fredag 15. juni 2012

Og sånn går dagene...

Jeg er støl i fingrene -det skjer ikke ofte. Dessuten har jeg brukket tre negler -neste gang det er lokale forhandlinger skal et av kravene mine være manikyr når sommerferien begynner...

Onsdag 
Den mest hektiske av alle dager -innleveringsdag for førsteklassingene. Det er så mange av dem! Og de har så mange bøker! Og de kommer og gir dem til meg alle sammen! (Ok, så er det fordi jeg har sagt at de skal gjøre det, men likevel...)

Det var bøker i hyllene, mellom hyllene (ja, selvfølgelig veltet en og annen stabel og laget hinderløype der det var smalest)...


...på gulvet, på bordet...


...kort sagt, overalt. Jeg sto med en bokbunke i hendene og lurte på hvor i all verden jeg skulle gjøre av dem, mens det kom stadig flere elever, med stadig flere bøker. Ææææ! Stress! (må uttales med bergensk skarring -jmfr denne (1:59)). 

En lærer kom innom med is til meg -det hjelper alltid.


Til slutt sto jeg med bøker oppetter ørene (det føltes hvertfall sånn...), og nok en gang  -det skjer ganske ofte i innleveringsuka -dukker bildet av Inger Hagerups stakkars baker, som kollapser i sine egne wienerbrød, opp i hodet. Bare bytt ut bakverket med bøker...

Torsdag

-God morgen, frøken, kan jeg låne en norskbok?

Å bli trukket ut til muntlig eksamen tar ikke humøret fra alle... (selv blir jeg forøvrig i mye bedre humør av å bli kalt frøken, enn jeg ble da en engelskspråklig elev tiltalte meg som ma'm i høst. Ja, han var bare veloppdragen og høflig, men det fikk meg til å føle meg eldgammel...)

Jeg trår varsomt og er forsiktig med hvem jeg fleiper med når eksamenstrekket er offentliggjort, enkelte har relativt tynn hud og frynsete nerver akkurat da. Av og til har det kommet gråtende elever for å hente bøker, men i år var alle nokså fattet. Uansett er dette ikke tidspunktet for å komme med moralprekener om glemte lånekort...

En elev måtte til sin store overraskelse hente norskbøker -Jeg regnet med at jeg sikkert kom opp i matte. Vi konkluderte med at regnekunnskapenes hans ikke var så gode som han trodde, og at det sånn sett var like greit han kom opp i noe annet...


Da jeg dro hjem (en time senere enn jeg hadde tenkt -det viser seg at et skikkelig skybrudd med tilhørende tordenvær gjør overtidsarbeid overraskende tiltrekkende) var gulvet (hvertfall utvalgte deler) tomt for bøker og alle bøkene på bordet innlevert og sortert. Yay!

Fredag 

Ny runde med utlevering av bøker til de ulykkelige som skal opp i muntlig til uka. Dype sukk, intrikate planer om å unngå eksamen ved å pådra seg en sykehusinnleggelse og det positive ved å ikke ha tatt på seg maskara om morgenen ble overhørt i køen.

-Er det lov å være sint når man kommer opp i muntlig? Nesten ingen andre i klassen kom opp.
-Jepp, det synes jeg er lov. Livet er urettferdig av og til.
-Livet er egentlig helt greit. Skolen, derimot...


Alle disse bøkene venter på kjærlig omsorg -ny strekkode, plasting av ødelagte rygger, reparering avsmå og store rifter. Sammen med inn- og utlevering av enda flere muntlig-bøker, etternølere, rydding, sortering og enda flere etternølere, vil de sørge for at jeg ikke trenger å sitte med hendene i fanget neste uke heller. Men det er mulig jeg må gjøre noe med skuffen -som den oppmerksomme leser ser ute i billedkanten begynner det å bli mye papir og lite sjokolade...

tirsdag 12. juni 2012

Imponerende prestasjoner

Han hadde kommet opp i muntlig. "Kan du sjekke om jeg har fått bøker i faget? Jeg tror kanskje ikke jeg har hatt det i hele år..." Han hadde helt rett -han har gått gjennom skoleåret uten å hente de bøkene. Står han i morgen, er det en prestasjon... 

 Forbytting av bøker foregår i stor stil, det er stadig noen som får seg noen overraskelser. Særlig idrettselevene viser seg gang på gang å ha store talenter i den retning, men de er på ingen måte alene.
-"Hæ, er ikke det min bok??"
-"Hvordan kan jeg ha byttet bok med en i en annen klasse?"
-"Jeg har to av denne boka, jeg aner ikke hvorfor..."
I fjor kom det en elev med tre eksemplarer av samme bok -ingen av dem var hans... I teorien skal de (og det blir det gitt beskjed om) skrive navn i bøkene nettopp for å unngå forbytting -men det var dette med forskjellen på teori og praksis, da. Noen gjør imidlertid som de får beskjed om -både Julenissen og Gunnlaug Ormstunge har skrevet navn i sine...


Min kollega sverger til å bygge tårn. Høye tårn. Bill. mrk. Rasfare.


Jeg går mest for bunke-varianten. På bordet, på gulvet, i hyllene, sortert og usortert. Tilsynelatende kaotisk, men bare tilsynelatende...


Smale gangveier mellom bunker av det som for alle andre oppfattes som rot, men som jeg har full kontroll på. Ikke ulikt rommet mitt da jeg var tenåring, egentlig...


Jeg har alltid vært en lat student med dårlige studievaner, derfor blir jeg alltid imponert over de som legger ned mye innsats og arbeid. Denne lappen fant jeg i en norskbok, på baksiden står en kort forklaring på hva bildetempo er. Puggelapper, rett og slett. Eller norskspill?

IT-bøkene skal oppgraderes til høsten, så de bøkene som elevene ikke vil beholde, kasseres og kastes fortløpende. Helt til en elev påpekte at de vil trenge dem om de kommer opp i muntlig. Oppsann -prosjekt kasting herved utsatt...

fredag 8. juni 2012

It's the most wonderful time of the year

Hvertfall for elevene, som med stor glede leverer fra seg pensumbøkene sine og tar fatt på en laaang sommerferie, eventuelt på Livet. Muligheten for å komme opp i muntlig til uka er det best å ikke tenke på. Jeg er ikke like overbevist om at dette er årets høydepunkt...

Ikke fordi jeg bare har fire ukers ferie (det stussligste tidspunktet å jobbe på skole og ikke være lærer, er det øyeblikket når somemravslutningslunsjen er over og alle ønsker hverandre god ferie og går hjem, mens jeg tusler tilbake til boklageret), eller fordi jegsynes tiden går så fort -det er da ikke lenge siden avgangselevene var ferske førsteklassinger? Neida, det er disse skolebøkene igjen... 

 I løpet av de neste par ukene skal jeg egenhendig ta imot, registrere og rydde på plass bortimot 6000 bøker. Jeg kom en gang fram til at jeg i innleveringsprossessen flytter hver bok fem ganger -tror ikke jeg vil prøve å regne på hvor mange kilo bøker jeg dermed løfter i juni. Det er en grunn til at jeg kaller det årets treningsøkt... 


Man er da erfaren og vet hva som skal til -skuffen er fylt med kjeks og sjokolade. Det hører heller ikke til normalen at jeg drikker mer enn en liten vann i løpet av arbeidsdagen...



Alt klart til mottak...


Noen timer senere... 
Det er et system her (helt sant!), det er bare ikke så synlig for utenforstående,,,


Når dagen blir lang, bøkene mange og gorilla-armene setter inn, er det bare en ting som kan få meg til å holde ut et par times overtid på en tom skole -Josh Groban. Og når den ene pcen ikke vil spille musikk, henter man bare en til...

Dagens sitat
(hun stablet opp alle bøkene tok en kjap opptrelling og konkluderte)
Tror ikke jeg har flere fag enn dette. I så fall har jeg gått glipp av noe i hele år...

Dagens omtenksomme
Blir det riktig for deg hvis jeg legger dem med strekkoden denne veien?
*dåne* Det tror jeg aldri noen har tenkt på noensinne...

Dagens undrende
Har jeg ikke lånt denne ordlista her? Jeg har hvertfall ikke kjøpt den, så da lurer jeg på hvor jeg har stjålet den...

Dagens pliktoppfyllende
Jeg kommer med den siste boka i morgen!
Det var flere som kom med dette. Jeg påpekte at jeg ikke hadde planer om å jobbe lørdag...

Mandag er det derimot på'n igjen -sannsynligvis med nye gullkorn...

Nødproviant


I dag braker det løs -den første store skolebokinnleveringsdagen. Ni tredjeklasser skal levere alle bøkene sine til meg i løpet av en skoledag -det er en grunn til at jeg referer til innleveringsperioden som min årlige treningsøkt...

I en sånn situasjon er det viktig å holde energien og blodsukkeret oppe med jevnlig tilførsel av næring. Da var det jo kjekt at Fazer-kaféen i Helsinki selger assortert fazer-sjokolade i løsvekt, så jeg kunne hamstre nødproviant. Mulig jeg må begynne å låse skrivebordskuffen -sjokoladen min får du aldri...

lørdag 2. juni 2012

Kirjanmerkki


Bursdagen min kom og gikk i pinsen, og jeg tilbragte den i Helsinki (anbefales!). Bursdagsgaven fra reisefølget kunne jo ikke vært mer passende -Mummi-bokmerke!