tirsdag 16. oktober 2012

Jonas Gardell - Torka aldrig tårar utan handskar

Jeg skjønte tidlig i høst på twitter, hvor jeg følger et utvalg svenske bokbloggere og bibliotekarer, samt Jonas Gardell selv, at Gardells nye bok var noe jeg måtte få med meg. Planen var å kjøpe dem på bokmessen, men da var den utsolgt.

Boka (Kjärleken) er den første i en trilogi, bok to (Sjukdommen) kommer til våren og bok tre (Döden) neste høst. Det er også allerede laget en tv-serie basert på bøkene, med én timeslang episode pr bok (mao: ja, vi får se hele historien nå, men får ikke lest hele før om et år...). Første episode gikk på svt forrige mandag og knapt halvveis ut i den hev jeg meg over pcen og bestilte boka -dette måtte jeg bare lese NÅ!

Historien foregår blant homofile i Stockholm på 80-tallet, når aids gjør sitt inntog og verden aldri blir den samme. Rasmus flytter til storbyen fra et småsted i Värmland hvor han aldri har passet inn, han går av toget og omformar skammen. Han skall göra den till identitet och stolthet. Han treffer Paul, den varmaste, roligaste och bitchigaste bögen Gud skapat, og inviteres til julefeiring. Dit kommer også Benjamin, som er et prakteksemplar av et Jehovas Vitne -bortsett fra en liten detalj...

 Jeg klarer ikke helt sette ord på hvor vakkert og vondt og rørende og fantastisk jeg synes er. Vi kommer under huden på Rasmus og Benjamin, oppvekst og bakgrunn og følelser, det er lenge siden jeg har blitt så glad i romanpersoner. Og jeg elsker Paul -varme, omsorgfulle, egentlig ganske ubeskrivelige Paul. Det gjør det så vondt å lese og vite hva som skal skje -for det legges det ikke skjul på. Har akkurat sett episode to av serien (tilgjengelig en stund fremover på Svt Play) og hikstgråt...

Likevel, til tross for det dystre temaet er det også mye av Gardells humor i boka, ikke minst i Pauls kommentarer: Jag firar inte heller jul men nu talar vi dekorera lägenheten med glitter och då är jag helt med. og formuleringer som denne: En liten gnutta stolthet var vad som behövdes. En liten gnutta värdighet. Och förmågen att sloss på osannoligt höga kläckar.

Jeg gruer meg til siste episode på mandag... Og venter med uendelig utålmodighet på å få resten av historien i skrift.

torsdag 11. oktober 2012

Neimen, har man sett...


Jeg dro på høstferie til Stockholm og kom hjem med noen bøker -hvem skulle trodd noe sånt... Styrte unna pocketkuppene denne gangen da, og gikk for bruktperlene istedet.

Viveka Adelswärd - Kvinnospråk och frunstimmersprat : Forskning och fördomar under 100 år
Femninistlitteratur og språknerding -dagens dobbel!

Few eggs and no oranges : The diaries of Vere Hodgson 1940-45
Dagbok om vanlig hverdagsliv i England under krigen. En Persephone-murstein.

Margareta Andrén-Rasmuson - Hillevi
Ungpikeroman fra 1952, om skilsmisse, ungdomsliv og kjærleiken.

...kärlek och äktenskap är ingenting för henne... tror hon. Inte ens Hillevi kommer undan. Kärleken gör sitt intrång också i hennes liv och den hjälpen henne att åter bli en lycklig och harmonisk Hillevi.

I permen står det med sirlig håndskrift et navn og en adresse i Västerås, samt "Julafton 1958 av Per-Arne".

Svenska sångar : Våra tidlösa sångklassiker 
Jeg har allerede en fyldig samling sangbøker (som mitt reisefølge tillot seg å påpeke da jeg plukket opp denne i butikken), men jeg har ønsket meg en nyere svensk sangbok. Ikke minst på grunn av Allsången, som jeg ser med stor entusiasme og hvor det stadig dukker opp sanger jeg ikke kan. En del kjent og mye ukjent -og et helt MGP-kapittel...

onsdag 3. oktober 2012

Bokmessen! Göteborg!

Da planene om teatertur til Göteborg for å se Chess i løpet av høsten ble født, var jeg kjapt ute med å insistere på å legge det til bokmesse-helgen. To fluer, en smekk og alt det der. Listen over hvilke seminarer og foredrag jeg hadde lyst til å få med meg søndagen ble fort lang. I etterpåklokskapens lys var det kanskje litt optimistisk å tro at jeg skulle klare å stille på messen før 9.30 når jeg a) hadde vært på teater kvelden før og b) delte soverom med to som ikke skulle på bokmesse og ikke hadde noen planer om tidlig frokost...


I 11.30-tiden inntok jeg messeområdet og vandret rett inn i David Lagercrantz, Erlend Loe og Agneta Möller Salmelas diskusjon om bøker for ikke-lesere. Så trakk jeg pusten dypt og tok steget inn i mylderet. Vandret rundt på måfå og snuste på bøker og bibliotekutstyr til det plutselig var på tide å begynne letingen etter auditoriet hvor Tommy Körberg skulle snakke om sine memoarer. Jeg mister fullstendig begrep om tid og rom på sånne steder...


Jeg fant Tommy! Forøvrig kan vi jo alle være glade for at jeg ikke livnærer meg som fotograf... Journalisten som intervjuet ham kan godt bli flinkere til å la intervjuobjektene snakke ut, selv om de ikke gir akkurat det svaret hun er ute etter... Spørs om jeg ikke må legge min klamme hånd på denne boka når anledningen byr seg. Da jeg kom ut i messehallen igjen, hadde halve Göteborg innfunnet seg. Det krydde av folk overalt, så etter å ha prøvd å bevege meg rundt en times tid, fant jeg ut at det holdt for denne gang. Neste år skal jeg prøve å få med meg bransjedagene torsdag og fredag, med mer interessante seminarer og sannsynligvis litt mindre trengsel. Her må nok forhandles litt med jobben...


Den eneste (!!) boka jeg kjøpte på messen -oppfølgeren til Att föda ett barn, som jeg leste i sommer. Hadde tenkt å få med meg den nye til Jonas Gardell også, men den var utsolgt.


Dessuten ble det abonnement på bladet Vi läser, som jeg har lett etter, men aldri funnet i bladhyllene når jeg har vært i Sverige. Etter litt funderingen bestemte de på standen seg for at messetilbudet burde gjelde for nordmenn også, så da ble det fem nummer for den svimlende sum av 149 svenske kroner. Dessuten fikk jeg med en mintsjokolade -da kan man vel ikke ønske seg mer...