onsdag 31. august 2011

Ibsen-høst

I disse tv-premiere-tider, hvor man vasser i nye og gamle reality-konsepter (jeg snublet innom TV3s "Dagens mann" forleden, og famlet febrilsk etter fjernkontrollen etter et minutts vantro -det kan da ikke være seriøst ment? Hvertfall ikke den programlederen??), er som alltid NRK min redning. I går -og 5 tirsdager fremover -viser de serien Ibsens dramatiske kvinner, hvor hver episode tar for seg en Ibsensk kvinneskikkelse. Første kvinne ut var -selvfølgelig -Nora, og både skuespillere som har tolket henne, regissører og andre kom med spennende innsikter om både Nora og Et dukkehjem. Dessuten ble det vist eksempler på hvordan stykket har blitt tolket i forskjellige deler av verden. Jeg synes det var veldig spennende, og gleder meg til å følge serien.

Jeg fikk veldig lyst til å følge opp programmene med å lese de aktuelle stykkene -til tross for at jeg har vært gjennom alle radioteateroppsetningen vi har på huset (noen fordeler ved å jobbe på skole...) og har sett og/eller lest noen stykker, er det mange hull i mine Ibsen-kunnskaper. Ikke bor jeg langt fra Ibsen-muséet heller, så et besøk der hadde sikkert vært på sin plass. Tror det blir Ibsen og meg i høst...

(Det påstås forøvrig at Ibsen baserte Nora på en faktisk person. En ganske spennende teori, selv om boka om det ikke er like spennende...)

mandag 29. august 2011

Julia Gregson - Østenfor solen

Det er på slutten av 1920-tallet, og tre unge britiske kvinner er på vei til India. Rose, ven og vakker og elsket av alle, skal gifte seg med en ung offiser hun knapt kjenner. Victoria (kalt Tor -jeg slet litt med å venne meg til at det var et jentenavn, lubben og livlig og smårebelsk, er Roses bestevenninne og brudepike og har som mål å finne noen å gifte seg med, så hun slipper å vende tilbake til England og den strenge moren. Viveca, som er Rose og Tors anstand på turen, er aspirerende forfatter, vokste opp i India og har En Hemmelig Fortid. Så langt, så standard dameroman.

Det tenkte tydeligvis forfatteren også, og prøver hardt å få inn en litt mørkere, dramatisk bihistorie. Problemet er bare at bihistorien virker påklistret og poengløs, tar merklige og uforklarlige vendinger og fisler ut i ingenting, med mange løse tråder. Dermed blir det som i utgangspunktet kunne vært en søt, lett underholdende tidtrøyte (som var det jeg forventet -jeg kjøpte den tross alt på Narvesen...) tidvis ganske irriterende. Litt mer India i oppbruddstid i stedet, og den kunne hevet seg i toppskiktet i lettlest dameroman-genren. Moralen er med andre ord -underholdningsforfatter, blitt ved din lest og ikke legg ambisjonene for høyt...

fredag 26. august 2011

Louise Boije af Gennäs - Högre än alla himlar

Jeg kjøpte som nevnt en og annen bok i Stockholm i sommer... Den som ble plukket mest på måfå var Louise Boije af Gennäs' Högre än alla himlar -jeg fant ut at jeg ville ha med meg en svensk samtidsroman, og denne som lå høyt på bestselgerlistene. Dessuten var det på over 500 sider, og det er jo ingen ulempe i min verden.

Kortversjonen: Jeg elsker den!

Den litt lengre versjonen: Dette er en bredt anlagt, formmessig ganske tradisjonell, fortelling som følger en vennegjeng fra Stockholm gjennom de første årene av det nye årtusenet. De er vanlige mennesker, om enn fra byen øvre skikt, med nokså vanlige liv, på godt og vondt. Detter er ikke boka om Den Store Hendelsen, men om de mange små og mellomstore, som man kan kjenne seg igjen i, og som er nok dramatikk i hverdagen for de fleste av oss. Jeg synes mye av samtidslitteraturen de siste årene har vært veldig problematiserende og opptatt av det spesielle, det uventede og de uvanlige -det føltes overraskende befriende å lese om det "vanlige". Det betyr på ingen måte at boka blir stillestående eller kjedelig; det skjer mye, den er innom mange temaer og gir nok å tenke på -særlig spesielt var det å lese kapittelet som foregår rundt 11.09.01 bare en uke etter 22. juli. Forankringen i nær fortid er godt gjennomført, med henvisninger til nyhetssaker, sanger og hendelser jeg husker godt -eller nesten hadde glemt... Å lese den rett etter at jeg hadde vært i Stockholm var sikkert også med på å heve leseropplevelsen, hvertfall for meg som er veldig glad i å lese om steder jeg har vært og kan kjenne meg igjen i. Åpningsscenen sveiper over hele Stockholm i gnistrende vinterkulde -særdeles lekkert gjort.

Boka er første del i en planlagt trilogi. Jeg venter utålmodig på neste del -jeg vil vite hva som skjer med alle sammen... 

mandag 8. august 2011

Og så går verden videre...

Ferien er avviklet, det store flytteprosjektet begynner å komme på stell (for en uke å flytte hjem til Oslo i...) og vi heldige som ikke ble direkte rammet kan begynne å fordøye hendelsene og tenke hverdag igjen.

Da jeg første gang hørte Nordahl Griegs Til ungdommen i nyhetssendingene den kvelden, traff det rett i magen. Jeg var aktiv i Sosialistisk Ungdom da jeg var tenåring, og det er en sang som var mye brukt også hos oss -å høre den i denne sammenghengen var og er veldig sterkt. Det ble også veldig spesielt å høre Kim Larsen gjøre den under Olavsfestdagene en uke senere. Flere andre dikt har også blitt mye gjentatt de siste ukene -det er egentlig litt rart å se at en genre som vanligvis oppfattes som utilgjengelig og ekskluderende for mange, blir samlingspunkt i en sånn situasjon.