fredag 28. desember 2012

Romjulsgleder


Jeg fikk to bøker til jul i år - Marian Keyes' The mystery of Mercy Close (den lenge etterlengtede boken om Helen, den siste av Walsh-søstrene) og  Vi tolererar inga förlorare, Britt-Marie Mattssons doku-roman om Kennedy-slekten. Begge ønsket og begge på over 500 sider. Allerede der ligger alt til rette for en god romjul, men det skader jo ikke med godt tilbehør under treet også. Bokmerker med fine keramikk-detaljer, for eksempel.

 Fire typer te -rooibush julete, gløgg-te, Kusmi Violet og Pukka Detox (den siste kanskje mest til etter at julefeiringen er overstått...) og Pride and Prejudice-kopp, med teksten

Mr Darcy is a proud man,
Elizabeth Bennet doesn't like him.
They change their minds and get married.
The end.

Termo-presskanne, robot-teegg og en kvart kilo mintsjokolade.

Sees i januar!

torsdag 13. desember 2012

Louise Boije af Gennäs - Blå koral

Noe av det vanskelige når man skal snakke om bøker (og mye annet), er å skille mellom det som er kvalitetsmessig godt (i den grad det finnes universelle mål på det) og det man selv liker/får en god leseropplevelse av.

Blå korall er oppfølgeren til Högare enn  alla himlar, som jeg leste og elsket i fjor. Den nye fortsetter der den gamle slapp, og følger vennegjengen fra Stockholm videre gjennom 90-tallet. Vi har nå kommet til 2004, og tsunamien er et viktig stikkord. Det handler om mellommenneskelige forhold og følelser, om de store og de små hendelsene, om religion, arbeid og familie -kort sagt, om livet. Og for alle dere som nå tenker at dette hørtes da pretensiøst ut, så joda -det er litt pretensiøst innimellom. Det bikker litt over i det melodramatiske, det svulstige og det klisjéfylte (samtidig liker jeg at hun tør å ta tak i de store følelsene uten distanse), det blir litt platt og det blir litt mye påtatte referanser og tidsmarkører.

Likevel -jeg liker. Mye. Boka er på over 700 sider, den kom i hus på en tirsdag og var ferdiglest påfølgende lørdag (jeg så ikke så mye på tv den uka...). Jeg dras inn i historien, blir engasjert, glad, trist, sint og gråter en ørliten skvett (ok, sitter i sofaen og hulker høyt, om sannheten skal fram...) og ikke minst bryr jeg meg om personene og hva som skjer med dem. Jeg våknet om morgenen og tenkte på dem, lurte på hva som kom til å skje og ville bare bli hjemme fra jobb for å lese videre (neida, jeg gjorde det ikke. Litt arbeidsmoral har man da, tross alt...). Egentlig er det et av de beste skussmål jeg kan gi en bok, mer enn noe annet vil man jo bli berørt og engasjert.

 Det kommer heldigvis en tredje bok med tid og stunder. Gi meg tålmodighet -men la det skje fort...

onsdag 12. desember 2012

100 år!

I dag er det 100 år siden Thorbjørn Egner ble født. Da han var gammel, bodde han i nærheten av meg og vi barna vinket alltid ivrig hvis vi så ham kjøre forbi -og selvfølgelig stor stas når han vinket tilbake.

Dagen bør feires med gulerøtter og pepperkaker -men hans egen oppskrift er visst ikke å anbefale...

tirsdag 27. november 2012

Atteva?!?

I går ettermiddag vandret jeg fornøyd rundt på Norli og planla julegaver både til og fra meg, da jeg til min store glede oppdaget at Kristina Sandbergs fine Att föda ett barn er oversatt til norsk. Jeg plukket den ned fra hylla, bare for å kose litt med den, og snudde den for å lese baksideteksten. Da var det jeg muligens kom med et litt ukontrollert vantro utbrudd -der sto nemlig å lese følgende: "...beretning om den sterke kvinnen som valgte hjemmet." Hæ? Valgte? Har den som skrev dette i det hele tatt lest boka? Dette er ståa: En middelsstor by i Sverige på 30-tallet, 19-årige Maj, konditoriansatt og fra enkle kår, blir, for ta den usentimentale versjonen, smelt på tjukka av en mann hun knapt kjenner. Han tilbyr ekteskap. Hun aksepterer, ikke uten sjelekval og motforestillinger, men hun gifter seg. Hva annet kan hun gjøre? Som om samfunnet hadde så mange alternativer for en ung, gravid kvinne uten egne midler på den tiden. Den sterke kvinnen som valgte hjemmet. Kyss meg i øret.

Men les boka -den er bra.

torsdag 15. november 2012

Something old, something new -og noe med syriner...


Maja Lundgrens Pompeji har stått på vent i bokhylla lenge, den skriver seg fra en bokmesse i... tja... 2003, kanskje? Jeg tror denne hadde blitt en mye bedre leseopplevelse hvis jeg hadde visst litt mer om den på forhånd. Det jeg var innstilt på var en "vanlig" historisk roman fra Pompeii i tiden rundt vulkanutbruddet, det jeg fikk var en skjønnlitterær formlek rundt samme tema.  Det kalles vel en roman, og det er handling i den, men det er også en veldig tilstedeværende nåtidig fortellerstemme, absurde innslag -både vulkanen selv og et par tigre komme til orde -og stadig lange presentasjoner og forklaringer (det tar sikkert 40 sider før det egentlig skjer noe som helst) om steder og folk man har historisk belegg for. Egentlig tror jeg at denne er ganske morsom, men fordi den krasjet så veldig med det jeg forventet, ble vi aldri helt venner.

Samir og Samira av Siba Shakib er en liten bok, men jeg trengte tre forsøk på å komme gjennom den. Jeg ville så gjerne like den -Afghanistan, sterk kvinnelig hovedperson, kvinnelig forfatter -det var så "riktig" på alle måter. Det var bare én liten hake -den fenget meg ikke i det hele tatt, etterhvert bare skummet jeg for å bli ferdig. Jeg kan ikke engang sette ord på akkurat hvorfor den ikke falt i smak eller hva det var som gjorde at det ikke engasjerte, det var bare en av de bøkene som ikke gjorde noe som  helst for meg. Nedtur...

Eskil. Riddaren av syrénbersån av Gunilla Linn Persson er nok et av mine tilfeldige svenske-kupp. Plukket ut mye fordi den har syriner både i tittel og omslagsbilde, og jeg er veldig glad i syriner... Bak det fine omslaget skjuler det seg en helt nydelig liten bok. Vi befinner oss på 50-tallet, på et lite sted på den svenske landsbygda. Etter 20 års ekteskap uten barn, men med ni spontanaborter - snedresor - skal Karl-Astrid (ja, hun heter det...) og Bernhard endelig bli foreldre til en liten gutt. Men Eskil har downs syndrom, og legene anbefaler rett etter fødselen å sette ham bort -glem barnet, gå heller hjem og lag et nytt. Til en kvinne i 40-årene som har prøvd å få barn i 20 år... Hjerterått fra dagens synspunkt, helt vanlig da. Karl-Astrid har ingen planer om å gi fra seg det etterlengtede barnet sitt, Eskil blir med hjem og de prøver å bygge seg et nytt familieliv som blir helt annerledes enn de hadde forestilt seg. Dette er rørende og vakkert skrevet, uten å bli klissete eller sentimentalt

tirsdag 6. november 2012

Far/datter-kvalitetstid

Denne uken er det tid for Lions årlige boksalg på Vestre Aker skole i Ullevål Hageby. I fjor tok jeg det som en søndagstur, i år allierte jeg meg med pappa (les: bilskyss) som kjøper minst like mye brukte bøker som meg i løpet av året. Vi kom i det de åpnet (litt flaks skal man ha) og brukte en god time på å vandre rundt mellom hyllene. Jeg endte med 6 bøker (det kunne blitt så mange fler) -det var ikke jeg som hadde mest å bære ut i bilen etterpå, for å si det sånn...

Operaboken (1959)
83 operaer presenterer på 280 sider, med vekt på handlingsreferat. Ideellt for en kjapp innføring før man skal se en opera for første (eller andre... eller...) gang, eller av andre grunner trenger å finne ut hva det handler om. Jeg har flere liknende bøker om både operaer og musikaler, og har stor glede og nytte av dem.

Margaret Skjelbred - Det er aleine du er
En av mine favorittlyrikere. De eldre samlingene hennes er vanskelige å få tak i (hvis noen kommer over et ekstra eksemplar av Du smiler mot meg fra et gammelt bilde, send gjerne et tips i min retning), så jeg var lykkelig da jeg snublet over denne. Limt inn på første side er et lite kort fra giverne av boka, med kondolanser vdr dødsfall i nær familie og gratulasjoner med en flott eksamen. Sorg og glede og levd liv -bonusen med bruktbøker.

Rudyard Kipling -Slik gikk det til. Eventyr for barn (1965)
Hvordan fikk leoparden flekker, og kenguruen lange ben? Kipling har svaret. Den jeg husker best fra barndommer er hvordan elefanten fikk sin snabel, på facebook mimret andre om hvordan kamelen fikk hump. Klassiker. I permen: Kjære Stein! God jul 1965! Mamma og pappa. Et gammelt spillkort er gjenglemt bokmerke.

Boksamlere forteller (1945)
Oss bibliofile imellom... I kapitteloverskriftene presenterer boksamlerne pussig nok bare med yrkestittel, navnet kommer helt til slutt. Her finnes både Skuespilleren (Hauk Aabel), Ibsenforskeren, Doktoren, Forfatteren, Leksikografen og Museumsdirektøren, for å nevne noen. Alle menn...

Phyllis Hartnoll - The Consise History of Theatre (1968)
Teaterhistorie fra antikken til 60-tallet, på overkommelige 300 sider. Stemplet Univ. i Oslo - Inst. i teatervitensk,

The Cambridge Guide to Literature in English
Jeg sto ved hyllen og siklet... Lysten var så stor -men det var boka også. Nesten 1300 sider tar litt plass, men et stort oppslagsverk om engelskspråklig litteratur burde man jo ha. Jeg hadde nesten bestemt meg for at jeg kunne klare meg uten, men tok til vettet i siste øyeblikk. My precious...

Boksalget er åpent til og med søndag. All ferdsel på eget ansvar (men ta gjerne med det store opera-noteheftet til meg -jeg angrer litt...).


Om å drukne sine sorger


Nemlig.

søndag 4. november 2012

Annika Thor - Om inte nu så när

Om inte nu så när foregår i Sverige på 30- og 40-tallet, med fokus på landets behandling av innvandrere og flyktninger. Persongalleriet er bredt, men alle er på en eller annen måte knyttet til denne tematikken.Ingrid, en ung kvinne som jobber i Utlänningsbyrån og forelsker seg i den eldre jøden Arnold; tysk-jødiske Ilse som bekymrer seg for familien i i et Tyskland hvor tilværelsen blir stadig tøffere; Birger og Stig som begge jobber høyere opp i Utlänningsbyrån enn Ingrid og har svært forskjellig syn på det som skjer både i Sverige og nedover i Europa. Disses -og flere andres -veier krysser hverandre på ulikt vis opp gjennom årene, og tilsammen dekker deres skjebner mye av det som skjedde i Sverige i denne perioden.

Dette er en bok jeg lærte mye av. Selv om bildet har blitt litt mer nyansert og grumsete de siste årene, er primærinntrykket mitt av Sverige under 2. verdenskrig fortsatt et nøytralt og vennligsinnet land som både nordmenn og jøder flyktet til. Det var ikke så enkelt (det er sjelden det...), det kom for eksempel som en overraskelse for meg at landet hadde interneringsleire for utlendinger.

Thor syr sammen en spennende historie, med karakterer jeg bryr meg om og engasjerer meg i. Selv med mange personer og parallellhandlinger holder hun styr på trådene , det blir aldri uoversiktlig. Personene krysser hverandre nok til at historiene blir en helhet, men ikke oftere enn at det er troverdig. Det som ikke er fullt så troverdig, er hvor flinke de er til å kjenne igjen hverandre (det er da ikke bare jeg som er elendig på å huske ansikter?). Ofte hadde det holdt at leseren gjenkjenner og ser sammenhengen, at personen tenker "Oi, der er han jeg så i Utlänningsbyråns expedition for to år siden" føles mest som en undervurderende teskje. Men i rettferdighetens navn -dette er omtrent det eneste jeg irriterer meg over i en svært god bok.


tirsdag 16. oktober 2012

Jonas Gardell - Torka aldrig tårar utan handskar

Jeg skjønte tidlig i høst på twitter, hvor jeg følger et utvalg svenske bokbloggere og bibliotekarer, samt Jonas Gardell selv, at Gardells nye bok var noe jeg måtte få med meg. Planen var å kjøpe dem på bokmessen, men da var den utsolgt.

Boka (Kjärleken) er den første i en trilogi, bok to (Sjukdommen) kommer til våren og bok tre (Döden) neste høst. Det er også allerede laget en tv-serie basert på bøkene, med én timeslang episode pr bok (mao: ja, vi får se hele historien nå, men får ikke lest hele før om et år...). Første episode gikk på svt forrige mandag og knapt halvveis ut i den hev jeg meg over pcen og bestilte boka -dette måtte jeg bare lese NÅ!

Historien foregår blant homofile i Stockholm på 80-tallet, når aids gjør sitt inntog og verden aldri blir den samme. Rasmus flytter til storbyen fra et småsted i Värmland hvor han aldri har passet inn, han går av toget og omformar skammen. Han skall göra den till identitet och stolthet. Han treffer Paul, den varmaste, roligaste och bitchigaste bögen Gud skapat, og inviteres til julefeiring. Dit kommer også Benjamin, som er et prakteksemplar av et Jehovas Vitne -bortsett fra en liten detalj...

 Jeg klarer ikke helt sette ord på hvor vakkert og vondt og rørende og fantastisk jeg synes er. Vi kommer under huden på Rasmus og Benjamin, oppvekst og bakgrunn og følelser, det er lenge siden jeg har blitt så glad i romanpersoner. Og jeg elsker Paul -varme, omsorgfulle, egentlig ganske ubeskrivelige Paul. Det gjør det så vondt å lese og vite hva som skal skje -for det legges det ikke skjul på. Har akkurat sett episode to av serien (tilgjengelig en stund fremover på Svt Play) og hikstgråt...

Likevel, til tross for det dystre temaet er det også mye av Gardells humor i boka, ikke minst i Pauls kommentarer: Jag firar inte heller jul men nu talar vi dekorera lägenheten med glitter och då är jag helt med. og formuleringer som denne: En liten gnutta stolthet var vad som behövdes. En liten gnutta värdighet. Och förmågen att sloss på osannoligt höga kläckar.

Jeg gruer meg til siste episode på mandag... Og venter med uendelig utålmodighet på å få resten av historien i skrift.

torsdag 11. oktober 2012

Neimen, har man sett...


Jeg dro på høstferie til Stockholm og kom hjem med noen bøker -hvem skulle trodd noe sånt... Styrte unna pocketkuppene denne gangen da, og gikk for bruktperlene istedet.

Viveka Adelswärd - Kvinnospråk och frunstimmersprat : Forskning och fördomar under 100 år
Femninistlitteratur og språknerding -dagens dobbel!

Few eggs and no oranges : The diaries of Vere Hodgson 1940-45
Dagbok om vanlig hverdagsliv i England under krigen. En Persephone-murstein.

Margareta Andrén-Rasmuson - Hillevi
Ungpikeroman fra 1952, om skilsmisse, ungdomsliv og kjærleiken.

...kärlek och äktenskap är ingenting för henne... tror hon. Inte ens Hillevi kommer undan. Kärleken gör sitt intrång också i hennes liv och den hjälpen henne att åter bli en lycklig och harmonisk Hillevi.

I permen står det med sirlig håndskrift et navn og en adresse i Västerås, samt "Julafton 1958 av Per-Arne".

Svenska sångar : Våra tidlösa sångklassiker 
Jeg har allerede en fyldig samling sangbøker (som mitt reisefølge tillot seg å påpeke da jeg plukket opp denne i butikken), men jeg har ønsket meg en nyere svensk sangbok. Ikke minst på grunn av Allsången, som jeg ser med stor entusiasme og hvor det stadig dukker opp sanger jeg ikke kan. En del kjent og mye ukjent -og et helt MGP-kapittel...

onsdag 3. oktober 2012

Bokmessen! Göteborg!

Da planene om teatertur til Göteborg for å se Chess i løpet av høsten ble født, var jeg kjapt ute med å insistere på å legge det til bokmesse-helgen. To fluer, en smekk og alt det der. Listen over hvilke seminarer og foredrag jeg hadde lyst til å få med meg søndagen ble fort lang. I etterpåklokskapens lys var det kanskje litt optimistisk å tro at jeg skulle klare å stille på messen før 9.30 når jeg a) hadde vært på teater kvelden før og b) delte soverom med to som ikke skulle på bokmesse og ikke hadde noen planer om tidlig frokost...


I 11.30-tiden inntok jeg messeområdet og vandret rett inn i David Lagercrantz, Erlend Loe og Agneta Möller Salmelas diskusjon om bøker for ikke-lesere. Så trakk jeg pusten dypt og tok steget inn i mylderet. Vandret rundt på måfå og snuste på bøker og bibliotekutstyr til det plutselig var på tide å begynne letingen etter auditoriet hvor Tommy Körberg skulle snakke om sine memoarer. Jeg mister fullstendig begrep om tid og rom på sånne steder...


Jeg fant Tommy! Forøvrig kan vi jo alle være glade for at jeg ikke livnærer meg som fotograf... Journalisten som intervjuet ham kan godt bli flinkere til å la intervjuobjektene snakke ut, selv om de ikke gir akkurat det svaret hun er ute etter... Spørs om jeg ikke må legge min klamme hånd på denne boka når anledningen byr seg. Da jeg kom ut i messehallen igjen, hadde halve Göteborg innfunnet seg. Det krydde av folk overalt, så etter å ha prøvd å bevege meg rundt en times tid, fant jeg ut at det holdt for denne gang. Neste år skal jeg prøve å få med meg bransjedagene torsdag og fredag, med mer interessante seminarer og sannsynligvis litt mindre trengsel. Her må nok forhandles litt med jobben...


Den eneste (!!) boka jeg kjøpte på messen -oppfølgeren til Att föda ett barn, som jeg leste i sommer. Hadde tenkt å få med meg den nye til Jonas Gardell også, men den var utsolgt.


Dessuten ble det abonnement på bladet Vi läser, som jeg har lett etter, men aldri funnet i bladhyllene når jeg har vært i Sverige. Etter litt funderingen bestemte de på standen seg for at messetilbudet burde gjelde for nordmenn også, så da ble det fem nummer for den svimlende sum av 149 svenske kroner. Dessuten fikk jeg med en mintsjokolade -da kan man vel ikke ønske seg mer...

søndag 23. september 2012

Dagens fangst


Forleden ville Stjernekast at vi skulle vise fram årets bokkjøpt. Ettersom et kjapt overslag sendte meg opp i over 30, fant jeg ut at det utgikk. Ikke at jeg (egentlig) skammer meg over mangelen på selvkontroll (og jeg har lest mange av dem, bare så det er sagt) -men tenk så mye styr å skulle hente fram alle sammen og rydde dem på plass etterpå... *lat* Men jeg kan i det minste vise fram dagens loppemarked-fangst, som ble ganske beskjeden ettersom jeg kom før posesalget hadde begynt...

Fin de siécle - Tidsskriftet Samtiden i 1890-årene
Utvalgte artikler fra Samtidens første tiår. Herman Bang om Hans Jæger og Jonas Lie, Sigbjørn Obstfelder om Edvardt Munch. Arne Garborg, Kitty Kielland og Leo Tolstoj. Snadder i et lekkert art deco-omslag.

Elizabeth & Leicester - Elizabeth Jenkins
Biografi om dronning Elizabeth I og hennes forhold til jarlen av Leicester. Jeg har forresten en annen bok av samme forfatter, en biografi om Jane Austen, stående ulest i hylla. Det burde man...

The white masai - Corinne Hofmann
Sveitsisk dame på ferietur til Kenya forelsker seg i masai, gifter seg med ham og flytter til Kenya (kortversjon). Denne har jeg tenkt mange ganger at jeg har lyst til å lese -å ha den i hylla, øker sannsynligheten for at det faktisk skjer...

Vel anvendte 40 kroner, og en rolig oppladning til neste søndag -bokmessen i Göteborg...

onsdag 19. september 2012

Sammen skal vi holde himmelen - Ellen Fjestad.

-Jeg har lest en bok!

Norsklæreren som oppsøkte meg etter ferien for å meddele dette var så entusiastisk at jeg ikke kunne gjøre annen enn å gratulere med bragden... Det var riktignok ikke det som var hovedpoenget -det er nok en jevnlig foreteelse -men hun hadde lest en ny ungdomsbok som hadde gjort inntrykk på henne og som hun gjerne ville at jeg også skulle lese, så vi kunne snakke om det. Lærere som engasjerer seg i ungdomsbøker er gull verdt, så jeg noterte tittel og forfatter og lovet å gjøre noe med saken. Det tok litt lengre tid enn planlagt, men i kveld har jeg kommet meg gjennom Sammen skal vi holde himmelen av Ellen Fjestad.

Gard og Luka treffer hverandre bokstavlig talt med et brak - han kjører på henne med motorsykkel. De er begge litt på utsiden av samfunnet, kunstneriske, opptatt av miljøvern og med selvdestruktive tendenser og nokså anstrengte familieforhold, og det utvikler seg et vennskap som etterhvert blir til noe mer. Så langt, så ungdomsbok, egentlig. Søt, litt skarp i kantene, litt Elin Brodin til tider. Plutselig tar historien en HELT annen vending -tro meg, dere ser ikke denne komme -og der detter jeg fullstendig av. Kreativt og originalt, joda, og noen vil sikkert falle for det, men for meg blir dette for bort i alle vegger dumt og usannsynlig.

Innen vi kommer så langt rekker jeg å irritere meg litt over andre småting som skurrer også -helt enkle ting som at kirsebærtrærne ikke blomstrer i juli, for eksempel, og at Luka sniker seg inn på skolen om natten for å male. Hallo, hørt om alarm? Historien er full av anslag og løse tråder som ikke følges opp (også et irritasjonsmoment), men jeg ser at boka skal være den første i en trilogi, så det kan vel være noe som tas videre i neste bok. Språket blir tidvis litt for enkelt og overforklarende og fortellerstemmen og synsvinkelen litt uklar, men Fjestad har også en del fine og originale bilder.

Selv om den ikke falt helt i smak hos meg, kan jeg fint se for meg at den kan slå an i målgruppen -det har allerede vært elever og spurt etter den. Blir nok en bokdiskisjon i lunsjen i morgen, tenker jeg...

mandag 17. september 2012

Å synge med sitt nebb

Med helgen full av venninnebesøk og teaterplaner og middagsplaner og annen stas, ble det lite tid til bokfestival generelt (jeg fikk med meg byvandring på søndag, det var det eneste. Men jeg tar det igjen om to uker -da skal jeg på bokmessen i Göteborg *yay*) og bokbloggdiskusjonen generelt. Har lest litt rundt omkring fra de som var på paneldebatten lørdag (Knirk har samlet lenker til alle innleggene, jeg har på ingen måte lest alle) og blir svett og forundret om hverandre. Når ble dette så seriøst?

For meg blir mye av diskusjonene om bokblogger kontra litteraturkritikere litt som å sammenlikne det lokale blandakoret og operasangere. Begge driver i og for seg helt grunnleggende med det samme, men at amatørkor har konserter og trekker publikum, betyr ikke at de truer de profesjonelle på noen som helst måte. Tvert imot kan de på sikt rekruttere både mer publikum og nye utøver til de proffe sfærene. Ingen vil vel heller hevde at et dårlig amatørkor ikke har livets rett, så lenge de involverte har glede av det de driver med?

Jeg kan selvfølgelig bare snakke for meg selv, men bloggen min er et litt shabby amatørkor. Det er en hobby jeg driver med for egen del, fordi jeg har glede av det. Jeg blogger etter innfallsmetoden -når det passer meg, om det det måtte passe meg å blogge om der og da, i den formen det måtte ta (som regel den ustrukturerte, skravlete). Jeg skriver ikke for et publikum (men hurra for alle som kommer hit og har glede/interesse/underholdning av rablinga mi), noen konkret målgruppe eller med noe klart mål.

Bloggplakat og retningslinjer synes jeg er et fullstendig dødfødt spor. Alle variasjonene både i form, struktur og innhold er bokbloggsfæren store styrke, ikke en svakhet eller et problem. Egentlig er det hele poenget med blogging -enhver kan uttrykke seg med sin stemme uten å være redd for å leve opp til standarden eller frykte den røde pennen. Sånne retningslinjer må jo uansett være helt valgfritt, og de som ikke kan/vil/ønsker å rette seg etter noe sånt (og jeg kommer til å stå langt fremme i den gruppa og gjeipe) vil jo bare ignorere den.

I forhold til forlagseksemplarer, bokbloggturnéer osv, må også hver enkelt gjøre sine egne vurderinger. For meg er det ikke aktuelt (et lett standpunkt å ta all den tid bloggen er så liten at forlagene ikke er interessert -de står ikke akkurat i kø for å kaste bøker etter meg...) -å lese en bok for å anmelde den er for meg å starte i feil ende. Jeg leser en bok utelukkende fordi jeg har lyst til å lese den og skriver eventuelt om dem etterpå hvis jeg føler for det, jeg hverken leser eller blogger på oppfordring. Andre har andre vurderinger, mål og motivasjon som er riktig for dem, jeg har ikke noe med å sette meg til doms over det. Ikke tror jeg så mange bokbloggere selger integriteten sin for et gratiseksemplar eller to heller.

Det er mange dyktige bloggere der ute med klare mål og retninger og som nedlegger masse arbeid og tankevirksomhet i bloggingen -ære være dem. Det er enda mange flere som blogger mer tilfeldig og blott til lyst uten de store ambisjonene eller baktankene -av dem vil noen utvikle seg til å bli store bloggere, noen falle av og ganske mange fortsette å blogge i det små for seg selv og sin lille krets av følgere og tilfeldig forbipasserende og være fornøyd med det. Jeg er litt redd for at for mye fokus på standarder og retningslinjer, forpliktelser og ansvar og alt snakket om gode og dårlige bloggere vil skremme vekk en del fra noe de har glede og utbytte av. Jeg som har blogget i mange år kjenner jeg blir litt svett av dette -hadde jeg vært helt fersk nybegynner ville jeg nok tenkt meg om et par ganger til før jeg turde poste noe som helst...

Alle kan ikke bli operasangere, men mange har -og sprer -stor glede i selv et ganske lurvete amatørkor, så lenge de slipper at andre forventer ambisjoner og standarder de selv ikke har eller ønsker.

mandag 3. september 2012

Honnørord

...en innsiktsfull og udogmatisk roman som utforsker sitt materiale med sensibilitet og forståelse og som samtidig avdekker et stille opprørs forsonende kvaliteter.

...står det bak på boka. Men hva betyr det egentlig? Ikke akkurat noen stor formidlingshjelp...

*dum*

søndag 2. september 2012

Bli kjent med... meg!

Mari i Flukten fra virkeligheten har en Bli kjent med-spalte hvor hun intervjuer bokbloggere, og denne uken er det jeg som har æren av å bli presentert på bloggen hennes. Så hvis du lurer på hva jeg har i skammens bokhylle, hvilken bok som ga en hel boksirkel varige mén eller hvorfor jeg nesten overfalt Erik Fosnes Hansen i Frognerveien i vår, har hun svaret...

søndag 5. august 2012

Oppsummeringsheat - sakprosa

Richard Davenport-Hines - Titanic Lives : Migrants and Millionaires, Conmen and Crew
En av de mange nye Titanic-bøkene som kom i forbindelse med 100-årsmarkeringen i vår. Her har selve kollisjonen relativt liten plass, det handler mest om alle menneskene som var involvert på en eller annen måte. Den første delen handler om før og tar for seg bygging og planlegging, rederiet og mennene bak, finansiering og mål, verftet i Belfast og de som jobbet der, samt passasjerer og potensielle passasjertyper av alle tre klasser og deres beveggrunner for å krysse Atlanteren. Del to er viet livet om bord, passasjerene og mannskapet -hvem var de, hvor kom de fra, hvor skulle de og hvordan hadde de det underveis? Siste del handler om kollisjonen, hva som skjedde da skipet gikk ned og etterpå.

Jeg har lest min dose Titanic-bøker og regnet egentlig med at boka ville inneholde mye gammelt nytt. En del av stoffet var kjent, men det dukket også opp en del passasjerer og historier jeg aldri hadde hørt om. Jeg har heller aldri lest en framstilling som har satt Titanic og hennes passasjerer inn i en så bred historisk kontekst. Spennende!

Stephen Fry - Moab is my Washpot og The Fry Chronicles
Jeg liker Stephen Fry - han er morsom, intelligent og erke-engelsk. Dette er selvbiografien hans - del en handler om barndommen og livet på kostskole, del to om college-tiden i Cambridge.  Jeg leste dem i feil rekkefølge -ikke noe stort problem, men det motsatte anbefales... Fry skriver  underholdende, med stor selvironi og -innsikt, og veldig ordrikt og assosierende. Når han begynner å fortelle om en hendelse, tar det gjerne ganske mange sider og avstikkere til både to og tre og fire andre kanskje-men-ikke-nødvendigvis-relaterte historier før han kommer til poenget, men det blir på ingen måte kjedelig eller usammenhengende av den grunn.

Richard Herrmann - Mine gleders by
Richard Herrmann og britisk historie er alltid en god kombinasjon. Her tar han for seg London - historie, anekdoter og personer. I likhet med Fry tar han stadige avstikker i alle retninger, uten at det virker forstyrrende, snarere tvert imot. Advarsel: Medfører stor risiko for reisefeber...

Jennifer Worth - Call the Midwife : A True Story of the East End in the 1950s
En britisk selvbiografi til, denne gangen om livet som ung jordmor i slumstrøkene i Londons East End på 1950-tallet. Skildringene av de kummerlige leveforholdene er tidvis ganske sjokkerende, men det er likevel en optimistisk og munter tone i boka. Rørende og hjerteskjærende om hverandre -og fascinerende innsikt i cockney-dialekten for de med språknerd-tendenser. Bøkene (dette er den første av tre) er filmet av BBC, serien gikk på SVT på forsommeren, og kommer forhåpentligvis til en norsk kanal også.

mandag 30. juli 2012

Back to school...

I dag er det slutt på slaraffenlivet -pliktene kaller...


Dette er ikke innholdet i penalet jeg ikke lenger har, men min nyeste hårspenne. Ideell for jobbruk...

lørdag 28. juli 2012

Oppsummeringsheat - skjønnlitteratur

Ok, så har jeg ikke vært veldig flink til å blogge om det jeg har lest de siste ukene... månedene... Det er vel på tide med et oppsummeringsheat -noe må jeg jo bruke tiden på mens jeg venter på at innmarsen under åpningsseremonien skal bli ferdig. I skrivende stund er vi kommet til Elfenbenskysten (dvs C) og det er en god stund siden jeg begynte å kjede meg. Men seremonien har hatt en egen barnebok-del -jeg er fortsatt ikke helt over det. Så fantastisk!

Chimamanda Ngozi Adichie - Kvelningsfornemmelser
Novellesamling, faktisk -årets første. Om nigerianske kvinner i Nigeria og USA.  En sånn bok som viser en verden og en tilværelse jeg innser at jeg ikke vet noe som helst om, bare det gjør den jo verdt å lese. At den i tillegg er godt skrevet, engasjerende og gripende, er jo heller ingen ulempe. Litt pussige småting i oversettelsen -"følelsesfull" (jeg antar det sto "emotional" i originalen) er for eksempel ikke et godt norsk ord...

V. S. Naipaul - A House for Mr Biswas
Siden  jeg var inne på dette med bøker om verdener jeg ikkie vet noe om... Jeg levde i den troen at V. S. Naipu var inder, men så enkelt var det visst ikke. Han tilhører den indiske befolkningen (det er visst en del av dem) på Trinidad og Tabago, og det er også i dette miljøet A House for Mr Biswas (1961) foregår. Boka følger Mr Biswas (som omtales som det gjennom hele boka, også i barndommen) fra vugge til grav. Han kommer fra relativt fattige kår og opplever opp- og nedturer (mest av det siste), og målet er hele veien det samme -et eget hus. Tragikomisk og fascinerende. Har ikke lest noe annet av Naipaul, men han virker å være av de mer tilgjengelige av Nobelprisvinnerene (Prøvde meg på Elfride Jelinek en gang, hun er langt utenfor den kategorien...).

Kristina Sandberg - Att föda ett barn
"Svensk er et så vakkert språk!" tenkte jeg flere ganger mens jeg leste denne boken, men strengt tatt handler det vel først og frems om hvor bra Kristina Sandberg bruker det. Boka ble plukket opp på svensketur i vår, jeg hadde et vagt minne om å ha sett den anbefalt hos Bokhora. Vi befinner oss i Sverige, nærmere bestemt Örnsköldsvik, på slutten av 30-tallet. 19 år gamle Maj jobber på konditori når et tilfeldig møte med den eldre Tomas ender i graviditet og hastig giftemål. Og der sitter hun med barn i magen, gift med en mann hun strengt tatt ikke kjenner, giftet inn i et miljø et par hakk over hennes eget og skal forholde seg til nye konvensjoner og forventninger og en ny storfamilie. Av typen "hverdagsroman" uten de store hendelsene, men hvor det likevel skjer mye. Del én i en planlagt trilogi -jeg venter allerede utålmodig på neste bok.

Kate Long - Before she was mine
Noenogtjueårige Freya prøver å få orden på tilværelsen med to svært forskjellige mødre (adoptiv- og biologisk mor), en bestevenninne som tilsynelatende har en tilværelse på skinner og en eks hun ikke helt vet om hun er ferdig med (igjen). Om frivillige og ufrivillige livsendringer. Jeg var veldig fornøyd lenge -underholdningsroman uten for mye klisjeer og fluff, men etterhvert kom himling-og-sukking-øyeblikkene tett.

Märta Tikkanen - Emma och Uno visst var det kärlek
Märta Tikkanen skriver enkelt og nydelig om sine besteforeldres historie i Finland og Sverige. Jeg hørte henne snakke om denne på Litteraturhuset i vinter, og hørte stemmen hennes i hodet mens jeg leste og lengtet til Helsinki...

Nå er OL-flagget heist -da er det vel snart bare tenning av ilden igjen? *trøtt*

torsdag 12. juli 2012

Ich spreche kein Deutsch


Ikke leser jeg det noe særlig heller... Men skulle jeg la en sånn detalj hindre meg i å handle bøker i Berlin? Neppe... Særlig ikke etter at jeg fant The English Bookshop innerst i første etasje i Dussmann -das kulturkaufhaus.  Jepp, Berlin har et eget kulturvarehus -etasje på etasje med bøker, film og musikk. Farlig, farlig... Herligheten ligger i Friedrichstrasse, på høyre hånd når du går oppover fra Unter den Linden.

Engelskbokhandelen strekker seg over to etasjer og havesyken var stor. Vissheten om at kofferten allerede var ganske full og tung (og at jeg måtte bære den selv i alle trappene på stasjonen) holdt lystene nokså i sjakk -fire bøker må sies å være en ganske beskjeden fangst.

Margaret C. Sullivan - The Jane Austen Handbook : Proper life skills from Regency England.
Alr man trenger å vite for å bli en dannet, velkledt og genrelt accomplished lady i Jane Austens verden -og selvsagt få sin egen Mr Darcy på kjøpet. Mest for moro skyld, mens også en grei historisk innføring i hva slags samfunns Austens heltinner begevet seg i, og hva som ble forventet av dem.

Nathalie Abi-Ezzi - A girl made of dust
Roman om en jentes oppvekst i Beirut på 80-tallet. Lovende baksidetekst, veskevennlig format og på salg...

Elizabeth Kerri Mahon - Scandalous women : The Lives and loves of history's most notorious woman
Forsiden går langt i å antyde at dette dreier seg om skandaløs i kroppslig og erotisk betydning, men i praksis handler det om skandaløs oppførsel av typen bevege seg inn på menns enemerker og gjøre ting som ikke ble ansett for passende for tidens kvinner. Jeanne d'Arc, Mary Wollstonecraft og Amelia Erhart, for eksempel. Litt synd at forlaget velger et sånt omslag.

Sean Coughlan - The sleepyhead's bedside companion
Om søvn -historisk, kulturelt og vitenskapelig. Alt man kan skrive bøker om...

mandag 9. juli 2012

Det ble ferie i år også...

Kombinasjonen lange jobbdager og et aktivt sosialt liv på kveldstid resulterte i lite bloggtid i juni -og plutselig var det ferie! 120 erstatningskrav ble skrevet ut og gjort klare til utsending i august, døren låst og nesen vendt mot Berlin (Ja, jeg kjøpte bøker. Ja, detaljer kommer...), uten at bildene jeg rakk å ta underveis i innspurten fant veien til bloggen. Men nå har jeg tre ferieuker helt uten planer, så da burde det vel være mulig å få til noe...


Reparasjonshaugen rett før den forsvant...


Atlas. Mange atlas.


Ingen mann i dette land..
Jeg prøve å bruke Jokke-bokstøtten som bokstøtte. Det var ingen god idé...


Pondus blir nå alene om å more ventende elever.


Årets papir-funnet-i-bøker-bunke. I år var det ingen som kom og etterlyste noe viktig de hadde glemt i en eller annen bok, tidligere har vi måttet lete etter både skattekort og bankbrev. Dessuten fant jeg det vanlige utvalge av penner, linjaler og binders. Kjekt å ha...

Av minneverdige hgøydepunkter fra de siste dagene kan nevnes
-læreren som sprekkeferdig av stolthet kom innom og viste meg resultatet etter at hun hadde hatt et parti oppe i matte -en sekser og resten femmere og firere
-eleven som da han fikk beskjed om at han kunne beholde IT-bøkene (de er gamle og skal skiftes ut) sa bedende "Å nei -kan du ikke bare ta dem, a...?". Han følte seg åpenbart svært ferdig med dem...
-"Hvis dere ikke slutter å lekeslåss nå, må en sitte foran og en sitte bak!" -sa hun strengt til sine to medelever...
-han som stakk hodet inn nest siste skoledag og spurte om han kunne levere bøker dagen etter. Da svaret var bekreftende kom det et lettet "Flott! Da sees vi!" -og det gjorde vi...
--hun som kom med et par bøker siste dagen og sukket litt over de to hun ikke hadde klart å finne og ville få regning på. Da jeg kunne fortelle at alle hennes bøker var levert -noen andre hadde tydeligvis hatt de siste -utløste det et skikkelig gledeshyl og det mest gledesstrålende og ektefølte ønsket om "God sommer!" jeg fikk hele uka.

Om halvannen måned skal alt ut igjen. Vi glær oss...

fredag 15. juni 2012

Og sånn går dagene...

Jeg er støl i fingrene -det skjer ikke ofte. Dessuten har jeg brukket tre negler -neste gang det er lokale forhandlinger skal et av kravene mine være manikyr når sommerferien begynner...

Onsdag 
Den mest hektiske av alle dager -innleveringsdag for førsteklassingene. Det er så mange av dem! Og de har så mange bøker! Og de kommer og gir dem til meg alle sammen! (Ok, så er det fordi jeg har sagt at de skal gjøre det, men likevel...)

Det var bøker i hyllene, mellom hyllene (ja, selvfølgelig veltet en og annen stabel og laget hinderløype der det var smalest)...


...på gulvet, på bordet...


...kort sagt, overalt. Jeg sto med en bokbunke i hendene og lurte på hvor i all verden jeg skulle gjøre av dem, mens det kom stadig flere elever, med stadig flere bøker. Ææææ! Stress! (må uttales med bergensk skarring -jmfr denne (1:59)). 

En lærer kom innom med is til meg -det hjelper alltid.


Til slutt sto jeg med bøker oppetter ørene (det føltes hvertfall sånn...), og nok en gang  -det skjer ganske ofte i innleveringsuka -dukker bildet av Inger Hagerups stakkars baker, som kollapser i sine egne wienerbrød, opp i hodet. Bare bytt ut bakverket med bøker...

Torsdag

-God morgen, frøken, kan jeg låne en norskbok?

Å bli trukket ut til muntlig eksamen tar ikke humøret fra alle... (selv blir jeg forøvrig i mye bedre humør av å bli kalt frøken, enn jeg ble da en engelskspråklig elev tiltalte meg som ma'm i høst. Ja, han var bare veloppdragen og høflig, men det fikk meg til å føle meg eldgammel...)

Jeg trår varsomt og er forsiktig med hvem jeg fleiper med når eksamenstrekket er offentliggjort, enkelte har relativt tynn hud og frynsete nerver akkurat da. Av og til har det kommet gråtende elever for å hente bøker, men i år var alle nokså fattet. Uansett er dette ikke tidspunktet for å komme med moralprekener om glemte lånekort...

En elev måtte til sin store overraskelse hente norskbøker -Jeg regnet med at jeg sikkert kom opp i matte. Vi konkluderte med at regnekunnskapenes hans ikke var så gode som han trodde, og at det sånn sett var like greit han kom opp i noe annet...


Da jeg dro hjem (en time senere enn jeg hadde tenkt -det viser seg at et skikkelig skybrudd med tilhørende tordenvær gjør overtidsarbeid overraskende tiltrekkende) var gulvet (hvertfall utvalgte deler) tomt for bøker og alle bøkene på bordet innlevert og sortert. Yay!

Fredag 

Ny runde med utlevering av bøker til de ulykkelige som skal opp i muntlig til uka. Dype sukk, intrikate planer om å unngå eksamen ved å pådra seg en sykehusinnleggelse og det positive ved å ikke ha tatt på seg maskara om morgenen ble overhørt i køen.

-Er det lov å være sint når man kommer opp i muntlig? Nesten ingen andre i klassen kom opp.
-Jepp, det synes jeg er lov. Livet er urettferdig av og til.
-Livet er egentlig helt greit. Skolen, derimot...


Alle disse bøkene venter på kjærlig omsorg -ny strekkode, plasting av ødelagte rygger, reparering avsmå og store rifter. Sammen med inn- og utlevering av enda flere muntlig-bøker, etternølere, rydding, sortering og enda flere etternølere, vil de sørge for at jeg ikke trenger å sitte med hendene i fanget neste uke heller. Men det er mulig jeg må gjøre noe med skuffen -som den oppmerksomme leser ser ute i billedkanten begynner det å bli mye papir og lite sjokolade...

tirsdag 12. juni 2012

Imponerende prestasjoner

Han hadde kommet opp i muntlig. "Kan du sjekke om jeg har fått bøker i faget? Jeg tror kanskje ikke jeg har hatt det i hele år..." Han hadde helt rett -han har gått gjennom skoleåret uten å hente de bøkene. Står han i morgen, er det en prestasjon... 

 Forbytting av bøker foregår i stor stil, det er stadig noen som får seg noen overraskelser. Særlig idrettselevene viser seg gang på gang å ha store talenter i den retning, men de er på ingen måte alene.
-"Hæ, er ikke det min bok??"
-"Hvordan kan jeg ha byttet bok med en i en annen klasse?"
-"Jeg har to av denne boka, jeg aner ikke hvorfor..."
I fjor kom det en elev med tre eksemplarer av samme bok -ingen av dem var hans... I teorien skal de (og det blir det gitt beskjed om) skrive navn i bøkene nettopp for å unngå forbytting -men det var dette med forskjellen på teori og praksis, da. Noen gjør imidlertid som de får beskjed om -både Julenissen og Gunnlaug Ormstunge har skrevet navn i sine...


Min kollega sverger til å bygge tårn. Høye tårn. Bill. mrk. Rasfare.


Jeg går mest for bunke-varianten. På bordet, på gulvet, i hyllene, sortert og usortert. Tilsynelatende kaotisk, men bare tilsynelatende...


Smale gangveier mellom bunker av det som for alle andre oppfattes som rot, men som jeg har full kontroll på. Ikke ulikt rommet mitt da jeg var tenåring, egentlig...


Jeg har alltid vært en lat student med dårlige studievaner, derfor blir jeg alltid imponert over de som legger ned mye innsats og arbeid. Denne lappen fant jeg i en norskbok, på baksiden står en kort forklaring på hva bildetempo er. Puggelapper, rett og slett. Eller norskspill?

IT-bøkene skal oppgraderes til høsten, så de bøkene som elevene ikke vil beholde, kasseres og kastes fortløpende. Helt til en elev påpekte at de vil trenge dem om de kommer opp i muntlig. Oppsann -prosjekt kasting herved utsatt...

fredag 8. juni 2012

It's the most wonderful time of the year

Hvertfall for elevene, som med stor glede leverer fra seg pensumbøkene sine og tar fatt på en laaang sommerferie, eventuelt på Livet. Muligheten for å komme opp i muntlig til uka er det best å ikke tenke på. Jeg er ikke like overbevist om at dette er årets høydepunkt...

Ikke fordi jeg bare har fire ukers ferie (det stussligste tidspunktet å jobbe på skole og ikke være lærer, er det øyeblikket når somemravslutningslunsjen er over og alle ønsker hverandre god ferie og går hjem, mens jeg tusler tilbake til boklageret), eller fordi jegsynes tiden går så fort -det er da ikke lenge siden avgangselevene var ferske førsteklassinger? Neida, det er disse skolebøkene igjen... 

 I løpet av de neste par ukene skal jeg egenhendig ta imot, registrere og rydde på plass bortimot 6000 bøker. Jeg kom en gang fram til at jeg i innleveringsprossessen flytter hver bok fem ganger -tror ikke jeg vil prøve å regne på hvor mange kilo bøker jeg dermed løfter i juni. Det er en grunn til at jeg kaller det årets treningsøkt... 


Man er da erfaren og vet hva som skal til -skuffen er fylt med kjeks og sjokolade. Det hører heller ikke til normalen at jeg drikker mer enn en liten vann i løpet av arbeidsdagen...



Alt klart til mottak...


Noen timer senere... 
Det er et system her (helt sant!), det er bare ikke så synlig for utenforstående,,,


Når dagen blir lang, bøkene mange og gorilla-armene setter inn, er det bare en ting som kan få meg til å holde ut et par times overtid på en tom skole -Josh Groban. Og når den ene pcen ikke vil spille musikk, henter man bare en til...

Dagens sitat
(hun stablet opp alle bøkene tok en kjap opptrelling og konkluderte)
Tror ikke jeg har flere fag enn dette. I så fall har jeg gått glipp av noe i hele år...

Dagens omtenksomme
Blir det riktig for deg hvis jeg legger dem med strekkoden denne veien?
*dåne* Det tror jeg aldri noen har tenkt på noensinne...

Dagens undrende
Har jeg ikke lånt denne ordlista her? Jeg har hvertfall ikke kjøpt den, så da lurer jeg på hvor jeg har stjålet den...

Dagens pliktoppfyllende
Jeg kommer med den siste boka i morgen!
Det var flere som kom med dette. Jeg påpekte at jeg ikke hadde planer om å jobbe lørdag...

Mandag er det derimot på'n igjen -sannsynligvis med nye gullkorn...

Nødproviant


I dag braker det løs -den første store skolebokinnleveringsdagen. Ni tredjeklasser skal levere alle bøkene sine til meg i løpet av en skoledag -det er en grunn til at jeg referer til innleveringsperioden som min årlige treningsøkt...

I en sånn situasjon er det viktig å holde energien og blodsukkeret oppe med jevnlig tilførsel av næring. Da var det jo kjekt at Fazer-kaféen i Helsinki selger assortert fazer-sjokolade i løsvekt, så jeg kunne hamstre nødproviant. Mulig jeg må begynne å låse skrivebordskuffen -sjokoladen min får du aldri...

lørdag 2. juni 2012

Kirjanmerkki


Bursdagen min kom og gikk i pinsen, og jeg tilbragte den i Helsinki (anbefales!). Bursdagsgaven fra reisefølget kunne jo ikke vært mer passende -Mummi-bokmerke!

mandag 28. mai 2012

Stopp pressen!

Jeg har vært i utlandet -og jeg har ikke kjøpt en eneste bok!


*lytter til den sjokkerte stillheten*

mandag 21. mai 2012

Bare tre bøker resten av livet

Ja, jeg får også angst og åndenød bare ved tanken... Men så hardt og brutalt er scenariet Julie skisserer i konkurransen (alt i meg stritter imot uttrykket giveaway, og dette var det beste norske ordet jeg kom på i farta) på bloggen hennes: Verden går under, du er på flukt og kan bare ta med deg tre bøker -hvilke? Vri hodet, gjør det umulige valget og fortell om det hos Julie, så kan du vinne en av tre fantastiske overlevelsespakker.

Min liste ble til slutt slik:

1. Douglas Adams – The hitch-hikers guide to the galaxy. Den tykkeste av alle de uleste bøkene i hylla…
2. Erik Fosnes Hansen – Beretninger om beskyttelse. Så kan jeg bruke all tiden jeg ikke kan bruke på å lese bøker på å skrive den lovede oppfølgeren som aldri kom (ja, jeg er fortsatt grinete. Etter 13 år…)
3. Anne Karin Elstad – Innhaugfolket (ja, jeg har alle fire bøkene i ett bind). Skal verden slik vi kjenner den gå under, trenger jeg litt koselesning. Tror dette er den voksenboka jeg har lest flest ganger.
Av de som nesten nådde opp var Kristin Lavransdatter, Lord of the Rings (hvis jeg ikke har noe annet å lese, må jeg vel klare å komme meg gjennom den?), Bibelen og Salme ved reisens slutt. Og Mummi, hvordan kunne jeg glemme Mummi...

Så, inn til Julie nå -innen 25.05!

søndag 6. mai 2012

Vis meg din bokhylle...

...oppfordret Elin i Av en annen verden for en stund siden (jaja, ting tar tid), og det kan jeg jo. Filmet rundtur ble litt i overkant avansert, men noen stillbilder kan jeg hvertfall by på.


-"Oi, du har mange bøker!" er det vanligste reaksjonen når folk kommer inn i stua og blir møtt av min firedoble Billy. Da jeg flyttet i fjor kunne jeg kjøpe en til, så nå har jeg faktisk ledig plass i hylla -noe jeg jobber hardt for å gjøre noe med... Her står romaner/noveller/skuespill, dikt, antologier, essaysamlinger, biografier og billedbøker (sistnevnte på nederste hylle. lett tilgjengelig for besøkende tantebarn). Alle kategorier pent sortert på forfatter, bortsett fra biografiene som er alfabetisert etter biografert person. Yrkesskade vet jeg ingenting om...


Mer Billy i stua -avdelingen for sakprosa. Litteratur, feminisme, scenekunst og historie dominerer, men her finnes mye rart. Organisert mer eller mindre omtrentlig etter Dewey...


Som den erfarne IKEA-kjøper vil se, er vi nå over i Ivar-avdelingen... Denne står på soverommet og inneholder selvfølgelig samlingen av husmorporno (skammens bokhylla), samt sangbøker, håndarbeidsbøker, ordbøker, språkkurs og reiselitteratur, samt en ymse-avdeling. Og dvder.


Jeg har skjønt at meningene er delte når det gjelder hyller på kjøkkene -jeg er veldig fornøyd med å ha dem der. Her står -naturlig nok -kokebøker og akt annet som kan relateres til hyslige sysler. Vasking (jada, jeg har bøker om det også), urter og potteplanter, alternativ medisin og helse. Sortert etter høyde...

 Det var den samlede hyllebeholdningen -og ja, det er fullstendig ukjent for meg at det går an å kjøpe bokhyller andre steder enn på IKEA...

fredag 4. mai 2012

Studietur! Stockholm!

Det er tre år siden sist vi var på felles studietur, så midt i april satte 20 vgs-bibliotekarer fra Østfold seg på Stockholmstoget for tre dager med faglig og sosialt påfyll. Vi startet med omvisning på Stockholm Stadsbibliotek, hvor jeg tok såpass mange bilder at det skal bli beæret med et et eget innlegg. Deretter dro vi ned i Gamla Stan, hvor Katrine fra Stadsvandring Stockholm tok oss med på en spennende tur i bydelens historie og presenterte oss for horehus og bøddelstrøk, Brända Tomten (som ikke handler om å sette fyr på skjeggete rødkledte menn)og Sveriges minste statue. Mat ble det også etterhvert, i Fem små hus' kjellerhvelv. Det mest minnerverdige der, ved siden av desserten (hvorfor er svenskene så mye bedre enn oss til å bruke rabarbra i alle sammenhenger?), var serveringspersonalet. Når var du sist på en restaurant hvor alle ansatte så ut til være godt ferdig med studieårene (*lette lenge etter en diplomatisk formulering*)?

Kartbok, skrivesaker og fika (usedvanlig godt ord, vi magler noe tilsvarende på norsk) -klar for det meste.

Dag to tok vi tunnelbanan retning Hässelby (jeg kan ikke gå i nærheten av en t-bane i Stockholm uten å nynne Fåglarna flög, häcken växte hög / hög som ett höghus i Hässelby gård (Törnrosa) ) til Blackebergs gymnas, hvor bibliotekar Sofie Nilsson viste oss rundt i biblioteket og fortalte oss om den nye svenske skoleloven og skolebibliotekets plass i den, om hvordan hun jobbet med elevene bl.a. når det gjelder informasjonskompetanse og om visjonene hun har for biblioteket framover. Presentasjonen hennes ligger på Slideshare -vel verdt en titt.


Tynne hefter får ekstra ryggmerking for å synes bedre og være lettere å finne. Man plukker opp mange konkrete tips og ideer av å besøke andre, både i stort og smått.

Vi fikk også oppleve en svensk skolematsal på nært hold, det er bare å innse at de er på et litt annet nivå enn våre kantiner (ikke et vondt ord om kantina forøvrig, men svenskene er på et litt annet nivå når det gjelder varm lunsj) og omvisning på kjøkkenet som (hvis jeg husker riktig, her garanteres ingenting) hadde 12 ansatte og leverte mat til to skoler i tillegg til Blackeberg. Mest imponerende av alt -alt matavfallet ble til biogass.

Etter skolematsallunsjen dro vi videre til Regionsbiblioteket, hvor Hanna Johansson snakket om sosiale medier og kildekritikk -interessant og nyttig. Vi fikk også høre om arbeidet med Kolla källan,  som nå ligger under det svenske skoleverket. En sånn side hadde vært kjekt å ha på norsk også...

Med dagens faglige program unnagjort, ble det litt frihåndsvandring og is-spising i Gamla Stan, før middag på Restaurant Nalen. Igjen var desserten det mest minneverdig, om det sier mest om maten eller meg får være opp til andre å avgjøre... (men sjokolade i tre varianter er jo aldri feil)


Siste dag -pakking og utsjekk og undervannsbanen til Thorhildsplan gymnas. Bibliotekarene Tehres Lindskog og Anneli Haglund og assistent Melker (som sikkert også hadde et etternavn...) viste fram det flotte biblioteket som ligger i et tidligere verksted, over to plan (og med veldig fine lamper) og fortalte om to av de store prosjektene deres -Poetry Slam, som er et samarbeids mellom flere av skolene i byen, og Filmakademiet, hvor elevene lærer hele prosessen med å lage film. Fika og erfaringsutvekslinger og generell skravling fulgte, før vi hadde noen siste våte timer til å gjøre Stockholm utrygg.

Noen av oss hadde forlengst planene klare -vi hadde nemlig sett plakater fra Dansmuseet om en kostymeutstilling...

Dette er et kirsebærtre fra Brødrene Løvehjerte -fantastisk er jo bare fornavnet.

Lunsj, et kjapt besøk hos Pocket Shop (*lytter til den sjokkerte stillheten*) og toget hjem. Tror vi satte ny rekord i forsinkelse -halvannen time etter at vi dro fra Stockholm presis etter ruta, var vi en time og 20 minutter forsinket... Godt man kjenner togvettreglene -ta med mat drikke og mer lesestoff enn turen egentlig krever...

torsdag 26. april 2012

Boktema: Boken som rystet meg

Anettes Bokboble har boktema hver torsdag. Jeg har aldri deltatt før, men da jeg så dagens tema  -Boken som rystet meg -visste jeg med en gang hvilken bok jeg skulle skrive om. Forøvrig et passende tema i dag. hvor jeg har vært på gråten av og på i timesvis etter sterke historier fra rettsaken og bildene av 40 000 -40 000!! -mennesker i allsang på Youngstorget.

Boken jeg skal skrive om handler forsåvidt også om nasjonale traumer, massemønstring og torg. Forbudt by av William Bell er en ungdomsbok fra 1991 som handler om studentopprøret på Tiananmen -Den Himmelske Freds Plass -i Beijing i 1989. Hovedpersonen Alex, en amerikansk tenåring på tur med journalist-far, oppsøker demonstrasjonene av nysgjerrighet og blir atskillig mer involver enn beregnet.

Jeg leste boka da jeg var 13-14 (dvs ca '94) da mitt politiske engasjement for alvor var i ferd med å våkne. Som 9-åring hadde hendelsene gått meg hus forbi (kanskje ikke så rart), men nå ble jeg opprørt -jeg gråt og raste og holdt foredrag for klassen og løp på biblioteket for å finne ut mer.

Den boka satt i lenge. Et loppemarkedeksemplar har havnet i bokhyllen, bøker som gir så sterke opplevelser liker jeg å eie, selv om det (dessverre) aldri blir helt det samme å lese den igjen.


torsdag 12. april 2012

But of course

Selvfølgelig kjøpte jeg bøker da jeg var i Skottland nylig. Planen om å fråtse (nokså) uhemmet i Waterstone's velfylte hyller utgikk dessverre av tidsmessige årsaker, men en og annen bok fikk jeg rasket med meg likevel...


Jennifer Worth - Call the Midwife : A True Story of the East End in the 1950s
Memoar-bok om livet som jordmor i arbeiderstrøkene i London på 50-tallet. Neppe noen dans på roser, vil jeg tro... Omslaget antyder at det finnes en BBC-serie basert på boka -den kan godt komme på norsk tv.

Kate Long - Before she was mine
Roman om noenogtjueårige Freya som prøver å få orden på tilværelsen med to svært forskjellige mødre (adoptiv- og biologisk mor), en bestevenninne som tilsynelatende har en tilværelse på skinner og en eks hun ikke helt vet om hun er ferdig med (igjen). Om frivillige og ufrivillige livsendringer, og på langt nær så fluffy og chick lit (jeg er så stolt av denne setningen...) som det kan høres ut (jeg er omtrent halvveis).

Richard Davenport-Hines - Titanic Lives : Migrants and Millionaires, Conmen and Crew
Det nærmer seg 100 år siden Titanic gikk ned, og bøkene kommer nok til å komme tett i vår (samt en britisk tv-serie laget av noen av folkene bak Dowton Abbey -den begynner på nrk1 lørdag. Dessuten kommer fjortis-tårepersen med Leo DiCaprio i 3D -jeg får ikke helt bestemt for om jeg må se den eller om de 7 gangene jeg hulket meg gjennom den sist den gikk på kino egentlig holder...). Har ikke fått sett så nøye på boka, men jeg innbiller meg at det er litt i samme gate som Walter Lords klassiker A Night to Remember, som jeg har lest mange ganger oppigjennom årene.

Stephen Fry - The Fry Chronicles
Stephen Fry er jo en genial fyr sånn jevnt over -intelligent og ironisk og veldig morsom, jeg har stor tro på at selvbiografien hans er lesverdig. Så langt har jeg bare kikket litt på bilde-sidene, og bare kommentarene der er jo nok til at jeg ler høyt. Mulig det er et tegn på at den ikke bør være tog-lektyre...

Caitlin Moran - How to be a woman
Årets mest omtalte feministbok -selvfølgelig må jeg lese den.

Jacqueline Winspear - The Mapping of Love and Death
Roman om en kvinnelig privatdetektiv i England på 30-tallet -bare omslaget var jo nok til å tøye min ingen-krim-med-mindre-det-er-Jo-Nesbø-leveregel. Oppdaget litt sent at den er del av en serie, men hvis den viser seg å være bra, lar det seg sikkert gjøre å få tak i resten.

mandag 26. mars 2012

Phantom of Glasgow


Traff på disse plakatene inne på Glasgow Central Station. Noen av oss har jo visst i godt over ti år at Jo Nesbø er en stor krimforfatter, på tide av resten av verden kommer etter.

onsdag 14. mars 2012

Ungdomsbøkervinterferielesedag

Du som har så lang reisevei til jobb burde jo hatt mulighet til å jobbe hjemmefra en dag i vinterferien. Kan du ikke ta med deg en bok hjem og lese?

Hvem er vel jeg til å protestere på sånne forslag -det var bare å laste opp med ungdomsbøker og fylle tekoppen...

Alf Kjetil Walgermo - Mitt bankande hjarte

Amanda er skikkelig forelska, hjertet hennes er fullt av den nye gutten i parallellklassen. Etter at hun kommer i snakk med David på biblioteket (me like!), virker det som om han er interessert i henne også. På festen St. Hans-aften skal hun endelig kysse ham -men før hun kommer så langt kollapser hun og våkner i ambulansen. Det er fortsatt hjertet hennes det handler om, men nå rent medisinsk -det er så utslitt at det må skiftes ut. Men vil hun fortsatt være forelsket i David med et annet hjerte?

Jeg er alltid litt avventende når mannlige forfattere legger synsvinkelen hos en kvinnelig hovedperson. Niløs Harald Sødal fikk det til i Scenebetennelse, Erlend Loe mageplasket skikkelig i Muleum. Walgermo kommer greit ut av det, jeg tror på Amandas forelskelse og frustrasjoner. Jeg elsker (som alltid) de litterære referansene, særlig Davids forkjærlighet for Janosch' Til Panama, til Panama. Skal jeg pirke i noe, synes jeg symbolbruken til tider blir litt for åpenbar og enkel.


Kristian Berquist - Tankestjerne2

Både form og innhold ga meg veldig fort assosiasjoner til Erlend Loes Naiv.Super (dette trenger ikke være en umiddelbar fornærmelse, selv om det kommer fra meg). Når hovedpersonen selv nevner den boka noen sider etter min åpenbaring, føler jeg at det neppe er tilfeldig...
 
Hovedpersonen sitter alene i en leilighet i Oslo. Det er sommer, han spiller bordtennis med seg selv, funderer over universet og tilliggende morsomheter og drømmer om damer. Så treffer han Lisa, som bor i en naboleilighet og innleder et slags forhold til henne. Eller gjør han det? Overgangene mellom faktisk handling og drøm og høytflygende tankespinn er nokså svevende, jeg sliter litt med å henge med i svngene. En viss interesse for fysikk og astronomi hadde muligens hjulpet på både forståelse og engasjement.
 
Klassisk eksempel på at tynn ungdomsbok ikke nødvendigvis betyr lettlest og enkel. Om det faktisk fungerer er jeg litt i tvil om, får prøve å anbefale den til noen med realfag...

mandag 13. februar 2012

Snakk om sola...

... så brenner'n... *dronningen av dårlige ordspill* Dagen etter at jeg etterlyste Hans Olav Brenners Om å skrive, dukket den opp i en kulturfond-forsendelse. Plutselig var bokregistrering en veldig prioritert oppgave... 

Bok er en intervju-bok i sin mest grunnleggende form -direkte avskrift fra lydbåndet i spørsmål-og-svar-form. (Lydbokutgave i form av de faktiske opptakene hadde gjort seg...). Å si at den får meg til høre stemmer i hodet høres unektelig litt tvilsomt ut, men det er jo det den gjør... Brenner stiller gode spørsmål og lar sine intervjuobjekter få snakke ut, noen over noen linjer, andre over flere sider. Jeg mistenker at i noen tilfeller er det bare å putte på en krone og lene seg tilbake...

Som alltid lar jeg meg fascinere av hvor forskjellige framgangsmåter og skriveprosesser de forskjellige forfatterne har og hvordan de tenker rundt eget forfatterskap og skriving i sin alminnelighet. Noen skriver fra A til Å og er ferdig, andre skriver i bolker og sorterer og finpusser etterpå, noen må ha stillhet og struktur i skrivingen mens andre skriver nårsomhelst, hvorsomhelst. Aspirerende forfattere får kanskje ikke så mange (alternativt altfor mange) konkrete tips, men det er veldig spennende lesning for oss som er litt over middels interessert i litteratur, forfattere og tilliggende herligheter.

Forøvrig konkluderer jeg med at jeg savner Hans Olav Brenner i Bokprogrammet, og at jeg flirte godt av dette utsagnet fra Jo Nesbø om idéer og innfall -snadder for alle som i likhet med meg lider av tolknings-vegring og symbol-fobi:

Jeg tror den typen idéer sjelden starter med analysen. Jeg tror de starter med det helt umiddelbare: "Kult med trefot!" [jmfr Kaptein Ahab fra Moby Dick] Det vannseng-motivet kan jeg sikkert gi en slags intellektuell overbygning, men det kan også være at det bare stammer fra et innfall; "kult, et lik inni senga". Og det er det samme med mannen i tørkestativet: jeg kunne selvfølgelig sagt at han ligger der som et bilde på at han seiler inn i dødsriket, ikke sant, over elven Styx og sånt noe.
Men det æ'kke det, vet du. Det er bare det at det er kult å ha'n i toppen av et tørkestativ.

torsdag 9. februar 2012

Mammutjakten er i gang!

Det er den tiden på året -mailboks og postkasse fylles av linker og gule kataloger fulle av fristelser -kom og kjøp en mammut eller ti... Som den gode bok-konsument jeg er, bretter jeg opp ermene og skrider til verket pungen stinn og et fredfylt sinn, som Øystein Sunde så kjekt sier det, for å se hva som kan friste i år, mens lommeboka skjelver, bokhyllene (som fortsatt har plass til overs etter flytting og utvidelser) gleder seg og selvkontrollen prøver febrilsk å komme til orde.

Etter dype funderinger og hard prioritering (samt et par "Hmm... den kan og bør jo egentlig kjøpes inn til jobben også, da trenger jo strengt tatt ikke jeg mitt eget eksemplar...") sto jeg igjen med bare tre bøker -flink! (At inneværende uke bringer totalt fire ikke-mammuter fra andre kilder trenger vi jo ikke snakke om nå...)

Nesten frelst av Sigvart Dagsland - Olaug Nilssen
Som gammel TenSinger har jeg jo et nært forhold til Sigvart Dagsland, at jeg ikke har fått lest denne før er jo egentlig til å skamme seg over... Var selvfølgelig hjertlig til stede da Nilssen samtalte med Dagsland og Bjørn Eidsvåg (det var kvelden sin, det...) på Litteraturhuset i fjor, tror nok det kan funke i skriftlig form også.

Så rart - Inger Hagerup
Barndomsnostalgi! Vi hadde denne hjemme da jeg var liten, men hvor den har havnet er jeg litt usikker på (tror hvertfall ikke den står hos meg? I så fall kan den nye sikkert doneres til søster/niese...). Innså i det jeg trykket bestill at det som helt sikkert står i hyllen hos meg er Inger Hagerups samlede dikt, inkludert alle barnediktene. Men det er jo uten illustrasjoner, så da teller det jo ikke...

Unge Werthers lidelser - Johann Wolfgang Goethe
Jeg så Det Norske Teatrets oppseting av Werthes lidingar i høst, og da blir jeg alltid nysgjerrig på å lese teksten som er utgangspunktet. Dessuten er vel Goethe i kategorien for klassikere man burde ha lest...?

Bestillingen på vegne av jobben ble litt større, men den ble med litt innsats jobbet ned i rundt 50 bøker -man har jo et årsbudsjett å forholde seg til...

God jakt!

mandag 6. februar 2012

Novelleutfordringen: Ida Zachariassen Sagberg - Snart er det oss (35-46/52)

Jeg fikk lest en novellesamling til før nyttår, det har bare tatt litt tid å blogge om den... Ida Z. Sagbergs debutbok inneholder 11 noveller, om å miste, å savne, å ikke ha det så greit -og om en hel del andre ting. Noen av dem liker jeg veldig godt, andre går mer i godt-anslag-men-jeg-vil-jo-vite-meeer!!-kategorien min. Jeg koser meg med språket, de er godt skrevet.

Med dette erklærer jeg min innsats i novelleutfordringen for avsluttet. Jeg kom ikke helt i mål, men nærmere enn jeg trodde på forhånd, når sant skal sies. Noveller blir nok aldri favoritt-genren min, men jeg har oppdaget nye, gode og spennende forfattere, og kanskje er terskelen for å plukke opp en novellesamling blitt litt lavere. For -og dette vil jeg gjerne understreke enda en gang -det er mange gode novelleforfattere som fortjener flere lesere. At noveller ikke står øverst på min leseliste handler ikke om at jeg synes de er litterært dårlige (selv om det selvfølgelig finnes så ymse der også), med rett og slett at jeg personlig foretrekker romaner -jeg vil ha lange historier...

onsdag 1. februar 2012

David Levithans "The Lover's Dictionary" -nå med twittertillegg

David Levithan var en av forfatterne jeg oppdaget i fjor, med bøkene Love is the Higher Law og The Lover's Dictionary. Sistnevne er en slags fragment-roman -hvert "kapittel" er en ordbokinnførsel med et ordningsord og et fragment av historien, stort sett under en side lange. Noen fragmenter gjentas flere ganger, med små endringer som utvider bildet og driver historien videre. Som enhver ordbok er innførslene ordnet alfabetisk, så historien faller på plass i puslespillform heller enn kronologisk. Ikke så lett å forklare egentlig, men dette er en helt nydelig bok som må oppleves.

I mitt pågående og stadig mer tidkrevende og vellykkede bli-venn-med-twitter-prosjekt ( @HildeSol, for fjas og babbel i enda flere kanaler) oppdaget jeg at boka har egen twitter-konto - @loversdiction  -hvor forfatteren legger ut flere av disse fragmentene. Ikke utdrag fra boka, men skrevet i samme stil.

canon, n.: I am skeptical of your love of Salinger; the world will disappoint you, because you want it to disappoint you.

buzz, n.: Nothing intoxicates me quite like words, especially the times when you say all the right ones, and mean them.

Litterært og språklig (Levithan har virkelig vakkert språk) snadder for enhver Twitter-strøm...

torsdag 26. januar 2012

Litteraturhuset: Kunsten å skrive

Å høre forfattere snakke om bøkene sine, skriveprossessen, ideene og hvordan litteratur glir til, er alltid spennende -alle har sine metoder og tanker og framgangsmåter. Når jeg i tillegg har et ørlite fjortis-crush på Hans Olav Brenner (jeg har aldri skjønt greia med bad boys -intelligent, velformulert og kultur- og litteraturopplyst er da mye mer tiltrekkende), sier det seg selv at arrangementet Kunsten å skrive, hvor nevnte Brenner samtalte med Ingvild Rishøi og Jan Kjærstad om nettopp skriveprosess og tilliggende herligheter, gjorde Litteraturhuset til stedet å være i går kveld.

Egentlig er det ikke så rett å referere fra sånne samtaler -det sies så mye, å skulle huske og plukke ut det viktigste etterpå er ikke bare enkelt. Men skrivemetoden til Rishøi var hvertfall spennende og konkret -først skriver hun alt hun kommer på som kan høre til i novellen, så printer hun ut, klipper opp, flytter rundt og taper sammen. Fascinerende håndfast måte å jobbe med tekst på.

Dessuten var det en del snakk om ideer (Kjærstad har til enhver tid rundt 20 ideer lagret i en fil på pcen, mesteparten blir det aldri noe av, Rishøi hadde fått en krim-idé ("Men jeg er ikke noe god på å skrive krim") samme dag av å legge ut skrivebordet sitt på finn.no), skriving som guddommelig inspirasjon kontra håndverk og hardt arbeid, gode begynnelser og gode slutter og fantasi (kjekt å ha, men man kommer langt med å være sær også, i følge Kjærstad) -og mye annet.

Innså mens jeg satt der at jeg faktisk ikke har lest noe av Kjærstad -det burde jeg sikkert skamme meg over og gjøre noe med. Men først må Brenners intervju-bok Om å skrive konsumeres -den må da komme på kulturfond snart? (nei, jeg sto ikke i kø for å sikre meg et signert eksemplar etterpå. Utålmodigheten seiret over fjortisen...).

mandag 2. januar 2012

Leseåret 2011

Dette har vært et nokså labert leseår hva mengde angår -57 nybøker (jeg gjenleser alltid en del i løpet av året, men det teller ikke i statistikken) er et godt stykke under vanlig standard, selv om jeg klarte å komme over "minstrekravet" om et snitt på en bok i uka. Jeg gikk på en MLD som varte en stund, og så tok flytting mye tid og energi på sommeren. I høst har det derimot tatt seg opp, godt hjulpet av min nye pendlertilværelse, som gir en times lesetid hver ettermiddag. Som vanlig har jeg lest flest kvinnelige forfattere, nokså jevnt fordelt mellom norsk og engelsk, ispedd litt svensk. Lite kvinnesak blant faglitteraturen, men mye litteraturrelatert og essays. Én diktsamling er ikke så mye å slå i bordet med, men uvanlig mye dramatikk, og -takket være novelleutfordringen -usedvanlig mye noveller. Dessuten har jegt gjort en innsats for å lese bøker som har stått og samlet støv i hyllen hjemme. At jeg også har kjøpt så mye nytt at andelen uleste fortsatt er minst like stor, trenger vi ikke snakke høyt om...

Lesemål og sånt driver jeg som kjent ikke med -men flere bøker enn i fjor burde være overkommelig...

Navn og tall:

Skjønn 42

Kvinner 23
Menn 19

Drama 6
Lyrikk 1

Norsk 15
Nynorsk 5
Engelsk 19
Svensk 2

Fag 15

Kvinner 11
Menn 4

Norsk 8
Engelsk 3
Nynorsk 2
Svensk 2



Ida Zachariassen Sagberg - Snart er det oss

Caroline Kaspara Palonen - Xeroxdager
Sophie Dahl - Playing with the grown-ups
Louise Boije af Gennäs - Ju mer jag ser dig
Kristina Leganger Iversen - Hjartemekanikk
David Levithan - Dictionary for lovers
Alan Hollinhurst - The line of beauty
Adam Haslett - Du er ingen fremmed her
Ingvild H. Rishøi - Historien om fru Berg
Lisa Jewell - After the party
Margaret Skjelbred - Du skal elske lyset
Alan Jay Lerner - My fair lady
Helga Flatland Alle vil hjem. Ingen vil tilbake.
George Bernard Shaw - Pygmalion
Cupcakes and kalashnikovs : 100 years of the best journalism by women
Katherine Mansfield - The Montana Stories
Siba Shakib - Samira og Samir
Olaf Rynning-Tønnesen - En duft av den fine verden
Agnes Ravatn - Folkelesnad
Brit Bildøen - Litterær salong
Ferdinand Brückner - Pains of youth
Lisa Genova - Left neglected
Thea Selliaas Thorsen - Kom ikke uten begjær
Jane Smiley - At Paradise Gate
Henrik Ibsen - Et dukkehjem
Bjarte Breiteig - Surrogater
Jane Yardley - Painting Ruby Tuesday
Gayle Forman - Where she went
Emma Donoghue - Room
Barbara Ehrenreich - Gilla läget
Julia Gregson - Østenfor solen
Anne Lise Sells - Habakkuk, min elskede, når laget din mor en atombombe sist?
Sanna Sjöswärd - Min mamma är en persisk prinsessa
Louise Boije af Gennäs - Högre än alla himlar
Marjorie Hart - Summer at Tiffany
Andrew Miller - One morning like a bird
Tom Rachman - The imperfectionists
Tor Eystein Øverås - Livet! Litteraturen!
Alice Hoffmann - Local girls
Xiaolu Guo - A Consise Chinese-English Dictionary for Lovers
Jo Nesbø - Gjenferd
Lampsos/Swanberg - Mitt liv med Saddam
Johan Harstad - Osv.
Salam Pax - The Baghdad blog
Olaug Nilssen - Vi har så korte armar
Petter Schjerven - Nostalgisk ordbok
Jennifer Weiner - Certain girls
Paul Auster - Man in the dark
Ida Jackson - Sosiale medier
Sabine Kuegler - Jungelbarnet
Brian Yorkey/Tom Kitt - Next to normal
Alan Spence - Det rene landet

David Levithan - Love is the higher law
Julia Alvarez - Garcia-jentene
Carl Frode Tiller - Innsirkling 2
Arnfinn Kolerud - Når ein først skal skyte nokon
Kristian Fjellanger - Feit : Mitt liv som tjukkas