torsdag 13. desember 2012

Louise Boije af Gennäs - Blå koral

Noe av det vanskelige når man skal snakke om bøker (og mye annet), er å skille mellom det som er kvalitetsmessig godt (i den grad det finnes universelle mål på det) og det man selv liker/får en god leseropplevelse av.

Blå korall er oppfølgeren til Högare enn  alla himlar, som jeg leste og elsket i fjor. Den nye fortsetter der den gamle slapp, og følger vennegjengen fra Stockholm videre gjennom 90-tallet. Vi har nå kommet til 2004, og tsunamien er et viktig stikkord. Det handler om mellommenneskelige forhold og følelser, om de store og de små hendelsene, om religion, arbeid og familie -kort sagt, om livet. Og for alle dere som nå tenker at dette hørtes da pretensiøst ut, så joda -det er litt pretensiøst innimellom. Det bikker litt over i det melodramatiske, det svulstige og det klisjéfylte (samtidig liker jeg at hun tør å ta tak i de store følelsene uten distanse), det blir litt platt og det blir litt mye påtatte referanser og tidsmarkører.

Likevel -jeg liker. Mye. Boka er på over 700 sider, den kom i hus på en tirsdag og var ferdiglest påfølgende lørdag (jeg så ikke så mye på tv den uka...). Jeg dras inn i historien, blir engasjert, glad, trist, sint og gråter en ørliten skvett (ok, sitter i sofaen og hulker høyt, om sannheten skal fram...) og ikke minst bryr jeg meg om personene og hva som skjer med dem. Jeg våknet om morgenen og tenkte på dem, lurte på hva som kom til å skje og ville bare bli hjemme fra jobb for å lese videre (neida, jeg gjorde det ikke. Litt arbeidsmoral har man da, tross alt...). Egentlig er det et av de beste skussmål jeg kan gi en bok, mer enn noe annet vil man jo bli berørt og engasjert.

 Det kommer heldigvis en tredje bok med tid og stunder. Gi meg tålmodighet -men la det skje fort...

Ingen kommentarer: