fredag 15. juni 2012

Og sånn går dagene...

Jeg er støl i fingrene -det skjer ikke ofte. Dessuten har jeg brukket tre negler -neste gang det er lokale forhandlinger skal et av kravene mine være manikyr når sommerferien begynner...

Onsdag 
Den mest hektiske av alle dager -innleveringsdag for førsteklassingene. Det er så mange av dem! Og de har så mange bøker! Og de kommer og gir dem til meg alle sammen! (Ok, så er det fordi jeg har sagt at de skal gjøre det, men likevel...)

Det var bøker i hyllene, mellom hyllene (ja, selvfølgelig veltet en og annen stabel og laget hinderløype der det var smalest)...


...på gulvet, på bordet...


...kort sagt, overalt. Jeg sto med en bokbunke i hendene og lurte på hvor i all verden jeg skulle gjøre av dem, mens det kom stadig flere elever, med stadig flere bøker. Ææææ! Stress! (må uttales med bergensk skarring -jmfr denne (1:59)). 

En lærer kom innom med is til meg -det hjelper alltid.


Til slutt sto jeg med bøker oppetter ørene (det føltes hvertfall sånn...), og nok en gang  -det skjer ganske ofte i innleveringsuka -dukker bildet av Inger Hagerups stakkars baker, som kollapser i sine egne wienerbrød, opp i hodet. Bare bytt ut bakverket med bøker...

Torsdag

-God morgen, frøken, kan jeg låne en norskbok?

Å bli trukket ut til muntlig eksamen tar ikke humøret fra alle... (selv blir jeg forøvrig i mye bedre humør av å bli kalt frøken, enn jeg ble da en engelskspråklig elev tiltalte meg som ma'm i høst. Ja, han var bare veloppdragen og høflig, men det fikk meg til å føle meg eldgammel...)

Jeg trår varsomt og er forsiktig med hvem jeg fleiper med når eksamenstrekket er offentliggjort, enkelte har relativt tynn hud og frynsete nerver akkurat da. Av og til har det kommet gråtende elever for å hente bøker, men i år var alle nokså fattet. Uansett er dette ikke tidspunktet for å komme med moralprekener om glemte lånekort...

En elev måtte til sin store overraskelse hente norskbøker -Jeg regnet med at jeg sikkert kom opp i matte. Vi konkluderte med at regnekunnskapenes hans ikke var så gode som han trodde, og at det sånn sett var like greit han kom opp i noe annet...


Da jeg dro hjem (en time senere enn jeg hadde tenkt -det viser seg at et skikkelig skybrudd med tilhørende tordenvær gjør overtidsarbeid overraskende tiltrekkende) var gulvet (hvertfall utvalgte deler) tomt for bøker og alle bøkene på bordet innlevert og sortert. Yay!

Fredag 

Ny runde med utlevering av bøker til de ulykkelige som skal opp i muntlig til uka. Dype sukk, intrikate planer om å unngå eksamen ved å pådra seg en sykehusinnleggelse og det positive ved å ikke ha tatt på seg maskara om morgenen ble overhørt i køen.

-Er det lov å være sint når man kommer opp i muntlig? Nesten ingen andre i klassen kom opp.
-Jepp, det synes jeg er lov. Livet er urettferdig av og til.
-Livet er egentlig helt greit. Skolen, derimot...


Alle disse bøkene venter på kjærlig omsorg -ny strekkode, plasting av ødelagte rygger, reparering avsmå og store rifter. Sammen med inn- og utlevering av enda flere muntlig-bøker, etternølere, rydding, sortering og enda flere etternølere, vil de sørge for at jeg ikke trenger å sitte med hendene i fanget neste uke heller. Men det er mulig jeg må gjøre noe med skuffen -som den oppmerksomme leser ser ute i billedkanten begynner det å bli mye papir og lite sjokolade...

5 kommentarer:

Gråbekka`s Blogger sa...

Fin oppsummering:) Lykke til videre med arbeide og ha en god helg:)

KindleJoy sa...

Bevares..!! Der tror jeg til og med at jeg hadde fått overdose av bøker... Lykke til i galskapen! (egentlig misunner jeg deg litt.. ;)

Elida sa...

Å, det var eit fint innlegg! Misunner deg i grunnen litt, for eg elsker slik rydding og sortering, men kanskje ikkje i så stor skala;-) Lykke til!

HildeSol sa...

Dere som er misunnelige er hjertlig velkomne til å komme en tur og hjelpe til ;)

Sulvis sa...

Det der er helt vanvittig! All mulig medfølelse sendes din vei! Når dagene roer seg, får du komme til teselskap.

Hold ut!