lørdag 29. januar 2011

Persephone-pakke!

I dag lå den første julegaveabonnementsboka (dagens nyord...) i postkassen, sammen med en håndskrevet lapp og et bokmerke med samme mønster som innsiden av omslaget. Boka er The Montana Stories av Katherine Mansfield, en samling noveller, brev og dagbokutdrag. Akkurat det jeg trenger for å komme i gang med denne novelleutfordringen jeg hoppet på og ennå ikke har gjort noe med *plystre* Det bør jo hvertfall være et mål å få lest den før neste bokoverraskelse med London-stempel dumper ned i postkassa om en måneds tid...

mandag 24. januar 2011

David Levithan - Love is the higher law

Claire, Peter og Jasper er tenåringer i New York når flyene treffer World Trade Center, og hverken verden, dem selv eller forholdet mellom dem blir noen gang helt den samme igjen. Synsvinkelen og fortellerstemmen skifter mellom de tre mens tårnene faller og i dagene, ukene og månedene etterpå.

Jeg var litt redd for at dette skulle være en veldig patriotisk, flaggviftende, tåredryppende, amerikansk bok, om dere skjønner. Det er den på ingen måte, hovedpersonene er altfor reflekterte til det. Derimot er det gripende, troverdig og overbevisende om hvordan det kan ha vært å stå midt oppe i det. Enkelte scener er så vare og så flott skrevet at jeg måtte blunke ganske intenst for å ikke gråte på toget, men uten at det tipper over i sentimentalitet. Levithan har også et godt språk -noen formuleringer er så lekre at jeg måtte lese dem et par ganger ekstra (og prise meg lykelig over at jeg ikke trenger å oversette dem):

I think about the posters, how they went in a matter of days from posters of the missing to posters of the missed.

Love is the higher law er en ungdomsbok, og til å begynne med lurte jeg litt på om den egentlig ville appelere til målgruppem, rett og slett fordi de som er tenåringer i dag, knapt husker 11. september (hvor mange følte seg veldig gamle nå..?). Men så kom jeg på den gangen jeg som 13-åring fant William Bells Forbudt by, som handler om student-massakren på Den Himmelske Freds Plass i 1989. Jeg husket ikke hendelsen (jeg var 9 da det skjedde), men jeg gråt og var sint og engasjert og gikk på biblioteket for å finne ut mer (jada, jeg var et lite nerdebarn) -kort sagt, kjennskap til historien var ikke nødvendig for å få utbytte av boken. Dessuten, selv om de ikke husker det selv, går det vel knapt an å ha nådd tenårene uten å ha hørt om hva som skjedde den dagen. Bare i dag tidlig ble det i to saker på morgennyhetene referert til "Da tårnene falt".

Denne boken har også det jeg tror er den mest naturlige skildringen av homofili jeg har sett i en ungdomsbok. Det har vært en del homofilie hovedpersoner de siste årene, men veldig ofte er det da et hovedpoeng i boken, noe som må diskuteres og problematiseres. Her er det ikke noe som fremheves, det er like selvfølgelig at Peter og Jasper er homofile som at Claire er heterofil -og det er jo sånn det bør være.

I det hele tatt -mange grunner til å lese denne. Den er nokså tynn og lettlest, og overkommelig også fr de som ikke er så vente til å lese engelsk. Det spørs om jeg ikke bør finne en anledning til å introdusere engelsklærerne for denne...

tirsdag 18. januar 2011

Det nærmer seg...

 Gulvet er snart tomt...

 ...hyllene er fylt...

...men skrivebordet er fortsatt kaotisk. En uke til åpning,,,

mandag 17. januar 2011

Årets første avbrutte forsøk

I kategorien "Teaterstykker jeg gjerne skulle ha sett" er Det Norske Teatrets oppsetning av Bør Børson med Paul Ottar Haga og Iren Reppen høyt på lista. Ettersom sannsynligheten for en nyoppsetning ikke er så stor (skjønt, de er begge tilknyttet teateret forsatt. Kjære, søte, snille teatersjef Ulfsby -jeg lover å se den mange ganger...), og filmen ikke er så lett å få tak i på dvd, tenkte jeg at jeg i det minste kunne lese boka. Hjelpes, så kjedelig. Etter 70 sider kapitulerte jeg og hoppet rett til slutten. Kanskje var det fraværet av Paul Ottar Haga og Egil Monn-Iversen? For jeg har fortsatt veldig tro på stykket altså, Ulfsby...

søndag 16. januar 2011

En svært synlig protest

Da biblioteket i Stony Statford ble truet med nedleggelse, reagerte lånerne med å låne absolutt alle bøkene i protest. Hvor fantastisk er ikke det?

fredag 14. januar 2011

Å være en Kennedy

Laurie Graham : The importance of being Kennedy / Rose F. Kennedy : Alt har sin tid

Irske Nora får jobb som barnepike i Kennedy-familien i Boston og blir en viktig del av oppveksten til John F. og hans mange søsken, både i USA og England.  Fokuset er på hjemmelivet og barna, særlig Kathleen og den tilbakestående Rosemary, som fikk en ganske trist skjebne. Graham forteller som alltid levende og interessant om en ganske nær historisk periode, og ved å legge historien i munnen på en fiktiv karakter, kan hun gi den en subjektiv og personlig vri og ta seg noen kunsteriske friheter, samtidig som de aller fleste hendelsene har rot i virkeligheten
Ettersom jeg ikke visste stort om Kennedy-familien og var nysgjerrig på hvor store friheter Graham hadde tatt, leste jeg Rose Kennedys (mor til John F. & co) selvbiografi etterpå. Nora stiller ikke akkurat Rose i et flatterende lys, og selv om hun i sin egen bok kommer bedre ut av det, er ikke Nora/Grahams framstilling tatt helt ut av løse lufta -hun framstår som en striks og krevende mor med store forventninger og ambisjoner, opptatt av fasade og tidvis ganske uforsonlig. Når datteren Kathleen dør i flyulykke, er alt hun skriver om det  at hun "...reiste i et privatfly sammen med noen venner til Paris[...]
"Vi mistet vår elskede Kathleen den 13. mai 1948." I følge Grahams bok -og wikipedia -skulle derimot Kathleen til Frankrike på kjærlighetsferie sammen med sin elsker -han var en gift engelsk adelsmann og foreldrene hennes var sterkt i mot forholdet.

Alt som er ubehagelig eller kontroversielt eller kan tenkes å lage den minste stripe i lakken på noen i familen benektes eller ties ihjel.Ekteskapet deres var fantastisk alltid (til tross for at det er allmenn kjent at mannen hennes var notorisk utro), alt mediene skrev om dem som ikke var utelukkende positivt var enten en misforståelse eller løgn og ondsinnede rykter.Selv når hun siterer (noe hun gjør mye og ofte -ikke minst de som skryter av henne) en politikers erindring om et møte med mannen  hennes, hvor han skal ha bannet i sinne, understreker hun at her husker nok politikeren feil, for hennes mann bannet aldri... 

Som alle vet -perfekte mennesker, eventuelt mennesker som strever hardt for å fremstille seg selv som perfekte, er ganske kjedelige. Når boka i tillegg er ustrukturert og rotete, hopper veldig i tid og stadig siterer  andre i tide og utide, sitter jeg først og fremst igjen med en følelse av vantro -hvordan er det mulig å gjøre et så spennende og innholdsrikt liv så uinteressant?

Les heller Grahams bok -eller, hvis du foretrekker fakta, en av de mangemangemange andre Kennedybiografiene som finns. 

lørdag 8. januar 2011

Nynorsk-dobbel

Jeg har lest to bøker så langt i år, og begge er tilfeldigvis på nynorsk. Sånn sett burde jeg sikkert skrevet dette innlegget på nynorsk også, men selv om jeg liker å lese nynorsk og høre nynorsk, har facebook og nettleser på nynorsk og et kjærlighetsforhold til Det Norske Teatret (to besøk i februar og et i mars sikret så langt), faller det seg svært lite naturlig for meg å skrive det -man er tross alt oppvokst på Oslo Vest...

Utover målformen har imidlertid bøkene svært lite felles. Den første er Arnfinns Koleruds nynorsksatire Når ein først skal skyte nokon. I Vassbygda/Vassbygdi er alle ivrige nynorskbrukere, men det er en evig kamp. Mot bokmålet og østlendinger, men også mot hverandre -de kan nemlig ikke enes om hvorvidt korrekt endelse på hunkjønnsord i bestemt form entall er -a eller -i. Lederne for de forskjellige fraksjonene kjører hhv Auda og Toyoti...

Jeg forventet meg mye latter, og mye ord- og språklek av den typen jeg koste meg sånn med i Langt frå bambus. Det var en del, men jeg ville gjerne hatt mer. Boka er til tider ganske fragmentarisk og usammenhengende, men ettersom den er føste bok i en trilogi, antar jeg at flere for-/oppklaringer og sammenhenger dukker opp etter hvert. Den slutter hvertfall med et brak, jeg gleder meg til neste bind!


Feit: Mitt liv som tjukkas er ironisk nok en liten bok i omfang. Det er Kristian Fjellangers svært åpne og personlige fortelling om hvordan han på egen hånd gikk ned rundt 60 kilo. Han skriver godt og reflektert og tidvis brutalt ærlig både om egen kropp og selvbilde, den rent praktiske vektnedgangsprosessen og om tanker og følelser rundt det å være overvektig og å bli mindre. Boka er tidvis morsom og selvironisk, men det er stikker ikke så dypt alltid -det er en del ganske såre partier. Selv om slankeprosjektet hans er vellykket målt i antall kilo, blir jeg ikke helt overbevist om at det er verdt det -han forsaker det meste av sosialt liv og sitter igjen med et ikke akkurat uanstrengt forhold til mat og trening. Han sier også selv at:

Den eg er no, hadde eg ikkje likt for to år sidan. Eg hadde unngått meg. Eg hadde ikkje gidde å snakka med eit menneske som var så oppteke av trening, kosthald og utsjånad.

Dette er en viktig bok mange bør lese –ikke for slanketips, men for et innblikk i hvordan det er å være overvektig og hvor kompleks hele vekt- og slankeproblematikken er.

fredag 7. januar 2011

52 noveller i 2011



Bai, som har Boklesebloggen min, har utfordret seg selv og de som vil være med til å lese 52 noveller i år (som de oppvakte lesere skjønner helt av seg selv -en i uka). Jeg tenkte umiddelbart "Nei takk, kos dere, men noveller er ikke noe for meg." Det har aldri vært min favorittgenre, jeg synes de blir for korte -når man endelig kommer skikkelig inn i handling og personer er det jo slutt -og symboltunge. "Fordi noveller er så korte, har hvert eneste ord betydning", messet norsklærerne og prestasjonsangsten og analysevegringen vokste parallelt med at novellelysten sank.

Så gikk det et par dager, og tanken fikk modnet litt mer. Jeg har jo faktisk lest ganske mange noveller jeg har likt -novellesamlingene til Johan Harstad og Jo Nesbø, for eksempel. Et halvt ark papper av August Strindberg, den nydeligste novellen jeg vet om. Jeg er neppe den eneste som husker Stig Dagermanns Att döda ett barn eller Alice Glasers Det er en tunnel i din framtid fra skolen heller. Bedre kjennskap til noveller vil være en kjempefordel på jobb, det er så lett å gripe til de samme velkjente hver gang elevene trenger hjelp til å finne noe. Jeg lærte jo også av Bjarte Breiteig (en mann hvis noveller jeg heller ikke har lest...)  i høst at alle detaljer trenger faktisk ikke bety noe, selv i korte noveller. Dessuten bugner det av lovende novellesamlinger i hyllene på jobb, og det står noen uleste og venter på oppmerksomhet hjemme også, når sant skal sies. 

I det hele tatt -en utfordring det er mange gode grunner til å hive seg med på, og som det er overkommelig å gjennomføre. Om det ikke blir en novelle i uka, skal jeg nok klare minst 52 i løpet av året. For min egen del rent jobbmessig burde jeg blogge om hver enkelt også, men der lover jeg ingenting -selvinnsikt er en fin ting...

onsdag 5. januar 2011

Bok på bok....

 ...blir med tid og stunder et bibliotek. Vi fyller stadig flere hyller...

 ...men det gjenstår fortsatt en og annen eske.

 Hmmm... puttet jeg en mann eller en dame i denne esken tro...?

Når man vil ha musikk til arbeidet og hverken har lommer eller snor til spilleren, må man finne alternative løsninger. To gummistrikker og et ansattkort med nakkesnor fungerte strålende.

lørdag 1. januar 2011

Leseåret 2010

En gjennomgang av leselisten for 2010 viser 78 nyleste bøker, 56 skjønnlitterære og  22 sakprosabøker.

Av de skjønnlitterære er

* 34 skrevet av kvinnelige forfattere
* 7,5 nynorskspråklige (i Bli hvis du kan, reis hvis du må av Helga Flatland er halve boka skrevet på nynorsk og halve på bokmål), 21 på engelsk og to svenske
* 3 diktsamlinger
* 11 barne- og ungdomsbøker
* 7 klassikere
* 6 skrevet av forfattere som ikke er fra Vest-Europa eller Nord-Amerika
* Cora Sandel (4) og  Laura Ingalls Wilder (3) representert med flest bøker

Av sakprosabøkene er

* 16 skrevet av kvinnlige forfattere
* én nynorsk, 10 engelske og 4 svenske
* påfallende mange knyttet til litteratur og/eller kvinnesak...
* 4 essaysamlinger
* 9 biografier/memoarer
* Anne Fadiman og Richard Herrmann representert med to bøker hver


Fullstendig liste:

  • Kvinner i nynorsk prosa
  • Kjersti Ericsson - Gunhild fra Vakkerøya
  • Carl Frode Tiller - Innsirkling
  • Ian McEwan - Lørdag
  • Liu Hong - Wives of the East Wind
  • Maria Parr - Tonje Glimmerdal
  • Erica Jong - Serenissima
  • Buddhadeva Bose - My kind of girl
  • Vladimir Sorokim - Køen
  • David Lagercrantz - Himmelen over Everest
  • Zadie Smith - Changing my mind
  • Karsten Alnæs - Trollbyen
  • Mary McCarthy - The group
  • Jay Asher - 13 reasons why
  • Diana Janse - En del av mitt hjärta lämnar jag kvar
  • Rose F. Kennedy - En tid for alt
  • Vladimir Nabokov - Lolita
  • Laurie Graham - The importance of being Kennedy
  • Kathryn Stockett - The help
  • Dave Eggers - Alle de ville tingene
  • Laura Ingalls Wilder - The first four years
  • Laura Ingalls Wilder - These happy golden years
  • Laura Ingalls Wilder - Little town on the prairie
  • Anna Jørgensdotter - Bergets döttrar
  • Ingvar Ambjørnsen - Opp Oridongo
  • Jo Brand - Look back in hunger
  • Margaret Skjelbred - Mors bok
  • Lisa Genova - Still Alice
  • Ian McEwan - Enduring love
  • Petra Östergren (red.) - F-ordet: Mot en ny feminism
  • Josie Lloyd/Emlyn Rees - Love lives
  • Helga Flatland - Bli hvis du kan, reis hvis du må
  • Linn Ullmann - Nåde
  • Hans Dahlman - Politiskt korrekta och andra moderna sagor
  • Richard Herrmann - Gammel krone for en ny tid
  • Laurie Graham - Mr Starlight
  • John Cleland - Memoires of a woman of pleasure
  • Maxine Swann - Flower children
  • David Nicholls - One day
  • Lisa Lynch - The C-word
  • Ruth Adams - A woman's place 1910-1975
  • Arnfinn Kolerud - Langt frå bambus
  • Richard Herrmann - Victoria
  • J. K. Rowling - The tales of Beetle the Bard
  • Hiroshi Ishizaki - Kjedebrev
  • Øystein Wiik - Blodig applaus
  • Joshilyn Jackson - Gods in Alabama
  • Gunhild Øyehaug - Vente, blinke
  • Anne Fadiman - At large and at small
  • Inger-Margrethe Lunde - Mitt navn er ikke Nora
  • Shelina Zahra Janmohamed - Love in a headscarf
  • Synne Sun Løes - Tilstrekkelig vakkert
  • James St. James - Freak show
  • Øystein Wingaard Wolf - Oslo-suite
  • Halldis Moren Vesaas - Ord over grind
  • Pablo Neruda - Oder
  • Lucy Knisley - French milk
  • Ruth Kneale - You don't look like a librarian
  • Susan Feludi - Den amerikanska mardrömmen
  • Anne Fadiman - Ex Libris
  • Bergquist et alt. - Stockholm
  • Kevin Sessums - Mississippi sissy
  • Nicola Bauman - A Very Great Profession
  • Alberto Manguel - Biblioteket om natten
  • Gunnar Sønsteby - Rapport fra "Nr 24"
  • Berit Ryen Mangset - Alberte fra et kvinnesynspunkt
  • Olaug Nilssen - Hybrideleg sjølvgranskning
  • Victor Hugo - De elendige
  • Cora Sandel - Kranes konditori
  • Paul Auster - Reiser i skriptoriet
  • Mako Yoshikawa - Sommerfugler og skorpioner
  • Alice Hoffmann - Magi i praksis
  • Sigrid og Guri Sørumgård Botheim - Ramstein Pensjonat
  • Sarah Addison Allen - Garden Spells
  • Karin Fossum - De gales hus
  • Cora Sandel - Bare Alberte
  • Cora Sandel - Alberte og friheten
  • Cora Sandel - Alberte og Jakob