søndag 23. september 2012

Dagens fangst


Forleden ville Stjernekast at vi skulle vise fram årets bokkjøpt. Ettersom et kjapt overslag sendte meg opp i over 30, fant jeg ut at det utgikk. Ikke at jeg (egentlig) skammer meg over mangelen på selvkontroll (og jeg har lest mange av dem, bare så det er sagt) -men tenk så mye styr å skulle hente fram alle sammen og rydde dem på plass etterpå... *lat* Men jeg kan i det minste vise fram dagens loppemarked-fangst, som ble ganske beskjeden ettersom jeg kom før posesalget hadde begynt...

Fin de siécle - Tidsskriftet Samtiden i 1890-årene
Utvalgte artikler fra Samtidens første tiår. Herman Bang om Hans Jæger og Jonas Lie, Sigbjørn Obstfelder om Edvardt Munch. Arne Garborg, Kitty Kielland og Leo Tolstoj. Snadder i et lekkert art deco-omslag.

Elizabeth & Leicester - Elizabeth Jenkins
Biografi om dronning Elizabeth I og hennes forhold til jarlen av Leicester. Jeg har forresten en annen bok av samme forfatter, en biografi om Jane Austen, stående ulest i hylla. Det burde man...

The white masai - Corinne Hofmann
Sveitsisk dame på ferietur til Kenya forelsker seg i masai, gifter seg med ham og flytter til Kenya (kortversjon). Denne har jeg tenkt mange ganger at jeg har lyst til å lese -å ha den i hylla, øker sannsynligheten for at det faktisk skjer...

Vel anvendte 40 kroner, og en rolig oppladning til neste søndag -bokmessen i Göteborg...

onsdag 19. september 2012

Sammen skal vi holde himmelen - Ellen Fjestad.

-Jeg har lest en bok!

Norsklæreren som oppsøkte meg etter ferien for å meddele dette var så entusiastisk at jeg ikke kunne gjøre annen enn å gratulere med bragden... Det var riktignok ikke det som var hovedpoenget -det er nok en jevnlig foreteelse -men hun hadde lest en ny ungdomsbok som hadde gjort inntrykk på henne og som hun gjerne ville at jeg også skulle lese, så vi kunne snakke om det. Lærere som engasjerer seg i ungdomsbøker er gull verdt, så jeg noterte tittel og forfatter og lovet å gjøre noe med saken. Det tok litt lengre tid enn planlagt, men i kveld har jeg kommet meg gjennom Sammen skal vi holde himmelen av Ellen Fjestad.

Gard og Luka treffer hverandre bokstavlig talt med et brak - han kjører på henne med motorsykkel. De er begge litt på utsiden av samfunnet, kunstneriske, opptatt av miljøvern og med selvdestruktive tendenser og nokså anstrengte familieforhold, og det utvikler seg et vennskap som etterhvert blir til noe mer. Så langt, så ungdomsbok, egentlig. Søt, litt skarp i kantene, litt Elin Brodin til tider. Plutselig tar historien en HELT annen vending -tro meg, dere ser ikke denne komme -og der detter jeg fullstendig av. Kreativt og originalt, joda, og noen vil sikkert falle for det, men for meg blir dette for bort i alle vegger dumt og usannsynlig.

Innen vi kommer så langt rekker jeg å irritere meg litt over andre småting som skurrer også -helt enkle ting som at kirsebærtrærne ikke blomstrer i juli, for eksempel, og at Luka sniker seg inn på skolen om natten for å male. Hallo, hørt om alarm? Historien er full av anslag og løse tråder som ikke følges opp (også et irritasjonsmoment), men jeg ser at boka skal være den første i en trilogi, så det kan vel være noe som tas videre i neste bok. Språket blir tidvis litt for enkelt og overforklarende og fortellerstemmen og synsvinkelen litt uklar, men Fjestad har også en del fine og originale bilder.

Selv om den ikke falt helt i smak hos meg, kan jeg fint se for meg at den kan slå an i målgruppen -det har allerede vært elever og spurt etter den. Blir nok en bokdiskisjon i lunsjen i morgen, tenker jeg...

mandag 17. september 2012

Å synge med sitt nebb

Med helgen full av venninnebesøk og teaterplaner og middagsplaner og annen stas, ble det lite tid til bokfestival generelt (jeg fikk med meg byvandring på søndag, det var det eneste. Men jeg tar det igjen om to uker -da skal jeg på bokmessen i Göteborg *yay*) og bokbloggdiskusjonen generelt. Har lest litt rundt omkring fra de som var på paneldebatten lørdag (Knirk har samlet lenker til alle innleggene, jeg har på ingen måte lest alle) og blir svett og forundret om hverandre. Når ble dette så seriøst?

For meg blir mye av diskusjonene om bokblogger kontra litteraturkritikere litt som å sammenlikne det lokale blandakoret og operasangere. Begge driver i og for seg helt grunnleggende med det samme, men at amatørkor har konserter og trekker publikum, betyr ikke at de truer de profesjonelle på noen som helst måte. Tvert imot kan de på sikt rekruttere både mer publikum og nye utøver til de proffe sfærene. Ingen vil vel heller hevde at et dårlig amatørkor ikke har livets rett, så lenge de involverte har glede av det de driver med?

Jeg kan selvfølgelig bare snakke for meg selv, men bloggen min er et litt shabby amatørkor. Det er en hobby jeg driver med for egen del, fordi jeg har glede av det. Jeg blogger etter innfallsmetoden -når det passer meg, om det det måtte passe meg å blogge om der og da, i den formen det måtte ta (som regel den ustrukturerte, skravlete). Jeg skriver ikke for et publikum (men hurra for alle som kommer hit og har glede/interesse/underholdning av rablinga mi), noen konkret målgruppe eller med noe klart mål.

Bloggplakat og retningslinjer synes jeg er et fullstendig dødfødt spor. Alle variasjonene både i form, struktur og innhold er bokbloggsfæren store styrke, ikke en svakhet eller et problem. Egentlig er det hele poenget med blogging -enhver kan uttrykke seg med sin stemme uten å være redd for å leve opp til standarden eller frykte den røde pennen. Sånne retningslinjer må jo uansett være helt valgfritt, og de som ikke kan/vil/ønsker å rette seg etter noe sånt (og jeg kommer til å stå langt fremme i den gruppa og gjeipe) vil jo bare ignorere den.

I forhold til forlagseksemplarer, bokbloggturnéer osv, må også hver enkelt gjøre sine egne vurderinger. For meg er det ikke aktuelt (et lett standpunkt å ta all den tid bloggen er så liten at forlagene ikke er interessert -de står ikke akkurat i kø for å kaste bøker etter meg...) -å lese en bok for å anmelde den er for meg å starte i feil ende. Jeg leser en bok utelukkende fordi jeg har lyst til å lese den og skriver eventuelt om dem etterpå hvis jeg føler for det, jeg hverken leser eller blogger på oppfordring. Andre har andre vurderinger, mål og motivasjon som er riktig for dem, jeg har ikke noe med å sette meg til doms over det. Ikke tror jeg så mange bokbloggere selger integriteten sin for et gratiseksemplar eller to heller.

Det er mange dyktige bloggere der ute med klare mål og retninger og som nedlegger masse arbeid og tankevirksomhet i bloggingen -ære være dem. Det er enda mange flere som blogger mer tilfeldig og blott til lyst uten de store ambisjonene eller baktankene -av dem vil noen utvikle seg til å bli store bloggere, noen falle av og ganske mange fortsette å blogge i det små for seg selv og sin lille krets av følgere og tilfeldig forbipasserende og være fornøyd med det. Jeg er litt redd for at for mye fokus på standarder og retningslinjer, forpliktelser og ansvar og alt snakket om gode og dårlige bloggere vil skremme vekk en del fra noe de har glede og utbytte av. Jeg som har blogget i mange år kjenner jeg blir litt svett av dette -hadde jeg vært helt fersk nybegynner ville jeg nok tenkt meg om et par ganger til før jeg turde poste noe som helst...

Alle kan ikke bli operasangere, men mange har -og sprer -stor glede i selv et ganske lurvete amatørkor, så lenge de slipper at andre forventer ambisjoner og standarder de selv ikke har eller ønsker.

mandag 3. september 2012

Honnørord

...en innsiktsfull og udogmatisk roman som utforsker sitt materiale med sensibilitet og forståelse og som samtidig avdekker et stille opprørs forsonende kvaliteter.

...står det bak på boka. Men hva betyr det egentlig? Ikke akkurat noen stor formidlingshjelp...

*dum*

søndag 2. september 2012

Bli kjent med... meg!

Mari i Flukten fra virkeligheten har en Bli kjent med-spalte hvor hun intervjuer bokbloggere, og denne uken er det jeg som har æren av å bli presentert på bloggen hennes. Så hvis du lurer på hva jeg har i skammens bokhylle, hvilken bok som ga en hel boksirkel varige mén eller hvorfor jeg nesten overfalt Erik Fosnes Hansen i Frognerveien i vår, har hun svaret...