tirsdag 16. oktober 2012

Jonas Gardell - Torka aldrig tårar utan handskar

Jeg skjønte tidlig i høst på twitter, hvor jeg følger et utvalg svenske bokbloggere og bibliotekarer, samt Jonas Gardell selv, at Gardells nye bok var noe jeg måtte få med meg. Planen var å kjøpe dem på bokmessen, men da var den utsolgt.

Boka (Kjärleken) er den første i en trilogi, bok to (Sjukdommen) kommer til våren og bok tre (Döden) neste høst. Det er også allerede laget en tv-serie basert på bøkene, med én timeslang episode pr bok (mao: ja, vi får se hele historien nå, men får ikke lest hele før om et år...). Første episode gikk på svt forrige mandag og knapt halvveis ut i den hev jeg meg over pcen og bestilte boka -dette måtte jeg bare lese NÅ!

Historien foregår blant homofile i Stockholm på 80-tallet, når aids gjør sitt inntog og verden aldri blir den samme. Rasmus flytter til storbyen fra et småsted i Värmland hvor han aldri har passet inn, han går av toget og omformar skammen. Han skall göra den till identitet och stolthet. Han treffer Paul, den varmaste, roligaste och bitchigaste bögen Gud skapat, og inviteres til julefeiring. Dit kommer også Benjamin, som er et prakteksemplar av et Jehovas Vitne -bortsett fra en liten detalj...

 Jeg klarer ikke helt sette ord på hvor vakkert og vondt og rørende og fantastisk jeg synes er. Vi kommer under huden på Rasmus og Benjamin, oppvekst og bakgrunn og følelser, det er lenge siden jeg har blitt så glad i romanpersoner. Og jeg elsker Paul -varme, omsorgfulle, egentlig ganske ubeskrivelige Paul. Det gjør det så vondt å lese og vite hva som skal skje -for det legges det ikke skjul på. Har akkurat sett episode to av serien (tilgjengelig en stund fremover på Svt Play) og hikstgråt...

Likevel, til tross for det dystre temaet er det også mye av Gardells humor i boka, ikke minst i Pauls kommentarer: Jag firar inte heller jul men nu talar vi dekorera lägenheten med glitter och då är jag helt med. og formuleringer som denne: En liten gnutta stolthet var vad som behövdes. En liten gnutta värdighet. Och förmågen att sloss på osannoligt höga kläckar.

Jeg gruer meg til siste episode på mandag... Og venter med uendelig utålmodighet på å få resten av historien i skrift.

Ingen kommentarer: