mandag 13. februar 2012

Snakk om sola...

... så brenner'n... *dronningen av dårlige ordspill* Dagen etter at jeg etterlyste Hans Olav Brenners Om å skrive, dukket den opp i en kulturfond-forsendelse. Plutselig var bokregistrering en veldig prioritert oppgave... 

Bok er en intervju-bok i sin mest grunnleggende form -direkte avskrift fra lydbåndet i spørsmål-og-svar-form. (Lydbokutgave i form av de faktiske opptakene hadde gjort seg...). Å si at den får meg til høre stemmer i hodet høres unektelig litt tvilsomt ut, men det er jo det den gjør... Brenner stiller gode spørsmål og lar sine intervjuobjekter få snakke ut, noen over noen linjer, andre over flere sider. Jeg mistenker at i noen tilfeller er det bare å putte på en krone og lene seg tilbake...

Som alltid lar jeg meg fascinere av hvor forskjellige framgangsmåter og skriveprosesser de forskjellige forfatterne har og hvordan de tenker rundt eget forfatterskap og skriving i sin alminnelighet. Noen skriver fra A til Å og er ferdig, andre skriver i bolker og sorterer og finpusser etterpå, noen må ha stillhet og struktur i skrivingen mens andre skriver nårsomhelst, hvorsomhelst. Aspirerende forfattere får kanskje ikke så mange (alternativt altfor mange) konkrete tips, men det er veldig spennende lesning for oss som er litt over middels interessert i litteratur, forfattere og tilliggende herligheter.

Forøvrig konkluderer jeg med at jeg savner Hans Olav Brenner i Bokprogrammet, og at jeg flirte godt av dette utsagnet fra Jo Nesbø om idéer og innfall -snadder for alle som i likhet med meg lider av tolknings-vegring og symbol-fobi:

Jeg tror den typen idéer sjelden starter med analysen. Jeg tror de starter med det helt umiddelbare: "Kult med trefot!" [jmfr Kaptein Ahab fra Moby Dick] Det vannseng-motivet kan jeg sikkert gi en slags intellektuell overbygning, men det kan også være at det bare stammer fra et innfall; "kult, et lik inni senga". Og det er det samme med mannen i tørkestativet: jeg kunne selvfølgelig sagt at han ligger der som et bilde på at han seiler inn i dødsriket, ikke sant, over elven Styx og sånt noe.
Men det æ'kke det, vet du. Det er bare det at det er kult å ha'n i toppen av et tørkestativ.

2 kommentarer:

Kasiopeiia sa...

Åh, det er en fin, veldig inspirerende bok!

Johanne Magnus sa...

Den har jeg lest. Kjempefin bok!