onsdag 19. september 2012

Sammen skal vi holde himmelen - Ellen Fjestad.

-Jeg har lest en bok!

Norsklæreren som oppsøkte meg etter ferien for å meddele dette var så entusiastisk at jeg ikke kunne gjøre annen enn å gratulere med bragden... Det var riktignok ikke det som var hovedpoenget -det er nok en jevnlig foreteelse -men hun hadde lest en ny ungdomsbok som hadde gjort inntrykk på henne og som hun gjerne ville at jeg også skulle lese, så vi kunne snakke om det. Lærere som engasjerer seg i ungdomsbøker er gull verdt, så jeg noterte tittel og forfatter og lovet å gjøre noe med saken. Det tok litt lengre tid enn planlagt, men i kveld har jeg kommet meg gjennom Sammen skal vi holde himmelen av Ellen Fjestad.

Gard og Luka treffer hverandre bokstavlig talt med et brak - han kjører på henne med motorsykkel. De er begge litt på utsiden av samfunnet, kunstneriske, opptatt av miljøvern og med selvdestruktive tendenser og nokså anstrengte familieforhold, og det utvikler seg et vennskap som etterhvert blir til noe mer. Så langt, så ungdomsbok, egentlig. Søt, litt skarp i kantene, litt Elin Brodin til tider. Plutselig tar historien en HELT annen vending -tro meg, dere ser ikke denne komme -og der detter jeg fullstendig av. Kreativt og originalt, joda, og noen vil sikkert falle for det, men for meg blir dette for bort i alle vegger dumt og usannsynlig.

Innen vi kommer så langt rekker jeg å irritere meg litt over andre småting som skurrer også -helt enkle ting som at kirsebærtrærne ikke blomstrer i juli, for eksempel, og at Luka sniker seg inn på skolen om natten for å male. Hallo, hørt om alarm? Historien er full av anslag og løse tråder som ikke følges opp (også et irritasjonsmoment), men jeg ser at boka skal være den første i en trilogi, så det kan vel være noe som tas videre i neste bok. Språket blir tidvis litt for enkelt og overforklarende og fortellerstemmen og synsvinkelen litt uklar, men Fjestad har også en del fine og originale bilder.

Selv om den ikke falt helt i smak hos meg, kan jeg fint se for meg at den kan slå an i målgruppen -det har allerede vært elever og spurt etter den. Blir nok en bokdiskisjon i lunsjen i morgen, tenker jeg...

5 kommentarer:

Silje - så rart sa...

Jeg likte denne ganske godt. Jeg synes den fenget fra første side og jeg var da en av dem som likte vendingen og synes det gjorde boken spesiell og fascinerende. Er enig at språket er enkelt, men synes som sagt vendingen var med å heve boken.

Gråbekka`s Blogger sa...

Gleder meg til å lese denne:)Har den jo i hylla mi, skjønner ikke hva det er jeg venter på:)

God helg:)

Mari sa...

Flott omtale, Hilde. Jeg ser vi har gått litt i hver vår retning når det gjelder denne bokken. Det var veldig vanskelig for meg å ta et valg da jeg leste denne boken.

I min omtale skrev jeg følgende(om hendelsen du antakeligvis sikter til):

"Mot slutten av romanen sjokkerer Ellen Fjestad, her har hun lagt inn en skarp sving i veien som jeg virkelig aldri så komme. En stund lurte jeg veldig på om jeg taklet å lese videre, dette var jo bare helt uvirkelig, galskap fra ende til annen."

Det var veldig provoserende og der og da ble jeg faktisk nesten litt sint på forfatteren. Man kan jo si at det er en god ting, da engasjerer hun ihvertfall leserne sine.

Har du lyst til å lese min omtale så finner du den her. Jeg tar gjerne en diskusjon i kommentarfeltet fra andre som har lest boka :)

HildeSol sa...

Jeg tror den vendingen på sluttet er så spesiell at enten kjøper man det og blir revet med, og jeg ser på bloggene rundt omkring at mange gjør det, eller så ender man som meg og synes bare det er skikkelig teit... Jeg er generelt lite glad i "urealisme" i bøker (fantasy er ikke min greie, for å si det sånn), det er nok det som spiller inn her også, selv om det ikke er helt det samme. Men vi har allerede hatt spørsmål etter boka -i seg selv et svært godt tegn for en så ny bok, attpåtil fra en norsk debutant -så jeg tror nok elevene, som allerede er høye på vampyrer. varulver, falne engler og desslike, kan la seg begeistre.

Mari sa...

Nå er jo fantasy en av mine absolutt favorittsjangre, men allikevel var dette vanskelig å svelge. Dette var liksom for utrolig, men siden jeg likte resten av historien valgte jeg å la det passere. Fantasy kan jo i å for seg være ganske realistisk selv om ikke alle vesenene i historiene er det.