torsdag 15. november 2012

Something old, something new -og noe med syriner...


Maja Lundgrens Pompeji har stått på vent i bokhylla lenge, den skriver seg fra en bokmesse i... tja... 2003, kanskje? Jeg tror denne hadde blitt en mye bedre leseopplevelse hvis jeg hadde visst litt mer om den på forhånd. Det jeg var innstilt på var en "vanlig" historisk roman fra Pompeii i tiden rundt vulkanutbruddet, det jeg fikk var en skjønnlitterær formlek rundt samme tema.  Det kalles vel en roman, og det er handling i den, men det er også en veldig tilstedeværende nåtidig fortellerstemme, absurde innslag -både vulkanen selv og et par tigre komme til orde -og stadig lange presentasjoner og forklaringer (det tar sikkert 40 sider før det egentlig skjer noe som helst) om steder og folk man har historisk belegg for. Egentlig tror jeg at denne er ganske morsom, men fordi den krasjet så veldig med det jeg forventet, ble vi aldri helt venner.

Samir og Samira av Siba Shakib er en liten bok, men jeg trengte tre forsøk på å komme gjennom den. Jeg ville så gjerne like den -Afghanistan, sterk kvinnelig hovedperson, kvinnelig forfatter -det var så "riktig" på alle måter. Det var bare én liten hake -den fenget meg ikke i det hele tatt, etterhvert bare skummet jeg for å bli ferdig. Jeg kan ikke engang sette ord på akkurat hvorfor den ikke falt i smak eller hva det var som gjorde at det ikke engasjerte, det var bare en av de bøkene som ikke gjorde noe som  helst for meg. Nedtur...

Eskil. Riddaren av syrénbersån av Gunilla Linn Persson er nok et av mine tilfeldige svenske-kupp. Plukket ut mye fordi den har syriner både i tittel og omslagsbilde, og jeg er veldig glad i syriner... Bak det fine omslaget skjuler det seg en helt nydelig liten bok. Vi befinner oss på 50-tallet, på et lite sted på den svenske landsbygda. Etter 20 års ekteskap uten barn, men med ni spontanaborter - snedresor - skal Karl-Astrid (ja, hun heter det...) og Bernhard endelig bli foreldre til en liten gutt. Men Eskil har downs syndrom, og legene anbefaler rett etter fødselen å sette ham bort -glem barnet, gå heller hjem og lag et nytt. Til en kvinne i 40-årene som har prøvd å få barn i 20 år... Hjerterått fra dagens synspunkt, helt vanlig da. Karl-Astrid har ingen planer om å gi fra seg det etterlengtede barnet sitt, Eskil blir med hjem og de prøver å bygge seg et nytt familieliv som blir helt annerledes enn de hadde forestilt seg. Dette er rørende og vakkert skrevet, uten å bli klissete eller sentimentalt

Ingen kommentarer: