jeg: Og du sa det så helt uten sarkasme...
Elev: Sarkasme, nei, det trenger du ikke tenke på...

*

En uke til elevene har ferie - to uker til jeg følger etter. Innen den tid har jeg sikkert sluttet å drømme om skolebøker om natten..

torsdag 6. juni 2013

Sssh...!


 It's oh so quiet--- it's oh so still... *

Men som vi alle vet - det varer aldri lenge. I morgen tidlig braker det løs - årets skolebokinnlevering. Elevene er informert både skriftlig og muntlig, hyllene står og venter og jeg har samlet det nødvendigste for å overleve de neste ukene...


Zen har fått ny lekekamerat! En bitteliten rosa høyttaler (fra Designtorget) med overraskende god lyd skal stå for underholdningen på boklageret når dagene blir lange og behovet for oppmuntring blir stort.


Tehjørnet står klart.


Påfyll av energi er viktig for å holde innsatsen, motet og humøret på topp. 2-pk med sjokoladekjeks og en stor boks med tørket frukt, nøtter, lakris og sjokolade er foreløbig utrustning.

Jeg sier som IT-ansvarlig på huset pleier å si i sånne sammenhenger: Vi ønsker oss lykke til... Dessuten satser jeg på at det ikke striregner i år. Skolen er spredt over flere bygg og det kom mange våte bøker i fjor (Dekke til bøkene mens man krysset plassen i regnværet? Hæ?). Det vil vi ikke ha, da blir vi ikke glad...

Fortsettelse følger...

*

onsdag 5. juni 2013

Huset Dilberne - Fay Weldon

Fay Weldons nyeste er en upstairs/downstairs-historie fra forrige århundreskifte om den adelige familien Dilberne og tjenerskapet deres. Boerkrigen skaper store økonomiske problemer, og den enkleste løsningen ut av uføret er å få den lett ansvarsløse livsnyter-sønnen Arthur til å sikre seg en rik hustru. Den unge amerikanerinnen Minnie O'Brien, nyss ankommet fra Statene med en vulgær mor, store rikdommer og en litt tvilsom fortid, for eksempel...

Grunnplottet oser jo ikke akkurat originalitet og nyskapning... Boka er merket "Lkte du Downton Abbey vil du elske denne", og det kan kanskje stemme. Jeg har det samme problemet her som jeg hadde med første sesong av Downton Abbey - det er for mye av alt. For mange personer, for mange intriger, for mange historier som det egentlig ikke blir noe av. Hadde hun kuttet litt i persongalleriet og fokusert på et par hovedhistorier hadde det hjulpet. Dessuten sliter jeg med å få tak på flere av personene, jeg synes de endrer personlighet underveis - kanskje særlig Minnie.

Ikke synes jeg det var veldig godt skrevet heller, men der må nok oversetteren også bære sin del av ansvaret (Jeg hadde tenkt å lese den på engelsk, men det var enklere å få lånt inn den norske. Neste gang skal jeg nok anstrenge meg litt mer...). Om Juritzen forlag hadde spandert en runde til med korrektur hadde også det hjulpet (mulig det er jeg som er forutinntatt, men jeg synes det oftere er sånne ting med de mindre, mer kommersielle forlagene som Juritzen og Kagge) - her slutter en setning i løse lufta, der endrer kammerpike Graces alder seg fra en side til en annen, den kapitteloverskriften har feil dato... For ikke å glemme at jeg får fullstendig mark av alle de forklarende kapitteloverskriftene, som gir meg en følelse av å lese en barnebok. Hva som skjer i kapittelet finner jeg ut når jeg leser det, jeg trenger ikke hint på forhånd...

lørdag 1. juni 2013

En søt, liten bunke...

Jeg har vært på loppemarked - vårens eneste! Når man ser på resultatet, er det ganske greit at det ble med det ene... De sleipe, utspekulerte menneskene hadde delt bøkene på to rom - et for pocketbøker og ett for innbunde bøker. Resultatet ble selvfølgelig at jeg kjøpte ekstra mange bøker - to relativt små bunker virker så mye mindre enn en stor. Helet til man kommer hjem og pakker ut...



Henrik Haugstøl - I tippoldefars by Christiania (1943). Kulturhistoriske skildringer fra Christiania på 1800-tallet.

Thomas Robert Malthus - Reisedagbok fra Norge 1799 (1968). Reiseskildring fra en av de første engelske turistene i Norge.

Olav Dalgard - Teatret : Frå Aiskylos til Ibsen (1948). Teaterhistorie på nynorsk. Jeg begynner å få en fin samling teaterlitteratur - kanskje på tide å lese noen av dem også...
 
Laurence Housman - Victoria Regina : A dramatic biography (1936).  En serie skuespill om dronning Victorias liv. Dessuten hadde den veldig fint omslag...

Jeg kom med disse fire og skulle betale, og tenkte at jeg var heldig om jeg fikk dem for 100. "50 kr", sa mannen, "de er jo nokså gamle." . Jeg holdt på å prute oppover...

Jo Nesbø: Og derr! var sommeren i gang. En bittelliten kåserisamling med ikke helt sanne (antar jeg...) historier fra Nesbøs ungdomssomre. Den ble bare solgt som lydbok, pairutgaven bærer teksten I anledning Den Norske Bokhandelforenings 150 års jubileum i 2001 gis boka som gave til ansatte i Norsk bokhandel. Boka er ikke for kommersielt salg. Den ansatte som fikk dette eksemplareret var åpenbart ikke veldig interessert, den er knapt åpnet. Nå er den min - og skal snart åpnes.

Agatha Christie - The Murder at the Vicarage. Miss Marple er ikke min favoritt og jeg har lest nok Christie til at jeg ikke pleier å kjøpe dem, det er mer lese-gamle-utgaver-på-hytta-bøker. Men dette var en gammel Penguin-utgave fra 1950, jeg hadde nok kjøpt den uansett hva det var...

Bent Vanberg - Of Norwegian ways (1970) ...a lighthearted and and somewhat irreverent history and description of Norway - and of Norwegians... I teorien høres jo dette både underholdende og lærerikt ut... Inkluderer til og med oppskrift på lutefisk.

Richard Bach - Måken Jonathan. Jeg hadde en gang en TenSing-dirigent som likte å lese høyt for oss om måken Jonathans tanker og eskapader, men jeg har aldri lest hele boka. Nå er det på tide å gjøre noe med det.

Katherine Pancol - Jackie Kennedy bak masken. Jepp, mer Kennedy, jeg har visst utviklet en viss fascinasjon (tidligere her og her). Det er en liten pocketbok som en gang har vært bilag til et nummer av Henne, så den burde være passe krevende sommerlesning.

9 bøker, 90 kroner - man kan ikke klage. Det gjenstår bare å finne plass i hyllene...

mandag 27. mai 2013

Narsissisme-lesning

Intet mindre enn tre skjønnlitterære bøker som på en eller annen måte har med bibliotekarer å gjøre, har kommet med på leselisten den siste måneden. Hvor høy gjenkjennelsesfaktoren var, kan nok diskuteres...

Første, den lille boka med fjorårets mest fantastiske tittel og omslag [her burde jeg tatt bilde av boka, det gjorde jeg ikke. *dårlig blogger*] - Bjørn Sortlands Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar. Jeg har ikke lest noe av Sortland før og egentlig heller ikke noe om boka, utover baksideteksten:

Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar er ein roman om ugifte Ivar. Han er både fundamentalist og ekstremist. Ikkje berre trur han på den absolutte kjærleiken, han trur på ekteskapet også. Kosta kva det kosta vil.

Dette ble et typisk eksempel på at forventninger og realiteter frontkolliderer med et skikkelig smell. Det blir ofte stygt. Jeg hadde en vag idé om en bygderoman med en gryende kjærlighetshistorie mellom en bygdeoriginal og den lokale (nyinnflyttede?) bibliotekaren. Jeg var på ingen måte forberedt på en absurd, humoristisk fortelling om en dumsnill bort-i-alle-vegger-naiv mann som holder skrivekurs for ex-narkomane damer. Resultatet var at jeg følte meg litt snytt mens jeg leste, og humoren traff meg ikke. Dessuten har den masse enkle, naive strektegninger - jeg er prinsipielt motstander av tegninger i voksenbøker. Kort sagt, ikke min bok. Men ta det ikke personlig, Bjørn Sortland - det var ikke deg, det var meg...

Den neste boka hadde jeg svært lave forventninger til - vi snakker nemlig om 50 shades-kopien Se på meg av Logan Belle. Den prektige, uerfarne, uskyldige bibliotekaren Regina treffer den rike, mektige, selvsikre Sebastian og havner imponerende raskt i et BDSM-forhold med ham. Høres kjent ut, ja? Jeg kom meg faktisk gjennom denne, det er mer enn jeg kan si om 50 shades, som jeg hadde mest lyst til å slenge i veggen etter to sider (det var en biblioteksbok, så jeg behersket meg). Det betyr imidlertid ikke at det var noen stor leseropplevelse, hverken språklig eller innholdsmessig. Den hadde ikke engang så mye av den ufrivillige komikken jeg forventet rent yrkesmessig - forfatteren har hatt bibliotekar-konsulenter til det faglige. En ting skal jeg dog si til dens fordel - til tross for at han også har en litt Mørk Fortid, framstår Sebastian som noen hakk mer sympatisk og menneskelig enn Christian Grey.

Et par kommentarer til slutt om noe jeg aldri hadde trodd skulle bli noe tema i denne bloggen - språket i sexscener. Jeg har lest min andel SuperStjerne-bøker med mer dampende innhold enn denne, og vet at det finnes mange blomstrende måter å beskrive og omskrive både handlinger og kroppsdeler på. Her finnes det kun to ord - pikk og fitte. For det første blir det veldig statisk og kjedelig (variasjon er en fin ting), for det andre bryter det med stilen i resten av boka, som har et ganske konservativt og korrekt språk. Rompehull er for eksempel konsekvent omtalt som anus, selv i de heteste øyeblikkene, men penis har altså blitt pikk. Om det er forfatter eller oversetter som skal ha skylda kan man bare lure på...

Men så blir det bedre - en liten perle av en fransk bok. Kod 400 av Sophie Divry sto omtalt i forrige nummer av Vi Läser og fant raskt veien hjem. Boka er en eneste lang monolog, uten avsnitt eller kapitler (og dermed ekstra vanskelig å legge fra seg) fra bibliotekaren som finner en innelåst låner da hun kommer på jobb en morgen. Hun øser ut over stakkaren alle sine frustrasjoner knyttet til jobb og hjem, biblioteket, brukerne, litteratur og lesing - tilsynelatende en eneste lang klagesang, men det ligger mye varme og omtanke der, og en stor kjærlighet til arbeidsplassen og dens klientell (ikke minst studenten Martin...). Herlig! Tittelen henspiller forøvrig på Dewey-systemet - tallkoden som brukes for å sortere faglitteratur. 400 er -passende nok - koden for språk.

På tide å komme ut av navlen og lese om andre yrkesgrupper nå, kanskje...

mandag 13. mai 2013

Lesemåned april

April ble en mye bedre lesemåned enn mars - flere bøker, og mye mer variert (det skal tross alt ikke så mye til å lese mer variert enn tre bøker av samme forfatter...) lesning.

Bjørn Sortland - Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar
Kjære Bjørn Sortland, det er ikke deg - det er meg. At denne boka ble en nedtur skyldtes nok mine forventninger og antagelser. Mer om dette i et eget innlegg om bibliotekarbøker senere - det har vært en rød tråd i lesningen min de siste ukene... (lånt på biblioteket)

Kristina Ekero Eriksson - Årstafruns dolda dagböcker
Biografi om Årstafrun, en bedrestilt frue som bodde på Årsta utenfor Stockholm på 1700- og 1800-tallet. Boka er basert på hennes egne dagbøker og handler og hverdagssysler og selskapsliv, mann barn, tjenestefolk og politiske hendelser. Jeg sliter innimellom litt meg å holde styr på kronologien, men veldig interessant og lett tilgjengelig lesning. (egen bokhylle - kjøpt i Karlstad i fjor)

John Green - The fault in our stars 
Fantastisk i følge mange. En av tidenes mest irriterende og ødeleggende bifigurer, i følge meg. En god, men litt for flink (og litt oppskrytt) ungdomsbok om kreft. (lånt på biblioteket)

Louisa May Alcott - Little Men og Jo's boys 
Oppfølgere til Little women. Skjønne, rørende feel good-klassikere, med en islett av feminisme og et par Ole Bull-referanser. (kjøpt i år)

Marianne Storberget - Brevet fra Betsy
Historisk roman om kunstnerbrødrene Halfdan og Hjalmar Kierulf. I følge baksideteksten er dette et roman og kjerlighet og et trekantdrama med den skjønne Betsy i sentrum. Når jeg leser den, synes jeg historien strengt tatt er mer bromance enn romance, det handler mest om vennskapet mellom Kierulf-brødrene og Johan Sebastian Welhaven (brødrenes søster Ida er jo kjent som Welhavens store kjærlighet). Ting faller litt på plass når jeg leser i etterordet at boka er inspirert av forfatterens doktoravhandling om vennskap mellom menn på 1700-tallet... Egentlig lurer jeg litt på hvorfor hun enten ikke holdt seg til det og lot være å blande inn Betsy, eller ga Betsy en større rolle. Nå blir den kjærighetshistorien ikke viktig nok til å være hovedhistorien i boka, samtidig som det gjøres såpass mye ut av den at det føles som om den burde vært mer utforsket.

Historien om kunstnerherrene er mer interessant, men jeg synes den hopper litt i overkant mye i tid, sted og synsvinkel, jeg må stadig bla tilbake for å klare å henge med. Dessuten blir jeg jo såpass nysgjerrig at jeg flere ganger må ty til oslobilder.no, byleksikon (ja, selvfølgelig har jeg et gammel Oslo-leksikon stående i bokhylla...) og wikipedia for å få detaljene på plass, blant annet lærte jeg underveis at Ladegaardsøen er et gammelt navn på Bygdøy. Boka har litt språklig smårusk som forlaget burde ha klart å rydde opp i. (lånt på biblioteket)

April, altså - fem bøker, tre kvinner, en sakprosa, to engelsk, en svensk og to nye norske.

Svært måteholdent på shoppingfonten, kun Kod 400 av Sophie Divry ble innlemmet i bokhyllen. I tillegg til denne, da...

fredag 3. mai 2013

Kjerringa mot strømmen

Det føles hvertfall litt motstrøms å stå fram og innrømme at jeg ikke elsket John Greens Fault in our stars, som har blitt hyllet over det ganske blogglandia det siste halvåret.

Misforstå meg rett, det er en bra bok. Historien om Hazel og Augustus og deres forhold og kamp mot kreft er fin og rørende og vakker og trist og morsom - mye morsommere enn man skulle tro ut fra temaet. Det er mye svart humor og raske replikker og vare øyeblikk og gode observasjoner, og i det hele tatt det aller meste som kreves av en god bok, jeg har ingen problemer med å skjønne hvorfor denne har slått an hos så mange og blitt så stor.

Men. Det er to ting som irriterer meg og ødelegger for "Fantastisk bok!"-følelsen. Den ene er at det blir litt for flinkt til tider. De er litt for smarte, litt for velartikulerte, litt for kjappe i replikken, litt for reflekterte, avbalanserte og gjennomtenkte - det blir litt for vanskelig å tro helt på at de bare er tenåringer, som på mange måter går gjennom helvete på jord. Ved deres første møte spør Hazel Augustus hvorfor han glaner sånn på henne og får til svar "Because you're beautiful.". Hun kommer med det obligatoriske "No, I'm not" og det hele glir sømløst over i en filmdiskusjon. Javisst. Eller nei. Jeg hører nok tenåringssamtaler til daglig til at jeg vet at autentiske dialoger ikke er ønskelig, men de kunne godt vært litt mer realistiske og litt mindre litterære.

Det andre skal jeg prøve å omtale i litt vage vendinger så jeg ikke spoiler for mye. Det dukker opp en person som irriterer meg så sterkt at det ødelegger deler av boka for meg, jeg skulle helst ha strøket både hen og den tilhørende delen av historien.  Det blir for dumt, for urealistisk og det tar fokuset og følelsene mitt vekk fra det som burde være det viktigste - det som utspiller seg mellom Augustus og Hazel.

Joda, det var en bra bok - men den kunne burde ha vært enda bedre...


mandag 29. april 2013

Louisa May Alcott - Little women, Good wives, Little Men & Jo's Boys.


"Christmas won't be Christmas without any presents", grumbled Jo, lying on the rug.

Little Women har vært et hull i min litterære dannelse lenge, og nå har jeg endelig gjort noe med det. Louisa May Alcotts klassiker fra 1868 handler om de fire søstrene Meg, Jo, Amy og Beth og deres oppvekst - små og store hendelser, medgang og motgang. Boka er løst basert på Alcotts egen oppvekst og ble opprinnelig utgitt som barnebok.

Jeg oppdaget da jeg leste at det finnes flere oppfølgere til den. Good wives (som i mange av de nyere utgavene (deriblant min) er utgitt som en del av Little women), Little Men og Jo's Boys. Da jeg visste at de fantes, måtte jeg jo lese alle... Det ligger jo litt i titlene hvor det går hen, men det er vanskelig å si så mye mer om handlingen uten å avsløre hva som skjer i de foregående bøkene, derfor skal jeg ikke si noe mer om det - les heller selv!

Skjønne, skjønne bøkene! Hvorfor har jeg ikke lest disse før? De er morsomme, rørende og fulle av varme og gode følelser. Fordi de er utgitt som barnebøker på 1800-tallet (og er amerikanske...), kan man jo ikke komme unna at det er en god del god kristen og oppdragende moral i dem, men Alcott baker det godt og litterært inn i fortellingen, det blir aldri overtydelig moraliserende og pekefinger-aktig. Dessuten var Alcott ikke bare opptatt av moral og dannelse, hun snakker vel så varmt om kvinnesak, særlig når det gjelder stemmerett og utdannelse.

En av årets store favoritter så langt. At jeg gråter litt på toget i ny og ne skader da ingen...


mandag 22. april 2013

Som to dråper vann


 Dette er to utgaver av samme bok. Opplagt, ikke sant? Bare fordi titlene er helt forskjellig, burde jeg vel skjønt at det var akkurat den samme historien?

Jeg leste for noen uker siden i en engelskspråklig bokblogg om en oppfølger til Joanne Harris' Chocolat. Hurra!, tenke jeg, en til! Det er jo lenge siden The Lollipop Shoes kom. Jeg leste ikke så mye mer, jeg bare hev meg over nærmeste nettbokhandel og bestilte boka. Den kom, jeg pakket ut og klappet litt på den, og snudde den for å lese baksideteksten... som avslørte en historie påfallende lik Lollipop Shoes.


Jeg fant til slutt, med liten skrift, ordene som bekreftet det jeg hadde begynt å frykte. Boka er gitt ut med forskjellig tittel i Storbritannia og USA. Aargh! Det verste er at nå som jeg vet det, har jeg en snikende følelse av å ha hørt det før, men jeg ble så revet med av gleden over en ny bok. Sukk.

Forøvrig finnes det, viser det seg, en tredje Chocolat-bok...

tirsdag 16. april 2013

Lesemåned mars 2013

Mars ble på papiret en ganske laber lesemåned, med bare tre leste bøker. Alle tre ble dessuten lest i løpet av påskeuka, helt i slutten av måneden. I praksis leste jeg en del mer enn det likevel. For det første leste jeg egentlig fire bøker, for jeg ble også ferdig med Louisa May Alcotts Little Men. Den har jeg imidlertid i dobbeltbind med oppfølgeren Jo's Boys, som jeg ikke ble ferdig med før i april, og da er jo strengt tatt ikke boka ferdig.. Eller...? Tror jeg regnet Christopher Isherwoods Berlin-romaner som to bøker i fjor, selv om de også var i et bind, men de henger ikke så tett sammen. Jaja, moving on... En avbrutt bok i mars, Per Anders Fogelströms Barn av sin stad. Egentlig ikke noe galt med den, v i bare passet tydeligvis ikke for hverandre akkurat nå. Bedre lykke neste gang... Holder også på med An Interrupted Life: The Diaries and Letters of Etty Hillesum 1941-43, som var en del tyngre (og kjedeligere) enn forventet, så den tar litt tid. Litt mye sjelegransking og selvrefleksjon for min smak, men jeg får velprøve litt til.

Så, de kalde fakta. Mars' korte og ensporede leseliste:

Hans Olav Lahlum - Katalysatormordet 
Hans Olav Lahlum - Satelittmenneskene 
Hans Olav Lahlum - Menneskefluene
(alle tre lånt på biblioteket)

Det var den store Lahlum-måneden. Påskeferien da jeg leste tre krimbøker som ikke var skrevet av Jo Nesbø, og likte dem. Jeg satt på balkongen i det strålende påskeværet, drakk te og leste om finurlige mord i et nostalgisk Oslo, for så å legge ut på tur på leting etter stedene alt skjedde. Bare så synd at forfatteren dikter opp gatenumre som ikke finnes...

Dessuten kjøpte jeg ikke en eneste bok! Igjen en sannhet med modifikasjoner - jeg bestilte to bøker, men siden de ikke kom i hus før i april, kommer de ikke på handlelisten før i april heller. Min blogg, mine regler...

Tallenes tale første kvartal blir altså:

14 leste bøker - 7-7 i kjønn, 7 på norsk og to sakprosa.
8 kjøpte bøker -  3 av dem er lest.