fredag 25. november 2011

Til orientering

Til de(n) som hadde sotert bøkene på Lions boksalg:

*Kjøkkengudens datter (Amy Tan) er ikke en kokebok
*A Consise Chinese-English Dictionary for Lovers (Xiaolu Guo) er ikke en samlivsguide
*Populærmusikk fra Vittula (Mikael Niemi) er ikke en fagbok om musikk

Tvert imot er de -alle tre -romaner. Jeg bare nevner det...

onsdag 23. november 2011

Fra løvens hule


Lions hadde sitt årlige bruktboksalg i Ullevål hageby for et par uker siden, og siden jeg nesten ikke har kjøpt noen bruktbøker tidligere i høst (*host* *kremt*), var det jo et naturlig mål for en søndagstur. Noen går i skogen og plukker sopp, jeg går i hagebyen og plukker bøker...

Mentz Schulderud - Piberne og pigerne i Vika
Mer Oslohistorie, om et område i byen jeg har slektshistorie i.

Øystein Sunde - Kjekt å ha 1
En sangbok med Øystein Sunde er jo alltid kjekt å ha.

Margrethe Munthe - Kom skal vi synge
Litt mer framtredende moral enn Øysten Sunde, må man vel kunne si... Dessverre uten årstall.

Cappelens kulturguider: Teater
Det var dette med oppslagsverk som man aldri får nok av.

Prosper Mérimée - Carmen
I følge baksideteksten den originalehistorien om Carmen, som har inspirert så mange andre. En ikke helt ukjent opera av Bizet, for eksempel.

Salmer og viser
Nok en sangbok. Nå er musikkhyllen min full, det må jeg vel gjøre noe med (som i rydde plass til flere et annet sted, selvfølgelig...)

Dessuten fant jeg juleplaten til Josh Groban i et hjørne med cder og dvder, den fikk også være med meg hjem. Til helgen kan jeg beynne å spille den også -ingen julemusikk i mine spillere før advent *streng*

søndag 20. november 2011

Tilfeldige sammentreff

Plutselig holdt jeg på med to bøker med gulgrønne omslagsbilder og tittel som begynte med "Du...". Sånt skjer.

mandag 14. november 2011

Lisa Jewell - After the Party

Jammenkandeikkebaresnakkesammen?!

Det var min stadig tilbakevendende frustrasjon i After the party -som det er i så mange bøker og filmer om Det Vanskelige Samlivet. Alle forfatterne som for ti år siden skrev om singelliv og partnerjakt har blitt etablerte med partnere og barn, og det bærer produksjonen deres preg av. Lisa Jewell er ikke den første forfatteren som henter fram karakterer som i en tidligere bok fikk sin sjelefrende og lykkelige slutt (i dette tilfellet Jem og Ralph fra Ralph's party (eller 31 Almanac Road, som er den "norske" tittelen) og skriver om hvordan livet som etablert voksen ikke ble happily ever after likevel.

For det er visst ikke så lett, dette voksenlivet. Det er faktisk så vanskelig at problemene tårner seg opp i overflod, misforståelsene florerer og man kan jo ikke snakke med partneren om noe av dette. Det er mye bedre å tie og bortforklare, snakke med andre, snoke på partnerens mobiltelefon og trekke konklusjoner helt på egen hånd. Jadda...

Noen som aner at jeg ikke er overbevist...? Nå har jeg hverken mann eller barn, så det er mulig jeg mangler en del gjenkjennelses-punkter, men hvis dette er sånn livet blir med det, tror jeg faktisk at jeg står over...  Å bli Voksen, Ansvarlig og Etablert innebærer tydligvis at man mister evner til å kommunisere, men blir veldig god på å overtolke detaljer. Det er nærmest en infantilisering -jeg forventer faktisk at voksne, oppegående mennesker skal ha litt bedre perspektiv på ting enn en gjennomsnittlig tenåring. Men skremmende mange konflikter og intiger i bøker, film og tv-serier er basert på denne typen hendelser -bittesmå, ubetydelige bagateller som blåses opp til å gjelde liv og død. Skrekkopplevelsen min der er en Seinfeld-episode jeg zappet innom, hvor den store konflikten dreide seg om hvilken rekkefølge en av dem hadde lagret de andres nummer i for hurtigringing...

Det er lite igjen av karakterene jeg ble glad i i den forrige boka, hadde det ikke vært for navnene og referansene (tidvis litt påtatt) til ting som har skjedd før, kunne det like gjerne handlet om noen helt andre. Jeg savner også humoren som preget de gode "partnerjaktbøkene" -å bli voksen er tydeligvis ingen munter affære...

Språklig blir det tidvis platt, innimellom så på grensen til det patetisk klisjéfylte at jeg sitter og himler med øynene. Og hvordan skal jeg tro på at en kvinne som har annonsert at hun heller vil at mannen skal være utro enn å finne Jesus (Ralphs lefling med nyreligiøsitet er det forøvrig best å si minst mulig om, sånn apropos å himle med øynene...), noen sider senere ser på sine sovende barn og tenker "Thank God for you"?

Jeg har hatt flere skuffende gjensyn med gamle underholdingslitteraturfavoritter de siste årene, som Marian Keyes (enhver ny utgivelse fra henne pleide å være en festdag, nå har jeg ikke engang lest den siste) og paret Lloyd/Rees. Om det er meg eller dem skal være usagt, men jeg ser helt klart en trend...

mandag 7. november 2011

Novelleutfordringen: Katherine Mansfield - The Montana Stories (8-20/52)

Her går det unna i novelleutfordringen -20 noveller lest på ti måneder. Opp med hånda alle som tror at jeg kommer meg gjennom 32 noveller til før nyttår...

Katherine Mansfields  The Montana Stories er en "best of"-samling med noveller, fragmenter og utdrag fra brev. De som har lest min klaging over at noveller er så korte og ikke forteller hele historien kan sikkert levende forestille seg min begeistring for å bli presentert med novelleutdrag...

Bortsett fra det, likte jeg egentlig ganske godt de fullstendige novellene i samlingen. At jeg har brukt bortimot ni måneder på å komme meg gjennom boka (og derfor sliter med å si så mye lurt og samlende om den) , er ikke bokas feil. Tror favoritten min er Taking the veil, om en ungjente som forelsker seg i en skuespiller hun ser på scenen, er overbevist om at hun må bryte med sin forlovede og aldri elske noen andre igjen og ser så levende for seg hvordan livsløpet hennes nå vil bli fram til hennes edle og altfor tidlige død som alle -særlig den forsmådde forloveden -vil sørge over, og kommer på bedre tanker...
I forordet skrives det forøvrig at boka
...is unlikely to have been how Katherine Mansfield  herself would have wnted it to be read. Few short story writers arrange their work chronologicaly, preferring to intersperse moods and themes. [...]Nor would Katherine have wanted fragments included [...] Finally, she would certainly have done some editing.

Er det ikke da litt slemt å utgi det...? *etisk undrende*

tirsdag 1. november 2011

Dagens Twitter-anbefaling

Jeg har et pågående prosjekt om å gjøre meg til venns med Twitter (fordi jeg ikke bruker nok tid på nettet som jeg gjør...). Så langt (omtrent to uker) går det stadig fremover, jeg følger en salig blanding av bok-og-bibliotekrelatert, kultur/nyheter/samfunn-folk, venner, kjendiser og komikere og blir både opplyst og underholdt om alt fra Brageprisnomineringene til Kim Kardashians skilsmisse (ikke at jeg ante at hun var gift, eller på noen måte bryr meg...). Om jeg underholder og opplyser de få som følger meg, er jo an annen historie, men man skal aldri si aldri...

En av de mer spennende jeg har funnet, i bok/underholdning-kategorien, er VeryShortStory -som er akkurat det -bittesmå én-tweet-lange mini-noveller. Paradoksalt nok blir det så kort at det faller utenfor får-vite-altfor-lite-innvendingen jeg vanligvis har mot noveller. Vel verdt en titt.

Eksempel:

I found an old photograph of us while cleaning out the attic. We looked so happy together then. It made me want to dig you up and apologize.

Det er nesten så jeg får gåsehud...